I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Flatehogst rundt NIKE-batteriet på Bergsåsen
Det er tydeligvis gode priser på tømmer for tiden, og da blir stadig flere skogområder hogstmodne. Her var det inntil nylig fin granskog med grønn skogbunn. Bildet viser knapt halvparten av hogstområdet, som fortsetter ned mot Rustan gård med en minst like stor tømmerlunne.
Se på bildet -
Gode bademuligheter i Finnsrudvannet
Det har vært varme dager nå i juli, og derfor er det fint å kunne kjøle seg ned med bading i vann og tjern i nærområdet. Et godt alternativ er Finnsrudvannet (i Asker) der vanntemperaturen ble målt til 24 grader i dag. Bildet er tatt i den sørøstre enden av vannet, der sykkelrute 388 (Heia - Semsvannet) går forbi.
Se på bildet -
En annen liten putt i skrålia mot Haveråsen
Denne putten ligger i en liten dal vest for en åsrygg med skrenter mot vest, og er ikke funnet verdig til å komme med på Skiforeningens kart. Men på orienteringskartet er den med, og er i år kategorisert som svartpost. Terrenget her, særlig bunnen med både vindfall og toppbrekk, er krevende, og Atie satte pris på en liten rast her.
Se på bildet -
En liten putt i skrålia mot Haveråsen
Små putter i skogen er oftest litt idylliske, og gode unnskyldninger for en liten rast. De er gjerne ganske entydige detaljer på orienteringskartet, og derfor velegnet som sikre postdetaljer. Selv om postdetaljen da er entydig, er det ingen garanti for at strekket til den er enkelt. Her var det muligheter langs et passe overgrodd traktorslep. Denne putten er tradisjonelt dekorert med vindfall, to stykker denne gangen.
Se på bildet -
Storlomen i Store Sandungen
Da jeg hadde tatt bilde nr. 37595, kom det plutselig er skarpt varselskrik fra vannet, og storlomen i nederste venstre hjørne på dette bildet dukket opp. Jeg rakk akkurat et bilde før den dykket igjen. Neste gang den dukket opp, var den nær midtveis til motsatt bredd. Ved å sammenligne lengden på fuglen på de to opptakene, som begge er utsnitt av bilder i maksimum antall pixler og tatt med samme brennvidde (100 mm tele), kom jeg til at den måtte ha svømt om lag 80 meter under vann etter at den dykket. Deretter dykket den igjen og forsvant for oss.
Se på bildet -
Grønn gjenbruk av stubber
Grønn- og gjenbruk er «in» for tiden, og her i denne lille vika i Store Sandungen har naturen selv tatt ansvar: Gamle stubber fra rett før vannstanden sist ble hevet, er nå passelig råtne i midten til at nye lauvtrær kan finne vokseplass i dem. Det er mange slike eksempler på vestsiden av vannet. Det er også rikt uvalg av råtnende stubber og greiner i humuslaget på bunnen, og småfisk piler mellom disse.
Se på bildet -
Østre del av Engerfløyta
Dette er øvre (østre) del Engerfløyta sett fra starten av myra nedenfor Sagfossen, se bilde nr. 26175. Målt i luftlinje (rette strekk, ikke over vann) fra standpunkt for bilde nr. 37593 gir dette en kilometertid på nesten en time. Igjen en stor og våt grasmyr som avsluttes med Svartebekk fra Øyervann rett nedenfor åsen i bakgrunnen. Her er forholdene omtrent som ved Kjemmelibekken, se bilde nr. 37591, men bekken er bredere og myra mye våtere ved utløpet i Engerfløyta.
Se på bildet -
Vestre del av Engerfløyta
Dette er nedre (vestre) del Engerfløyta sett fra utløpet. Store grasmyrer på nordsiden, ikke egnet for ferdsel til fots selv ved lav vannstand om man ønsker å holde seg tørr på føttene. Sauetråkket litt innenfor er tørrere, men småkupert, og dimensjonert for sauer heller enn folk gjennom den ganske tette vegetasjonen.
Se på bildet -
Vindfall over vindfall
Dette er den nest siste skarpe elvesvingen før vestenden av Engerfløyta. Elva går her inn i en kløft opp til vannet. Bildet er ganske typisk for forholdene langs elva, med tallrike vindfall over hverandre. I skogen er det i tillegg rikelig med toppbrekk. Her ble det lange kilometertider!
Se på bildet -
Kryssing av Kjemmelibekken
På vei oppover langs nordsiden av elva fra Store Sandungen og Engerfløyta må man først krysse et myrlendt område med Kjemmelibekken fra Engersetra. På orienteringskartet er den merket kryssbar (ikke svart linje langs breddene) helt ned til elva, men den nedre delen er et om lag to meter bredt løp i bløt jord og fylt med vann. Vi fant første noenlunde sikre plass for tørrskodd kryssing 100 meter oppover langs bekken. Fortsatt bløt bunn, men nok morkne trestammer til å komme seg over om man ikke stoppet opp.
Se på bildet -
Vak med fisk i luften
Det var ganske stille på vannet denne ettermiddagen, men områder med mange vak der fisken hoppet helt opp av vannet. Å ta bilde av en fisk i lufta ble en interessant utfordring. Dette er bare andre forsøk, tatt som enkeltbilde (ikke seriebilde), og ble det siste. Det krever et kamera med lynrask lukkerrespons og fotograf med både rask respons og flaks. De hvite flekkene er sannsynligvis insekter, vanskelig å bedømme på såpass avstand. Det var ikke storfisk som vaket.
Se på bildet -
En rast ved Asdøltjern etter svartposter
Det var velgjørende å komme til Asdøltjern etter en tur i terrenget fra Store Sandungen. I dette ganske stiløse området er det satt ut «svartposter», dvs. turorienteringsposter med krevende terreng, postdetaljer og strekk mellom postene. Særlig krevende er den bratte lia ned mot Asdøltjern med skrenter og steinurer, men også det flatere området ovenfor har sine utfordringer med småkoller og diffuse myrer.
Se på bildet -
Østveggen av Friskhytta fra 1920
Dette er hele østveggen av hytta slik som den står i dag. Grunnmuren er også skadet. Informasjon i skrifter fra Asker og Bærum Historielag sier at denne hytta på ca. 6 x 15 meter grunnflate ble bygget i 1920, og ble deretter brukt av Skiklubben Frisk, Asker. Den ble brukt til trening av milorgfolk under krigen. Den kom på private hender i 1975, og har siden forfalt. Vestveggen av hytta er bedre bevart, men lysforholdene denne dagen var svært vanskelige, med mange skygger og store kontraster.
Se på bildet -
Østenden av en stor tømmehytte i fritt forfall
Litt lenger inn i urskogen ligger det en stor tømmerhytte i fritt forfall. Taket er for det meste vekk, store trær har falt over det, og har også ødelagt veggene.
Se på bildet -
Et skjul med gammelt innhold
Dette er forsiden av skjulet på bilde nr. 37576, med inventar. Forfallent og grønt av elde, men med et akebrett fra begynnelsen av 1970-tallet som kan si noe om hvor lenge det var aktivitet der. Vi hadde samme type brett for godstransport til hytta vår ca. 1970. Ellers finnes det en mengde rustne lange treskruer med krysspor og et utvalg av bulldogger for bruk i planlagt vedlikehold.
Se på bildet -
En vegg i urskogen
På nye orienteringskart er det merket av to ganske store ruiner sydvest for toppen av Myssmørkleiva, se bilde nr. 27094. Området er nå tett bevokst med trær, for det meste lauvtrær, og har dårlig sikt. Dette er bakveggen på den første ruinen, et skjul, se også bilde nr. 37577.
Se på bildet -
Husmannsplassen Tranby 2021
Som bilde nr. 22262 fra 2014 viser, var det ikke lett å se at at den bevokste lille haugen på bildet var ruinen etter husmannsplassen Tranby. Siden da har mye skjedd, og ruinen har blitt renset opp og delvis bygget opp igjen. Dette ser ut til å være et av flere prosjekter for Rud videregående skole i dette området.
Se på bildet -
Ved Store Sandungen
Sommeren har kommet til Sandungen i Vestmarka. Fotografen målte vanntemperaturen (rett under overflaten) til 20 grader.
Se på bildet -
Solglimt i Asdøljuvet
Det er ikke mange dagene solen slipper til i asdøljuvet i løpet av året, men på denne junidagen stod solen høyt på himmelen, og deler av juvet ble belyst.
Se på bildet -
Mot Sylling
Fra den blåmerkede stien mellom Askenbergsetra og den nedre delen av Asdøljuvet er det fin utsikt mot Lierdalen og Sylling.
Se på bildet -
Helt slutt for tørrtreet på Askenbergsetra
De siste årene har trett ved siden av skiltstaken på Askenbergsetra blitt stadig mer redusert, se bilde nr. 21949 fra 2014 og bilde nr. 7375 fra 2007. Nå er det helt slutt for treet.
Se på bildet -
Med sykkel til Asdøltjern
Det var flott å sykle i Marka i dag, og ved Asdøltjern i Vestmarka ble det en liten pause. Ved dette vannet er det noen fine badeplasser. Det ble ingen svømmetur i dag, selv om vannet holdt 18,5 °C.
Se på bildet -
Kritisk til stavingen
Har kuer rettskrivingssans? Denne stusset i alle fall veldig over informasjonen på dette skiltet på Franskleiv utfartsparkering.
Se på bildet -
Flere dyr enn mennesker på Franskleiv
Det er en del sauer og kuer som beiter i Vestmarka nå. Noen hadde samlet seg på utfartsparkeringen på Franskleiv ved Vestmarksetra. De firbemnte var i klart flertall der.
Se på bildet -
Tveitsetra
Tveitsetra ligger ca. 2 km sør for Vestergyllen. Ingen preparerte skiløyper passerer her, men mange stier møtes på setervollen.
Se på bildet -
I god fart nedover Isielva
I oppblåsbare kajakker kom det to karer padlende nedover Isielva, som hadde god vannføring i dag. Her ser vi den ene av dem. Bildet er tatt ved Holma.
Se på bildet -
Idyllisk ved Gatahølen
Det var bra trykk i Isielva i dag, men ved Gatahølen, omtrent der Økribekken renner ut i elven, gikk det mindre vilt for seg. Bildet er tatt fra vestbredden, og på motsatt side ser vi rasteplassen, der noen turgåere har slått seg til. Gatahølen ble dannet ved at Isielva skiftet leie her etter en storflom i 1951, og var en populær bade- og fiskeplass, hvor mange lokale lærte å svømme. Fortsatt kan man bade her, men da må det nok bli varmere i vannet!
Se på bildet -
-
Isielva med gulveisdekte bredder
Ovenfor møtet med Lomma renner Isielva fortsatt ganske rolig mellom bredder dekket av gulveis og hvitveis. Her er det flere områder hvor gulveisen dominerer nå. Selv om elva fortsatt ikke er i vårflom, er vannet brunt og grumset. Kanskje en konsekvens av anleggsarbeidene med forlengelsen av nye E16 ved Bjørum sag?
Se på bildet -
Her møtes Isielva og Lomma
Nedenfor Wøyen gård møtes Isielva og Lomma og blir til Sandvikselva. Her kan man ofte studere hvor forskjellige elvene er, som i vinter, bilde nr. 36867: Isielva isfri, Lomma isdekket. Etter siste døgns regn og temperaturstigning, er det tydelig at det er gryende vårflom i Lomma til høyre i bildet, mens Isielva i midten bare har steget litt.
Se på bildet -
Sandvikselva meandrer gjennom Vøyenenga
Terrenget ved Vøyenenga er ganske flatt, og Sandvikselva flyter rolig i meandre gjennom landskapet. Dette er terreng som ofte oversvømmes i flom, og både vegetasjon og terreng bærer preg av dette. Nå om våren dominerer hvitveis og gulveis, og det er stor aktivitet av både småfugler og andefugler.
Se på bildet -
Skiføre mellom Svartvann og Risfjellet 1. mai
Helt greie forhold og mer enn nok snø i skiløypa på skogsbilveien mellom Svartvann og Risfjellet. Møtte noen få turgåere til fots, og de også var helt overrasket over hvor mye snø som lå igjen her oppe den første helgen i mai.
Se på bildet -
Brøytet fra Skoglund
Veien fra Skoglund ble brøytet i begynnelsen av april i år. Dette normalt så snøsikre partiet måtte derfor tas til fots vel to kilometer, men enkelte steder i Brekkedalen og Syljudalen var det fortsatt litt snø i veien, og veldig mye i terrenget.
Se på bildet -
Mange brukne trær
Snøen var hard mot trærne denne vinteren, noe vi ser her nordøst for Gampen. Bildet viser traseen (som aldri preppes) som er en avstikker fra skiløypa ved Kalvemyrputten. Her kan det være skiføre til langt ut i mai. På en strekning var det brukne trær hver tiende meter.
Se på bildet -
Her holder skiføret lengst i Vestmarka
Løypetraseen på sørsiden av Svartvann har skiføre langt utover våren. Med kalde netter fremover, kan det bli skimuligheter her 17. mai. I dag var det kjempefin glid, selv om det var nærmere ti grader i luften. Turen gikk videre til Mikkelsbonn og Gampen.
Se på bildet -
Maitur på Grønlandsveien
Det var mye av og på med skiene fra Vestmarksetra til Stovivollen, men derfra til Grønland var det sammenhengende skiføre 1. mai.
Se på bildet -
Snøfritt i den bratteste bakken i Myrløypa
Allerede for noen uker siden begynte det å bli lite snø i den bratteste bakken i Myrløypa. Nå er det helt bart der, og skiene måtte av i dag. Resten av løypa var for øvrig ganske OK.
Se på bildet -
Rapport fra kveldstur i Vestmarka
Fikk en fin tur på 15 km i kveld. Gikk fra Vestmarka, opp Grønlandsveien, forbi Svartvannshytta, Mikkelsbonn og så over myra ved Ormekollen - bort til krysset hvor løypa fra Skoglund kommer opp. Det er her dette bildet er tatt, og vi ser til venstre i bildet at veien opp fra Skoglund er brøytet. Litt synd, for Skoglund har pleid å være det beste utgangspunktet på denne tiden. Jeg fortsatt tilbake til Mikkelsbonn, og tok Myrløypa til Furuholmen og videre tilbake til Vestmarksetra. De stedene det var nok snø, var det utrolig gode forhold og god glid. Men i den bratteste bakken, der benken står, er det helt bart og jeg måtte gå ned til fots. Og så var den en liten utfordring å komme seg over et parti ved Jongsmyr. Der var jeg nødt til å gå et stykke ut på siden, og så tilbake igjen. Derfra og nedover var det igjen veldig bra! LItt mer variabelt da jeg nærmet meg Furuholmen, men kom meg helt ned uten å ta av skiene så mange ganger. Alt i alt veldig fornøyd og løypene i høyden holder nok ganske lenge.
Se på bildet -
Vårkveld ved Mikkelsbonn
Vårdagene er lange og lyse, og fortsatt er det mulig å komme seg inn på ski til Mikkelsbonn på vårføre. Det var stille her i kveld.
Se på bildet -
Løypekrysset sørøst for Svartvann
Fra dette løypekrysset kan du komme til Mikkelsbonn, Grønlandsveien eller Skoglund. Det siste alternativet gjelder ikke nå, for opp fra Skoglund er det brøytet nå.
Se på bildet -
Kveldssol og skimuligheter i Vestmarka
Det var vakkert lys i løypetraseen mellom Langåsen og Svartvann i kveld. Helt greit skiføre også, i alle fall til å være så langt ut i april.
Se på bildet -
Nok snø på Langåsen
Mot slutten av april er det fortsatt muligheter for skiløping oppe ved Langåsen. Det ble en fin kveldstur i dette området i dag.
Se på bildet -
Løypetraseen holder ved Stovivollen
Fra Stovivollen og oppover Grønlandsveien er det det fortsatt sammenhengende skiføre.
Se på bildet -
Av og på med skiene
I dag ble det en kveldstur på ski fra Vestmarksetra/Franskleiv. Oppover Grønlandsveien var det en del bare partier opp til Stovivollen, så skiene måtte av og på noen ganger.
Se på bildet -
Her blir det skimuligheter i mai
Løypa mellom Langåsen og Svartvann, og videre mot Mikkelsbonn, ligger i skyggen store deler av dagen. Her holder skiføret lenge. Fortsatt er det solid såle i traseen, så det er sikkert mulig å gå på ski her i mai. Legg merke til trærne langs løypa som ble brukket i vinter, da det kom mye tung snø.
Se på bildet -
Folketomt på Grønlandsveien
Fotografen møtte ingen andre skiløpere på Grønlandsveien i dag. I hele vinter har det vært stor aktivitet her, men kanskje er skiene satt bort for sesongen hos mange? Fra Franskleiv var det noen snøfrie strekninger opp til Stovivollen, de utgjorde kanskje 20 prosent av løypetraseen. Derfra var det sammenhengende skiføre til Grønland. Bildet er tatt et sted mellom Stovivollen og Langåsen.
Se på bildet -
Våren kommer til Stovivollen
Det ble en fin vårskitur fra Vestmarksetra i dag. Fortsatt greie forhold mange steder, selv om det begynner å bli noen bare flekker her og der. I solhellingene utenom løypetraseene er derimot våren i fremmarsj, slik som her på Stovivollen.
Se på bildet -
Løypene viskes ut
Det har gått 18 dager siden sist løype 1506 (Svartvann N - Mikkelsbonn) ble preparert, men fortsatt er det helt greit skiføre her. Varmen den siste tiden har imidlertid visket ut sporene noe.
Se på bildet -
Lekre spor ved Gampen
Også i dag kunne Skiforeningen tilby nykjørte løyper i Vestmarka. Føret var litt varierende, fra oppbløtt rødklisterføre i solrike partier nede ved Vestmarksetra, til tørrvoksforhold på skyggefulle steder i høyden. Zeroski fungerte ganske bra, men også de merket suget i sporet i solhellingene. Bildet er tatt ved sørenden av Gampen, på grensen mellom Bærum og Lier.
Se på bildet -
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Åpner snart? 16.09.2021 12:35
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen