I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Grått på Haveråsen
Ikke den helt store utsikten i dag, men fjorden skimtes mellom skyene på en ellers våt dag i Vestmarka.
Se på bildet -
Senhøst på Høgbrennåsen
I dag gikk turen fra Skoglund til Bråtan, og derfra videre over Høgbrennåsen til Lindeberget. Her ser vi Holsfjorden innzoomet fra et av utsiktspunktene på Høgbrennåsen. De tre furubevokste øyene vi ser, er Storøya (t.h.), Midtøya og den lille Kavringen (t.h.).
Se på bildet -
Ikke mye igjen
På dagens tur i Vestmarka var det kun enkelte snøflekker igjen (som her ved Bråtan) etter vinterværet tidligere i uken. Mesteparten er imidlertid smeltet nå. I dag var det et par varmegrader i denne delen av Marka.
Se på bildet -
Minne om Pipit
Bråtan gård var base for Milorg D13s radiostasjon Pipit fra høsten 1944 til mai 1945. Dette skiltet står langs blåstien forbi gården.
Se på bildet -
-
Til hest på flott høstdag
Både ridende, fotfolk og syklister nøt det fine høstværet i dag. Disse ekvipasjene benyttet seg av turveien ved Jordbru i Vestmarka.
Se på bildet -
Bålkos på Ramsåsen
Det var flott turvær i dag, og det var flere som nøt utsikten østover fra Ramsåsen. Ulf (6) hadde gått fra Franskleiv, og kunne sammen med pappa Rolf Marstrander og hunden Saga kose seg med bål og pølser på toppen.
Se på bildet -
Jutulflagget på plass ved Langåshytta
I dag vaiet flagget til IL Jutul på Langåshytta. På tidligere bilder av hytta, for eksempel bilde nr. 26200, er det hverken flaggstang eller flagg. Hytta ble bygget i 1934, opprinnelig for skogsarbeidere, men under krigen var den tilholdssted for milorgfolk. Det er idrettslaget (IL Jutul) som disponerer og vedlikeholder hytta.
Se på bildet -
Ny parkeringsplass
Store grunnarbeider på de to øvre parkeringsplassene ved Franskleiv. Sikkert i forbindelse med det nye skiskytteranlegget, men sikkert også til glede for turfolket. Arbeidet skal ta et par måneder.
Se på bildet -
Asker prestegård og Asker kirke
I sol fra siden forfra og dis står Asker prestegård og Asker kirke tydelig ut foran Asker sentrum.
Se på bildet -
Skaugum med høstfarger og blådis
Høstfarger og Indian summer med strålende sol, mer enn 15 varmegrader, og fuktig luft med blådis ga muligheter for motiver med annerledes belysning. Her er utsikten fra Skaugumsåsen til Skaugum og videre mot Heggedal. Oslofjorden er så vidt synlig i øvre venstre hjørne.
Se på bildet -
Gult høstløv på blåstien
Blåstien mellom Djupedalsåsen og Skaugumsåsen krysser en trang dal med varmekjær løvskog. Flere steder var den dekket med gule blader, mest fra lønn, som hadde blåst av under vindværet dagene i forveien.
Se på bildet -
Utsikt mot vest fra Djupedalsåsen
Djupedalsåsen er åsryggen vest for Skaugumsåsen. Ikke navnsatt på turkart M 1 : 50 000, men merket med rød K, fordi den er en gammel bygdeborg. Bratte sider mot øst og vest, spor etter murer mot syd, og fortsatt ganske bra utsikt. Mot vest gir tre tørrgraner kontrast i utsikten til Bergsåsen og Furuåsen, som er preget at blå varmedis.
Se på bildet -
Fola-fola Blakken
Som vanlig var både mennesker og dyr godt representert rundt Semsvannet denne søndagen.
Se på bildet -
-
Høstutsikt fra Tveitersetra
En klar septemberdag er det mange flotte utsiktsplasser sør i Vestmarka. En kaffe på trappa til Tveitersetra eller Halvorsenhytta blir ikke feil da. Skaugumsåsen byr også på flott utsikt, selvsagt.
Se på bildet -
En mystisk ruin
Et stykke oppe i dalsiden på vestsiden av Brekkedalen, omkring 800 meter syd for Skoglund, ligger denne ruinen inntil en skrent. Foran den er det en liten rydning, men rundt den er det uryddig terreng med tettvokst skog. Dør og tak er borte, men vinduet står fortsatt på plass og er ikke knust. Rundt omkring ligger en mengde endelokk fra (olje)fat i stabel eller spredt i terrenget. De var sannsynligvis brukt som takplater. Hytta er mosegrodd og av gammel dato, men jeg har ikke funnet hverken omtale eller bilder av den noe sted. Kanskje en Milorg-celle fra krigen? Byggestandard og beliggenhet kan tyde på noe slikt.
Se på bildet -
En nedbrent låve
På vestsiden av Brekkedalen, omkring 200 meter syd for Skoglund, ligger det en hytte og et stort uthus. Uthuset, i Budstikka karakterisert som en låve, brant delvis ned den 27. august i år, og bare den laftede delen i syd holder seg fortsatt oppreist. Det ble en påminnelse om at selvfølgelige motiv plutselig ikke er selvfølgelige lenger, men da er det for sent å ta det bildet som viser hvordan det var.
Se på bildet -
Svartoråsen: hytta ved sydenden av åsen
Dette er den andre av de to hyttene på Svartoråsen. Laftet og litt mer forseggjort enn den i nord, se bilde nr. 29955, men historien her er den samme: i bruk på 1970-tallet, nå i forfall. Også her har skorsteinen blitt vedlikeholdt, her med et tungt betongpåstøp over en gammel murstenskjerne. Kanskje ikke helt i tråd med det brannvesenet foreskriver. Stien til hytta er fortsatt oppgått, for her var det i sin tid fin utsikt før skogen vokste seg høy, og det er fortsatt mulighet for utsikt lenger mot øst.
Se på bildet -
En luftig geocache på Svartoråsen
På vår vei over Svartoråsen møtte vi denne gruppen dansker, alle med nesen ned i hver sin GPS eller mobiltelefon. Cachen skulle være innenfor fem meter, men hvor? En med skarpt blikk fant den godt oppe i dette treet, og den klatrekyndige ble sendt til værs. Her har cachen vært til kontroll på bakken, og er på vei gjennom lufta til klatreren, som så skal klatre opp igjen for å legge den tilbake på plass. Og så sto neste geocache for tur.
Se på bildet -
En vulkansk gasslomme
Tar du stien på østsiden av Svartoråsen fra nord, kommer du omtrent midtveis på åsen til et litt bratt parti opp på en liten sidekolle med berg i dagen. I nedkanten av det bare området ligger denne ganske tydelige gasslommen. Som bildet viser, er sidekantene ganske glatte, men kortsiden nærmest Atie er ruglet. Dette er typisk for vulkanske gasslommer, så dette er en slik, og ikke en liten jettegryte.
Se på bildet -
Svartoråsen: hytta ved Skuibakken
På Svartoråsen er det to hytter, denne i nordenden rett syd for Skuibakken, og en i sydenden, se bilde nr. 29958. Dette er en nøktern hytte, sannsynligvis fra mellomkrigstiden. Den var i bruk da det ble laget skikkelig orienteringskart over åsen på slutten av 1970-tallet, og fikk ny skorstein da. Nå er den ikke i bruk, og blir ikke vedlikeholdt. Forfallet har startet, slik det skjer med mange markahytter nå for tiden.
Se på bildet -
Svartoråsen med utsikt mot Kolsås
Mellom Skui og Jordbru ligger Svartoråsen, en avlang ås med stier i nord-sør-retning. Bortsett fra en ny turorienteringspost for kjentfolk, var det bare masse hjortelusfluer her i dag.
Se på bildet -
Morgenutsikt fra Skaugumsåsen
Morgentåken er i ferd med å forsvinne når formiddagssolen får tak. Utsikten fra Skaugumsåsen er vidstrakt, kameraet yter den ikke full rettferdighet. Stien opp og ned sørtuppen av åsen er svært bratt, og en skal være svært forsiktig på nedturen. Det finnes også andre stier i området, i tillegg både naturreservater og et landskapsvernområde.
Se på bildet -
Blåmerket sti mot blått hav
Det er ikke vanlig å finne blåmerkede stier på øyene i Oslofjorden, men på Langåra har Asker turlag og Asker kommune merket en tre kilometers rundløype rundt den nesten to kilometer lange øya. Til tross for at øya de fleste steder er under 100 meter bred, ser man ikke mer enn en bredd av gangen, og mange steder går man i tett (men ikke for tett) skog. Uten egen båt kan man komme til Langåra ved å ta rutebåten Rigmor fra Sandvika, eller gjøre som fotografen: svømme over fra Brønnøya.
Se på bildet -
Kart over Ursdalen og nærmeste omgivelser
Ursdalen er heldigvis dekket av det ganske nye orienteringskartet Risfjellet, utgitt av IL Tyring og Bærums Skiklubb. For et område med så mye natur og forholdsvis få stier, er et kart som dette nesten en nødvendighet for å ta seg frem i terrenget og finne frem til interessante steder. De fleste steder som er omtalt i markanyttartikkelen om Ursdalen, er navnsatt på kartet.
Se på bildet -
Var det her fangdemningen til oppgangssaga lå?
Fallhøyden fra starten på tilløpsrenna til der vannhjulet må ha stått, er ikke stor, og kunne bare ha drevet et strømhjul/undervannshjul. Disse krever stor vannføring, og var uvanlige i Norge. Overfallshjul er vanlige her, men ville krevet at vanninntaket lå så høyt i forhold til vannhjulet at det kunne få tilstrekkelig stor diameter. Bildet viser en smalere del av elveleiet i en liten kløft rett ovenfor saga, hvor det hadde vært mulig å enkelt lage en fangdemning. Bildet viser også store steiner som kunne vært brukt til dette formålet. Men mye har forandret seg i løpet av 400 år, så dette blir spekulasjoner.
Se på bildet -
Vadestedet på gamleveien til Jammerdal
Dette bildet viser området hvor den utgravde renna til oppgangssaga startet. Her er også vadet i den gamle veien til Jammerdal. Den går forbi sagvollen, og dit kommer og fortsetter også den tømmerveien på østsiden av Urselva som er nevnt under bilde nr. 29704. Saga er vel en rimelig forklaring på hvorfor tømmerveien ble anlagt der, for på gårdssager var det bare tillatt å sage tømmer fra egen skog.
Se på bildet -
Skui gårds oppgangssag
Skui gård ble nevnt som innehaver av ei av de 41 sagene som var kjent i Asker og Bærum i 1610. Den første plassen som ble anlagt i Skui gårds utmark, fikk etter hvert navnet Saugbakken, som senere ble til Sagåsen og endte som Åsen. Den lå langs nedre del av Urselva . I 1991 gikk Erling Persbråten på leting etter saga, gjorde utgravinger og fant spor under 20 centimeter humus som kunne bekrefte at det for lenge siden hadde vært ei vanndrevet sag der. I forgrunnen på bildet er en del av den utgravde vannrenna nedenfor vannhjulet til saga synlig. Her renner det fortsatt vann når Urselva går flomstor. Det åpne, sollyse området er planert i to høyder, den nærmeste for sagbenken, den bakre og mye større for tømmervelta og for ferdig virke.
Se på bildet -
Ursdalen tørkesommeren 2018
Den beste overiskten over Ursdalen får man fra toppen av stillaset på Skuibakken. Dette bildet og bilde nr. 12578 fra oktober 2010 kan derfor sammenlignes direkte. På årets bilde er jordene nyslåtte og ganske brune grunnet manglende ettervekst i tørken. Selv om det akkurat er slått, er det bare noe får fôrballer på jordene. I 2010 var jordene fortsatt friskt grønne og det var fôrballer nesten overalt. En annen forskjell er utsikten til gården Persbråtan. I 2010 var den godt synlig, i 2018 er det bare mulig å skimte den på bildet i full oppløsning. Det vokser til i Marka.
Se på bildet -
Persbråtan 2018
Slik ser det ut på Persbråtan i år 2018. Låven sto bak den grønne brakka på bildet og er helt borte. De eneste sporene er et tett kratt av høye planter som omringer et par fundamenter der den sto. Våningshuset ser ut til å fortsatt være i bruk, i alle fall henger det klesvask til tørk på verandaen. Sauer sørger for å holde gresset nede rundt huset. Vanligvis har det stått flere biler med utenlandske skilter foran huset, men denne dagen var det helt stille her. De øvrige bygningene forfaller i naturlig takt.
Se på bildet -
Vannledning som stikkrenne
Det er spor etter vannverket i elva og på blåstien/driftsveien på nordsiden av elva. Dette er en rørseksjon som ligger om lag 120 meter nedenfor Nedre Vad. 150 meter nedenfor denne ligger en annen seksjon, men den har en heller symbolsk funksjon, siden innløpet er høyere enn bekken der, og bekken renner videre i stien.
Se på bildet -
Fangdemningen til vannverket ved liten vannføring
Ved lav vannføring er det mulig å se detaljer som ellers er gjemt av vann eller er utilgjengelige. Sammenlignet med bilde nr. 24684 viser dette bildet at det var to utløp fra demningen, et som passer til rørledningen som er vist på bilde nr. 29760, og et flenset utløp med mindre rørdiameter. Det er ikke klart hva hensikten med det siste kan ha vært..
Se på bildet -
Nedre Vad ved bunnen av Skosliteren
Slik tar Nedre Vad seg ut tørkesommeren 2018. På bildet er det ikke synlig vann i selve vadet, bare en liten putt på oversiden og et bekkesig på svaberget nedenfor. En stor kontrast til bilde nr. 12587, da det var over middels stor flom. Da var vannet så dypt og strømmen så stri at det knapt var tilrådelig å krysse elva her.
Se på bildet -
Gamleveien opp Risfjellkastet
Opp Risfjellkastet gikk en gammel ferdselsvei mellom Vestre Bærum og Sylling i Lier. Veifaret er ryddet i ura og karret ut av fjellet, og er meget bratt. Toppdekket har blitt vasket vekk i den nedre delen. Det går opp nord for Starkadhytta, men opp dit tar det av en egen snarvei.
Se på bildet -
Starkadhytta 2018
Dette er hytta til skiklubben «Starkad». Skiklubben «Starkad», stiftet av unge menn fra det gode borgerskap i Kristiania, kjøpte den gamle husmannsplassen «Riisfjeldet» og bygde hytte der i 1906. Det er rydningsrøyser etter husmannsplassen rundt hytta. Bilde nr. 29756 viser hvordan hytta så ut i 2008. Eiendommen er godt vedlikeholdt, men det er ikke spor etter nylig bruk.
Se på bildet -
Svartvann: Urselvas utløp
Svartvann er Urselvas hovedkilde og utspring. Hele vika øst i vannet er dekket av flytetorv uten noe tydelig elveleie, men i skogkanten åpner det seg nærmest en kanal i torva. Den fortsetter i ei grunn renne i skogbunnen uten spor etter noen form for demning som kunne regulert vannføringen i elva.
Se på bildet -
Svartvannshytta: sommersol til siste stund
For de som liker mye sol, har Svartvannshytta en utmerket beliggenhet. Ganske lave åser mot nordvest sikrer sen kveldssol.
Se på bildet -
Svartvann: vannet begynner å svare til navnet sitt
En sommerdag er det ikke lett å forstå hvordan dette pene vannet har fått navnet Svartvann. Men vannet har åser og skogkledde lier på alle kanter, unntatt mot øst. Så når solen er i ferd med å gå ned, kommer de mørke skyggene fort over vannet, mens det fortsatt er streif av sol på åskammene i syd og nord. Ringene i forgrunnen er ikke spor etter Nøkken, som godt kunne vist seg her ved kveldstid, men et av de tallrike fiskevakene. Det er ikke trolig at Svartvann kommer av «svart» fiskevann, det vil si vann hvor man ikke får fisk.
Se på bildet -
Svartvannshytta og flere gule vannliljer
Med blankt vann og gule vannliljer i forgrunnen tar Svartvannshytta seg bra ut i det gylne sollyset.
Se på bildet -
Svartvann: en idyll med gule vannliljer
Denne varme sommerkvelden var Svartvann en pur idyll med stort sett blankt vann og store flater med gule vannliljer. Selv om det for det meste er tettvokst med trær langs bredden, er det flere fine utsikter til vannet. Det går sti/tråkk nær bredden rundt hele vannet, men enkelte steder blir det likevel litt bushing.
Se på bildet -
Ursdalen: minicanyon ved jordekanten
Etter en snau kilometer går elva i Ursdalen helt inntil jordekanten på østsiden. Igjen er det stup og skrenter på begge sider av elveløpet, og det har dannet seg en liten canyon som man må gjennom for å komme ut av. Glatte, mosegrodde steiner og tett med store vindfall gjorde dette til en tidkrevende oppgave. Elveløpet videre oppover langsmed jordet var helt overgrodd med varmekjær løvskog, så her var det mest fornuftig å komme seg opp på jordet og så følge jordekanten videre til veien. En tur langs denne delen av elva bør nok gjennomføres før kantvegetasjonen vokser opp eller etter at den har visnet ned.
Se på bildet -
Ursdalen: en minipinakkel i elveleiet
Et stykke videre oppover i Ursdalen står denne lille steinsøylen midt i elveløpet. Det ser ut som om elven i dette området renner gjennom flere lag med forskjellig steinarter underveis. Opp hit hadde var jeg under konstant overvåking av en noe opphisset musvåk, som sannsynligvis hadde rede litt ovenfor fossen. Og i de fleste dammene i elva var det en eller flere fiskepinner, 10 til 15 centimeter lange.
Se på bildet -
Ursdalen: typisk interiør i elvedalen
I elveleiet i Ursdalen blir stup og skrenter avløst av flatere partier med til dels storsteinet ur. Tett vegetasjon og falne trær er det hele veien, med store partier med høy strutseving over ur. Det er tidgrevende og vanskelig å ta seg frem både i elveleiet og ved siden av, spesielt fordi det mange steder er stor brennesle innimellom annen vegetasjon. Dette tyder på at det har vært husdyr i området, og etter litt søk var det mulig å finne en delvis opparbeidet gammel tømmervei. Den var riktignok helt nedgrodd, men likevel et brukbart alternativ til de verste delene av elveløpet.
Se på bildet -
Ursdalen: en bestand med hvite fagerklokker
Under stupet på østre elvebredd på bilde nr. 29702, men gjemt bak det falne treet, var det et område med en bestand av hvite fagerklokker. Det var det eneste stedet langs denne elvestrekningen de vokste, og det var såpass langt til bebyggelse og hager at det er lite sannsynlig at de skulle ha spredd seg derfra. Ellers var det grønt og frodig i dalen, den lange tørkeperioden til tross. Der sola kom til, var det tendens til fordampingståke etter gårsdagens regnskyll.
Se på bildet -
Ursdalen: nedre elvedal
Forrige tur i nedre del av Ursdalen stoppet med en utsikt over elvedalen videre oppover etter fossen i elvecanyonen, se bilde nr. 29644. Fra enden av idrettsbanen på Åsen er det mulig å ta seg ned på sti og utydelige tråkk til elva, og deretter nedover langs elva nesten til toppen av fossen. Bildet viser utsikten oppover derfra: stup og skrenter på begge sider, falne trær tvers over elveleiet. Mulig, men tidkrevende å ta seg frem ved lav vannføring, men i flom er hele elveleiet fylt av vann.
Se på bildet -
Varm formiddag ved Finnsrudvannet
Det er vakkert ved tjernene ved Asker golfbane, og også i dag skinte solen fra skyfri himmel over blant annet Finnsrudvannet.
Se på bildet -
Ursdalen: fortsettelsen mot syd ovenfor elvecanyonen
Ovenfor fossen ved Sølvhølen ender det man kan kalle en elvecanyon, og dalen fortsetter videre som en ganske trang elvedal. Her dominerer varmekjær løvskog, og elva er knapt synlig ovenfra. Her var det mulig å ta seg ut av dalen, så resten av den nordre delen av dalen får utforskes en annen gang, helst når det ikke er løv på trærne, og bare liten vannføring.
Se på bildet -
Ursdalen Elvecanyon: fossen ved Sølvhølen
Ved Sølvhølen gjør kløfta en skarp Z-knekk, og der finnes denne kanskje seks meter høye fossen. Dekorativ å se på, men umulig å forsere uten først å bli våt og deretter ta en stor risiko ved å klatre opp det svært sleipe elveløpet. Så her må man snu, eller krabbe opp på høyre side av skjerpet (som vises på bilde nr. 29642) etter først å ha krysset elva.
Se på bildet -
Ursdalen Elvecanyon: Sølvhølen
I 1619 søkte Tobias Kupfer, kjent for å ha bygget den første masovnen i Norge på forløperen til Bærums Verk, etter drivverdige malmforekomster i «bermes Herit» (Bærum herred). Han fant «Eysensteine» og «een glanz Erz helt viel Silber vnndt Bley». Det siste var kanskje i skjerpet på bildet, som er kalt Sølvhølen. Geolog Johannes Dons, NGU, har undersøkt kløfta og dette skjerpet, og fant Inne i elvecanyonen svovelkis i mengder. I Sølvhølen skjerp ble det registrert forekomster av bl.a. kobber, sink, bly, jern, arsen, antimon, vismut, tinn og sulfider.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Minnesmerker etter tømmerfløtingen over Bogstadvannet 14.11.2018 13:16
- En gjemt og nesten glemt plass ved Høgvolltoppen 30.09.2018 22:45
Nyttige linker
Copyright 2001-18 © Skiforeningen