I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
-
I åpent landskap i Vestmarka
Det var kommet 10 cm med nysnø i Vestmarka, og det var fine løyper mellom Solli og Mikkelsbonn. Bildet er tatt på Stormyra rett nord for Myggheim, i retning Store Sandungen.
Se på bildet -
Kjempefint øst for Damvann
Nysnøen gjorde godt for skiføret i Vestmarka. Det var tørrsnøforhold, selv om temperaturen kom farlig nær null noen steder. Fotografen gikk på zeroski, og det var stort sett greit i dag. Bildet er tatt rett øst for Damvann, i løype 463.
Se på bildet -
Nykjørt fra Solli
Fint for både klassisk og fristil fra Solli i dag. Hverken grus eller kvist i løypene mot Mikkelsbonn.
Se på bildet -
Man blir aldri lei av litt sol
Nyfreste løyper fra Solli til Sandungen og inn over Haveråsen.
Se på bildet -
Hva med en runde rundt Vestergyllen?
Det er kun pakket og ikke satt spor ennå, men en flott opplevelse om du ikke krever trikkeskinner.
Se på bildet -
Nydelig i Vestmarka
Til å være 30. november må man kunne si at forholdene i Vestmarka er nydelige. "Europaveien" fra Solli til Mikkelsbonn var flott, spesielt på veiene. I skogpartiene var det ikke så bra, men nok snø. Noen våte/isete partier. Men alt i alt - terningkast 5. Bildet er fra bakkene opp til Øyvann og Haveråsen fra Mikkelsbonn.
Se på bildet -
-
En stund til vinter
Her ved Semsvannet i Asker var det mer høststemning enn vinterstemning i dag. Vi fikk noen små solgløtt oppi alt grått, vått og mørkt novembervær.
Se på bildet -
Vinter i høyden
Rundt Tveitersetra i Vestmarka ligger vinteren - ser det ut til. Fotografen har ikke prøvd skiføret ennå, men det frister å gjøre det.
Se på bildet -
Mulighet for både klassisk og fristil i lysløypa på Solli i Asker
... men du bør ikke bruke de nyeste skiene du har.
Se på bildet -
Snart skiføre fra Tanum skole?
Selv om skolegården på Tanum har fått snødekke, er det ikke skiføre på jordene på Tanumplatået, som vi ser til venstre i bildet. Det mangler noen centimeter før kommunen starter løypekjøringen mot Butterud og Kattås.
Se på bildet -
Vinter i skolegården
Elevene på Tanum skole kan se frem til frikvarterene etter at helgen er overstått. Noen centimeter hvitt teppe må vel ha gjort skolegården mer interessant? De som går på denne skolen, har i alle fall fin utsikt mot fjorden.
Se på bildet -
Vinteren har kommet til Tanum skole
Med noen centimeter nysne var det endelig blitt vinter ved Tanum skole.
Se på bildet -
Lettere skydekke
Etter at første delen av dagen var regnfull, ble det oppholdsvær fra 14-tiden i Vestmarka. De som besøkte utsiktspunktene på Ramsåsen denne ettermiddagen, hadde god sikt mot blant annet Stovivann, Kolsås og Oslofjorden.
Se på bildet -
Rødbrunt ved Tjernsøyet
Det lille tjernet Tjernsøyet er en del av myrpartiet på Ramsåsen. Her har høsten kommet langt, og myrene er blitt rødbrune.
Se på bildet -
Vannhinder på stien
Opp gjennom Ursdalen var det flere partier der vannet fosset over stien. Mange steder var det temmelig glatt.
Se på bildet -
Vrien passasje
Etter alt regnet de siste dagene var det blitt svært vått i Marka, og enkelte stier var mer å regne som bekker. Ved dette stikrysset i Ursdalen var det ikke enkelt å passere Urselva på vei til Skui, men turmålet var heldigvis ikke der. Bildet er tatt håndholdt med en eksponeringstid på 1/3 sekund.
Se på bildet -
Våte stier
Det var mange våte partier på stiene i Vestmarka i dag. Bildet er tatt ved foten av Ramsåsen, på østsiden. Bildet er tatt med en isoverdi på 1250 for å få en akseptabel balanse mellom lukkertid og dybdeskarphet.
Se på bildet -
Fortsatt dyr på beite ved Jordbru
Med Ramsåsen i bakgrunnen fant storfeet fortsatt mat på jordene ved Jordbru, selv om vi er inne i andre halvdel av oktober.
Se på bildet -
Høststemning ved Stovivann
Fra nordenden av Stovivann er det fin utsikt mot Ringiåsen. Også her liver gulbladete bjerker opp langs bredden og opp i lia. Stykket med bare grønne løvtrær omtrent rett over midten av bildet er det inngjerdete området etter Libakke, se bilde nr. 32483. I forgrunnen blader av sverdlilje, takrør og stubber med stubbevoksende sopp.
Se på bildet -
Nordenden av Stovivann med Kolsås i bakgrunnen
Enda en grå og etter hvert våt høstdag, men gule bjerker liver opp i det mørke. Kolsås med mast og tåkedotter i bakgrunnen, Stovi gård i venstre bildekant.
Se på bildet -
Styvingstre etter husmannsplassen Libakke
«Liebakke» på vestsiden av Stovivann var eldste husmannsplass under Horni gård, nevnt allerede i 1752. Fra starten av 1800-tallet var det to Libakke-plasser. Et inngjerdet og fortsatt ganske åpent område og dette styvede treet nær vannet er de eneste lett synlige sporene etter plassene. Det er også spor etter grunnmurer, men disse er vanskelige å finne. Ved styving ble treet holdt lavt ved at greiner ble kuttet for å gi fôr til buskapen. Toppen av den tykke stammen er her ca. fire meter over bakken.
Se på bildet -
Høst for alle penga
Folk nøt en nydelig høstdag på Tveiter gård i Vestmarka i dag. Det virket som det også var mulig å bruke noen kroner på servering.
Se på bildet -
Mennesker og dyr på Furuholmen
Furuholmen ligger en snau kilometer fra Gupu. Ofte er det flere folk på Gupu enn på Furuholmen - av en eller annen grunn. Serveringen er førsteklasses begge steder.
Se på bildet -
Deilig høst
Flott høst-søndag i Vestmarka. På Gupu gård, som vi ser i bakgrunnen, var det mange mennesker og god stemning.
Se på bildet -
Øvre Ringi: gårdssaga og gamlelåven
Isi gård er kjent for å ha den eneste gjenværende gårdssaga i Bærum, se bilde nr. 27798, men på Øvre Ringi er det også en gårdssag av omtrent samme årgang. Selve saga er gjemt under et lager av skurlast, men sagbygningen røper den. I bakgrunnen den karakteristiske gamlelåven, se også bilde nr. 20415.
Se på bildet -
Husmannsplassen Tyskestua høsten 2019
Nærmeste nabo til Jansbråtan var Tyskestua. Også den en husmannsplass under Ringigårdene, men mens Jansbråtan var under Øvre Ringi, var Tyskestua under Nedre Ringi. Tyskestua ble husmannsplass omtrent samtidig med Jansbråtan, men er fortsatt bebodd av gårdsfolk på Nedre Ringi, påbygd og holdt i god hevd. Plassen ligger under Ringiåsen til venstre i bildet, med Kolsåsmassivet i bakgrunnen.
Se på bildet -
Jansbråtan: våningshuset høsten 2019
I 1998 var våningshuset på Jansbråtan fortsatt holdt i god hevd, se bilde nr. 20427, og mye tydet på at det ble brukt som hytte. I 2014 var forfallet langt fremskredet, se bilde nr. 21706, og taket var delvis på vei ned. Nå, fem år etter, er taket delvis vekk, og veggene begynner å bli skjeve. Men de står fortsatt, og uten deler av taket vil også snølasten bli mindre, og huset kan kanskje overleve flere snøvintre.
Se på bildet -
Bra med folk på Myggheim
Myggheim er blant de mindre serveringstedene i Marka, men det var ikke noe å si på fremmøtet denne septembersøndagen. PS: Myggen var ikke til stede da bildet ble tatt.
Se på bildet -
Fint ved Asdøltjern
Med sterk vestavind var det viktig å holde seg på "riktig" side av Asdøltjern dersom man ville ha litt le. Dammen ligger på vestsiden av tjernet, og har var det fint å spise matpakken.
Se på bildet -
Blåsti i Asdøljuvet
Den blå streken markerer at stien virkelig går her, selv om mengden av vann heller indikerer at man er på en vannvei.
Se på bildet -
Vilt i Asdøljuvet
Asdøljuvet var et nytt sted for fotografen, og det fristet absolutt til gjensyn. Men det bør kanskje være på en dag med litt mindre vannføring - dagens tur ble en skikkelig ekspedisjon med innlagt vading. Og etter hvert måtte fotografen innse at det ikke var mulig å følge elva helt opp til Asdøltjern, og trekke opp til veien på sydsiden av elva.
Se på bildet -
Fossen i Asdøljuvet
Midt i Asdøljuvet ligger denne flotte fossen. At det er nok vann i fossen, er fint for den som vil fotografere, men ikke så greit for den som vil følge stien gjennom juvet uten å bli altfor våt.
Se på bildet -
Morgen ved Høveldammen
Værmeldingen varslet sterk vind i løpet av dagen, men denne søndagsmorgenen var det fortsat stille ved Høveldammen, like nedstrøms Semsvannet i Asker.
Se på bildet -
Varm sol ved Øyevann
Etter en soppekspedisjon i tett og skyggefull skog var det fristende å varme seg litt opp igjen ved Øyevann før tilbaketuren til Franskleiv. Bildet av Øyevann med begynnende høstfarger og i litt gyllen sol står ikke mye tilbake for vinterbilder fra samme sted, men med blauthøl og flytetorver er dette ikke turterreng når det er barmark.
Se på bildet -
Kølabonnen Buråsbonn i Vestmarka
Buråsbonn er én av de tallrike kølabonnene i Vestmarka, og er kjentmannspost denne perioden. I Kjentmannshåndboken står det at malmen i dette området (Vestre Bærum) ikke var god nok. Det er ikke riktig: Jernmalmen her var jernglans, i motsetning til magnetitt ellers i landet. Jernglans var lettere å bearbeide til jern i de primitive renneverksovnene, eller rennherdene, som var i bruk til begynnelsen av 1600-tallet. Innledningsvis ble derfor malm fra Vestre Bærum fraktet til Kongens jernhytter langs Akerselva. Langs Lomma var det fossekraft, i omegnen skog for produksjon av trekull og kortere transport av jernglans. Kongen ga derfor Paul Smelter i oppdrag å etablere nye jernhytter der i 1610. I 1615 ble de gamle langs Akerselva lagt ned. Kilder: bl.a. geolog Johannes A. Dons (1920 – 2009). Se også bilde nr. 27275 og bilde nr. 32086.
Se på bildet -
Oppover fra Kattås
På en våt dag tråkket denne syklisten seg oppover asfaltveien fra Kattås i retning Ringikastet.
Se på bildet -
Kongslys langs veien
Selv om det regnet i Vestmarka i dag, var det fint å være ute på tur med kamera. Lyset er bløtt på slike dager, og markblomsteneslik som dette eksemplaret av mørkkongslys, lot seg villig fotografere. Bildet er tatt i lysløypetraseen mellom Kattås og Vestmarksetra.
Se på bildet -
Grind i lysløypa
Lysløypetraseen fra Kattås til Vestmarksetra er fin å benytte både sommer og vinter. Syklistene må imidlertid beregne et stopp for å passere stengselet på bildet. Grinden er stengt for beitedyrenes skyld.
Se på bildet -
Våt dag i Vestmarka
Regnet kom i dag, som varslet, og flere av sykkeltraseene ble nokså bløte etter hvert. Her ser vi et parti av lysløypa mellom Kattås og Vestmarksetra, vest for selve Kattåsen.
Se på bildet -
Demningen i Stovivann
Som beskrevet under bilde nr. 31530 har Stovivann vært benyttet som vannreservoar helt siden 1897. Dagens demning er mye yngre, en betongdemning med overløp i to nivåer og bunnventil med gjennomgående rør. Det hele ser ut til å være kanskje så lite som ti år gammelt, antageligvis en oppgradering av demningen fra 1950-tallet. En tett skog av velvoksne brennesler gjorde nærmere undersøkelser og bilder av demningen umulig nå.
Se på bildet -
En svanefamilie på Stovivann
Ved Jordbru flater åsryggen Ringiåsen ut, og stupene mot Stovivann avløses av barskog i temmelig bratt li. Midt i dette området ligger havnehagan Libakke, et ganske stort og åpent beiteområde, men likevel ikke synlig på bildet. Her går for tiden en hingst med hoppefølge på beite. På vannet viser et svanepar frem flokken på ca. syv unger. Til høyre i bildet Svartoråsen, fortsettelsen av Ringiåsen mot nord.
Se på bildet -
Sverdliljer på østsiden av Stovivann, stup på vestsiden
Omtrent hele østsiden av Stovivann har tett løvkratt som kantvegetasjon, og utenfor den et belte med sverdliljer på mudderbunn. På motsatt side er det helt annerledes, med Ringiåsen og stup som går over i rasmark med et belte med tett løvskog. Gamle kart og Skiforeningens kart antyder sti under stupene på vestsiden av Stovivann. Det er da også mulig å finne noen fragmenter av denne, men den er teknisk krevende, og egentlig bare for spesielt interesserte. Det var da heller ikke ferske spor etter bruk av den nå.
Se på bildet -
Pumpehuset sydvest ved Stovivann
Stovivann har vært benyttet som vannreservoar helt siden 1897, sist som drikkevannreservoar for vestre Bærum på 1950 – 60-tallet, se bilde nr. 12586 og bilde nr. 31533. Som rørstussen på huset på bilder viser, er dette et pumpehus, men for vanning av jordene til Butterud gård.
Se på bildet -
Idyll med vannliljeblader i sydenden av Stovivann
I vika i sydenden av Ståvivann er det ganske grunt, med grønn bunnvegetasjon og tallrike vannliljeblader. For tidlig for blomstring her, men på land i vika er det en stor bestand av sverdliljer i full blomst. Noen av disse er synlige til venstre i bildet. Dette er typisk sumpterreng, gjørmebunn ispedd tett kratt, omtrent umulig å ta seg frem i. En ganske lang omvei til og langs jordekanten er nødvendig her.
Se på bildet -
Advokat Schrøders laftehytte
Om lag 150 meter øst for Sjåinn og litt høyere opp i Risfjellet bygget på samme tid advokat Enevold Falsen Schrøder sr. en laftet hytte til seg selv. Denne er fortsatt i bruk, og har akkurat fått et nytt uthus bak hytta. I tillegg står fortsatt den tradisjonelle utedoen der, se bilde nr. 31431.
Se på bildet -
Utsikt over Sjåinn mot Kolsås og Oslofjorden
Hytta Sjåinn ligger helt ute på stupkanten av Risfjellkastet, med flott utsikt i en vid sektor mot øst. Dessverre var været denne dagen heller omskiftelig, men mest skyet og med innlagte kraftige regnskurer, så bildet yter ikke utsikten rettferdighet.
Se på bildet -
Hytta Sjåinn over Risfjellkastet
Hytta Sjåinn ble bygget av vaktmesteren på Skui skole etter at den gamle utedoen på skolen ble skiftet ut med en moderne «brusedo» på slutten av 1930. Hytta ble satt opp av materialer fra den gamle utedoen. Navnet antyder at dette var et hyggelig sted hvor man gjerne «så innom». Den ble brukt som milorghytte under krigen. I dag ser det ut til at den er ute av bruk, og vedlikeholdet er avsluttet.
Se på bildet -
Steintrappa opp Risfjellkastet til Sjåinn
I våre dager importerer vi sherpaer til Norge for å bygge steintrapper. Tidligere gjorde vi det selv. Denne trappa i naturstein går om lag 35 høydemeter opp ura i Risfjellkastet til hytta Sjåinn, se bilde nr. 31428. Bygget i løpet av år av familien til hytteieren, nå tæret av tidens tann. Stien fra hestveien under kastet er vanskelig å finne, men starten på trappa er, som bildet viser, fortsatt ganske tydelig og nyttig for den som vil opp.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Det er kjølig, så det gjelder å holde tempoet oppe! 10.12.2019 10:59
- En nostalgitur langs Myllselva til spor etter gamle industrianlegg 19.11.2019 16:00
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen