I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
«Nye» Skoglund
Terrenget langs veien i Brekkedalen-Syljudalen har fullstendig forandret karakter etter hogsten. På begge sider av dalen er det nå åpne hogstflater som åpner for lys og utsikt. Mot øst er åsryggen nær en sammenhengende åpen flate, med bra utsikt, unntatt mot syd. Bildet er tatt ganske lavt i hogstfeltet, og viser utsikten mot nordvest mot Skoglund og E16. Sporene etter skogsmaskinene er fylt med ruglet is, og er vanskelige å ferdes i. Løypa er midlertidig nedlagt, men det blir nok en annerledes opplevelse å gå den når den blir gjenåpnet etter at anleggsperioden er over.
Se på bildet -
Omfattende skogsdrift ved Skoglund
Nye E16 skal gå i dagen nær Skoglund, og det er satt i gang omfattende skogsdrift for å gjøre klar til anleggsdriften. Her er felle- og kvistemaskinen i full sving på Bjørkåsen øst for Brekkedalen-Syljudalen. Skogsarbeiderne sa at nå var de snart ferdige med hogsten, men det vil fortsatt være store tømmerlunner langs veien, og disse må transporteres til E16.
Se på bildet -
-
Vanskelig adgang til veien fra Skoglund
Dette er det som møter den som forsøker å gå veien mot syd opp Brekkedalen-Syljudalen fra Skoglund. Denne tømmerlunna sperrer effektivt for stien etter undergangen ved E16. Det er mulig å ta seg forbi ved å gå mot øst i løssnøen i den bratte bekkeskråningen. Veien er brøytet for skogsdrift, og er uegnet til å gå på ski. Det er heller ikke brøytet parkeringsplasser på Skoglund.
Se på bildet -
-
Første juledag i Vestmarka
På myrene sør for Mikkelsbonn var det hvitt og vinterlig første juledag, men det var plussgrader flere steder i Vestmarka. Der var det ikke snø på trærne.
Se på bildet -
Hvitt landskap
Det var store temperaturforskjeller i Marka i dag. Mildt i høyden, men flere kuldegrader i lavere områder. Her på myrene sørvest for Mikkelsbonn, like ved Bildet er tatt ved Kalvemyrputten, var det tørrsnøføre.
Se på bildet -
Glitrende forhold i Vestmarka
Det var kjempefine forhold i Vestmarka i dag. Bildet er tatt nord for Jongsmyr, i Myrløypa (løype 307).
Se på bildet -
-
Juletur i Vestmarka
De som tok seg en skitur fra Franskleiv i dag, angret nok ikke. Sol og litt kaldt, men fine løyper. Bildet er tatt mellom Mikkelsbonn og Rudsmyr, i løype 1248.
Se på bildet -
Julaften på Grønlandsveien
Det var fine løyper på Grønlandsveien i dag, selv helt nede fra Franskleiv. Ni kuldegrader og faste spor gjorde det lett å ha gode ski, men det ble litt slitasje på smøringen etter hvert.
Se på bildet -
Julestemning i Vestmarka
Vestmarka var kledd i rim, litt sne i luften og gråvær i dag. Når kalenderen i tillegg viser 15. desember, så blir det julestemning. Ifølge Skiforeningen har snødybden sunket fra 20 til 15 cm siden forrige helg. Men forholdene er bedre enn for en uke siden. Det er fastere, bedre føre, men fortsatt noe grus. (Gamle ski anbefales.) Det er også preparert fra Kalvemyrsputten (hvor bildet er tatt) og frem til Mikkelsbonn.
Se på bildet -
Pent, men usikkert
Fotografen blir aldri lei av Sandungen i Vestmarka. Lys, tåke og dis er det ofte her. Isen ser også fin ut, men sikker er den ikke. Inntil videre får vi gå rundt.
Se på bildet -
Mye vil ha mer
20 cm sne i Vestmarka nå. Det er ikke verst på denne tiden, men vi vil gjerne ha mer. Uansett nok sne for gode opplevelser. Her fra bakkene mellom Damvann og Haveråsen.
Se på bildet -
Jippii - første tur i ny skisesong
Så bra å være på skitur igjen. En positiv overraskelse for både kropp og sjel. Værgudene var positive også. 20 cm snø har de gitt oss, og følger opp med sol og kuldegrader. Vi kunne gå helt fra Solli til Mikkelsbonn. Litt grus var det, men alt i alt en god sesongstart. Bildet er tatt i bakkene fra Damvann mot Haveråsen.
Se på bildet -
Fint føre for klassisk og skøyting på Vestmarksetra
En fin liten runde på kunstsne er komplett. Ingen riper! Løypebassen jobbet iherdig, så her er det lov å håpe på mer!
Se på bildet -
Senhøst ved Semsvannet
I dag viste Vestmarka seg fra sin beste side, årstiden tatt i betraktning. Mange nøt dagen ved Semsvannet og på Skaugumsåsen, noe en smekkfull parkeringsplass ved Sem vitnet om. Bildet er tatt ved badeplassen på østsiden av vannet. På den andre siden ser vi Tveiter gård.
Se på bildet -
Sol, men ingen bading i dag
På en solrik novemberdag lå badeflåten i Semsvannet i fullstendig ensomhet. Noen få varmegrader i luften var ikke egnet til å friste noen til å bade.
Se på bildet -
Lokalt tåketeppe
I motlyset kunne vi fra Djupedalsåsen se hvordan morgentåken fortsatt lå i forsenkninger i terrenget sørover.
Se på bildet -
Fri sikt fra Djupedalsåsen
Det var nydelig høstvær i dag, og fra Djupedalsåsen (åsen rett vest for Skaugumsåsen) var det god utsikt nordøstover. På bildet ser vi Kolsåstoppene, med masten på den søndre toppen litt til venstre for midten av bildet. Dit er det 7,5 kilometer i luftlinje fra kameraet. I bakgrunnen til høyre ser vi Tryvannstårnet, og Wyllerløypa ses noe til venstre for dette. Den røde gården til venstre i bildet er Tanum gård, og Tanum kirke kan skimtes rett til høyre for den, mellom trærne. Den hvite bygningen nede til venstre er Bjerketun behandlingshjem.
Se på bildet -
Grått på Haveråsen
Ikke den helt store utsikten i dag, men fjorden skimtes mellom skyene på en ellers våt dag i Vestmarka.
Se på bildet -
Senhøst på Høgbrennåsen
I dag gikk turen fra Skoglund til Bråtan, og derfra videre over Høgbrennåsen til Lindeberget. Her ser vi Holsfjorden innzoomet fra et av utsiktspunktene på Høgbrennåsen. De tre furubevokste øyene vi ser, er Storøya (t.h.), Midtøya og den lille Kavringen (t.h.).
Se på bildet -
Ikke mye igjen
På dagens tur i Vestmarka var det kun enkelte snøflekker igjen (som her ved Bråtan) etter vinterværet tidligere i uken. Mesteparten er imidlertid smeltet nå. I dag var det et par varmegrader i denne delen av Marka.
Se på bildet -
Minne om Pipit
Bråtan gård var base for Milorg D13s radiostasjon Pipit fra høsten 1944 til mai 1945. Dette skiltet står langs blåstien forbi gården.
Se på bildet -
-
Til hest på flott høstdag
Både ridende, fotfolk og syklister nøt det fine høstværet i dag. Disse ekvipasjene benyttet seg av turveien ved Jordbru i Vestmarka.
Se på bildet -
Bålkos på Ramsåsen
Det var flott turvær i dag, og det var flere som nøt utsikten østover fra Ramsåsen. Ulf (6) hadde gått fra Franskleiv, og kunne sammen med pappa Rolf Marstrander og hunden Saga kose seg med bål og pølser på toppen.
Se på bildet -
Jutulflagget på plass ved Langåshytta
I dag vaiet flagget til IL Jutul på Langåshytta. På tidligere bilder av hytta, for eksempel bilde nr. 26200, er det hverken flaggstang eller flagg. Hytta ble bygget i 1934, opprinnelig for skogsarbeidere, men under krigen var den tilholdssted for milorgfolk. Det er idrettslaget (IL Jutul) som disponerer og vedlikeholder hytta.
Se på bildet -
Ny parkeringsplass
Store grunnarbeider på de to øvre parkeringsplassene ved Franskleiv. Sikkert i forbindelse med det nye skiskytteranlegget, men sikkert også til glede for turfolket. Arbeidet skal ta et par måneder.
Se på bildet -
Asker prestegård og Asker kirke
I sol fra siden forfra og dis står Asker prestegård og Asker kirke tydelig ut foran Asker sentrum.
Se på bildet -
Skaugum med høstfarger og blådis
Høstfarger og Indian summer med strålende sol, mer enn 15 varmegrader, og fuktig luft med blådis ga muligheter for motiver med annerledes belysning. Her er utsikten fra Skaugumsåsen til Skaugum og videre mot Heggedal. Oslofjorden er så vidt synlig i øvre venstre hjørne.
Se på bildet -
Gult høstløv på blåstien
Blåstien mellom Djupedalsåsen og Skaugumsåsen krysser en trang dal med varmekjær løvskog. Flere steder var den dekket med gule blader, mest fra lønn, som hadde blåst av under vindværet dagene i forveien.
Se på bildet -
Utsikt mot vest fra Djupedalsåsen
Djupedalsåsen er åsryggen vest for Skaugumsåsen. Ikke navnsatt på turkart M 1 : 50 000, men merket med rød K, fordi den er en gammel bygdeborg. Bratte sider mot øst og vest, spor etter murer mot syd, og fortsatt ganske bra utsikt. Mot vest gir tre tørrgraner kontrast i utsikten til Bergsåsen og Furuåsen, som er preget at blå varmedis.
Se på bildet -
Fola-fola Blakken
Som vanlig var både mennesker og dyr godt representert rundt Semsvannet denne søndagen.
Se på bildet -
-
Høstutsikt fra Tveitersetra
En klar septemberdag er det mange flotte utsiktsplasser sør i Vestmarka. En kaffe på trappa til Tveitersetra eller Halvorsenhytta blir ikke feil da. Skaugumsåsen byr også på flott utsikt, selvsagt.
Se på bildet -
En mystisk ruin
Et stykke oppe i dalsiden på vestsiden av Brekkedalen, omkring 800 meter syd for Skoglund, ligger denne ruinen inntil en skrent. Foran den er det en liten rydning, men rundt den er det uryddig terreng med tettvokst skog. Dør og tak er borte, men vinduet står fortsatt på plass og er ikke knust. Rundt omkring ligger en mengde endelokk fra (olje)fat i stabel eller spredt i terrenget. De var sannsynligvis brukt som takplater. Hytta er mosegrodd og av gammel dato, men jeg har ikke funnet hverken omtale eller bilder av den noe sted. Kanskje en Milorg-celle fra krigen? Byggestandard og beliggenhet kan tyde på noe slikt.
Se på bildet -
En nedbrent låve
På vestsiden av Brekkedalen, omkring 200 meter syd for Skoglund, ligger det en hytte og et stort uthus. Uthuset, i Budstikka karakterisert som en låve, brant delvis ned den 27. august i år, og bare den laftede delen i syd holder seg fortsatt oppreist. Det ble en påminnelse om at selvfølgelige motiv plutselig ikke er selvfølgelige lenger, men da er det for sent å ta det bildet som viser hvordan det var.
Se på bildet -
Svartoråsen: hytta ved sydenden av åsen
Dette er den andre av de to hyttene på Svartoråsen. Laftet og litt mer forseggjort enn den i nord, se bilde nr. 29955, men historien her er den samme: i bruk på 1970-tallet, nå i forfall. Også her har skorsteinen blitt vedlikeholdt, her med et tungt betongpåstøp over en gammel murstenskjerne. Kanskje ikke helt i tråd med det brannvesenet foreskriver. Stien til hytta er fortsatt oppgått, for her var det i sin tid fin utsikt før skogen vokste seg høy, og det er fortsatt mulighet for utsikt lenger mot øst.
Se på bildet -
En luftig geocache på Svartoråsen
På vår vei over Svartoråsen møtte vi denne gruppen dansker, alle med nesen ned i hver sin GPS eller mobiltelefon. Cachen skulle være innenfor fem meter, men hvor? En med skarpt blikk fant den godt oppe i dette treet, og den klatrekyndige ble sendt til værs. Her har cachen vært til kontroll på bakken, og er på vei gjennom lufta til klatreren, som så skal klatre opp igjen for å legge den tilbake på plass. Og så sto neste geocache for tur.
Se på bildet -
En vulkansk gasslomme
Tar du stien på østsiden av Svartoråsen fra nord, kommer du omtrent midtveis på åsen til et litt bratt parti opp på en liten sidekolle med berg i dagen. I nedkanten av det bare området ligger denne ganske tydelige gasslommen. Som bildet viser, er sidekantene ganske glatte, men kortsiden nærmest Atie er ruglet. Dette er typisk for vulkanske gasslommer, så dette er en slik, og ikke en liten jettegryte.
Se på bildet -
Svartoråsen: hytta ved Skuibakken
På Svartoråsen er det to hytter, denne i nordenden rett syd for Skuibakken, og en i sydenden, se bilde nr. 29958. Dette er en nøktern hytte, sannsynligvis fra mellomkrigstiden. Den var i bruk da det ble laget skikkelig orienteringskart over åsen på slutten av 1970-tallet, og fikk ny skorstein da. Nå er den ikke i bruk, og blir ikke vedlikeholdt. Forfallet har startet, slik det skjer med mange markahytter nå for tiden.
Se på bildet -
Svartoråsen med utsikt mot Kolsås
Mellom Skui og Jordbru ligger Svartoråsen, en avlang ås med stier i nord-sør-retning. Bortsett fra en ny turorienteringspost for kjentfolk, var det bare masse hjortelusfluer her i dag.
Se på bildet -
Morgenutsikt fra Skaugumsåsen
Morgentåken er i ferd med å forsvinne når formiddagssolen får tak. Utsikten fra Skaugumsåsen er vidstrakt, kameraet yter den ikke full rettferdighet. Stien opp og ned sørtuppen av åsen er svært bratt, og en skal være svært forsiktig på nedturen. Det finnes også andre stier i området, i tillegg både naturreservater og et landskapsvernområde.
Se på bildet -
Blåmerket sti mot blått hav
Det er ikke vanlig å finne blåmerkede stier på øyene i Oslofjorden, men på Langåra har Asker turlag og Asker kommune merket en tre kilometers rundløype rundt den nesten to kilometer lange øya. Til tross for at øya de fleste steder er under 100 meter bred, ser man ikke mer enn en bredd av gangen, og mange steder går man i tett (men ikke for tett) skog. Uten egen båt kan man komme til Langåra ved å ta rutebåten Rigmor fra Sandvika, eller gjøre som fotografen: svømme over fra Brønnøya.
Se på bildet -
Kart over Ursdalen og nærmeste omgivelser
Ursdalen er heldigvis dekket av det ganske nye orienteringskartet Risfjellet, utgitt av IL Tyring og Bærums Skiklubb. For et område med så mye natur og forholdsvis få stier, er et kart som dette nesten en nødvendighet for å ta seg frem i terrenget og finne frem til interessante steder. De fleste steder som er omtalt i markanyttartikkelen om Ursdalen, er navnsatt på kartet.
Se på bildet -
Var det her fangdemningen til oppgangssaga lå?
Fallhøyden fra starten på tilløpsrenna til der vannhjulet må ha stått, er ikke stor, og kunne bare ha drevet et strømhjul/undervannshjul. Disse krever stor vannføring, og var uvanlige i Norge. Overfallshjul er vanlige her, men ville krevet at vanninntaket lå så høyt i forhold til vannhjulet at det kunne få tilstrekkelig stor diameter. Bildet viser en smalere del av elveleiet i en liten kløft rett ovenfor saga, hvor det hadde vært mulig å enkelt lage en fangdemning. Bildet viser også store steiner som kunne vært brukt til dette formålet. Men mye har forandret seg i løpet av 400 år, så dette blir spekulasjoner.
Se på bildet -
Vadestedet på gamleveien til Jammerdal
Dette bildet viser området hvor den utgravde renna til oppgangssaga startet. Her er også vadet i den gamle veien til Jammerdal. Den går forbi sagvollen, og dit kommer og fortsetter også den tømmerveien på østsiden av Urselva som er nevnt under bilde nr. 29704. Saga er vel en rimelig forklaring på hvorfor tømmerveien ble anlagt der, for på gårdssager var det bare tillatt å sage tømmer fra egen skog.
Se på bildet -
Skui gårds oppgangssag
Skui gård ble nevnt som innehaver av ei av de 41 sagene som var kjent i Asker og Bærum i 1610. Den første plassen som ble anlagt i Skui gårds utmark, fikk etter hvert navnet Saugbakken, som senere ble til Sagåsen og endte som Åsen. Den lå langs nedre del av Urselva . I 1991 gikk Erling Persbråten på leting etter saga, gjorde utgravinger og fant spor under 20 centimeter humus som kunne bekrefte at det for lenge siden hadde vært ei vanndrevet sag der. I forgrunnen på bildet er en del av den utgravde vannrenna nedenfor vannhjulet til saga synlig. Her renner det fortsatt vann når Urselva går flomstor. Det åpne, sollyse området er planert i to høyder, den nærmeste for sagbenken, den bakre og mye større for tømmervelta og for ferdig virke.
Se på bildet -
Ursdalen tørkesommeren 2018
Den beste overiskten over Ursdalen får man fra toppen av stillaset på Skuibakken. Dette bildet og bilde nr. 12578 fra oktober 2010 kan derfor sammenlignes direkte. På årets bilde er jordene nyslåtte og ganske brune grunnet manglende ettervekst i tørken. Selv om det akkurat er slått, er det bare noe får fôrballer på jordene. I 2010 var jordene fortsatt friskt grønne og det var fôrballer nesten overalt. En annen forskjell er utsikten til gården Persbråtan. I 2010 var den godt synlig, i 2018 er det bare mulig å skimte den på bildet i full oppløsning. Det vokser til i Marka.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Solen titter fram i Bukkelia 21.01.2019 13:07
- Løypeomlegging ved Skoglund vinteren 2018/2019 08.01.2019 19:00
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen