I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Med mellom syv og ti minusgrader var det flott føre i Vestmarka i dag. Her er vi ved Vestergyllen (som ligger i Lier kommune), et av de bedre utsiktspunktene i denne delen av Marka. Det er ikke bare for utsiktens skyld mange tar turen hit. Løypa opp og ned er kjempefin i seg selv, enten man går fra Øyevann eller Store Sandungen.
Se på bildetI kveld tok denne karen seg oppover Grønlandsveien fra Vestmarksetra, med Grønland som mål. Han var ikke alene om det. Det var et jevnt sig av skiløpere som benyttet seg av fine løyper og godt, kaldt føre.
Se på bildetDagslyset er i ferd med å forsvinne, men fortsatt er det fint utsyn fra dette utsiktspunktet like ved Grønland. Der var det tolv kuldegrader i ettermiddag - og over meteren med snø.
Se på bildetDet var kjempefine forhold i Myrløypa i ettermiddag. Fint føre, og enkelte hadde også drahjelp.
Se på bildetDet merkes allerede at dagene er blitt litt lysere siden jul. I dag var det mulig å gå på ski uten hodelykt helt til kl. 16.30. Bildet, som ble tatt med en isoverdi på 6400, er fra Myrløypa, mellom Rudsmyr og Jongsmyr.
Se på bildetEndelig er den flotte Myrløypa i Vestmarka preparert. Det har vært mye jobb med å fjerne trær som har falt ned i løypa, men i ettermiddag var det supre forhold her. Faste, fine spor, lett snødryss og mange kuldegrader. Det var elleve av dem ved Kattås, der fotografen startet skituren.
Se på bildetDet var kaldt i den nordlige delen av Vestmarka i ettermiddag, spesielt i Brekkedalen og Syljudalen opp fra Skoglund. Der var føret temmelig trått. Her oppe på myrene nord for Mikkelsbonn (ved Ormekollen) var temperaturen noe høyere, og ved Mikkelsbonn var det ti kuldegrader. En skyfri dag var snart over, og lyset ble pastellfarget etter hvert som dis og tåke kom inn over landskapet.
Se på bildetMed dagens temperaturer, -10 grader om morgenen, var en tur i solskinnet prioritert. Tanumplatået er solrikt også rundt vintersolverv, og på mørke flater smeltet nok snø til at det dannet seg istapper. Selv om snødybden er begrenset, var det kjørt og sporsatt to parallelle scooterspor over jordene, men fortsettelsen i terrenget mot Kattås var krevende. I forgrunnen av bygningene den gamle gårdssaga, og mot høyre bildekant den karakteristiske gamlelåven.
Se på bildetTreningsrunden på Vestmarksetra benyttes mye av de lokale skiklubbene, og er godt preparert. Den går på begge sider av veien forbi Franskleiv. Bildet er tatt på broen over denne veien.
Se på bildetI dag var det stor utfart i Vestmarka, og folk hadde mange løyper å velge i. Bildet er fra Grønland, og her gikk det preparert løype både til Mikkelsbonn og Vestmarksetra.
Se på bildetNysnø og flotte løyper mange steder var med på å få folk ut i Vestmarka i dag. Parkeringsplassene på Kattås og Franskleiv ved Vestmarksetra ble etter hvert helt fulle, og det var tatt med folk i løypene. Bildet er tatt på Grønlandsveien, i løypekrysset på Langåsen.
Se på bildetDenne romjulen har det kommet mye snø i Vestmarka, og Gupu har fått sin del av den. Denne ettermiddagen var det 1 °C og lett regn her inne, men føret var ganske bra.
Se på bildetTemperaturen lå på plussiden i Vestmarka i dag, og man hørte godt hvordan det dryppet fra trærne. Mange steder holder imidlertids snøen stand på grenene. Bildet er tatt i løypa mellom Furuholmen og Store Sandungen (løype 306).
Se på bildetGapahukene på Nedre Gupu er populære, og nå i romjulen benyttes de både av skiløpere og spaserende. Og snømenn!
Se på bildetDa dagslyset forsvant, kom lysene på. Det ble en fin tur i lysløypesystemet ved Vestmarksetra. Bildet er tatt i løypa mellom Kattås og Vestmarksetra.
Se på bildetDet er fortsatt temmelig vått i Marka nå, så til tross for bra påfyll av snø og god prepping, er det fortsatt noen åpne partier i løypene som går i terrenget. Bildet er tatt i lysløypa mellom Kattås og Vestmarksetra.
Se på bildetDet kraftige snøfallet i dag forårsaket at flere trær falt over skiløyper og ledninger. Bildet er tatt i løype 1610 (Treningsrunden på Vestmarksetra), som er en del av lysløypesystemet ved Vestmarksetra (løype 40).
Se på bildetOgså Vestmarka har fått mye snø nå, og flere trær har falt ned ved og i løypene. Det blir ekstra arbeid for løypekjørerne. Veien opp til parkeringsplassen på Franskleiv/Vestmarksetra ble også stengt i en kort periode. Bildet er tatt i lysløypa mellom Kattås og Vestmarksetra
Se på bildetI dag ble traseen Vestmarksetra - Jongsmyr - Mikkelsbonn kjørt med scooter for første gang denne sesongen. Foreløpig er det temmelig vått i terrenget, så det var ikke satt spor. Noen steder måtte de våte partiene krysses med en viss kreativitet. Det regnet det meste av dagen, og temperaturen lå på 1 °C, både ved Vestmarksetra og inne ved Mikkelsbonn. Føret var imidlertid bra, i alle fall for oss som gikk på zeroski.
Se på bildetMed snøtunge trær og flotte løyper var julestemningen sikret for de som gikk over Haveråsen tredje søndag i advent.
Se på bildetBåde store og små strømmet ut i løypene fra parkeringsplassen ved Solli gård. Løypa inn til Myggheim var nypreparert og fin, selv om det var litt glatt i sporet for mange.
Se på bildetDet var nesten ikke til å tro, men det er full vinter og flotte skispor i Vestmarka, selv om i dag var snøfritt, varmegrader og regn i lavlandet. Det var nypreparert på Grønlandsveien, men litt lite snø helt nederst. Etter det var forholdene meget gode. Bildet er tatt ved Stovivollen.
Se på bildetDet var litt mildere i dag enn tidligere i uken. Ved Vestmarksetra var det to plussgrader, mens temperaturen lå rundt null på Mikkelsbonn og Grønland. Det gjorde at sporene på Grønlandsveien ble glatte, og det måtte klister eller smørefrie ski til for å få feste. For enkelte var alternativet å stake opp alle bakkene, slik karen på bildet gjorde, eller ta frem skøyteskiene. Fotografen gjorde det. Fortsatt holder føret på Grønlandsveien seg, selv om det begynner å bli litt isete den første kilometeren opp fra parkeringsplassen på Franskleiv.
Se på bildetOgså i dag var det gode skimuligheter på Grønlandsveien, der løypetraseen var helt fri for stein og grus. Det var mange som benyttet muligheten til å få seg en skitur her i dag, men klassisksporet ble slingrete, litt isete og delvis utvisket etter hvert. Det var tryggest å ha på litt klister for å få feste, om man da ikke gikk på felleski. Skøyting var for øvrig et godt alternativ i dag. Bildet er tatt mellom Grønland og løypekrysset på Langåsen.
Se på bildetDet har kommet en del snø i Vestmarka, og i dag var det preparerte løyper på Grønlandsveien. Det var fint å gå på ski helt fra parkeringsplassen på Franskleiv/Vestmarksetra, der det var null grader da fotografen startet skituren. Føremeldingen advarte mot litt grus i sporet før Stovivollen, men det siste snødrysset hadde tydeligvis bedret forholdene. Det ble i alle fall ingen riper i skiene i dag. Turen gikk over Langåsen til Grønland, og deretter via Langåsen til Svartvann og Mikkelsbonn. Det var ikke preparert helt inn til Mikkelsbonn, men løypa var gått opp. Termometeret ved Mikkelsbonn viste mellom to og tre kuldegrader, og det fungerte fint med myk voks som festesmøring.
Se på bildetI gamle dager ble det tatt ut torv som ble tørket i slike hus. Dette huset ble satt opp av det lokale historielaget i 1994. I 1996 kom det opp en kjentmannspost her.
Se på bildetSnøkanonene gikk for fullt i løypesystemet ut fra Vestmarksetra søndag. Folk må vente litt på skisporene, og på stiene i terrenget er det bart og fint å gå. Også myrene begynner å fryse til, slik at vi kan vandre på barfrosten.
Se på bildetServeringen på Grønland var stengt. Da ble det bål og egen mat på tunet denne fine høstlørdagen med frost i bakken.
Se på bildetSollibråtan fikk navnet fordi det var fri utsikt til Solli gård da husene der ble bygd. Senere vokste granskogen seg stor og tett rundt husene. Nå er Sollibråtan omgitt av store hogstfelt. Det eneste stedet det står igjen høy skog, er i lia nedenfor veien opp dit, og den hindrer derfor direkte utsikt mot Solli. Men i en sving litt lenger ned er det igjen fri utsikt, så bildet viser utsikten omtrent slik den var i 1930.
Se på bildetGrana som vokste opp gjennom takskjegget på bilde nr. 35774 (fra 2008), har nå blitt stor. Den ser ikke ut til å ha gjort mer skade, men virker heller avstivende. Foran vinduet er det spikret på planker vannrett. Slike er det også over hullet i sydveggen og over et hull i nordveggen. Kanskje er det kombinerte avstivninger og sauestengsler. Mer effektive avstivninger ville vært diagonale, helst i kryss.
Se på bildetUthuset står fortsatt ganske bra, men råtner langsomt opp nedenfra. Døra til utedassen har nå forsvunnet. Bilde nr. 35775 viser uthuset i 2008.
Se på bildetSydveggen på huset mangler nå et stort stykke av reisverket og kledningen, og taket gir etter. Taket overlever neppe en kraftig snøvinter. Bilde nr. 35773 viser hvordan tilstanden var i 2008 sett fra omtrent samme retning.
Se på bildetSiden tuften på bilde nr. 35750 og tuften på stien lå nokså nær hverandre, må det ha vært setervoll mellom dem. Slik ser den ut i dag, bush med en blanding av vindfall, gamle trær og ungskog. Vi fant likevel en forholdsvis rett kant, som kan ha vært etter den vestre langveggen til seterhuset med idstedet, men denne ganske mørke novemberdagen var ikke egnet til videre undersøkelser i marka. Vel hjemme igjen fant vi at Asker og Bærum historielag i sin bok "Vestmarka – seterliv og kølabrenning" hadde et kart over Ringivollen. Posisjonen til seterhuset stemte ganske bra, men der var ildstedet i sørøstre hjørne. Hit kan det bli en interessant tur en sommerdag.
Se på bildetLangs blåstien og skiløypa fra Grønland til Mikkelsbonn står det et skilt merket Ringivollen. Her på slutten av 1700-tallet en av de største setrene i Vestmarka. Ved skiltet går stien over en, riktig nok ganske utydelig hustuft, men hvor er de andre seks? Vi tok en runde i bushen i området, og fant litt lenger mot nordøst denne nokså firkantede steinansamlingen. Formasjonen er typisk for det åpne hjørneildstedet i gamle seterhus: firkantet, med flate hellesteiner/mur mot hjørneveggene, ingen rester etter pipe, bare ljore i taket. Formen antyder ildsted i det nordøstre hjørnet av huset.
Se på bildetSterk sønnavind og lett snø fra morgenen av, men så klarnet det opp og ble sol. Da vi hadde passert Tveiter gård på vår tur rundt Semsvannet, badet den sene novembersola Skaugumsåsen i gyllent lyst. Samtidig stilnet også vinden så vannet ble blankt, og åsen kunne speile seg i fred og ro en kort stund før det igjen blåste opp, denne gangen med kald vind fra nord.
Se på bildetVæret hittil i november har vært av det grå og våte slaget. Det så lovende ut på Franskleiv med tåke, men den lettet dessverre for det meste rett etterpå. Novemberstemning ble det likevel.
Se på bildetI forbindelse med OL på Lillehammer i 1994 fikk skogbrukerne for seg at skolebarn burde plante skog. Det skjedde i et lite område syd for løypa over Semsmåsan vest for Furuholmen. For å minnes begivenheten ble det laget en minneplate som ble festet på en stein. Men granplantene vokste fort, og steinen var ikke stor. Selv om den ble funnet verdig til o-kartet, har vi passert den drøssevis av ganger uten å se den, helt til nå når det er hogd en kile inn til den, og det er satt opp solide benker til de som besøker den.
Se på bildetTeksten i kjentmannsheftet fra 1996 pekte ut en furu, men i og med at det er noe uklart hvor punktet er, får vi se litt vidt på det. Kartet indikerer at Ringiåsen har en høydekote til over 267-punktet. Den omtalte utsikten var noe begrenset denne mandagen, men naturen er vakker.
Se på bildetRingiåsen naturreservat har en spennende blanding av natur, vel verdt en utforskingstur. På toppen sto det en kjentmannspost i 1996.
Se på bildetSelv om selve gapahuken (se bilde nr. 34271) er tatt ned, er det bålplass med tilhørende effekter i lia på Ringiåsen. I dag noe begrenset utsikt.
Se på bildetFra Glasåsen vest i Vestmakra er det fin utsikt mot Finnemarka, mens Lierbygda ligger nedi tåka.
Se på bildetFra nordsiden av Kraftkollen er det flott utsikt nordover. Tåka ligger tett over Holsfjorden, men både Finnemarka (t.v.) og Krokskogen er synlige over lokket. Ytterst til høyre reiser Gyrihaugen seg.
Se på bildetPå utsiktspunktet vest på Glasåsen i Vestmarka var det strålende sol, men i Lierbygda lå tåka tykk. I horisonten ser vi Drammensmarka/Finnemarka.
Se på bildetDet er en fin runde å gå over Kraftkollen og videre til Glasåsen. Her lengst vest i Vestmarka er det storslått utsikt over blant annet Lier og Finnemarka. Førstnevnte gjemte seg i tåka i dag. I klarvær hadde vi vel sett Drammensfjorden under solen i sør.
Se på bildetPå toppunktet av Kraftkollen er det ikke så mye utsikt, men du skal ikke gå langt før den er storslagen. Her ved trig.punktet kom det en kjentmannspost i 1990.
Se på bildetIkke et vindpust nede ved Tjernslitjernet i dag. Høsten har kommet langt her i området ved Sollihøgda. Bildet er tatt like ved grensepunktet mellom Hole, Lier og Bærum.
Se på bildet50 bilder vist.