I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Vindstille ved Tjernslitjernet
Ikke et vindpust nede ved Tjernslitjernet i dag. Høsten har kommet langt her i området ved Sollihøgda. Bildet er tatt like ved grensepunktet mellom Hole, Lier og Bærum.
Se på bildet -
Sti og løype skilles
Den blåmerkede stien mellom Bråtan og Sollihøgda følger skiløypetraseen mesteparten av veien, men noen steder, slik som her et par hunder meter sørøst for Huldremyr, går stien i tørrere terreng.
Se på bildet -
Blå sti på utsiden av gjerdet
Ved Lindeberget er det et stikryss, der blåmerkingen viser vei i flere retninger. Stien mot Mikkelsbonn går de første meterne langs gjerdet.
Se på bildet -
Hørtekollen innhyllet i tåke
Fra Lindeberget kunne vi i dag så vidt skimte Holsfjorden, med Lier og Finnemarka i bakgrunnen. Tåken lå så lavt at toppen av Hørtekollen ikke kunne ses.
Se på bildet -
Pakking av årets første snø
Det varer ikke mange timer, men akkurat nå er det pakket løype fra Solli parkering og inn til Myggheim.
Se på bildet -
Fortsatt høstfarger ved Semsvannet
Bedre turvær enn det lørdagen bød på, kan vel knapt tenkes. Sol og blå himmel, lite vind og hjortelusfritt miljø preget dagens tur. Bildet er tatt fra Tangen ved Semsvannet, som i denne ettermiddagstimen blinket blått og vakkert med Skaugumsåsen i bakgrunnen. Høstfargene er fortsatt på plass, men i en litt blekere utgave enn for et par uker siden. Vanntemperaturen ble målt til 7 grader rett under overflaten, så badelysten uteble.
Se på bildet -
Nå blir det klarvær!
I lavlandet startet lørdagen med tåke, mens det var skyfritt i høyden. Det var som ellers denne høsten stort oppmøte på Skaugumsåsen, og herfra kunne vi etter hvert se at også områdene nær fjorden fikk klarvær. I solen var det behagelig temperatur, og mange tok en lang pause for å nyte utsikten. Vi fikk ikke kontakt med hjortelusfluer på dagens tur.
Se på bildet -
Kveldsfiske i Finnsrudvannet
Sommeren er definitivt over. Ved Finnsrudvannet var det bare en enslig fisker som prøvde lykken (og kanskje fikk en gjedde?) idet blåtimen var i ferd med å ta over denne oktoberkvelden. Ikke mye fotolys, så kompaktkameraet måtte gis en eksponeringstid på fem sekunder for å fange stemningen. Vinden ga litt liv i vannet, noe som forårsaket en sjarmerende bevegelsesuskarphet i flåtene på bildet.
Se på bildet -
Brønnøya: kupert terreng
På Brønnøya er terrenget forbausende kupert, med åsrygger på over 40 moh. og bratte skrenter og stup. Her er en hytte hvor beliggenheten neppe kan karakteriseres som småbarnsvennlig. Mye av berggrunnen består av kalkstein, og det er flere til dels dype dagbrudd. Uheldigvis benyttes disse av lokalbefolkningen som deponi for hageavfall.
Se på bildet -
Brønnøya: Ferguson gråtass
Biler er forbudt på Brønnøya, men traktorer er tydeligvis OK. I alle fall er traktorbestanden stor der. Denne gråtassen med frontlaster hører med blant veteranene. I bakgrunnen to koniske byggverk på tykk stilk. På grunn av privatlivets fred kunne vi ikke undersøke nærmere hvilken funksjon de var tiltenkt.
Se på bildet -
Brønnøya: Brønnøya gård
Kildene sier at det på Brønnøya har blitt drevet jordbruk i mer enn 1500 år. Brønnøya gård er omtalt som del av Nesøygodset allerede i 1647 med brukeren Anne. Bildet viser låven, og mellom trærne skimtes den lyse hovedbygningen. Den ble bygget i 1914 av familien Plathe på Høvik, og har vært benyttet som pensjonat og sykehjem av Rolf Sunnaas fra 1948 (før de flyttet til Nesodden i 1954).
Se på bildet -
Brønnøya: Katterompa, en fin badeplass
Brønnøya har flere badeplasser. Her, utenfor Pilodden, ligger den karakteristiske øya Katterompa, og lager en lun badeplass. Plantene på Katterompa er fredet.
Se på bildet -
Brønnøya: romslige eiendommer på vestenden
Deler av Brønnøya preges av store eiendommer, spesielt på vestenden av øya. Dette er et ganske typisk eksempel: inngjerdet, med store trær og plener. I dette tilfellet er husene også så fornemt tilbaktrukket, at de ikke er synlige fra porten.
Se på bildet -
Brønnøya: kalkovnen ved Sandbukta
Kalkovnen ved Sandbukta ble bygget av fiskehandler Anders Haagensen i 1874, og var i drift til 1888. Denne ovnen var en tidlig industrikalkovn egnet for kontinuerlig drift. Allerede i 1944 ble det påvist sprekkdannelser i ovnen, og til tross for flere reparasjoner, raste en tredel av vestfasaden ut i 2012. Den ble gjenoppbygget og forbedret i 2014, og er fortsatt representativ for den opprinnelige ovnen. I bakgrunnen duver Brønnøyas lyserøde svane på vannet.
Se på bildet -
På hesteryggen ved Sandungen
Det var ikke bare tobente som var på tur i Vestmarka i dag. Flere hester var også ute og luftet seg, og alle hadde tatt med seg ryttere. Bildet er tatt ved Store Sandungen, i der veien til Asdøltjern går til høyre i bildet.
Se på bildet -
Fiskelykke?
I dag var været flott, og turfolket kjente sin besøkelsestid og kom seg ut i Vestmarka. Ved Store Sandungen i er det flere fine rasteplasser, og de ble godt besøkt. Noen tok spisepause, andre slo opp hengekøye, mens det var noen som prøvde fiskelykken. Fotografen målte vanntemperaturen til 15 grader, men bading så han ingen som prøvde seg på.
Se på bildet -
Flott høstdag ved Sandungen i Vestmarka
Dette bildet lyver litt, for det kan se ut som om det var lite folk i Vestmarka i dag. Det var det ikke! Fotografen fant etter mye leting frem til denne "ledige" plassen ved Store Sandungen, men ellers yret det av syklister, gående og joggere på denne flotte høstdagen.
Se på bildet -
Hesjer ved Kveisebråtan
Gress på hesjer er ikke lenger et vanlig syn, men ved Kveisebråtan (langs sykkelrute 387 mellom Skui og Jordbru) kunne vi fra sykkelsetet se at tørkingen var i gang på denne måten.
Se på bildet -
Badeglede i Stovivann
Det blåste en del over Tanumplatået i dag, men litt vind og bølger stoppet ikke disse jentene fra å bade i Stovivann. Fotografen målte vanntemperaturen til 19,5 grader. Det var vel en grad eller to under temperaturen på land.
Se på bildet -
Sol og vind ved Stovivann
Det blåste friskt ved nordenden av Stovivann i ettermiddag, men solen sørget for sommertemperatur.
Se på bildet -
Storfossen i Flåbekken
Flåbekken starter litt nord for toppen på Bergsåsen, og renner først mot nord, og så mot øst til den går inn i Gupuelva nord for Mobråtan. På bildet renner den over stupet langs veien til Tveitersetra, og danner der den største fossen underveis. Nå er det bare de siste rester av årets snø som kommer ned, men det brede, blankslitte området på toppen av stupet viser at her kan det gå ganske friskt for seg under flom.
Se på bildet -
En vannputt med et oppstått uhyre
Terrenget syd for kollen 346 moh. er ganske kupert og kronglete. Bare svake tråkk og spor etter elg, ellers hakkespetter som markerer revir og travle småfugler. I denne lille utvidelsen av bekken mot Kveglund var det en over tre meter høy rotvelte, som i blandingen av sol og skygge kunne minne om et dragelignende uhyre som hadde reist seg opp av vannet.
Se på bildet -
En gammel driftsvei
I bakgrunnen på bilde nr. 34422 kan man ane en oppbygget vei opp lia. Dette viste seg å være en driftsvei som med litt velvilje kan følges helt til myrene nord for Svartormyr ved kollen 346 moh. Sannsynligvis en gammel traktorvei til hogstfelt som nå er gjengrodd eller hogd ut på nytt, siden den er ganske smal, og går på ei steinfylling heller enn å være pent murt opp som veier før krigen oftest var.
Se på bildet -
En inngjerdet gapahuk
På en liten jordeflekk helt inntil østfoten av Bergsåsen ligger denne denne store og forseggjorte gapahuken. Den er av ganske ny dato, men gjerdet rundt den er tegnet inn på orienteringskart i alle fall fra 1996.
Se på bildet -
Siste bakken før Skoglund
Etter en fin vårtur i Vestmarka, ventet den siste bakken ned mot Skoglund. En del is og bare partier her.
Se på bildet -
Vårføre på Ormekollsmyra
Ormekollsmyra rett nord for Mikkelsbonn er vakker, spesielt når solen skinner. Det er blitt noen bare flekker her nå, men det gikk greit å gå her på ski.
Se på bildet -
Skiføre på Grønlandsveien
Det var (nesten) sammenhengende skiføre mello Grønland og Langåsen i kveld. Og været var upåklagelig.
Se på bildet -
Mellom Mikkelsbonn og Grønland
Det er lenge siden terrengløypa mellom Mikkelsbonn og Grønland ble preparert, men det gikk an å ta seg opp her på ski i ettermiddag,
Se på bildet -
Ingen på Mikkelsbonn i ettermiddag
Strålende vær ved Mikkelsbonn, men det det var ingen som nøt vårsola her da dette bildet ble tatt.
Se på bildet -
Fortsatt muligheter ved Mikkelsbonn
Rett ved Mikkelsbonn er det fortsatt skiføre, selv om våren er i ferd med å overta.
Se på bildet -
Litt skiføre igjen skiføre ved Ormekollsmyra
Etter den første bakken opp fra Skoglund ble forholdene bedre, men det var mer vårlig på Ormekollsmyra nord for Mikkelsbonn.
Se på bildet -
Skiføre fra Skoglund?
Frem til påske gikk det an å få seg en skitur fra Skoglund, men hva med nå? Det er i alle fall bart et stykke lenger opp i bakken enn i forrige uke...
Se på bildet -
Våren vinner på Stovivollen
Det var sammenhengende skiføre på Grønlandsveien fra Grønland til Stovivollen langfredag. Fotografen forsøkte seg ikke videre sørover mot Vestmarksetra, men antok at føret ned dit var en del dårligere, med mange bare partier. På Stovivollen var det i alle fall ingen tvil om at våren hadde overtatt for vinteren i det flotte påskeværet. Bildet er tatt med vidvinkelobjektiv, men ser du godt etter, vil du oppdage turgjengere som koste seg i solveggen på huset midt i bildet.
Se på bildet -
Hjem fra overnattingstur
Vebjørn Engebretsen hadde tatt med døtrene Emma Sofie (til venstre) og Leah Kristin på overnattingstur til Gampen i Vestmarka, og var nå på vei til Vestmarksetra. De hadde planlagt å ligge i telt, men fant en gapahuk istedenfor. Og yngstejenta hadde med sin egen rev! Bildet er tatt ved Lamyr, på nordsiden av Gampen.
Se på bildet -
Brekkedalen tviholder på løypene
Det begynner å bli temmelig isete opp fra Skoglund, i alle fall de første 600 meterne. Men når man kommer litt opp i Brekkedalen, blir forholdene mye bedre. Her er det ikke mange timene i døgnet solen slipper til (men fotografen var der på en tid det var strålende sol), og normalen er at det er skimuligheter her til begynnelsen av mai. Om det holder seg brukbart her så lenge denne sesongen, er vel lite trolig, men vi kan jo håpe. Eller skal vi be om et væromslag med kuldegrader og et par desimeter nysne?
Se på bildet -
Hvile for ski, staver og fotograf
Det bar fint utenfor løypene på skjærtorsdag, en dag som bød på mye solskinn. Oppe ved Grønland ble det er lengre pause, der horisontalen kunne inntas på medbragt liggeunderlag. De gamle skøyeskiene fikk også hvile litt, etter iherdig innsats denne våren.
Se på bildet -
Etter den vanskeligste passasjen
Omtrent rett nedenfor Svenskesletta, et litt flatere parti i åssiden nedenfor gapahuken, går stupet helt ned i vannet. Om lag åtte meter over dette er det en ganske smal hylle som stien går på. Over denne er det overheng, men det er så lavt at man ikke kan gå under det, og det gir heller ikke feste for tak med hendene. Så passasjen må passeres med ansiktet mot fjellveggen og tak i små ujevnheter i den. Bildet er tatt etter at passasjen er passert og hylla har blitt bredere. Det var ikke fristende å gå tilbake rundt hjørnet for å ta et bedre bilde som viste selve passasjen. Kanskje en annen gang, da helst i sol. Fra sydenden av vannet og til gjerdet mot Libakke er det ca. 800 meter, og gangtiden ble godt over en halv time.
Se på bildet -
Langs østsiden av Stovivann
På gamle orienteringskart og på Skiforeningens digitale kart er det antydet en sti langs østsiden av Stovivann. Den finnes fortsatt, i alle fall i bruddstykker. Stien er vanskelig å følge der den går i en blanding av storsteinet ut, bratt jordskråning og, som her, under stup, til dels med overheng. Den er synlig i nedkanten av bildet, omtrent midt på. Dyp skygge gir store kontraster og blåstikk, men også gode vokseforhold for den gule lavarten som preger stupet i områder med overheng.
Se på bildet -
Den siste isen på Stovivann
Stovivann ligger under stupene øst på Ringiåsen. Her blir det tidlig skygge på ettermiddagen, og isen pleier å ligge forholdsvis lenge. Vindværet de siste dagene har nå brutt den opp til en issørpe som ligger langs vestsiden av vannet, spesielt i sydenden, slik dette bildet viser. På østsiden av vannet er det fortsatt sol, og der holder også et av svaneparene som har funnet veien dit, til. Til sydenden går det sti fra husmannsplassen Jansbråtan, men det siste stykket mot vannet er steinete og ulendt.
Se på bildet -
Sesongskifte på Grønland
Det gikk fint å ta seg opp til Grønland på ski i dag, via Mikkelsbonn. På denne strekningen var det sammenhengende skiføre. Samtidig var det vel så mange som gikk til fots opp hit, flere på blåmerket sti fra Vestmarksetra.
Se på bildet -
Jansbråtan: uthuset våren 2020
Det eneste bildet av uthuset fra før, er fra høsten 2013. I 2020 ser taket fortsatt ut til å være tett, og uthuset står tilsynelatende bra uten andre skader enn manglende luker. Men kratt og trær vokser til rundt huset, og sommerstid er det nesten ikke synlig lenger.
Se på bildet -
Jansbråtan: et solgult kjøkken
Innenfor den lille stuen ligger kjøkkenet, som er holdt i en farge jeg kjenner igjen som solgul. Her er det klart til aksjon, fortsatt vann i plastdunken, oppvaskbalje og Zalo Ultra, et godt utvalg av kjeler, kaffekjele, og en tradisjonell sinkbøtte på gulvet. På veggene flere bilder og et speil. Komfyren er en Bærums Verk No. 262. Alt tyder på at det ikke var planlagt å forlate og stenge ned denne plassen.
Se på bildet -
Jansbråtan: våningshuset våren 2020, interiør
Nå har så mye av veggene i inngangspartiet rast ned at det er mulig å se inn i den østre delen av huset. Dette var vel en liten ekstra stue nær inngangspartiet med hjørnebord, speil, bilde på veggen og sitteplasser. Vinterbildet i kurvstolen har nok kommet fra et annet rom. Noen har også flyttet dit avisen som var dagsfersk onsdag 31. juli 1996.
Se på bildet -
Jansbråtan: våningshuset våren 2020
Det første bildet i Markadatabasen fra husmannsplassen Jansbråtan er bilde nr. 20427. Den var da nylig fraflyttet, og, som senere bilder viser, satte forfallet da snart inn. Nå, før det blir blader på trærne, var det på tide å dokumentere status igjen. Etter en vinter med lite snø, men mye vind, har situasjonen ikke forverret seg vesentlig siden høsten 2019, se bilde nr. 32365.
Se på bildet -
Gapahuken på Ringiåsen
Gapahuken på Ringiåsen er både ganske velbygget og stor, og har krakker og innvendig ildsted med en veldimensjonert pipe. Fin rasteplass i all slags vær, men spesielt i klarvær med både vid og lang utsikt mof øst.
Se på bildet -
Skogsfugl som værhane og blink
Mot øst er den beste utsikten fra Ringiåsen fra en liten og lavere lavere parallellrygg øst for hovedryggen. Her er det satt opp en gapahuk og denne nokså spesielle værhanen. Denne har skyttere demonstrert sin treffsikkerhet på ved å pepre den med hagl. Mastene i bakgrunnen er på Søndre Kolsås og på Røverkollen 27 km lenger mot øst.
Se på bildet -
-
Pause ved Mikkelsbonn
Det var ikke mange som besøkte Mikkelsbonn i dag, selv om været var strålende. Det er noen dager siden sist det ble preppet fra Skoglund, som denne våren har vært det beste utgangspunktet for turer hit. Nå begynner det å bli temmelig isete i løypene, spesielt den første kilometeren opp fra Skoglund, og det samme gjelder på skogsbilveien på nordsiden av Svartvann. De som kom seg opp til Mikkelsbonn, kunne i alle fall nyte påsken.
Se på bildet -
Den beste utsikten mot Ramsåsen
Pandemien covid-19 og hytteforbud driver folk ut i ukjente nærområder. På Jordbru var P-plassene fulle ved 11-tiden. På stiene på Ringiåsen drev det folk som på to meters avstand ba om råd til stivalg til utsikter og til en runde rundt Stovivann. Ringiåsen har stup både mot øst og vest, men skogen på skogkanten og nedenfor stupene er såpass høy og tett at utsikten er nokså begrenset. Den beste utsikten mot vest og Ramsåsen er fra en litt lavere parallellrygg vest for hovedryggen.
Se på bildet -
Påsketur mot Mikkelsbonn
I ettermiddag tok solen godt oppe på myrene ved Mikkelsbonn, men føret var likevel bra med tanke på at det var 13 varmegrader ved Skoglund.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen