I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Stikking av løype på Nordbysjøen
I lav vintersol kjørte scooteren i dag opp traseen over Nordbysjøen.
Se på bildet -
Prepping over Skauholtmyra i Rælingen
Flere og flere løyper i den østre delen av Østmarka øst er nå preppet.
Se på bildet -
Bålkos med pølsegrilling ved Hauktjern
Nær sydenden av Hauktjern hadde et ungt par slått seg ned med bål og grillpølser på pinne. Derfra hadde de også god utsikt mot Lille Haukåsen og hvordan fargene endret seg fra gyllent til stadig mer rødt.
Se på bildet -
Fortsatt åpent utos på Hauktjern
Hauktjern er nå fullstendig dekket av is, men foran demningen er utoset fortsatt åpent. Her speiler de siste solstrålene på Lille Haukåsen seg i det åpne vannet.
Se på bildet -
Utsikt fra Lille Haukåsen mot Vardåsen
Selv om Lille Haukåsen er tett bevokst med høye trær, er det mulig å få utsikt mellom disse her og der. I denne åpningen, innrammet av snødekte trær, er det mulig å skimte slalåmbakken på østsiden av Vardåsen i Asker.
Se på bildet -
Stolpefurua og utsikt mot Tryvannstårnet
Stolpefurua gjorde i sin tid tjeneste som ledningsstolpe, men er nå for lengst tørket inn. I horisonten er både Tryvannstårnet og radiomasta på Tryvannshøgda synlige. På originalbildet kan også Holmenkollbakken skimtes rett til høyre for furua, men den overlevde ikke forminskningen til markadatabaseformat.
Se på bildet -
Utsikt over «Haukåsvidda»
Etter at Haukåsen ble snauhogd, kan det flate partiet på toppen nesten gi et inntrykk av vidde. Utsikten er vid, men i motsol og kuldedis var det vanskelig å bestemme åsene i horisonten.
Se på bildet -
Radarkuppelen i januarsol
På Haukåsen var det skikkelig vinterlige forhold, med litt varmende sol med litt gyllent skjær. Det var både skiløpere og fotgjengere på toppen, men ingen trengsel.
Se på bildet -
Trikkespor i motlys
I lavere strøk er snødekket tynt og myrene bløte. I høyden er det knedyp snø, myrer som bærer og velpreppet på veien mot radartårnet på Haukåsen. Blått føre, ikke iset.
Se på bildet -
Folksomt på Knausen
Vi har besøkt Knausen flere ganger de siste årene uten at vi har møtt folk, og knapt nok sett fugler. I dag var mange fra venneforeningen samlet ved bålet, og nye forsyninger av fugleføde var båret inn. Det blir nok en ny bra vinter for både folk og fugler.
Se på bildet -
Januarsol over Skøyenputten
Selv om det var strålende sol denne dagen, er det fortsatt tidlig januar. Selv midt på dagen har solen har vanskeligheter med å komme over tretoppene, men Skøyenputten er lang nok til å få sin porsjon. Vannet hadde et tynt, snødekket islag, men utløpet var åpen, og mosemyrene langs bekken var bløte og gjennomvåte. Solen varmet såpass at snøen drysset fra trærne.
Se på bildet -
Tidlig januarføre i Østmarka 2021
Også Østmarka har fått sin porsjon av snø, så nå er det ikke grønn vinter der lenger. I lavere strøk, som her ved Katteputten, er snødekket tynt, myrene ikke frosne, men delvis dekket av vann uten og med tynt isdekke. Bekker og sig går åpne, og fordypninger er fulle av vann. Men med noen omgående veivalg er det fullt mulig å gjøre fine turer til fots, og det var ingen mangel på folk som koste seg på tur i solskinnet.
Se på bildet -
Hoppbakken Dølerudbakken: unnarennet
Den østligste stien på Dølerudåsen går ned til et lite myrdrag hvor i sin tid stillaset til Dølerudbakken var bygd opp. Derfra går det en tydelig, men svært bratt sti ned unnarennet og til dumpa. Siden vi skulle en ta en runde videre mot øst, valgte vi å gå ned unnarennet, til tross for advarslene i Kjentmannshåndboken fra 2016. Så vått og sleipt som det er nå, var det greit at unnarennet stort sett er tett bevokst, så det var nok trær å holde seg fast i. Det ble ikke anledning til å undersøke unnarennet for mulige spor etter hoppbakken denne gangen, men en runde på Dølerudåsen frister ved en senere anledning. Da må terrenget være tørrere, og unnarennet gås oppover og undersøkes nærmere. Bildet er tatt omtrent midtveis i unnarennet i det eneste åpne området der, og gir egentlig ikke et representativt bilde av hvor bratt stien er.
Se på bildet -
En klopp over Sølvdoblabekken
Selv på de nyeste orienteringskartene er det ikke tegnet inn noen klopp over Sølvdoblabekken, og bare én sti fra vest ned til bekken hvor den stopper. Det var derfor litt spennende om vi skulle komme over bekken, men stien gikk heldigvis til en liten klopp, og fortsatte derfra bratt opp på Dølerudåsen under stup og i kløfter. Oppe på åspartiet er det et nett av stier og tråkk som heller ikke er tegnet inn på kartene, men som er godt gangbare. Med åpen furuskog er det også områder med utsikt der oppe.
Se på bildet -
Bekken og kløfta ut av Sølvdobla
Bekken fra Sølvdobla renner gjennom en trang kløft mot syd og videre til Slora og Setertjern. I det første stykket etter vannet er bunnen flat med ganske bred og dyp bekk. På dette stykket ville det vært greit og effektivt å anlegge en beverdemning. Så vått som det er nå, er det ikke greit å gå langs bekken her, men fra ryggen vest for kløfta er det ganske uhindret utsikt til den hele veien. Ingen ny beverdemning var synlig, men det var heller ikke mulig å se spor etter den gamle. Det er derfor lite sannsynlig at vannet og bekken har fått nytt besøk av bever. Samtidig indikerer dette at bekkeløpet i avslutningen av det flate stykket må være trangt. Bildet er tatt rett nedenfor der den flate delen ender.
Se på bildet -
Sølvdobla sett fra sydenden
Bilde nr. 35932 viser at vannstanden i Sølvdobla nå er høy. Siden den tidligere har vært demt opp av en beverdemning, var det grunn til å undersøke dette mer nøye. Bildet bekrefter høy vannstand med vann inn over graslandet langs breddene. En sjekk av tre av bjerkene som fortsatt har neveren intakt, og derfor har blitt felt forholdsvis nylig, viser at minst én av dem er felt med motorsag og deretter flyttet delvis ut i vannet. Så langt er det derfor ingen bekreftelse på at vannet har fått et nytt besøk av bever.
Se på bildet -
Blåtime i tåka ved Smalvann
16. desember er dagen med årets tidligste solnedgang, og med tett tåke kommer blåtimen ekstra tidlig. Det var allerede blått og ganske mørkt da vi kom til sydenden av Smalvann på vei tilbake til Grønmo. Bortsett fra et lite område med tynn isskorpe var vannet fortsatt åpent og helt blankt. Midt i vannet holdt er stokkandpar fortsatt stand, og en hakkespett hadde det travelt nærmere Østmarkskapellet, men ellers var det helt stille. I neste vann, Rundvann, holdt en ferdigbadet vinterbader til, men selv med tykk tåke passer det seg ikke å ta bilder av mennesker uten klær.
Se på bildet -
Grønne Østmarka desember 2020
Snø og tele har forsvunnet i Østmarka, og marka er nå mange steder på sitt grønneste. Det er kliss vått og søle mange steder, særlig i skiløyper som prepareres. Dette partiet et stykke øst for Dølerud er ganske typisk for Østmarka nå.
Se på bildet -
Plassen Dølerud desember 2020
Rundt plassen Dølerud har det vært stor aktivitet etter at den ble DNT-hytte i 2015. Husene er pusset opp, og området rundt disse er ryddet for kratt. Det ser ut til at ryddingen har vært så effektiv at også den ganske store bestanden av tysbast, som blomstrer på bar kvist om våren, men er ganske giftig, er fullstendig utryddet. Det har kommet ny og moderne utedo, men den gamle holder seg fortsatt oppreist, morken, vindskjev og skakk, men fortsatt med rester av inn- og utvendig maurtue.
Se på bildet -
Hoppbakken Dølerudbakken: bremsebakken
Litt nord for plassen Dølerud lå det en hoppbakke med bakkerekord på 48 meter, innviet i 1933. Som vanlig på den tiden var unnarennet svært bratt, og hastigheten i bunnen av det høy. Den lille myra som utgjorde dumpa, ble derfor for kort til å stoppe, og det ble derfor bygget en ganske imponerende bremsebakke øst for stien til Dølerud. Hoppbakken er for lengst vokst igjen med skog, og bremsebakken var også delvis gjemt av kratt. Denne har tydeligvis ganske nylig blitt ryddet, og både steinfyllingen og muren som begrenser den, er nå godt synlige fra blåstien.
Se på bildet -
Sølvdobla i tåka
yr.no varslet sol denne dagen, men over Oslo-gryta lå tåka tykk. Så også over Østmarka. Ved Sølvdobla laget den litt ekstra stemning og fremhevet de døde trærne i forgrunnen. Men sammenlignet med bilde nr. 16742 tatt i strålende sol i juni 2012 er det to forhold som er forskjellige: Vannstanden nå er betydelig høyere, og de døde trærne til høyre på bildet fra 2012 er vekk. De er ikke gjemt i tåka, men har råtnet og veltet ut i vannet. I tillegg lå det noen nylig felte bjørker blant dem. Har beveren kommet tilbake og forbedret demningen sin?
Se på bildet -
På vei til kjentmannspost
Takk til ØX for kloppene i Østmarka - her på vei til posten ved Eriksvann.
Se på bildet -
På vei til kjentmannspost 46
Kan vi ha det finere - når kjentmannsposter får oss ut på barfrosttur?
Se på bildet -
-
Ingen løype uten ovn
Denne gamle vedovnen står i løypetraseen mellom Skarperudmåsan og Klubbmåsan (som er mellom Durud og Elgåsen i Østmarka). Treet i bakgrunnen deiset muligens over ende i dag, for fotografen kunne ikke huske å ha sett det på turen innover tidligere på dagen.
Se på bildet -
På toppen av Elgåsen 291 moh.
Myk mose og fin skog på toppen av Elgåsen sør i Østmarka. Det blåste kraftig, nesten litt skummelt å gå i skogen. Terrenget lenger ned er svært vått nå.
Se på bildet -
Var dette posten på Elgåsen?
Det ryktedes på forhånd at det er litt kronglete å ta seg opp på Elgåsen, og det stemmer. Fotografen synes likevel det var enklere enn til Kristenseteråsen, som hun kom fra. Kjentmannsheftet fra 1992 er utsolgt, så vi har ikke postbeskrivelsen, og vet ikke om denne gamle listen stammer fra den gang.
Se på bildet -
Rødmerket, men nedlagt løype mellom Klubbmåsan og Kongsbergmåsan
Både på løypekartet og i terrenget er det mye som tyder på at løypa som går langs vestsiden av Elgåsen sør i Østmarka, er nedlagt. En kronglete, men svært spennende trasé å ta seg frem i.
Se på bildet -
Varde på sørlig utstikker
Denne varden står på en av de sørlige utstikkerne på Kristenseteråsen, eller Rottjernkollen, som det også står på kartet. Opprinnelsen er ukjent.
Se på bildet -
Toppgrana på Kristenseteråsen (328 moh.)
Denne grana er brukket i toppen, og på bakken ligger restene av et hvitt trig.punktmerke. Ut fra beskrivelsen i kjentmannsheftet fra 1996 hang posten på det treet. Terrenget i området er åpent med fjellknauser og furuer. Det er vakkert, men tungt å gå i.
Se på bildet -
Trig.merkerester på Kristenseteråsen
Kristenseteråsen (også Rottjernkollen på kartet) er den sørligste toppen over 300 moh. i Østmarka, står det i kjentmannsheftet fra 1996. Videre at dette er «verste Østmarka» for den som prøver å ta seg frem på tvers i terrenget, noe fotografen kan underskrive på etter dagens tur. «Posten står på en bustegran som er merket i toppen med trig.punktstake og kryss», men vi mistenker at dette er restene av merket pr. 2020.
Se på bildet -
Veivalg ved Grusbakken
Inn fra Durud kommer du til Grusbakken, og kan følge flere stier videre. Veien slutter et kort stykke etter hytta vi ser.
Se på bildet -
Røyritjernet sett fra sydenden
Røyritjernet er et lite skogstjern omgitt av myr i en forholdsvis flat del av Østmarka øst for Losby. Her når novembersola ikke lenger ned til tjernet, men det gir i alle fall speilinger av skogen, som fortsatt har sol.
Se på bildet -
En liten idyll langs stien fra Kirkerudkollen til Røyritjernet
Et besøk til hoppet på Kirkerudkollen kan forlenges med en rundtur via Røyritjernet og videre over, ikke under, stupene vest for Styggvannet til Østmork og Losby gård. Her er en typisk detalj fra stien til Røyrivannet.
Se på bildet -
Kirkerudkollen: hoppet
Her er overgangen i ovarennet og hoppet i Kirkerudkollen. Bakken ble innviet i 1936, og var i bruk til 1951.
Se på bildet -
Kirkerudkollen: adkomstveien
Kirkerudkollen ved Losby var i sin tid en storbakke med bakkerekord på 64,5 meter og et bratt unnarenn med en helningsvinkel på 43 grader. Den er nå fullstendig tilgrodd, men steinhoppet eksisterer fortsatt. Bildet viser den anbefalte adkomstveien dit. Tunge skogsmaskiner har gjort den om til to dype gjørmespor, og den finkornete gjørma har også flytt ut på siden og gjort passering på sydsiden omtrent umulig. I tillegg ligger greiner tett på kryss og tvers i den bratte lia. Et bedre alternativ er å ta av på en gammel, utydelig driftsvei, som tar av ca. 60 meter nord for det nordligste huset på Juterud gård, og går på skrå i lia mot nordvest. Fortsett mot nord på samme høyde der den snur brått nedover igjen, så treffer du spor etter ovarennet på bakken. Stien/veien er vist på Ut.no sitt digitale kart og kanskje også på Skiforeningens kart om du velger rett målestokk (prøv deg frem!).
Se på bildet -
To centimeter snø på Krokholveien!
... men det blir neppe skiføre ut av det, for nå regner det.
Se på bildet -
-
Øx er i gang!
Øx er i gang på torsdager, og hjelper til med rødmerkede løyper i Østmarka. I dag 3. september ut fra Krokhol.
Se på bildet -
Skiløypa/turveien ved Lintjernvegen
Her har det blitt en flott turvei, som det er perfekt å lage skiløyper på om vinteren. På kartet er den bare merket som en sti.
Se på bildet -
Starten på turstien og løypa på Fjellstad
Fra Lintjernvegen går en flott turvei og traseen til løype 1510 (Fjellstad - Myrdammen) inn her. Du ser merking og skilt for turveien, men ikke for løypa.
Se på bildet -
Fullt oppmøte ved Ulsrudvannet
Mange små og store som nyter det fine været. Barnehager og småskoleklasser på tur.
Se på bildet -
Elsk deg selv
Rett før Korketrekkeren når du kommer vestfra, er det tre kubbestoler. Den ene har bamse og teksten 13-5-20 «Elsk deg selv!» med den litt bissare underteksten «Ingen andre gjør det!». Underteksten er trolig laget av en annen, pga. en annen skrift.
Se på bildet -
Brua ved Korketrekkeren
Krorketrekkeren er ei artig bru, med skrått løp gjennom. Egentlig litt malplassert også, men er fint utført. Verdt en titt, flott steinarbeid. Lett å se størrelsen når noen går gjennom. Bildet er tatt fra vestsiden.
Se på bildet -
Kroktjern sett nordfra
Her går scooterløypa om vinteren, når isen er egnet og det er nok snø. Mye lettere å gå Kroktjern på ski, enn å gå småstiene rundt tjernet. Neset på høyre side av bildet stikker flott ut, og bærer spor etter mye bruk.
Se på bildet -
Scooterløypa på nordsiden av Kroktjern svinger seg mellom buskene
Denne løypetraseen er flott, sti og utmerka løype deler årstidene mellom seg. Mange fine umerka stier i området.
Se på bildet -
Teltet er slått opp ved Kroktjern
I nordenden av Kroktjern er det et flott nes, som egner seg godt til telting. Det ble ei bra natt i ZPacks Duplex, som teltet heter. Det er kamuflasjefarget og tilhører meg, som er en nerd i lettpakking. Veier ca. 600 gram med plugger, og du bruker gåstaver som stenger. Traff med plasseringa også, så ble ikke kokt av morgensola.
Se på bildet -
Turskøytens ukronede skøytekonge fylte 70 år ved Kroktjern
«Supperådet» blir den kalt, den uoffisielle gruppa som leder Skiforeningens Turskøytegruppe. En 100 % flat struktur, ofte med møter hjemme hos Rolf, hvor det blir servert suppe, derav navnet. Men Rolf er en ubestridt leder, og det var en stor glede å være med på dette overraskelsestreffet på Kroktjern. Mange sjeler hadde kokt i hop et meget bra arrangement. Og når Rolf ankom i bare trusa, var alle sikker på at han ikke hadde avslørt komplottet. For de som er med i skridsko.net, ligger det en lang, fin turrapport.
Se på bildet -
Flagget til Skiforeningens Turskøytegruppe vaier på Kroktjern
Dette flagget ble laget til Iskongressen nå i høst. Den ble avholdt på Sørmarka Kurs- og konferansesenter. Ser litt rart ut den 27. mai, men Markas ukronede skøytekonge Rolf Utgård fylte 70 år. Vi var 19 stykker som overrasket ham her.
Se på bildet -
Trekkspill, fløyte, gitar og allsang rundt bålet
Rolf, som fylte 70 denne dagen, fikk litt allsang, mat, kaker og ikke minst en stor overraskelse over dette stuntet. Turskøytere arrangerte treffet.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Isslottet ved Østernvann 2021 18.01.2021 14:49
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen