I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Veien videre til Udsigten
Bilde nr. 37347 fra 1887 viser at det klatres opp på en steinblokk på en ganske primitiv stige. I bakgrunnen skimtes også stup, som er ganske typiske for østsiden av det partiet som kalles Utsikten på gamle kart. Dette bildet er tatt fra bunnen av stupet, og viser at fra steinblokken er det ca. to bratte meter ned i ura på baksiden. Derfra går den en bratt sti opp på Utsikten. Men før blokkfeltet går den en mindre bratt, nå blåmerket, sti opp til stien som går til Utsikten. Stigen på bilde nr. 37347 er mer primitiv enn rester av andre stier i området, og man kan nesten være fristet til å tro at dette er et vel iscenesatt bilde.
Se på bildet -
«Veien til Udsigten»
Et bilde fra 1887, fra H. Abels Kunstforlag i Kristiania, har tittelen «Veien til Udsigten». Det viser en mann i en stige, og en på toppen av en stor steinblokk. Bildet er tilordnet kløftene ved Hauktjern, og viser ferdsel i et blokkfelt med svært store blokker. Jeg har forsøkt å finne ut hvor bildet er tatt, og kom til blokkfeltet syd for Haukenebbet, der en merket avstikker fra blåstien går rundt. Kamerastandpunktet er nok ikke akkurat det samme, og vegetasjonen har forandret seg. Bildet finnes på Oslo Museum.
Se på bildet -
Demningen i Hauktjern
Det er kanskje ukjent for de fleste at Hauktjern har vært demt opp, men her er restene av demningen. Det er en tørrmurt demning av gråstein, to lag med tetning mellom, sannsynligvis av rosentorv. Høyde fra nåværende basis er 0,8 meter. Sannsynligvis anlagt i forbindelse med den første vannforsyningen til Sarabråten, da vannet ble ledet i åpne renner, ifølge et bilde fra 1872. Dette er det som er kjent om oppdemningen til nå.
Se på bildet -
«Nedre Utsikten» på ryggen vest for Hauktjern
På noen kart er det navnsatt «Nedre Utsikten» over et stup på sydenden av ryggen vest for Hauktjern. Her er utsikten fra denne, med litt av Nøklevann glitrende mellom den nå høye og tette barskogen. Før trærne vokste seg høye, ville det vært utsikt herfra til både Nøklevann og Hauktjern, og fjerne åser mer i vest. Her er det jernbolt i berget, men ikke avmerket noe trigonometrisk punkt på noen av kartene jeg har funnet. Eiendomsgrense?
Se på bildet -
En luftig utsikt
For å få et bedre inntrykk av hvordan hvileplassen til klatreren på bilde nr. 37290 var, tok jeg meg en rask krabbetur i bratta opp til toppen av kløfta hvor han hang. Da jeg kom opp, var han borte, men det var interessant å oppleve suget ned stupet og utsikten over Hauktjerns sydende.
Se på bildet -
En pause i fjellveggen
Klatreruter er det mange av i stupene. Denne veggen er rett før kong Olav Vs signatur, og har flere ruter med sikringsbolter. Denne klatreren hadde tatt seg en pause nesten øverst i veggen.
Se på bildet -
Klatring på pinaklen som blåstien går i kløft rundt
Denne varme ettermiddagen var det stor klatreaktivitet i stupene ved kløftene ved Hauktjern. Her gjør klatreren et siste forsøk på å nå toppen, men her ble det stopp.
Se på bildet -
Fortsatt is på Hauktjern
Selv om det har vært pent vær og varme noen dager nå, ligger det fortsatt is over mesteparten av Hauktjern. I fjor var vannet så godt som isfritt 29. mars. Også i bekker ligger det issvuller etter den ganske strenge kuldeperioden i vinter.
Se på bildet -
Sørgekåpe på Lille Haukåsen
Lille Haukåsen var sannsynligvis målet «Den store Udsigt» på turen fra Sarabråten beskrevet i «Lomme-Reiseroute 1875». Der var det trigonometrisk punkt og muligens også et branntårn før tårnet på Store Haukåsen ble bygd. Den nøyaktige plasseringen av disse er ikke klar, og området er overgrodd med mose og lyng. En middels stor stein med regelmessig form ligger litt unaturlig plassert på en liten bergrygg, og kunne være et hint. Den var erobret av denne sørgekåpen, som brukte den som solingsplass for sine turer i høyden med innlagt kunstflyging sammen med en annen sørgekåpe. Den ble til slutt lei av at jeg forstyrret den, og gikk over til å sette seg på hodet mitt, inntil jeg trakk meg vekk. Jeg fant en solid jernbolt i fjellet, muligens et feste for et stag til et tårn.
Se på bildet -
Bedret utsikt til Heftyes basseng
Trærne i vestlia på Sarabråtåsen begynner tydeligvis å bli gamle og skrøpelige. Sist vinter brakk et tre rett nedenfor bassenget, se bilde nr. 33794. Denne vinteren brakk et annet rett ovenfor bassenget. Bortsett fra den flisa som står igjen, ga det uhindret utsikt over bassenget.
Se på bildet -
Trekkflåte i «vinteropplag»
Flåten over Svartoren sitter fast i isen, selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildet. Mange var bortom og dro i tauene, fra begge landsider, men denne søndagsformiddagen lot den seg ikke rikke.
Se på bildet -
Mange valg ved Fugleleiktjern
Det er skiltet skiløyper mot Vangen, Skjelbreia, Krokhol, Sandbakken, Fjell og Tømmerås her fra Fjellfugleleiken sør i Østmarka. På løypekartet er de tegnet inn som historiske, men sistnevnte ser ut til å ha blitt preparert forrige vinter. Tjernet er dekket av et solid islag. Vi overnattet rett ved, og nøt lyden av orrfugl og andre bevingede skapninger.
Se på bildet -
Mange muligheter ved Fjellfugleleiken
Myrene ved navn Fjellfugleleiken sør i Østmarka er omgitt av mange små koller. De fleste bærer spor av leirvirksomhet. Her sees Fugleleiktjernet i bakgrunnen fra en av dem. Tjernet er dekket av is.
Se på bildet -
Smal, flat dal med gammel rødmerking ved Fjellfugleleiken
Denne smale dalen mellom de to store myrene ved Fjellfugleleiken har ikke noe navn på kartet. En gang i tiden har det vært skiløype her, viser rødmerkingen på trærne. Den står ikke på løypekartets oversikt over historiske løyper.
Se på bildet -
Snøfritt og rødmerket
Mellom Svartoren og Fjellfugleleiken er det mye rødmerking å se, men skiløypa må være nedlagt for svært lenge siden, ettersom den ikke dukker opp på oversikten over historiske løyper i Imarka-appen. Fint å gå til fots nå.
Se på bildet -
Vår i Dryppet
Dryppet ved Karismyr har blitt til en liten bekk av smeltevann, som har tæret hull på vinterens iskappe på et par steder. De bynære områdene av Østmarka er omtrent fri for snø og med bare litt is i skiløypene, og fotgjengere og syklister kan nyte våren.
Se på bildet -
-
Skarpt føre over Mosjøen
Det er fortsatt skimuligheter i Østmarka. Her fra nordre del av Mosjøen mot Tonekollen.
Se på bildet -
-
Naturløypa over Eriksvann
Løypa over Eriksvann byr på naturopplevelser, her sett mot nord.
Se på bildet -
-
Fristende løype over Skjelbreiavann
Det har kommet bra med snø i Østmarka det siste døgnet, og preppemannskapene har omsatt dette i skiføre.
Se på bildet -
Sti og løype over Svarvestolbrenna
Det er fremdeles synlige skispor, men i dag var det brodder som gjaldt. Snøen bærer fint, og isen er glatt. Her hvor løype og sti skiller lag, sto kjentmannsposten i 2000-2002.
Se på bildet -
«Nilsehula» i Tjuvdalen
Vi er innunder Nilsåsen, øst for sørenden av Nord-Elvåga. Hulen ble kalt «Nilsehula» i kjentmannsheftet fra 1994. Om den har hatt andre navn vites ikke, men dalen heter Tjuvdalen, og det setter fantasien i sving. Fint å gå med brodder på hard snø og is.
Se på bildet -
På vei opp Tjuvdalen
Vi er innunder Nilsåsen, på vei mot Nilsehula. Kanskje noen tyver hadde gjemt noe i hulen og at det er bakgrunnen for hulens navn? Kjentmannsheftet fra 1994 har ikke fasiten. Fint å gå opp langs bekken til hulen.
Se på bildet -
Stempling ved Nordre Skytten
Distansemerkestempelet er på plass, tross sin noe utradisjonelle plassering.
Se på bildet -
Nydelig over Tonevann
Nå er det fint å gå på vannene i Østmarka. Vi ser nordenden av Tonevann, hvor folk gikk både til fots og på ski sist helg. I skogsterrenget er det litt lite snø, men i åpent lende, på skogsveier og fra vann til vann kan man gå i milevis.
Se på bildet -
Over Rausjø i fine spor
Det går mot nok en kald vinternatt, med lys i noen av hyttene rundt Rausjø, og Kjerringshøgdas profil som silhuett mot kveldshimmelen i nord.
Se på bildet -
Prepping i Ytre Enebakk
Stormaskinen lager flotte løyper i Ytre Enebakk. Her ved Slorene.
Se på bildet -
Stikking av løype på Nordbysjøen
I lav vintersol kjørte scooteren i dag opp traseen over Nordbysjøen.
Se på bildet -
Prepping over Skauholtmyra i Rælingen
Flere og flere løyper i den østre delen av Østmarka øst er nå preppet.
Se på bildet -
-
-
Flott kveld i Marikollen
Skianlegget i Marikollen i Rælingen er oppgradert. Her ser vi fra øvre sløyfe.
Se på bildet -
-
Bålkos med pølsegrilling ved Hauktjern
Nær sydenden av Hauktjern hadde et ungt par slått seg ned med bål og grillpølser på pinne. Derfra hadde de også god utsikt mot Lille Haukåsen og hvordan fargene endret seg fra gyllent til stadig mer rødt.
Se på bildet -
Fortsatt åpent utos på Hauktjern
Hauktjern er nå fullstendig dekket av is, men foran demningen er utoset fortsatt åpent. Her speiler de siste solstrålene på Lille Haukåsen seg i det åpne vannet.
Se på bildet -
Utsikt fra Lille Haukåsen mot Vardåsen
Selv om Lille Haukåsen er tett bevokst med høye trær, er det mulig å få utsikt mellom disse her og der. I denne åpningen, innrammet av snødekte trær, er det mulig å skimte slalåmbakken på østsiden av Vardåsen i Asker.
Se på bildet -
Stolpefurua og utsikt mot Tryvannstårnet
Stolpefurua gjorde i sin tid tjeneste som ledningsstolpe, men er nå for lengst tørket inn. I horisonten er både Tryvannstårnet og radiomasta på Tryvannshøgda synlige. På originalbildet kan også Holmenkollbakken skimtes rett til høyre for furua, men den overlevde ikke forminskningen til markadatabaseformat.
Se på bildet -
Utsikt over «Haukåsvidda»
Etter at Haukåsen ble snauhogd, kan det flate partiet på toppen nesten gi et inntrykk av vidde. Utsikten er vid, men i motsol og kuldedis var det vanskelig å bestemme åsene i horisonten.
Se på bildet -
Radarkuppelen i januarsol
På Haukåsen var det skikkelig vinterlige forhold, med litt varmende sol med litt gyllent skjær. Det var både skiløpere og fotgjengere på toppen, men ingen trengsel.
Se på bildet -
Trikkespor i motlys
I lavere strøk er snødekket tynt og myrene bløte. I høyden er det knedyp snø, myrer som bærer og velpreppet på veien mot radartårnet på Haukåsen. Blått føre, ikke iset.
Se på bildet -
Folksomt på Knausen
Vi har besøkt Knausen flere ganger de siste årene uten at vi har møtt folk, og knapt nok sett fugler. I dag var mange fra venneforeningen samlet ved bålet, og nye forsyninger av fugleføde var båret inn. Det blir nok en ny bra vinter for både folk og fugler.
Se på bildet -
Januarsol over Skøyenputten
Selv om det var strålende sol denne dagen, er det fortsatt tidlig januar. Selv midt på dagen har solen har vanskeligheter med å komme over tretoppene, men Skøyenputten er lang nok til å få sin porsjon. Vannet hadde et tynt, snødekket islag, men utløpet var åpen, og mosemyrene langs bekken var bløte og gjennomvåte. Solen varmet såpass at snøen drysset fra trærne.
Se på bildet -
Tidlig januarføre i Østmarka 2021
Også Østmarka har fått sin porsjon av snø, så nå er det ikke grønn vinter der lenger. I lavere strøk, som her ved Katteputten, er snødekket tynt, myrene ikke frosne, men delvis dekket av vann uten og med tynt isdekke. Bekker og sig går åpne, og fordypninger er fulle av vann. Men med noen omgående veivalg er det fullt mulig å gjøre fine turer til fots, og det var ingen mangel på folk som koste seg på tur i solskinnet.
Se på bildet -
Hoppbakken Dølerudbakken: unnarennet
Den østligste stien på Dølerudåsen går ned til et lite myrdrag hvor i sin tid stillaset til Dølerudbakken var bygd opp. Derfra går det en tydelig, men svært bratt sti ned unnarennet og til dumpa. Siden vi skulle en ta en runde videre mot øst, valgte vi å gå ned unnarennet, til tross for advarslene i Kjentmannshåndboken fra 2016. Så vått og sleipt som det er nå, var det greit at unnarennet stort sett er tett bevokst, så det var nok trær å holde seg fast i. Det ble ikke anledning til å undersøke unnarennet for mulige spor etter hoppbakken denne gangen, men en runde på Dølerudåsen frister ved en senere anledning. Da må terrenget være tørrere, og unnarennet gås oppover og undersøkes nærmere. Bildet er tatt omtrent midtveis i unnarennet i det eneste åpne området der, og gir egentlig ikke et representativt bilde av hvor bratt stien er.
Se på bildet -
En klopp over Sølvdoblabekken
Selv på de nyeste orienteringskartene er det ikke tegnet inn noen klopp over Sølvdoblabekken, og bare én sti fra vest ned til bekken hvor den stopper. Det var derfor litt spennende om vi skulle komme over bekken, men stien gikk heldigvis til en liten klopp, og fortsatte derfra bratt opp på Dølerudåsen under stup og i kløfter. Oppe på åspartiet er det et nett av stier og tråkk som heller ikke er tegnet inn på kartene, men som er godt gangbare. Med åpen furuskog er det også områder med utsikt der oppe.
Se på bildet -
Bekken og kløfta ut av Sølvdobla
Bekken fra Sølvdobla renner gjennom en trang kløft mot syd og videre til Slora og Setertjern. I det første stykket etter vannet er bunnen flat med ganske bred og dyp bekk. På dette stykket ville det vært greit og effektivt å anlegge en beverdemning. Så vått som det er nå, er det ikke greit å gå langs bekken her, men fra ryggen vest for kløfta er det ganske uhindret utsikt til den hele veien. Ingen ny beverdemning var synlig, men det var heller ikke mulig å se spor etter den gamle. Det er derfor lite sannsynlig at vannet og bekken har fått nytt besøk av bever. Samtidig indikerer dette at bekkeløpet i avslutningen av det flate stykket må være trangt. Bildet er tatt rett nedenfor der den flate delen ender.
Se på bildet -
Sølvdobla sett fra sydenden
Bilde nr. 35932 viser at vannstanden i Sølvdobla nå er høy. Siden den tidligere har vært demt opp av en beverdemning, var det grunn til å undersøke dette mer nøye. Bildet bekrefter høy vannstand med vann inn over graslandet langs breddene. En sjekk av tre av bjerkene som fortsatt har neveren intakt, og derfor har blitt felt forholdsvis nylig, viser at minst én av dem er felt med motorsag og deretter flyttet delvis ut i vannet. Så langt er det derfor ingen bekreftelse på at vannet har fått et nytt besøk av bever.
Se på bildet -
Blåtime i tåka ved Smalvann
16. desember er dagen med årets tidligste solnedgang, og med tett tåke kommer blåtimen ekstra tidlig. Det var allerede blått og ganske mørkt da vi kom til sydenden av Smalvann på vei tilbake til Grønmo. Bortsett fra et lite område med tynn isskorpe var vannet fortsatt åpent og helt blankt. Midt i vannet holdt er stokkandpar fortsatt stand, og en hakkespett hadde det travelt nærmere Østmarkskapellet, men ellers var det helt stille. I neste vann, Rundvann, holdt en ferdigbadet vinterbader til, men selv med tykk tåke passer det seg ikke å ta bilder av mennesker uten klær.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Smak av sommer på Steinsbystranda 13.05.2021 17:25
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen