I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
På stien i Hauktjern-kløftene
Denne dagen var det fullt på parkeringsplassene og fullt av folk på veier, stier og i terrenget øst for Østmarksetra, til tross for covid-19. Eller var det på grunn av viruset? Også i Hauktjern-kløftene og på åsryggen over disse var det full fart litt tidligere på dagen. Men nå lå de i dyp skygge og med kjølig, kraftig vind på langs, så nå var det bare den siste etternøleren igjen. Ingen klatrere ble observert i stupene i løpet av den snaue timen jeg holdt øye med dem.
Se på bildet -
De siste rester av vinterens is
Da jeg var her oppe to dager tidligere, var Hauktjern helt dekket av vinterens is. Nå hadde vinden knust og feid vekk det meste, og bare noen små rester i vikene på østsiden var igjen. Men ellers i tjernet var det flere områder med speilblank ny-is som fortsatt holdt stand, sol og vind til tross.
Se på bildet -
Typisk Østmark også i dalbunnen
Også i dalbunnen er det typisk østmarkterreng, bergrygger i retning nord-syd med stup og skrenter mot øst og vest. Her har terrenget forsøkt å reise seg i syd så berget har sprukket og glidd mot nord. Over ryggen er et hvitt og rødt sperrebånd synlig. Her håper man på hekkende rovfugl også i år, og adgang til nordenden av Hauktjern og nordenden av åsen øst for det er forbudt til langt ut på sommeren.
Se på bildet -
En myk mosemyr
Vel nede av åsen venter dette lille myrdraget med myk mose og en liten bekk som slynger seg nedover. På et orienteringskart fra 1962 er det merket av en sti her som kommer fra Kroktjern/Store Haukåsen og fortsetter videre langs østsiden av Hauktjern. Det var ingen tydelige spor etter den før nordenden av vannet, men derfra og til sydenden var den fortsatt i bruk.
Se på bildet -
Urskog, men ikke eventyrskog
Der terrenget flater ut nedenfor stupene, er det et virvar av store, falne trær. Her i nordenden av åsen er det ikke spor etter skogsdrift, så dette må være nær urskog. Heldigvis går det an å komme frem på sydsiden av dette ormådet.
Se på bildet -
En gammel sti ned Lille Haukåsens nordvestende
På de nyeste av Oppsal IFs orienteringskart over Haukåsen og dens videre omegn er det tegnet inn rester av utydelige stier i den bratte nordenden av Lille Haukåsen. En av dem går bratt ned i knekken mellom to stup og kan ha vært en del av en sti fra toppen av åsen og ned til nordenden av Hauktjern. På bildet går den parallelt med stupet og tett inntil treet midt i bildet. Motstående stup, egentlig to stup i forskjellig høyde, står i en vinkel på litt over 90 grader på det på bildet, er minst like høye, men gjemt bak vegetasjonen.
Se på bildet -
-
Stopp ved Tømmerholtjern
Snøen er borte, og isen frister ikke på Tømmerholtjern. Fint å gå langs bredden i bart terreng.
Se på bildet -
Føremelding fra Østmarka
Deler av siste snøfall ligger fortsatt i terrenget i åpne og skyggefulle områder, men ellers har telen gått i overflaten, og det er vått og gjørmete som her ved Katteputten. På åsryggene er det stor sett bart og ganske tørt, fint for fotturer.
Se på bildet -
En kluns av murt gråstein
På toppen av åsryggen nord for stedet der bilde nr. 33913 ble tatt, ligger denne oppmurte klunsen av gråstein. Det er et krigsminne fra den tiden tyskerne rekvirerte Østmarksetra, og den tyske marinestaben holdt til der. Dette er er fundamentet til en kraftig radioantenne for kommunikasjon med andre staber. På sydsiden er det et stort rør ned til den to-etasjes bunkeren i åsen under setra, og på toppen er det fortsatt to rør som vel har inneholdt kablene til antennen.
Se på bildet -
Ei gammel, ukjent gangbru
Even Saugstad, forfattenen av bl.a. Østmarksboka, har funnet bilder av ei gammel gangbru nord for Østmarksetra. Den skulle være over en kløft på den for lengst nedlagte blåstien nordfra på åsryggen, men han fant ikke noe sted der en slik skulle vært nødvendig. En tur i området og studier av orienteringskart ga svar. Kløften og brua er merket av på Oppsals o-kart nr. 5, M 1 : 10 000, ekv. 5 meter, fra ca. 1960, om lag 80 meter nord for den nordligste bygningen på setra, se utsnittet. Bildet er tatt fra nord omtrent der stien landet, og stien på sydsiden er fortsatt synlig på motsatt side.
Se på bildet -
-
-
Stengt skiløype ved Sarabråten
Et stort tre har gått overende rett nedenfor vannbassenget i lia ovenfor Sarabråten og Nøklevann. Like greit vi ikke kom på ski, nysnøen til tross. Skiløypa er tydelig merket, men er en såkalt historisk løype som ikke prepareres mer.
Se på bildet -
-
Toppen av lykke
Et bål på tur er noe av det fineste som finnes. En skitur på tørrsnøføre er en av få ting som slår det. I dag måtte vi ha reist atskillige mil nordover fra Østmarka og Paddetjern for å finne noe sånt.
Se på bildet -
Den store pannekakedagen avd. Østmarka
Hvem som fant på at det er pannekakedagen i dag, vites ikke, men takk for ideen til turmat! Det ble en fin rast ved Paddetjern. Oppe på Tømmerås var det for kaldt til å slå seg ned i nordavinden i dag.
Se på bildet -
Spiser Trollsteinen små pelsdyr?
Det kan se ut som om Trollsteinen, også kjent som Bjørneskallen, har lyst på et lite pelsdyr til lunsj. Det gikk heldigvis bra. Dette stedet er også en tidligere kjentmannspost.
Se på bildet -
Tilrettelagt toppbesøk
Benker, plakater, sikteskive og bålplass - det er blitt mange innretninger på Skis høyeste punkt, Tømmerås. En lokal Lions-klubb har sørget for dette. Informerte kilder kan fortelle at de 313 meterne over havet er det høyeste punktet herfra og til et sted i Tyskland.
Se på bildet -
Skispor, eller ...?
Ønsketenkning fra fotografen: Disse gangbanene nord for Tømmerås i Østmarka ser ut som skispor. Men det var bare vinden som minnet om vinter i dag.
Se på bildet -
Krokhol golfbane er preparert med snøsamler og scooter.
5 cm snø i sporet. Noe gress og grus, så vær obs!
Se på bildet -
Smalvann - stemning
Fredelig stemning ved Smalvann. Vannet er islagt, men terrengeter helt snøbart.
Se på bildet -
Vakker myr på Slettfjellet
Nord på Slettfjellet finner vi denne vesle idyllen rett ved blåmerket sti, mellom Hestehullet og Høyås.
Se på bildet -
Nøklevann med enslig skøytegåer
Isen så ikke veldig tjukk ut, så folk holdt seg unna vannene denne fine søndagen, bortsett fra en enslig våghals.
Se på bildet -
Svever over Østmarka
Mange hadde tatt beina eller sykkelen fatt inn fra Bysetermosan søndag. Underveis fikk noen av oss øye på denne luftballongen i bakgrunnen ved Igletjernet.
Se på bildet -
Skøyenputten i januarsol
Snøbart i terrenget og tynn is på vannet. En idyll ikke langt fra bebyggelsen på Oppsal.
Se på bildet -
På skøyter på Losby-vassdraget
Litt snø på isen i dag var ikke til hinder, og til dels mange gikk fra Mønevann og videre sørover. Ingen is ved Knurra, og stien på østsiden måtte følges. Her er en gruppe ved Tappenbergvann før det bar videre mot Midtre og Søndre Krokvann.
Se på bildet -
På ski over Losby -jordene
Brukbare skiforhold i dag i Losbymarka, spesielt mot Setertjernstua var det bra føre. Mot ettermiddagen ble det kaldere, og tåka kom sigende.
Se på bildet -
Førjulsdag ved Mønevann
Minus 9 grader ved Losby i dag, og skogen er som et «julekort». Til tross for enkelte partier med skare, var det helt OK føreforhold mot Morterudvann. Men noe universalklister var nødvendig som grunnlag.
Se på bildet -
-
På ski fra Krokhol
Minus 10 grader og fint på skogsbilveiene fra Krokhol mot Skjelbreia i dag. Imidlertid var det for lite snø i terrenget, og det ble samme vei tilbake.
Se på bildet -
Vannet fosser ut fra Heftyes basseng
Også i Østmarka er det stor vannføring om dagen. Her fosser vannet ut fra bassenget ovenfor Sarabråten som Thomas Heftye bygde for over 100 år siden.
Se på bildet -
-
Scooterprepping ved Sandbakken
Nysnøen har gjort det mulig å preparere løyper på noen skogsbilveier i Østmarka. Her ved Sandbakken.
Se på bildet -
Nye spor på Krokholveien
Det har kommet en del snø i Østmarka, og løypebasen har fått preparert løype på Krokholveien.
Se på bildet -
-
Skimuligheter på Krokhol
Preparert et klassisk spor med snøsamler på golfbanen på Krokhol i dag. Total snødybde er 6 cm.
Se på bildet -
Lett snøfall ved Lutvann
Ennå ingen is på Lutvann, men et lite snølag lyste opp i ettermiddag.
Se på bildet -
Myrsetra: tuntreet
Enhver plass med respekt for seg selv måtte ha et tuntre, og her, på høyre side av bildet, er tuntreet til Myrsetra. Det kan ligne på en stor og gammel ask i veksten, og asker har vært tuntre også på amdre setrer. På venstre side av bildet markerer de høye løvtrærne hvor seterhuset lå.
Se på bildet -
Myrsetra: flere spor etter bygninger
Selve seterhuset ligger på vestsiden av en liten kolle. Men tar man seg en tur til østsiden av den, finnes det rester i form av pillarer etter minst to lange bygninger. Dette er restene av den sydligste av disse. Den andre ligger i grankratt med nordenden helt inntil blåstien.
Se på bildet -
Myrsetra: kjelleren i seterhuset
Det ser ut til å være ganske typisk at gamle bolighus har en ganske dyp og utmurt kjeller under en del av huset. Det var nok stort behov for et kjølig lagerrom for mat. Her har også Østmarkas venner satt opp skilt med kortversjonen av Myrsetras historie.
Se på bildet -
Myrsetra: en av de store grasmyrene som har gitt setra navn
Myrsetra er omgitt av myrer på alle kanter, så navnet er treffende. Denne myra ligger rett vest for setra, og det er bekken fra Myrsetersvarttjern som slynger seg gjennom den. Litt lenger syd går den sammen med bekken fra Bøletjernet. Om myrene kunne brukes som slåttmyrer, måtte det ha gitt et godt tilskudd til vinterfôret. Men det var også mange rydningsrøyser og fortsatt åpne områder i dalen mot Bøletjernet, så plassen hadde bra med innmark i tørrere lende.
Se på bildet -
Bøletjernet i sol og skygge
Bøletjernet er et lite skogstjern som ligger i den østre dalen som fører ned til Myrsetra. I motsetning til enkelte andre vann lenger øst var det fortsatt isfritt, men en kald nordavind feide over det og sørget for bølger. Kaldt i skyggen, men sola varmet fortsatt der det var ly. Dalen videre nedover har bratt østside med skrenter og stup. Ved utløpet av bekken er det tuer med langt gras. Kanskje Halfdan Egedius var inspirerert av slike da han laget illustrasjonen til «Seidmennene på Skratteskjær» i Olav Tryggvasons saga i Snorre?
Se på bildet -
Nedstigningen til Bøletjernet
Blåstien fra Flateby til Myrsetra går forbi sydenden av Bøletjernet. For å komme ned dit, må man ned denne bratte og nokså teknisk krevende mosekledde dalsiden. Greit nok sommerstid, men i november med frosne sig kreves det konsentrasjon og forsiktighet. Dette var også en del av Flyktningeruta gjennom Østmarka, men de gikk den opp, og det er mye enklere. I bunnen av stien er et av Østmarkas tallrike sauegjerder.
Se på bildet -
Hit, men ikke lenger!
Dette skiltet på massivt gjerde med elektrisk drevet skyveport møter dem som har tenkt seg til Børtervann fra Kirkebygda. Det gjelder kjøretøyer, hester, syklister og fotfolk, med andre ord alle som ikke har fått løyve, og det er bare spesielt inviterte, ifølge lokalpressen. Denne dagen var porten fjernet, men med videokameraene oppe i treet til venstre for porten hadde man oversikt likevel, og kunne gjennomføre de aksjoner som sørger for at overtredere blir stoppet og ikke får lyst til å komme dit igjen.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: sunkne tømmerstokker ved utløpet
Det skal ha vært drevet tømmerfløting på Søndre Kytetjern fra Kytetjernssleppa og videre i retning Børtervann. I det klare vannet er da også tømmerstokker som har sunket, synlige flere steder. Flest stokker er det her ved utløpet, både i vannet og i myra langs starten på bekken. I bekkedalen til Deliseterfjorden, kjent som Østre Deliseterdal eller Gjørmedalen, er det tydelige spor etter en om lag én meter bred tømmervei fra vannet og ned til gjørmemyra. Veien er en typisk vintervei med grovt og nokså ujevnt steindekke, enkelte steder ryddet, andre steder oppbygget med en lav mur. Så man bør vel konkludere med at vannet har blitt fløtet, selv om bekken videre ikke er fløtbar.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: grunnmuren
Om lag 50 meter fra enden på tangen på bilde nr. 32678 ligger denne ganske enkle grunnmuren. Den er ikke stor, neppe mer enn 3 x 3 meter, men såpass stor at det ble plass til å ligge utstrakt med litt ekstra rom. Intet tydelig spor etter ildsted eller ovn, så dette var nok et enkelt overnattingssted, muligens for fiskere. Det skal være pen regnbueørret i tjernet, dette også ifølge en som hadde fisket der flere år tilbake.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: en kunstig øy der to stokker møtes
I nordenden av tjernet har to tømmerstokker lagt seg til ro på tvers av hverandre, og i årenes løp har det dannet seg ei lita øy med mose, blomster og små trær. Idyllisk i novemberlys, sikkert enda finere sommerstid med grønne blader og blomstrende planter.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: en fallen bjerk med knuskkjuker
Langs bredden på vannet sørget våt myr og mange vindfall for at det ikke var raskt å ta seg frem. Denne store bjørka hadde nok ligget der noen år, og var full av store kjuker. Kjukene hadde hestehovform og vekstmønster som er typisk for knuskkjuker, men knuskkjuker er vanligvis mye lysere grå. Men det skal også finnes versjoner som blir nesten svarte som gamle, og etter mye leting på Internett fant jeg to bilder av kjuker som så ut som disse, og som kjukekjennere hadde funnet ut at var knuskkjuker. Unge knuskkjuker ble brukt til å lage knusk, en viktig ingrediens når folk i gamle dager skulle slå ild med flintstein.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: Kytetjernsleppa
Slik tar stupet på bilde nr. 32678 sett fra siden. Bratt berg i dagen, for bratt og glatt til å ferdes i, men med muligheter for furu til å finne rotfeste i sprekker. I bratta er det også et parti med mørkerød mose, som faktisk var synlig fra den andre siden av vannet, selv i novemberlys. Dette var området hvor tømmeret fra Strutsåsen ble seilt ned, kanskje helst den delen som er bak hjørnet midt på bildet.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen