I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
To centimeter snø på Krokholveien!
... men det blir neppe skiføre ut av det, for nå regner det.
Se på bildet -
-
Øx er i gang!
Øx er i gang på torsdager, og hjelper til med rødmerkede løyper i Østmarka. I dag 3. september ut fra Krokhol.
Se på bildet -
Skiløypa/turveien ved Lintjernvegen
Her har det blitt en flott turvei, som det er perfekt å lage skiløyper på om vinteren. På kartet er den bare merket som en sti.
Se på bildet -
Starten på turstien og løypa på Fjellstad
Fra Lintjernvegen går en flott turvei og traseen til løype 1510 (Fjellstad - Myrdammen) inn her. Du ser merking og skilt for turveien, men ikke for løypa.
Se på bildet -
Fullt oppmøte ved Ulsrudvannet
Mange små og store som nyter det fine været. Barnehager og småskoleklasser på tur.
Se på bildet -
Elsk deg selv
Rett før Korketrekkeren når du kommer vestfra, er det tre kubbestoler. Den ene har bamse og teksten 13-5-20 «Elsk deg selv!» med den litt bissare underteksten «Ingen andre gjør det!». Underteksten er trolig laget av en annen, pga. en annen skrift.
Se på bildet -
Brua ved Korketrekkeren
Krorketrekkeren er ei artig bru, med skrått løp gjennom. Egentlig litt malplassert også, men er fint utført. Verdt en titt, flott steinarbeid. Lett å se størrelsen når noen går gjennom. Bildet er tatt fra vestsiden.
Se på bildet -
Kroktjern sett nordfra
Her går scooterløypa om vinteren, når isen er egnet og det er nok snø. Mye lettere å gå Kroktjern på ski, enn å gå småstiene rundt tjernet. Neset på høyre side av bildet stikker flott ut, og bærer spor etter mye bruk.
Se på bildet -
Scooterløypa på nordsiden av Kroktjern svinger seg mellom buskene
Denne løypetraseen er flott, sti og utmerka løype deler årstidene mellom seg. Mange fine umerka stier i området.
Se på bildet -
Teltet er slått opp ved Kroktjern
I nordenden av Kroktjern er det et flott nes, som egner seg godt til telting. Det ble ei bra natt i ZPacks Duplex, som teltet heter. Det er kamuflasjefarget og tilhører meg, som er en nerd i lettpakking. Veier ca. 600 gram med plugger, og du bruker gåstaver som stenger. Traff med plasseringa også, så ble ikke kokt av morgensola.
Se på bildet -
Turskøytens ukronede skøytekonge fylte 70 år ved Kroktjern
«Supperådet» blir den kalt, den uoffisielle gruppa som leder Skiforeningens Turskøytegruppe. En 100 % flat struktur, ofte med møter hjemme hos Rolf, hvor det blir servert suppe, derav navnet. Men Rolf er en ubestridt leder, og det var en stor glede å være med på dette overraskelsestreffet på Kroktjern. Mange sjeler hadde kokt i hop et meget bra arrangement. Og når Rolf ankom i bare trusa, var alle sikker på at han ikke hadde avslørt komplottet. For de som er med i skridsko.net, ligger det en lang, fin turrapport.
Se på bildet -
Flagget til Skiforeningens Turskøytegruppe vaier på Kroktjern
Dette flagget ble laget til Iskongressen nå i høst. Den ble avholdt på Sørmarka Kurs- og konferansesenter. Ser litt rart ut den 27. mai, men Markas ukronede skøytekonge Rolf Utgård fylte 70 år. Vi var 19 stykker som overrasket ham her.
Se på bildet -
Trekkspill, fløyte, gitar og allsang rundt bålet
Rolf, som fylte 70 denne dagen, fikk litt allsang, mat, kaker og ikke minst en stor overraskelse over dette stuntet. Turskøytere arrangerte treffet.
Se på bildet -
Medbrakt bålpanne må til
Det var overraskelsestreff for turskøyter på odden på Kroktjern. Lite og nett bål, nok til å grille litt pølser, varme kake og koke kaffe. Behørig slukket, og en person lå over for å sikre at det ikke var noen brannfare. Hedersgjesten ankom litt etter planen, som seg hør og bør. De med høyest rang skal ankomme sist.
Se på bildet -
Det flotte neset på Kroktjerns nordside
Et sjeldent flott nes, mye brukt. I dag så jeg det som trolig var en huggorm, svømme forbi.
Se på bildet -
Kroktjernstunnelen sett fra øst
Her skimter du faktisk lyset i den ca. 100 meter lange tunnelen, som flytter vann over til Lutvann. Den var i sin tid en kjentmannspost. Du kan vasse inni i tunnelen, og om du ikke er for høy, kan du gå oppreist.
Se på bildet -
Kroktjern sett fra sør
Her går skiløypa rett ved til høyre, og vi ser rett bort på det flotte neset som ligger helt rett til når det gjelder sola.
Se på bildet -
Kjente navn på rekke og rad
Skisesongen er for lengst slutt i Østmarka, og det er lenge siden det lå snø i løypene ut fra Driv idrettsplass i Ytre Enebakk. Lysløypa i området ble åpnet i 1963.
Se på bildet -
En sørlig innfallsport
Skiforeningens innfallsportskilt ved Driv idrettsplass i Ytre Enebakk er et av de sørligste. Stille og rolig denne søndagen i slutten av mai. Med bare syv måneder igjen til jul er det vel lov å håpe på enda kortere tid til skiføret er tilbake, tenker fotografen, som ennå ikke har parkert skiene.
Se på bildet -
Sommer ved Søndre Kytetjern
Isen har gått, og Marka er full av håpefulle fiskere. Disse tre har slått leir og fisker ved Søndre Kytetjern.
Se på bildet -
Duell i morgengry
To orrhaner møttes til dyst på en myr i Østmarka. Tre-fire andre var også med på leiken, men dette var de to mest aktive. For øvrig kan det meldes at myggen har begynt å gjøre seg gjeldende.
Se på bildet -
Så Jesus i påsken
Ved Sandbakken sportsstue åpenbarte Jesus seg for turfolket som gikk forbi. I kiosken var det andre boller, i koronakorrekt avstand fra kundene.
Se på bildet -
Stille ved Nordre Svanefoss
Fossen ligger i sørenden av Sør-Elvåga. Langs bredden er det mange spor etter arbeidende bevere.
Se på bildet -
Orden i stua
Bare musene har rotet inne i Pauls hytte, der de har tatt for seg av liggeunderlagene.
Se på bildet -
Pauls hytte i Østmarka
Det er 11,5 år siden vi var her sist, men det er tydelig at noen bruker Pauls hytte av og til. Den ligger flott til øst for Elvåga, og her i Markadatabasen (se for eksempel bilde nr. 12575) ser vi at noen mener det er en HK-koie (hold kjeft).
Se på bildet -
En liten bro
Vel oppe den til dels bratte stigningen på blåstien opp kløftene ligger denne lille broen. Utførelsen med treverk festet med borehull i fjell med gjengede bolter og mutre tilsvarer de andre installasjonene som jeg har funnet i kløftene. Plasseringen er litt speisiell, for denne kløften er ikke svimlende dyp, og det er bare ca. ti meter opp til steinen som har kilt seg godt fast i den. Steinen ville vært en god nok bro for de langt fleste av vår tids turister, men kanskje ikke for de med skjørt og/eller vanlig fottøy på siste halvdel av 1800-tallet.
Se på bildet -
Rester etter et rekkverk mot stupet
Passasjen forbi den store steinen kan virke noe luftig, kanskje spesielt for damer med side skjørt. Stolpene er sannsynligvis fra Heftye Sr. sin tid, da dette nok var en del av den spektakulære turen i kløftene som var tilrettelagt både for hans noble besøkende og for den tids vanlige turister.
Se på bildet -
Toppen er nådd
Sett fra utsiden har den klatrende skyggen nå nådd toppen, og avslører seg som en ung og blid Marte. «Stien» gjennom kløfta er blåmerket, det anbefales å gå den fra østsiden, som vist på dette bildet.
Se på bildet -
En klatrende skygge
Dette bildet er tatt fra knekken i den trange kløfta på bilde nr. 12926. Kan det være skyggen av Spiderman? Nederst i den ganske bratte og steinete kløfta kan litt av restene etter enda en trapp av treverk skimtes.
Se på bildet -
Et minne fra den tiden kløftene var turistmål?
I «Lomme-Reiseroute for 1875» omtales Sarasbraaten (med s) og turen derfra til «Den store Udsigten» og videre til kløftene ved Hauktjern som svært severdig. Fotografier og tegninger fra andre halvdel av 1800-tallet viser at kløftene var tilrettelagt av Heftye sr. (eier av Sarabråten) for turister med trapper/stiger av treverk i krevende passasjer. Dette bildet viser en nokså medtatt trapp ved inngangen til kløftene. Treverket er nok av nyere dato, men festene med borehull med gjengede bolter og solide, men rustne mutre kan være originale.
Se på bildet -
På stien i Hauktjern-kløftene
Denne dagen var det fullt på parkeringsplassene og fullt av folk på veier, stier og i terrenget øst for Østmarksetra, til tross for covid-19. Eller var det på grunn av viruset? Også i Hauktjern-kløftene og på åsryggen over disse var det full fart litt tidligere på dagen. Men nå lå de i dyp skygge og med kjølig, kraftig vind på langs, så nå var det bare den siste etternøleren igjen. Ingen klatrere ble observert i stupene i løpet av den snaue timen jeg holdt øye med dem.
Se på bildet -
De siste rester av vinterens is
Da jeg var her oppe to dager tidligere, var Hauktjern helt dekket av vinterens is. Nå hadde vinden knust og feid vekk det meste, og bare noen små rester i vikene på østsiden var igjen. Men ellers i tjernet var det flere områder med speilblank ny-is som fortsatt holdt stand, sol og vind til tross.
Se på bildet -
Typisk Østmark også i dalbunnen
Også i dalbunnen er det typisk østmarkterreng, bergrygger i retning nord-syd med stup og skrenter mot øst og vest. Her har terrenget forsøkt å reise seg i syd så berget har sprukket og glidd mot nord. Over ryggen er et hvitt og rødt sperrebånd synlig. Her håper man på hekkende rovfugl også i år, og adgang til nordenden av Hauktjern og nordenden av åsen øst for det er forbudt til langt ut på sommeren.
Se på bildet -
En myk mosemyr
Vel nede av åsen venter dette lille myrdraget med myk mose og en liten bekk som slynger seg nedover. På et orienteringskart fra 1962 er det merket av en sti her som kommer fra Kroktjern/Store Haukåsen og fortsetter videre langs østsiden av Hauktjern. Det var ingen tydelige spor etter den før nordenden av vannet, men derfra og til sydenden var den fortsatt i bruk.
Se på bildet -
Urskog, men ikke eventyrskog
Der terrenget flater ut nedenfor stupene, er det et virvar av store, falne trær. Her i nordenden av åsen er det ikke spor etter skogsdrift, så dette må være nær urskog. Heldigvis går det an å komme frem på sydsiden av dette ormådet.
Se på bildet -
En gammel sti ned Lille Haukåsens nordvestende
På de nyeste av Oppsal IFs orienteringskart over Haukåsen og dens videre omegn er det tegnet inn rester av utydelige stier i den bratte nordenden av Lille Haukåsen. En av dem går bratt ned i knekken mellom to stup og kan ha vært en del av en sti fra toppen av åsen og ned til nordenden av Hauktjern. På bildet går den parallelt med stupet og tett inntil treet midt i bildet. Motstående stup, egentlig to stup i forskjellig høyde, står i en vinkel på litt over 90 grader på det på bildet, er minst like høye, men gjemt bak vegetasjonen.
Se på bildet -
-
Stopp ved Tømmerholtjern
Snøen er borte, og isen frister ikke på Tømmerholtjern. Fint å gå langs bredden i bart terreng.
Se på bildet -
Føremelding fra Østmarka
Deler av siste snøfall ligger fortsatt i terrenget i åpne og skyggefulle områder, men ellers har telen gått i overflaten, og det er vått og gjørmete som her ved Katteputten. På åsryggene er det stor sett bart og ganske tørt, fint for fotturer.
Se på bildet -
En kluns av murt gråstein
På toppen av åsryggen nord for stedet der bilde nr. 33913 ble tatt, ligger denne oppmurte klunsen av gråstein. Det er et krigsminne fra den tiden tyskerne rekvirerte Østmarksetra, og den tyske marinestaben holdt til der. Dette er er fundamentet til en kraftig radioantenne for kommunikasjon med andre staber. På sydsiden er det et stort rør ned til den to-etasjes bunkeren i åsen under setra, og på toppen er det fortsatt to rør som vel har inneholdt kablene til antennen.
Se på bildet -
Ei gammel, ukjent gangbru
Even Saugstad, forfattenen av bl.a. Østmarksboka, har funnet bilder av ei gammel gangbru nord for Østmarksetra. Den skulle være over en kløft på den for lengst nedlagte blåstien nordfra på åsryggen, men han fant ikke noe sted der en slik skulle vært nødvendig. En tur i området og studier av orienteringskart ga svar. Kløften og brua er merket av på Oppsals o-kart nr. 5, M 1 : 10 000, ekv. 5 meter, fra ca. 1960, om lag 80 meter nord for den nordligste bygningen på setra, se utsnittet. Bildet er tatt fra nord omtrent der stien landet, og stien på sydsiden er fortsatt synlig på motsatt side.
Se på bildet -
-
-
Stengt skiløype ved Sarabråten
Et stort tre har gått overende rett nedenfor vannbassenget i lia ovenfor Sarabråten og Nøklevann. Like greit vi ikke kom på ski, nysnøen til tross. Skiløypa er tydelig merket, men er en såkalt historisk løype som ikke prepareres mer.
Se på bildet -
-
Toppen av lykke
Et bål på tur er noe av det fineste som finnes. En skitur på tørrsnøføre er en av få ting som slår det. I dag måtte vi ha reist atskillige mil nordover fra Østmarka og Paddetjern for å finne noe sånt.
Se på bildet -
Den store pannekakedagen avd. Østmarka
Hvem som fant på at det er pannekakedagen i dag, vites ikke, men takk for ideen til turmat! Det ble en fin rast ved Paddetjern. Oppe på Tømmerås var det for kaldt til å slå seg ned i nordavinden i dag.
Se på bildet -
Spiser Trollsteinen små pelsdyr?
Det kan se ut som om Trollsteinen, også kjent som Bjørneskallen, har lyst på et lite pelsdyr til lunsj. Det gikk heldigvis bra. Dette stedet er også en tidligere kjentmannspost.
Se på bildet -
Tilrettelagt toppbesøk
Benker, plakater, sikteskive og bålplass - det er blitt mange innretninger på Skis høyeste punkt, Tømmerås. En lokal Lions-klubb har sørget for dette. Informerte kilder kan fortelle at de 313 meterne over havet er det høyeste punktet herfra og til et sted i Tyskland.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen