I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Under første verdenskrig ble fly og ballonger utviklet til brukbare våpenbærere. For forsvar av sprengstoffindustrien i området ble to franske 75 mm antiballongkanoner installert på toppen av Verpenåsens vestrygg. Dette kartet fra 1918 viser installasjonene. Kartet er tegnet med syd oppover, og jeg har derfor snudd det 180 grader for å unngå forvirring.
Se på bildetNår man kommer fra syd mot Sætre, er det en skarp, skogbevokst åsrygg med stup langs øst- og vestsidene som stikker seg ut. Den ligger på gården Engenes grunn, og det må være grunnen til det noe misvisende navnet. Kongsdelene gård driver med hester, og har stall for åtte dyr. På Engenes grunn ble det drevet sprengstoffproduksjon fra 1876 til 1976, og den fortsatt komplette fabrikken er nå industrimuseum.
Se på bildetFra svingen der veien til kanonstillingene begynner å stige, går det en tilsynelatende ryddet sti mot nord. Den blir etter hvert utydelig og ganske ujevn, men er mulig å følge til den møter gjerdet rundt Engene industriområde og stien langs denne til veien til Kongsdelene. På vei dit passerer den gamle arbeiderboliger, nå i forfall.
Se på bildetØstre kanonstilling ligger litt lavere i terrenget enn den vestre. Kanonen er for lengst fjernet, men støtten til senterbolten og den sirkelformede skinnen som kanonlavetten gikk på, er fortsatt på plass. Senterstøtten til venstre kanon står på muren i forgrunnen.
Se på bildetVeien til vestre kanonstilling går forbi østre kanonstilling og videre bratt oppover på en steinmur. I fjellet til høyre for den er det sprengt ut et ammunisjonslager som er sikret med en solid ståldør. En kort stund var det folksomt der oppe.
Se på bildetDet er flere grunnmurer etter bygninger i terrenget øst for kanonstillingene. Denne ligger øst for der veien til kanonstillingene begynner å stige, og er utenfor kartet på bilde nr. 35313. Steinsettingen langs veien er synlig i bakgrunnen.
Se på bildetFra Nedre Verpentjern går Verpenveien videre mot nord til Det gule huset. Derfra er det sti opp på åsen langs østre åsrygg. Her er mye berg i dagen, men likevel såpass mange trær at utsikten er begrenset. Bildet viser Kinnartangen og Sandspollen, og i bakgrunnen Drøbak. Verpen kommer fra varp, som betyr kast (som i tysk werfen), i dette tilfellet kast av not i området ved Sandspollen for fiske etter makrell og småsild.
Se på bildetVed demningen i Nedre Verpentjern tar en smal bilvei av. Veiviseren viser at den går til Sarabråten. Ikke noe praktanlegg som Heftyes Sarabråten i Østmarka, men et eldre, velholdt bolighus bebodd av et eldre ektepar i mange år. Nå var stedets dager antageligvis talte. Inngangen til det nye løpet til Oslofjordtunnelen ville komme kloss inntil huset, som enten ville bli ubeboelig i anleggsperioden eller revet. Det ble en hyggelig prat om et trist tema.
Se på bildetRundturen over Verpenåsen er mest praktisk å gå fra syd til nord, og fra Kongsdelene kirke starter man da på Kyststien og går mot syd. Kyststien går forbi det idylliske Nedre Verpentjern. Tjernet er demt opp med en lav demning med to tappeluker, og har vært brukt som isdam. I 1874 bygget grosserer Søren Parr et stort ishus i Verpen for eksport av is. Nå er tjernet brukt til bading og fiske, og det er en alternativ parkeringsplass der.
Se på bildetEt brukbart startsted for en rundtur over Verpenåsen er Kongsdelene kirke. Her er det parkeringsplass, som kan være anvendbar når det ikke er aktivitet i kirken. Kirken er en langkirke i tre i empirestil med plass til 150 personer, bygget i 1905, arkitekt Halfdan Berle, interiørdekorasjoner av Gerhard Munthe.
Se på bildetEtter at alle stigningene fra Filtvet var unnagjort, var det fint med en pause ved Hesthagadammen. Det gikk an å bade her i dag, men vannet holdt vel ikke mer enn 15 grader.
Se på bildetPå mais siste dag lyste markblomstene opp ved jordene på Filtvet gård. Her går det også en fin kyststi.
Se på bildetSelv om det ikke var like fullt på strendene som i hovedstadsområdet i dag, var det flere som nøt strandlivet i Filtvet. Noen badet også.
Se på bildetFørste pinsedag forløp stort sett skyfri på hurumskysten, og Filtvet fyr var et av stedene mange besøkte.
Se på bildetGodværet har kommet til Hurummarka, og teltet er satt opp ved Mørkvannet.
Se på bildetDet har vært en flott dag, og årets først bad er gjennomført. Var et par stykker med kano innom, og det er muligheter til å få litt gjedde også. Lauvåsen rett frem.
Se på bildetFremdeles viser kalenderen mai, men sauene er i gang med beitesesongen her ved Holtnes på Hurum.
Se på bildetSkal du opp på Kolåsen, er et godt veivalg traseen gjennom Holtnesdalen.
Se på bildetUtsikten mot nord er bra fra Kolåsen, i alle fall hvis man zoomer inn Drammensfjorden.
Se på bildetDet er fint å sykle eller gå tur på veien forbi Jaren-gårdene. Her har Holmsbu IF preparert skiløype (rundløype) om vinteren, men det har ikke skjedd siden 2013.
Se på bildetOm vinteren går løype 907 (Kolåsen - Skjøttelvik) over disse jordene ved Rød. Nå er det dyr på beite som ferdes i dette kulturlandskapet.
Se på bildetRett før pinse var det full sommer ved Skjøttelvik. Her ser vi litt av jordet der løype 907 (Rundløype Kolåsen - Skjøttelvik) går om vinteren.
Se på bildetHvis du kommer nordfra på Skjøttelvikveien, møter du denne bommen rett etter Skjøttelvik. Skal du ned til sjøen, er det sykkel eller beina som gjelder.
Se på bildetMai ser ut til å avslutte sommerlig på Hurum, denne torsdagen lå gårde Skjøttelvik badet i sol.
Se på bildetCa. fem kuldegrader og fine forhold på Stikkvannsveien i dag.
Se på bildetBrukbart skiføre, og bedre ettersom man kommer lenger opp i høyden, i Hurummarka. Ca. 20 - 30 cm snø. Bildet er tatt ved Myrvold, Storsand.
Se på bildetDet har kommet ca. 12 cm snø. Fullt mulig å gå på ski på Stikkvannsveien.
Se på bildetKun et selvtråkket spor i rundløypene ved Sætre skole i kveld. I bakgrunnen til venstre ser vi Verpenåsen (123 moh.).
Se på bildetDet er en stund siden rundløypene ved Sætre skole ble preparert sist, men det gikk fint å lage sine egne spor.
Se på bildetKafeen på Grønsand Gjestegård var åpen til kl. 17 i dag, så skiløperne har et fint tilbud her, etter å ha benyttet løypene fra gjestegården.
Se på bildetDet var fine løyper ut fra Grønsand Gjestegård i dag. Et par plussgrader, men helt supert føre for zeroski.
Se på bildetDet var ikke mange ute på ski i ettermiddag, og også ved Breidmosan var det god plass i sporet. I løypedelet på bildet møtes løype 1358 (fra Stikkvannshytta) og løype 1357 (fra Bjørnåsen), som på bildet kommer inn fra venstre.
Se på bildetDet er flott utsikt fra Bjørnåsen. I dag var det også gode spor, så det var morsomt å kjøre nedover fra toppen.
Se på bildetBåde to- og firbente kunne glde seg over fine løyper ved Kubakken i dag.
Se på bildetDet var meget gode forhold i løypa forbi Kubakken i dag, spesielt hvis man gikk i klassisk stil på zeroski. Også for skøyting var traseen fin.
Se på bildetVed Breidmosan er det et løypekryss, der du kan sette kursen mot Stikkvannshytta via Kubakken (løype 902). Da går du rett frem i sporene du ser på bildet. Alternativt går løypa motsatt vei til Grønsand Gjestegård. Fra dette krysset går det også løype opp til Bjørnåsen (løype 1357) og mot Sætre (løype 1155). Sistnevnte løype har ikke vært preparert på noen uker. Det er også andre muligheter fra dette krysset.
Se på bildetI den vestre delen av Breidmosan er det et løypekryss. Her ser vi bortover skogsbilveien, der løype 1357 går mot Bjørnåsen og løype 1358 mot Stikkvannshytta.
Se på bildetDet er ikke bare Krokskogen som har sin mørkgang. Hurumløypene 902 (Storsand - Myrvold - Øvre Lamyr - Stikkvannshytta) 1358 (Myrvold - Breimåsan - Stikkvannshytta) går gjennom dette partiet, som heter Mørkganga.
Se på bildetSelv om det er fine forhold og rikelig med snø, har vi noen «problemområder», spesielt om våren. Her fra Eriksmyr, rett før Stikkvannet.
Se på bildetTil høyre kan man gå over Langmyr tilbake til Filtvet, eller fortsette til Stikkvannshytta.
Se på bildetFra Bjønnåsen kan man se helt til Norefjell og Oslo. Runden om Bjønnåsen er som regel veldig snøsikker, men i år har mye av snøen blåst bort på toppen.
Se på bildet50 bilder vist.