I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Grønt på Dikemark skiarena
DIF-banen består av flere baner, inkludert kunstgress. Anlegget ligger rett ved Ulvenvannet og Poverudelva, som binder vannet sammen med nabovannet Verkensvannet. Rett utenfor porten er det en parkeringsplass som kan brukes som utfartsparkering hvis du vil gå en tur i området (eller padle).
Se på bildet -
Parkering ved DIF-banen
Inntil Poverudveien ligger denne plassen, som kan duge som utfartsparkering. Bak trærne til venstre ligger DIF-banen, og bak mastene til høyre er Ulvenvannet.
Se på bildet -
Det har kommet rikelig med snø i Kjekstadmarka i natt
Vi snakker hele 20 centimeter, og det bare fortsetter.
Se på bildet -
-
I Kjekstadmarka er det fortsatt fine forhold på veiene
Her fra løypa Heggsjø - Sørummyra på Lyfjellveien.
Se på bildet -
Vintersykling på Lyfjellveien
Vi møtte et par syklister på Lyfjellveien i dag. Det var hardt og fast mellom skisporene, så de brede dekkene ødela ikke for løypene. Bildet er tatt i nordenden av Lyfjellveien, ved Kjenner.
Se på bildet -
Gode forhold i Elvelia
Elvelia i Kjekstadmarka har løyper som står godt denne romjulen.
Se på bildet -
Stor utfart på Lyfjellveien
Det var mange som gikk på ski på skogsbilveiene i Kjekstadmarka i dag, der det var fine forhold. Det var en del slitasje på smøringen, så det var best å ha klister i "bånn". Bildet er tatt på Lyfjellveien, i løypen mellom Kjenner og Heggsjø (løype 327).
Se på bildet -
-
-
Morgenen gryr i Lyfjellveien
Og nypreparerte løyper står klar for dagens innrykk av skiløpere.
Se på bildet -
En av de nye gapahukene på strekningen Haukelia - Trangeberga - Bertelsmyråsen
Deler av denne løypa går på en ny turvei som ble laget i høst. Utgangspunktet er Haukelia i Kjosmyrveien i Spikkestad.
Se på bildet -
Fine spor i løypa Haukelia - Trangeberga - Bertelsmyråsen
Deler av denne løypa går på en ny turvei som ble laget i høst. Utgangspunktet er Haukelia i Kjosmyrveien i Spikkestad.
Se på bildet -
Flott utsyn fra Vardåsen
Vardåsen i Asker ligger ikke så mye over 300 meter over havet, men utsynet er formidabelt en tidlig høstmorgen. Her har fotografen gått opp alpinbakken, og vendt blikket vestover i retning Dikemark. På en god skjerm kan man så vidt skimte en skorstein på sykehusområdet.
Se på bildet -
Løypearbeid i alpinanlegget i Vardåsen
Alpinanlegget i Vardåsen er ikke blant de største i Oslo-området, men det er få om noen som har bedre fjordutsikt. Denne flotte høstdagen var en maskin i arbeid med å fjerne busker som hadde grodd opp i øverste del av traseen.
Se på bildet -
Rasteplassen ved Åstjern
På en flott septembersøndag var det fint å ta en pause ved den fineste rasteplassen ved Åstjern. Her er det også er plass til et lite telt.
Se på bildet -
-
September ved Åstjern i Kjekstadmarka
Åstjern ligger mellom Dikemark og Heggsjø, nær trippelgrensepunktet mellom Asker, Lier og Røyken. Dette bildet er tatt mot nord.
Se på bildet -
Taubaneloddene i Sørumsåsen
De store loddene var en del av taubanen til sementfabrikken på Gullaug i Lier. Her er det ny kjentmannspost, og det har også vært en lignende post før.
Se på bildet -
-
Strøkne april-forhold i Kjekstadmarka
Her ved Brenninga i lysløypa mellom Spikkestad og ROS-hytta.
Se på bildet -
Naturens egen skileik i Kjekstadmarka
Like sør for Småvann finner vi denne trange passasjen som løypemaskinen nok ikke kommer gjennom. Nok snø gjorde at det likevel ikke var noe problem for skiløperne å ta seg gjennom denne marsdagen.
Se på bildet -
Åpent på ROS-hytta
Skiltet utenfor etterlater ingen tvil om at ROS-hytta var åpen denne marssøndagen, og skiløperne som hadde tatt turen i Kjekstadmarka var glade for at et tilstrekkelig antall frivillige hadde meldt seg til tjeneste på hytta.
Se på bildet -
-
-
-
-
-
Sol og rim ved utløpet fra Oppsjø
Strålende sol, men åtte kuldegrader i skyggen ved Oppsjø midt på dagen i dag. Utløpsbekken var fortsatt åpen, og det hadde i løpet av natten dannet seg et kledelig rimlag på trærne der. Ellers var snøen på trærne vekk, og det var ganske mye toppbrekk å se. De preparerte løypene var fine, men føret skarpt.
Se på bildet -
-
-
-
Kuldedis over Store Drengsrudvann
På Vardåsen var det strålende sol, og det dryppet fra trærne. Også i skyggen på nordsiden av toppartiet av åsen var snøen kram. Lavere ned var det mye kaldere, og da solen gikk ned, kom det med en gang kuldedis over Store Drengsrudvann. Her hadde det også vært overvann, men vi fant ikke for godt å prøve om det fortsatt var det.
Se på bildet -
Hytta på Vardåsen
Rett nordøst for toppen på Vardåsen ligger den eneste hytta på selve kollen. Ikke stor, men en solid tømmerhytte, som vel har begynt å merke alderen. Ingen spor etter mennesker mot inngangen, bare spor etter et dyr i lange byks. Uthuset på den andre siden av blåstien er tydelig merket av forfall.
Se på bildet -
Abbortjernmyr: snøen kom fra nordøst
Siden siste besøk her 22. desember har snødybden øket fra ankeldyp til knedyp, og trærne viser tydelig hvilken retning den kom fra. Nå er løypenettet i Vardåsmarka preppet, og det var bra tørrsnøforhold.
Se på bildet -
Vinterlig i Kjekstadmarka
Blanding av regn og snø i Kjekstadmarka i dag. Det var kommet ganske mye snø og med en prepp til og forventede kuldegrader kommer det til å bli kjempebra.
Se på bildet -
Fine skøyteforhold ved Dikemark
På Svinesjøen, Nordvannet og Verkensvannet har Dikemark IFs turskøytegruppe brøytet for dem som vil gå tur. Ved siden av er det satt spor for skifolket.
Se på bildet -
Abbortjernmyr i Oppsjømyrene naturreservat
Oppsjømyrene naturreservat består av fem myrområder som er fredet for å ta vare på sjelden myrvegetasjon. I Abbortjernmyr rett syd for Abbortjern gjelder det spesielt den svært sjeldne orkidéen myrflangre. Restbestanden i 2012 av to individer ble overført til botanisk museum for oppformering. Skogen ble hugget og fraktet ut med hest og slede i 2013, og det ble slått ned spunt i grøftene for å få opp grunnvannstanden igjen. Vi telte til minst tolv spuntvegger, på bildet synes ti av disse.
Se på bildet -
Tufter etter plassen Stupet
I det kuperte og til dels bratte Vardåsmassivet har det ikke vært mange bosettinger. Plassen Stupet ved gården Haugers kirkevei øverst i Råtadalen kan stamme fra tiden med gruvedrift i området på 1700-tallet. Beskrivelse og kart antyder to hustufter, men selv med kartet i hånden, var vi ikke i stand til å finne mer enn den ene på bildet.
Se på bildet -
Slottsberget: en spettspist maurtue og utsikt mot stupene ved Vardåsen
Slottsberget er den delen av Vardåsmassivet som ligger vest for den skarpe Råtadalen, som nesten deler massivet i to. Et kupert område med mange stier og tråkk, noen blåmerkede. På ryggen i øst er det også rester etter en rødmerket skiløype. Langs denne, ved Tælabonnmyra, fant vi denne spettspiste maurtua med minst ti større og mindre spetthull, sannsynligvis etter svartspett. Fra stien er det også noen utsikter mot stupene ved Vardåsen, eller mer korrekt, stupene i Haugeråsen.
Se på bildet -
Kjekstadmarka
For det meste grått i Kjekstadmarka i dag, men skiføret er på vei. Bidet er tatt like ved Heggsjø.
Se på bildet -
-
-
På kunstsnø i novembersol
Den siste lørdagen i november var solrik, og noen benyttet sjansen til å gå på ski i den 400 meter lange kunstnøløypen på Eid gård.
Se på bildet -
Svartvannsdalen: demningen
Dette er demningen i Svartvannsdalen, se bilde nr. 27820, sett fra luftsiden. Selv om det ble gjort en kjempejobb med å grave seg ned til fast fjell, ble bunnen ikke tett nok til å demme opp vannet. Før var det en kombinasjon av traktorslep og grovt ryddet anleggsvei til demningen, men traktorslepet har grodd igjen, og demningen er ganske utilgjengelig nå, omgitt av loddrette dalsider og med storsteinet ur i dalbunnen.
Se på bildet -
Bjønnekleiva: en snarvei fra Svartvannsåsen ned i Svartvannsdalen
Fra blåstien om lag 400 meter sydøst for utsikten og trigpunktet på Svartvannsåsen er det en revne i åsryggen som kalles Bjønnekleiva. I den er det mulig å klatre ned i Svartvannsdalen. Det er hengt ut tau, for denne kleiva er mye smalere enn Mørkgånga og stedvis også mye brattere. Høydeforskjellen er om lag 30 meter. Nå skulle jeg ned i dalbunnen, men dette fristet det ikke å gjøre alene.
Se på bildet -
Stordammen: luftsiden av demningen i østenden
Demningen er tørrmurt i gråstein, med forsterkning på vannsiden av sementmurt gråstein. Den er nesten 30 meter lang, og som bildet viser, ganske høy mellom bratte dalsider. Den var, sammen med Tretjern og tre mindre oppdemte dammer, vannmagasin for driftsvann til gården Kjekstad. På 1800-tallet var eierne av gården kjent for å være svært opptatt av vann. De hadde tidlig gårdssag, og Bernhard Kjekstad installerte allerede i 1917 eget elektrisk kraftverk på gården.
Se på bildet -
Stordammen: utløpet
Demningen i østenden av Stordammen har et lite utløp i sydenden helt inntil den loddrette bergveggen. Det er spor etter en reguleringsanordning, men demningen har ingen synlig bunnventil.
Se på bildet -
Stordammen sett fra østenden
Som navnet antyder, er Stordammen et oppdemt vann, med minst to demninger. Den største er ved utløpet i østenden. Vannet har en uregelmessig form, med mange store og små viker.
Se på bildet -
Tretjern ved demningen
Tretjern er grunt med mange, stor flytetorver. Navnet tyder på at her var det tre tjern, som nå har blitt demt opp til ett. I sørøstenden er det da også en ganske lav, nesten 90 meter lang murt gråsteindemning. Litt spesiell, med en ganske bred mur på luftsiden, så et mellomrom, og så en smalere mur på vannsiden. Mellomrommet kan ha vært fylt med torv som tetning, men den er det ikke mye å se til nå. En demning med tilsvarende oppbygning finnes ved Skåltjern øst for Ørfiske, se bilde nr. 24408. Demningen er så tett bevokst at den er vanskelig tilgjengelig og vanskelig å fotografere. Det var ikke spor etter luker, bare et overløp i betong.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Fin gammel årgang 21.08.2019 14:04
- Bedre sesong enn gjennomsnittet for de siste årene 25.05.2019 15:30
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen