I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Dårlig skiføre to dager før jul
Det var vått både fra oven og på bakken i Kjekstadmarka dagen før lille julaften, og lite som minner om vinter. Dette er i skiløypa en drøy kilometer sør for Dikemark.
Se på bildet -
Snørester ved Torsbråtan
Torsbråtan kalles også Svenskeplassen etter Magnus og Stina fra Värmland. De flyttet inn i 1860 etter en tid på Bøsetra på Lierskogen. Her ligger det noe snø, men stiene er stort sett bare. Fotografen passerte til fots på vei mot kølabonngrana nordøst for Bertelsmyråsen. Den var kjentmannspost i 1996, men har dessverre gått over ende i siden da.
Se på bildet -
Markas fineste sykkelvei?
Den nedlagte togtraseen som runder sørenden av Kjekstadmarka, må da være den best tilrettelagte sykkelveien i alle marker? Denne grå og våte torsdagsettermiddagen to uker før jul møtte fotografen bare én syklist. Kanskje ikke så rart, været tatt i betraktning.
Se på bildet -
Mange gråtoner ved Stuvstjern
Elleve dager før vintersolverv er det hverken full vinter eller spesielt høstlig ved Stuvstjern i Kjekstadmarka. Men det har sin sjarm med mange nyanser av grått og litt hvit snø. For 28 år siden var det en kjentmannspost her, og dermed fikk fotografen en god «unnskyldning» for å oppsøke tjernet på rundturen. Bildet er tatt i vika i sørøst.
Se på bildet -
Skiføret lar vente på seg sør i Kjekstadmarka
Meteorologen på NRK Østlandssendingen torsdag morgen snakket om en snøgrense på rundt 300 moh. Det ser ut til å stemme i Kjekstadmarka og her i skiløypa sør for Stuvstjern. Tjernet ligger på 275 moh. Det var helt greie fotturforhold, selv om dagslyset var litt slapt en gråværsdag elleve dager før vintersolverv.
Se på bildet -
Gjerde ved molybdengruven i Sørumsåsen
Sør i Kjekstadmarka er det mange gamle installasjoner knyttet til gruvedrift. Her er vi på sørsiden av gjerdet til et molybdenbrudd, og antagelig der kjentmannsposten sto i 1998-2000. På nordsiden holdt to menn i arbeidsklær på å rigge opp en ekstra sperring, fordi noen hadde sendt inn melding om et hull i bakken utenfor det opprinnelige gjerdet.
Se på bildet -
Transformatorhus og gruveinngang i Sørumsåsen desember 2020
Dette gamle huset, sannsynligvis trafohuset, er blitt fotografert til Markadatabasen en rekke ganger, blant annet finner vi bilde nr. 27519 fra 1998 og perioden med kjentmannspost. Dagens bilde er tatt fra en litt annen vinkel, og viser også en sperret gang under huset.
Se på bildet -
Bekken meandrer ut fra Nordre Småvann
Småvanna tilhører de forholdsvis få vannene i Marka som drenerer mot nord. I myrstrekningen nord for Nordre Småvann har bekken laget et fint buktende løp som er særlig tydelig nå når bekken er åpen og myra er dekket av snø. Småvannsbu ligger på åskammen rett opp for nordenden av vannet (venstre side av bildet), men er ikke synlig fra vannet.
Se på bildet -
Nå blir det trangt og bratt
Bekken fra Langemyrene renner i denne trange dalen med stup på østsiden der den et stykke deler plassen med skiløypa mellom Dikemark og Småvanna. På bildet skiller løypa og bekken lag, og løypa fortsetter i en ganske bratt bakke oppover, nå med stup på begge sider.
Se på bildet -
Det renner fortsatt i dryppet
Kjekstadmarka har også sitt drypp, eller kanskje heller sig helt inntil løypa mellom Dikemark og Småvanna. Nå renner det fortsatt såpass bra at den kanskje vil holde det gående til det blir skiføre, og blir en liten attraksjon eller opphav til en issvull da.
Se på bildet -
Mot vinter ved Aukeåsens eneste tjern
På Aukeåsen er det flere myrområder, men bare ett tjern som er såpass stort at det er tegnet inn på orienteringskartet over området. Her er det, en liten myrputt omgitt av litt takrørskog. Denne grå dagen ga det et skikkelig grått og vinterlig inntrykk.
Se på bildet -
Aukeåsen med Aukevarden 213 moh.
På toppunktet av Aukeåsen har folk funnet nok stein til å bygge en ganske stor pyramideformet varde. Den er omgitt av lange jernbolter boret ned i berget, sannsynligvis etter Kartverkets trigonometriske punkt her, hvor det skal ha stått et større tårn. Dessuten var det her en signalpost i et optisk telegrafsystem som ble anlagt i begynnelsen av 1800-årene.
Se på bildet -
Folksomt over stupet mot Bårsrudtjernet
På en liten flate med berg i dagen over stupet mot Bårsrudtjernet var det folksomt denne ganske sure og grå dagen. Bål og kaffekjele hørte til også her. Her var det god utsikt mot Oslofjorden ved Langåra.
Se på bildet -
Utsikt mot sydøst fra Aukeåsen 213 moh.
Aukeåsen med varden er 213 moh., men til tross for stup mot Bårsrudtjernet, er utsikten mot Oslofjorden mindre bra enn fra fortoppen. Dette skyldes at den er mer bevokst med furuskog. Mot Håøya er det likevel et vindu i skogen.
Se på bildet -
Gapahuk og utsikt på Aukeåsens fortopp
yr.no varslet sol og blått, men været valgte dis og grått. Likevel var det folksomt i området ved gapahuken på Aukeåsens fortopp, som ligger 100 meter lenger nord og tre meter lavere enn vardetoppen. Utsikten derfra innover i Oslofjorden er fin, med Nærsnes i forgrunnen. Til høyre for den stikker nordenden av Langåra frem.
Se på bildet -
Akebane ved Sletthellene
Vannet har frosset, og det var speilblankt på svabergene ved Sletthellene nord for Heggedal. Både her og mer inne i skogen ligger det mange steinblokker fra da det var steinbrudd her. De gamle bygningene på Dikemark sykehus er bygget av granitt herfra, leser vi i kjentmannsheftet fra 2000.
Se på bildet -
«Bjønnehulen» tok nok ikke femti mann
Ifølge historien rommet hulen femti mennesker, men det er nok en mild overdrivelse. En spennende formasjon er den likevel, der den ligger rett vest for Svartvannsåsen og den trange Svartvannsdalen i Kjekstadmarka. Kjentmannsposten fra 1998 hang på en gran ved hulen, og med mindre det har vært hogst her i mellomtiden, er det sannsynligvis den på bildet.
Se på bildet -
Menneskelige etterlatenskaper i Svartvannsdalen
Vi skjønte ikke helt om dette er restene av en sykkel, en moped eller noe annet, og det er heller ikke så godt å si hvordan den har havnet her. Ut fra terrengets beskaffenhet er det kanskje mest sannsynlig at den er kastet utfor den høye skrenten. Fjellveggene her er sikkert minst 20 meter høye.
Se på bildet -
Svartvannsdalen på langs
Etter en svært bratt nedstigning fra Svartvannskollen utforsket vi den langsmale Svartvannsdalen i Kjekstadmarka. Det resulterte i to observasjoner av jerpe (sikkert den samme), og turfølget slo fast at dette er typisk jerpeterreng.
Se på bildet -
Is på Svartvann
Mesteparten av Svartvann i Kjekstadmarka er islagt, men det er nok en stund til vi kan ta frem skøytene. Dessuten finnes det tjern som er lettere tilgjengelig, denne dalen er kronglete.
Se på bildet -
En annen snarvei enn Bjønnekleiva
Fra Svartvannsåsen og ned i Svartvannsdalen går det en snarvei kalt Bjønnekleiva. Vi visste ikke om den, men fant en sti på kartet og kom oss greit ned. Ut fra bilde nr. 27843 var det neppe Bjønnekleiva vi gikk, men den var bratt nok og et artig turkrydder.
Se på bildet -
Trig.punktet på Svartvannsåsen i Kjekstadmarka
Det er flott utsikt og nydelig terreng på Svartvannsåsen. På bildet ser vi sørvestover fra det høyeste punktet, 323 moh., der det også var en kjentmannspost i perioden 1992-1994.
Se på bildet -
Langs pilegrimsleden i Kjekstadmarka
Langs Svartvannsåsens topp er det merket at det går en pilegrimsled, mest sannsynlig Tunsbergleden, som går fra Larvik til Haslum kirke i Bærum.
Se på bildet -
Svarteputten: et sted for dødsing
Svarteputten i Asker ligger helt inntil E18 vest for Brendsrud, men helt usynlig fra den og andre veier i nabolaget. Tydeligvis en populær badeplass om sommeren, med spesialitet dødsing. Her kan man velge høyde fra plattform etter eget mot og ferdighetsnivå, eller etter Tarzan-metoden i tau. Vi nøyde oss med utsikten og en runde turorientering rundt Måsan.
Se på bildet -
Bygdeborg oppå E18
Ved Fosskollen nord i Kjekstadmarka ligger restene av den gamle bygdeborgen. Skiltet står litt før du kommer til topps. Både her og på toppen er det gjemt en geocache, mens kjentmannsposten fra 1996 er en saga blott.
Se på bildet -
Nullutsikt fra Fosskollen
I motsetning til på Glasåsen og Kraftkollen litt lenger nord var det hverken sol eller utsikt her på Fosskollen. Til gjengjeld var lyden fra bilene på E18 fremtredende. Kjentmannsposten fra 1996 sto ved det gamle trig.tårnet, men hverken det eller posten var å se, bare en bolt i berget.
Se på bildet -
Mild novemberdag ved Stordammen
I dag var det tolv varmegrader inne ved Stordammen i Kjekstadmarka, og med litt sol av og til, var det ikke akkurat novembervær. Skogbunnen var ganske tørr her inne. Til høyre ser vi litt av Kjekstad golfbane.
Se på bildet -
Altfor mildt!
På oktobers siste dag var det mildt og fuktig i Kjekstadmarka. Det regnet ikke, men det var avgjort ingen skogbrannfare etter mye regn den siste tiden. Bildet viser løypekrysset rett sør for Stordammen (som kan skimtes mellom trærne), ved Kjekstad golfbanes nordlige ende. Det blir nok en stund til det blir løyper her.
Se på bildet -
Ingen krusninger på Stordammen
Det var helt vindstille ved Stordammen i formiddag, og skydekket forsøkte å sprekke opp, kun med delvis hell. Bildet er tatt på sørsiden av vannet, og på motsatt side var det noen som hadde montert hengekøye.
Se på bildet -
Friskt på nærfjellet
Det ser skumlere ut enn det var, men her på kanten av Vardåsen gikk vi bokstavelig talt i tåka. Det går så vidt an å skimte et traktoregg til høyre over fjellkanten.
Se på bildet -
Grå morgen ved Wentzelhytta på Vardåsen
Onsdagen opprant med regn, og det ble litt utfordrende å gå blåstien ned fra Wentzelhytta, siden den hovedsaklig består av svaberg og røtter. Det er også mulig å gå opp/ned i alpinbakken, det er kortere og brattere. Vi gikk opp den ene veien og ned den andre etter å ha tilbragt natten på hytta. De som sitter på taket, er kanskje de neste gjestene?
Se på bildet -
Stor gapahuk ved Wentzelhytta
Det er plass til mange i gapahuken ved Wentzelhytta på Vardåsen i Asker.
Se på bildet -
Vardåsen i morgensol
Vardåsen i tidlig morgensol i september. Bildet er tatt fra Bjerkøya i Asker. I forgrunnen har vi Oslofjorden og Blakstad sykehus.
Se på bildet -
Oppklarning ved Jutemyr
Dagen startet grå, men senere klarnet det opp, slik som her ved tjernet i Jutemyr ved foten av Vardåsen.
Se på bildet -
Hjelpende planker
I denne delen av lysløype i Vardåsen er det lagt ut planker, noe som er til god hjelp for turfolk når det er vått i traseen.
Se på bildet -
Vårdag ved Vardetjern
I dag startet turen ved skitrekket i Vardåsen, med tre varmegrader og snø i luften. Men etter hvert lettet det litt, og temperaturen steg også et par grader. Her ser vi Vardetjern fra sør.
Se på bildet -
Grått vær, men grønt landskap
Tunge skyer over Asker i dag, med nedbør flere steder. Likevel er det et vårgrønt landskap vi ser under oss, her fra Haugeråsen i Vardåsen-området. Vi ser Vinnulstad gård midt i bildet, med Gjellumvannet bakenfor denne. Helt i bakgrunnen til venstre ser vi litt av Oslofjorden.
Se på bildet -
Utsikt fra Haugeråsen
Utsikten fra Haugeråsen i Vardåsen-området er flott. I dag var det bløtt lys og duse farger i landskapet, i kontrast til hvordan det så ut herfra en høstdag i 2015, slik bilde nr. 24279 viser. Vien vi ser gå innover i bildet, leder mot Dikemark. På den går sykkelrute 434 fra Heggedal.
Se på bildet -
Snøbyger ved Wentzelhytta
Det var ikke slik at det lavet ned, men noen lette snøbyger var det i alle fall ved Wentzelhytta i dag. Kanskje ikke så lett å se på bildet, bortsett fra mot selve hytta.
Se på bildet -
Sur maidag ved Wentzelhytta
Ovenfor skitrekket i Vardåsen ligger dette huset. Det er Wentzelhytta, som ble bygget av kunstnerparet Wentzel på slutten av 1800-tallet. Nå er hytta kommet under DNTs vinger, og skal i år driftes av DNT Oslo og Omegn og Asker Turlag. I dag var det litt surt her opp, men fint turvær likevel.
Se på bildet -
-
-
-
Tidlig morgen på Eidsletta
Skiforeningens løypebas er tidlig ute for å klargjøre alt til barneskiskolen som begynner om en times tid.
Se på bildet -
Fortsatt greit på Eid
Kunstsnøløypa på Eid gård fikk i dag påfyll av våt snø, på grensen til sludd, med temperatur på 1 plussgrad. Det var likevel helt greie forhold i den 570 meter lange runden, selv om det ikke var mange som dro hit i dag. Våte ble vi alle sammen, i alle fall.
Se på bildet -
Runde etter runde
Med en runde på snaut 600 meter og en hel formiddag til disposisjon, ble det mange runder for skiløperne kanskje sikkert hadde sesongens første skitur på Eid denne helgen.
Se på bildet -
Sesongen i gang på Eid
Både store og små koste seg i den godt preparerte løypa på Eid gård i dag.
Se på bildet -
Full fart på Eid
Det var mange som hadde fått med seg at det var flotte forhold i kunstsnøløypa på Eid gård i dag. Runden er nå på 570 meter. Med minus 1 grad og noe nysnø, var det fint føre for både klassisk og fristil.
Se på bildet -
-
Flott turdag i Kjekstadmarka
Fint turvær i Kjekstadmarka i dag. Solen skinte fra en skyfri himmel hele dagen, og det var nesten vindstille, Rett før dette bildet ble tatt, like ved Kjekstad, stod det et rådyr i skiløpertraseen som går innover i bildet, men det var ikke interessert i å bli fotografert.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Solnedgang på toppen av Varingskollen 15.01.2021 15:59
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen