I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Over jordene fra Guriby
Det var ikke preparert fra Guriby i dag, men ivrige skiløpere hadde laget et fint spor opp til møtet med Helårsløypa langs Lomma. Bildet er tatt like ved By.
Se på bildet -
Innover mot Tverrelva
Det var stor trafikk innover fra By i dag. Selv om det ikke varsatt spor med stor maskin, var løypene gått opp, og det var god glid. Bildet er tatt ca. 1 kilometer sør for Tverrelva.
Se på bildet -
Herlig skiføre fra Høymyr
I dag var hadde Skiforeningen preparert løyper med stor maskin fra Høymyr, og med to kuldegrader og tørrsnø var det fine forhold mot Auretjernsbekken.
Se på bildet -
-
På vei mot Viksetra
Sesongdebut i dag i Treningsrunden. Ennå en del våte partier i myrene og løse spor. Men med nysnø var det «julekort» flere steder.
Se på bildet -
Nysnøføre ved Kolltjern
Løypebas Rolf har pakket snøen ut fra Ringkollen. Det er fint tørrsnøføre inn i Krokskogen denne førjulsfredagen, men en del fuktighet over myrene, fare for ising.
Se på bildet -
Tromling på Djupedalsveien
Nå pakkes veien for første gang i år, og kommer det mer snø kan vi kanskje sette spor også.
Se på bildet -
Sollifossen i Burudelva: kulde og istapper
Som skrevet under bilde nr. 30271 er vannføringen nå avtagende, men fortsatt tilstrekkelig til å gi nok sprut til å danne istapper og sørge for at elvebreddene er glatte. Under snøen som faller nå, ville dagens tur vært uforsvarlig.
Se på bildet -
Sollifossen i Burudelva: en lang elvesving
Ovenfor øvre fall går elva i stryk gjennom en nær 200 meter lang S-sving. På østsiden er det skrenter og kratt, på vestsiden er det beitemark med elektrisk gjerde. I første del av svingen går dette over elva slik at dyrene kan komme til den for å drikke når de er på beite sommerstid. Øvre fall er i nedre venstre hjørne på bildet.
Se på bildet -
Sollifossen i Burudelva: øvre fall
70 meter ovenfor nedre fall, bilde nr. 30270, ligger øvre fall. For to dager siden var elva flomstor etter regn og snøsmelting, og fylte elveleiet helt. Nå er vannføringen fortsatt så stor at den ikke er passerbar, men vanligvis er den bare som en stor bekk, og kalles da Burud(vanns)bekken.
Se på bildet -
Sollifossen i Burudelva: nedre fall
Mellom Solli gård og husmannsplassen Helgerud gjør Burudelva en S-sving og danner en foss med flere fall, på noen kart kalt Sollifossen. Dette er fossens nedre fall rett nedenfor Helgerud. Veien/stien til kloppa kommer fra Solli gård, som også opprinnelig var en husmannsplass.
Se på bildet -
Snødekkede grantrær gir vinterstemning
Innover topplatået på Ringkollen ligger snøen på trærne og skaper vinterstemning. Og sjansen for mer av det hvite er stor, ifølge meteorologene.
Se på bildet -
Vinterlig solnedgang på Ringkollen
Tidlig solnedgang tre uker før vintersolverv. I disse dager er lyset vakkert, og det gjelder å utnytte siste rest av dagslys.
Se på bildet -
Tårnsuiten på hotell Oppkuven
Utsiktstårnet på Oppkuven er et egnet overnattingssted, tenkte fotografen, pakket sekken og la i vei. Kvelden ble tilbragt ved bålet på bakken, og natten i sovepose i tårnet under stjernene. Flott barfrostføre hele veien fra Jaklefoss via Damtjern og Oppkuven til Sørkedalen.
Se på bildet -
Det snør i bakken
Snøkanonene går for fullt i Tryvann- og Wyller-anleggene. Bildet er tatt fra tårnet på Oppkuven, ca. 14 kilometer unna.
Se på bildet -
Solnedgang sett fra Oppkuven
Klokken er bare 15.21, men det er rett før solen går ned i sørvest. Bildet er tatt fra tårnet på Oppkuven, som byr på 360 graders utsikt. Fotografen tilbragte kvelden ved et bål på bakken, og natta i tårnet.
Se på bildet -
Utsikt fra Gaupeskarveien over Stubdal og Åsa
Der Gaupeskarveien tar av fra veien til Damtjern, er det et hogstfelt som gir fin utsikt. Bilde nr. 26206 og bilde nr. 27867 er eksempler på dette. Da jeg kjørte oppover litt etter kl. 12:30, var det her et stort område med helt hvitrimet skog og bare tendens til tåke over Steinsfjorden. Nå, to timer senere, hadde det kommet to lag med tåke sigende, og rimet på skogen hadde delvis smeltet, selv om termometeret viste 8 kuldegrader i skyggen.
Se på bildet -
Utsikt fra nordvest over Damtjern
På Ingeborgseteråsen er det flere store og ganske ferske hogstfelt som gir muligheter til utsikt. Dette feltet er omtrent rett vest for Purvollen, og gir fin utsikt over Damtjern, som for øyeblikket er dekket av speilblank is.
Se på bildet -
Etasjeskillet gir etter
I teksten til bilde nr. 26672 fra januar 2017 kommenterte jeg at det var vannlekkasje i annen etasje i hjørnet av soveværelset. Slik ser det ut nå i november 2018 rett under soveværelset: Bjelkene som holder etasjeskillet oppe har råtnet i enden, takbord har også råtnet og falt ned, og isolasjonen har havnet på gulvet i første etasje. I tillegg heller gulvet i første etasje kraftig nedover mot veggen (bildet er tatt med kamera med justert elektronisk vater). Det går nok mot en ruinhaug også her.
Se på bildet -
Et streif av sol på vollen ved Ingeborgseter
Storskogen er i ferd med lukke seg om Ingeborgseter. På denne tiden av året slipper bare et lite streif av sol ned på vollen. Fra utsiden ser husene nokså uforandret i forhold til for to år siden, se bilde nr. 26671, men dørene står nå åpne. Innvendig ser det verre ut, se bilde nr. 30254.
Se på bildet -
Lav sol over Bjørnstadputten
De siste solstrålene lyser på Bjørnstadputten (628 moh.) vest for Oppkuven, selv om klokken ikke engang er 13. På barfrostføre var det fint å gå gjennom Krokskogen denne uka, med overnatting i tårnet på Oppkuven.
Se på bildet -
Venter på snø i lite brukt løype
Løypa fra vest over Bjørnstadputten til Oppkuven er lite brukt, kanskje mest fordi den ikke lenger prepareres. Her i krysset hvor løypa til Storflåtan tar av, er det åpent. Men mange steder er skogen tett, og det ligger store steiner i traseen. Fint til fots på barfrosten denne tirsdagen.
Se på bildet -
Femmer'n i kjerraten i Åsa: hjulhuset med evighetskjetting
Tømmerstokkene som skulle fraktes fra Steinsfjorden til Damtjern, fikk festet på en kjettingbit med hake, og denne haken ble hektet inn på en endeløs kjetting, evighetskjetting, som gikk oppover på overrullene på bildet. Haken ble hektet av og på evighetskjettingen på neste kjerrat nær vannhjulet. Kjettingen returnerte deretter på underrullene til starten på Femmer'n, hvor en ny stokk ble festet.
Se på bildet -
Femmer'n i kjerraten i Åsa: hjulhuset sett fra nedsiden
Elven fra Damtjern går i en kløft ved siden av fundamentet til hjulhuset, og det er vanskelig tilgjengelig nå når Femmer'n er restaurert. Da vi var der i forbindelse med Roverprøven sommeren 1960, fant vi her de eneste restene etter opprinnelig treverk fra da kjerraten var i drift i perioden 1806 - 1850.
Se på bildet -
Femmer'n i kjerraten i Åsa: hjulhuset med vannhjul og innløpsrenne
Innløpet til vannhjulet kan sees i øvre høyre hjørne av bildet. Det er et nødutløp rett frem hvor vannet ledes ved driftsforstyrrelser, mens selve innløpet knekker av 90 grader, og vannet går mot en endestopp etter en åpning i renna, hvor det mister hastigheten og faller dødt ned på skovlhjulet. Siden skovlhjulet roterer mot vannstrømmen, ville vannets hastighet ikke kunne brukes til å øke effekten. Dessverre er hjulhuset nå stengt, og det var vanskelig å finne et kameraståsted som viser dette klart.
Se på bildet -
Femmer'n i kjerraten i Åsa: vannets løp mot vannhjulet
Bildet viser at vannrenna har forholdsvis lite fall mot vannhjulet, og den forandrer retning flere ganger underveis. Bilde nr. 30250 viser at rett før innløpet til vannhjulet gjør den en 90 graders sving, slik at den taper nesten all hastighetsenergi.
Se på bildet -
Femmer'n i kjerraten i Åsa: starten på vannrenna
Den rekonstruerte vannrenna starter rett nedenfor den kanskje fire meter høye fossen på bildet. Det kan virke noe merkelig at vannhjulet ikke også benyttet fallhøyden i fossen, men vannhjul kan ikke utnytte trykkhøyden i vannet, og også bare dårlig vannets hastighet. Her er det vannmengde og diameter på selve vannhjulet som bestemmer mulig effekt.
Se på bildet -
Rester av gammel vei
Utenfor alfarvei, tilbake langs bekkedraget ned mot Øvre Gråseterhytta, fant jeg disse restene av en gamle vei. Den falleferdige hytta ligger 40 høydemeter over Gråseterveien, rett før brua. Det går en kjerrevei fra Gråseterveien opp til hytta. Dette kan være forbindelsen til veirestene i skogen.
Se på bildet -
På toppen av Kjerkeberget
Den kanskje fineste tiden for fotturer i Marka er dagene, eller ukene, sent på høsten med frost i bakken før snøen kommer. En slik dag var det i dag, lørdag 24.11.18, med høytrykk og minusgrader. Kjerkberget (620 moh.) var vendepunktet, og Skansebakken utgangspunkt. En fin høsttur på froststiv mark, med pigger under skoene!
Se på bildet -
-
Frost i løypa
Isen har lagt seg på en vannpytt i den gamle løypetraseen mellom Håvardsetra og Store Røstjern. Fine fotturforhold i vekslende sol og tåke.
Se på bildet -
Tåkete på Krokskogen
Tåka lå tett på Krokskogen i dag, og det var best å holde seg til stier. Her er vi øst for Spålsveien, like ved Langtjern.
Se på bildet -
Sen ettermiddag ved Steinbutjern
En rød jolle i opplag er det eneste som lyser opp med farge en ettermiddag i november. I bakgrunnen ser vi Steinbuseter, og bak der igjen Øyangsrøysa.
Se på bildet -
Søkkvåt myr over Øyangsrøysa
Her går skiløypa over om vinteren, men ennå er ikke frosten kommet, og det er disig og vått, vått, vått.
Se på bildet -
Huldrestry eller hengestry ved Høgåskleiva
Dette er et bilde av typisk lav ved Høgåskleiva, i prinsippet nokså lik den på bilde nr. 22437. Den gangen var det flere slike lange tråder av lav, noe som er typisk for huldrestry. En forklaring kan være tørr sommer og dårlige vekstforhold, en annen kan være at dette ikke er huldrestry, men hengestry. Bildene av de to artene er nokså like, og en sammenligning med beskrivelse av likheter og forskjeller har jeg ikke funnet på Internett. Så for en amatør på lav er det ikke mulig å trekke noen konklusjon. Det er mange kjente voksesteder for hengestry på Krokskogen, men det er ikke oppgitt hvor de er. Dette kan være et truet sted, for det er ikke langt til nye flatehogster her.
Se på bildet -
Lavskog ved Høgåskleiva
Gjermund Andersen hadde en artikkel i Aftenposten nylig med bilde av lavet huldrestry. Det lignet så mye på det vi fant i 2014 ved Høgåskleiva, se bilde nr. 22437, at det ble nødvendig med en tur til opp dit for å undersøke nærmere. I et nokså avgrenset område er skogen nærmest dekket av lav som vist på bildet. Forholdene der er som tatt ut av beskrivelsen av vekstforholdene for huldrestry: gammel og urørt skog, nærmest eventyrskog, åpen og nordvendt, men samtidig beskyttet mot stekende sol, stein og mose, gjerne en bekkedal. Her renner bekken under steinene, men den holder nok luftfuktigheten ved like, også i tørkeperioder
Se på bildet -
Østre Purvollen: naturlig forfall forsterket med vandalisme
Sist jeg besøkte Østre Purvollen, i januar 2017, hadde inngangsdøra kommet på plass igjen, og det var ryddet litt, se bilde nr. 26643. Nå var det slått to store hull i den, og de nederste tre tømmerstokkene i veggen var røsket vekk. Skogsdrift lenger nord hadde også gjort veien dit til en grisebinge. Det ble et trist og utrivelig gjensyn.
Se på bildet -
Nynorsk landskap med Solkollen i bakgrunnen
Golfbaner med grønne, avrundede terrengdeltaljer, sandgroper og idylliske småtjern er pene å se på, men ikke akkurat typiske for norsk natur. Her tjernet med fontene på golfbanen ved Hellerud i Lommedalen, denne dagen uten fontene, som nok har gått i hi for vinteren. I bakgrunnen Solkollen, det sted i Lommedalen som får sol først om morgenen.
Se på bildet -
En fin foss ved golfbanen
Vi har gått ved golfbanen mange ganger, men søndag var første gangen vi så denne fine fossen fra Badstuåsen i sydenden av Kirkebykollen. Umulige fotoforhold da, men den var fortsatt godt synlig også i dag, mandag. Den er ikke tegnet inn på noe kart vi kjenner til.
Se på bildet -
Vøyenfallet i flom 2018: kverna, damhuset og rørstussen
Restene av installasjonene i Vøyenfallet holder fortsatt stand. På dette bildet er det tydelig hvordan Lomma fyller både det normale overløpet til høyre, og flomløpet til venstre. Den øvre delen av rørledningen har forsvunnet for lenge siden.
Se på bildet -
Vøyenfallet i flom 2018: fossetåke og rørledning
Det var en fuktig fornøyelse å være langs Vøyenfallet i dag. Fossetåke over og langs hele fossen, men heldigvis var det lite trekk i lufta, så den var ganske stabil. Dette er nedre del av rørledningen til turbinen til mølla før den går inn i møllebygningen.
Se på bildet -
Vøyenfallet i flom 2018: kverna
Etter helgens regn var Lomma fortsatt flomstor. På demningen ved Vøyenfallet rant det over både normalt overløp og flomløpet, og omga kverna med vann på alle kanter.
Se på bildet -
Høyt over tåka
Fra benken nedenfor toppen av Ringkollen er det vid utsikt over Ringerike. Denne fredagen lå tåka tett over Hønefoss og lavlandet rundt. I det fjerne skimtes snødekkede fjell.
Se på bildet -
Skimuligheter for den ivrige på Ringkollen
Slik ser det ut etter pakking og glatting i løypene rundt Ringkollen i dag. Ikke ta med deg dine beste ski.
Se på bildet -
Janhula sett fra inngangen
Janhula er ganske trang og mørk, og man må nærmest åle seg inn i den. Den har i årenes løp fått masse patina i form av grønn lav. Det samme har husgerådene som ligger på det som vel var både seng og sittebenk. Men var emaljerte kjeler vanlig på 1830-tallet?
Se på bildet -
Janhula sett fra blåstien
For de som ikke bruker GPS, kan Janhula være vanskelig å finne. Her er den, sett fra blåstien. Janhula er under blokkene til høyre for den store blokka (egentlig to store blokker) i forgrunnen.
Se på bildet -
Fotograf fotograferer fotograferende drone
Da jeg skulle gå ned igjen fra tårnet på Oppkuven, kom en syklist opp stien fra nord. Han, Øivind Langeland, hadde med en drone som han ville prøve i den noe ustabile og tidvis sterke vinden på toppen av tårnet. Han startet og landet dronen på sentrum av sikteplaten uten vanskelighet til tross for vindkastene. Her kommer et kombindert bilde av dronen i aksjon og ett av bildene den tok. Dronen var en Dji Mavic Fly, en noe enklere versjon av den som ble vist på Skiforeningens fotografmøte. Den gjorde et annerledes og bedre inntrykk ved flyving utendørs enn på møtet.
Se på bildet -
Fra Oppkuven mot øst med Sandungen og flere snøbyger
Med tendenser til sol og mindre snø på bakken mot Oppkuvvannene, var det fristende å ta turen opp på Oppkuven i tillegg. I området rundt Oppkuven og på enkelte områder lenger vekk var den tendenser til sol, men for det meste var det mørkt skylag og dis/tåke som ødela utsikten. Her er standardutsikten mot Vesle og Store Sandungen, denne gangen med en rekke av snøbyger i bakgrunnen.
Se på bildet -
Fra sørvika i Store Oppkuvvann
Begge Oppkuvvannene var praktisk talt isfrie, kanskje fordi det hadde blåst og bølget mye tidligere. Nå lå de i le, var ganske blanke, og de bratte kollene syd for Oppkuven speilte seg i Store Oppkuvann. På gamle rektangelkart er det bare tegnet ett langt vann med navn Opkuven Sjø. Jeg har ikke funnet spor etter noen demning ved Lille Oppkuvvann.
Se på bildet -
Et solstreif over Vesle Langtjern
Været var meget skiftende denne dagen. Det snødde kraftig til jeg hadde passert demningen syd i tjernet, men da jeg kom til nordøstenden, var det et solstreif over et hvitt og urørt vann. I bakgrunnen passerer enda en snøbyge, og det skulle komme mer.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Fredelig førjulstemning på Ullevålseter 14.12.2018 15:44
- En gjemt og nesten glemt plass ved Høgvolltoppen 30.09.2018 22:45
Nyttige linker
Copyright 2001-18 © Skiforeningen