I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Utsikt fra Stuteskallen
Ikke mange finner veien opp den gresskledde skogsveien til Stuteskallen nord for Sørkedalen, men her er flott utsikt og en kjentmannspost. Her ser vi nordover mot Lysedammene.
Se på bildet -
Kvelden speiler seg i Fjerdingsbekken
Fjerdingsbekken renner ned i Kampevaddammen, og er dermed også en av kildene til Store Lomma. Den kommer fra Gråbergtjern, renner gjennom Nibbitjern, som før var demt opp i forbindelse med Bærums Verk, og fortsetter gjennom en blanding av flate myrområder og smådaler før den fosser ut i Kampevaddammen. Et godt stykke utgjør den grensen til Krokskogen naturreservat. Denne fine bekkesvingen ligger omtrent midt i dette området.
Se på bildet -
Kapiteltjern sett fra nordenden
Kapiteltjern er langt og smalt, delvis med stupbratte sider som dekkes av storvokst granskog. Det er egentlig bare mulig å fotografere det fra sydenden og nordenden. Sydenden, som ville gitt det mest typiske inntrykket av vannet, er imidlertid oversvømt myr, så her duger bare båt eller drone. Fra nord er ikke de bratte sidene så tydelige, og her er det da også plass til tre ganske fine hytter. To av disse er med på bildet, hver med sin badebrygge.
Se på bildet -
Lommegården syd for Kapiteltjern
Lommegården ligger rett over dalen for der Ringsmyrbekken fosser ned mot dalbunnen. Her har det blitt utført både byggearbeider og terrengarbeider den siste tiden. Nå er dalbunnen demt opp slik at bekken renner på den siden som vender mot Kapiteltjern. Dalen og myra i sydenden av tjernet er nå fylt med vann, slik at tjernet nå i praksis ender ved Lommegården.
Se på bildet -
Et lite tjern i Ringsmyrbekken
Ringsmyrbekken renner gjennom myrer og en liten dal til den kommer til hyttefeltet nedenfor Skjennungslia. Blant hyttene der ligger et lite tjern, hvor bredden ved utløpet er mistenkelig rett. Denne dammen var opprinnelig en liten myr, som ble gravd ut og demt opp av hytte-eierne der omkring 1958, og blir fortsatt vedlikeholdt. Synlig bunnvegetasjon viser at mudring snart er nødvendig, og innbygget tapperør sørger for at dette er mulig uten store inngrep.
Se på bildet -
Store Lommas kilder - Ringsmyrene
Store Lomma starter på Ringsmyrene nord for Løvlia. Øst for myrene kommer to ganske små bekker sammen, og danner Ringsmyrbekken som etter hvert ender ved Lommegården syd for Kapiteltjern. Bekkemøtet i kratt er vanskelig å fotografere, men her, rett etter at bekken har passert skiløypa, er den ganske tydelig der den går i lange buer gjennom myra. Bekken ser ikke stor ut, men selv nå, med liten vannføring, går den i torva og kan lett gjøre kryssing av den til en våt opplevelse.
Se på bildet -
Høst ved Vesle Langtjern
Høsten er snart på hell oppe ved Vesel Langtjern. På bildet ser vi steindemningen. Det er alltid morsomt å se noe uvanlig når man er ute på tur. På veien nedover til Lysedammene, hoppet det tre rådyr over veien. De hadde helt hvite rumper!
Se på bildet -
Spurveugle ved Vesle Langtjern
På vei inn til demningen ved Langtjern, kjentmannspost 14, fløy denne lille fuglen opp og satte seg på en gren litt lenger frem. Tok noen bilder med én gang, og så gikk jeg nærmere. Jeg kikket på den, og den på meg, helt til jeg kom ganske nærme, ca. fem meter.
Se på bildet -
Slipplass for Milorg nord for Setervann
Nord for Setervann og sørøst for Tvillingtjerna står dette skiltet til minne om fallskjermslipp her under krigen. Ved å klikke på posisjonsikonet, ser du hvor dette er på kartet!
Se på bildet -
Kart over Høgvolltoppen med omgivelser
Bildet viser omtrent samme utsnitt av Høgvolltoppen og området rundt den med rektangelkart opprinnelig fra 1872, veier revidert 1939, gradteigkart opprinnelig konstruert i tiden 1912. – 1934, og digitalt turkart fra oktober 2016. De to første kartene er i målestokk M 1 : 100 000, mens det digitale er i M 50 : 000. Det siste er forminsket til M 1 : 100 000 slik at kartene skal være direkte sammenlignbare. På rektangelkartet er Høgvolltoppen og fortsettelsen av den mot vest kalt HøgBrend(e)n. Den røde sirkelen på gradteigkartet viser hvor plassen som er omtalt under bilde nr. 30027, ligger.
Se på bildet -
Gråvær over Tvetjerna
En mosegrodd løypestake forteller om mange år som veiviser her i skiløypa sør for Øyangen. I dag skyet og vind, og det var greit med et bål etter hvert. Ennå ikke frost i myrene. I bakgrunnen sees Rughaug på 681 moh.
Se på bildet -
Randsfjorden og Jevnaker
Fra den navnløse og snauhogde åsryggen nevnt under bilde nr. 30021 er det også flott utsikt mot Randsfjorden og Jevnaker i dens sydende, med fjerne fjell i bakgrunnen. Kollen til høyre er Hinghanghaug. Flotte farger på lyngen, men trist at det ikke var sol og klar høstluft, slik at flere steder kunne identifiseres.
Se på bildet -
Høgvolltoppen sett fra navnløs åsrygg i vest
Omgivelsene rundt Høgvolltoppen er for det meste dekket av stor skog, men en åsrygg mellom Gjørudshaugen og Høgvolltoppen har blitt fullstendig snauhogd, og gir utsikt i flere retninger. Den bevokste, avrundete kollen er Høgvolltoppen. Husene på bilde nr. 30017 befinner seg i siden av en liten dal nedenfor hogstfeltet under toppen.
Se på bildet -
Utsikt fra vestsiden av Høgvolltoppen
De store hogstfeltene på vestsiden av Høgvolltoppen en en prøvelse å ta seg frem i, men øverst mot Høgvolltoppen er utsikten mot syd bra. På bildet er på venstre side Nyseteråsen (676 moh.) med masta, mens Gjørudshaugen (679 moh.) er på høyre side.
Se på bildet -
Toppvarden på Høgvolltoppen
Høgvolltoppen med sine 665 moh. er en av de høyeste åsene i Marka. Den har ikke vært et trigonometrisk punkt, og toppvarden er meget beskjeden. Toppen er dekket av stor skog, og utsikten derfra er også meget beskjeden. Men vestsiden dekkes av flere store hogstfelt, så der er det god utsikt i retning Gjørudshaugen og Nyseteråsen.
Se på bildet -
Uthuset ved Høgvolltoppen 2018 - østveggen
Østveggen hadde forsvunnet allerede i 2008, og restene av den har ikke forandret seg mye. Takbjelken med påsatt ølboks har falt ned siden 2017. Ellers har både gran og særlig rogn vokst kraftig det siste året.
Se på bildet -
Uthuset ved Høgvolltoppen 2018 - vestveggen
Vestveggen har holdt seg bra oppreist i tiden siden 2018. Det er egentlig noe overraskende, siden døra ikke er der med dens stabiliserende virkning. Men så lenge hjørnene holder, holder også veggene seg oppreist.
Se på bildet -
Hovedhuset ved Høgvolltoppen 2018
Snøvinteren 2018 har herjet kraftig med hovedhuset. Endeveggen mot nord har knekt fullstendig sammen og falt inn i huset, og begge langveggen har derfor blitt fri til å falle utover. Endeveggen mot syd holder seg fortsatt bra oppreist, gjerne på grunn av den stabiliserende virkningen av den forholdsvis stive doble inngangsdøra, som fortsatt er låst på plass.
Se på bildet -
Plassen ved Høgvolltoppen 2018
Ti år har gått siden første bilde av plassen, bilde nr. 30027. Granene I plantefeltet har vokst både i høyde og vidde, og bygningene har rast enda mer sammen. Dette var det beste forsøket på å ta et bilde fra samme sted som i 2008. Selv med ekstrem vidvinklezoom med en brennvidde som tilsvarer 14 mm på fullformat var det ikke mulig å få med hele bygningene.
Se på bildet -
Myrtjern øst for Honerudsetra
Øst forHonerudsetra ligger et ganske stort myrområde med to tjern og en putt. Dette er det vestligste tjernet, hvor det også ligger en hytte. Denne dagen holdt to stokkender og en dykkerand til her. Dykkeranden er synlig på bildet bak vannliljebladene litt ovenfor midten av bildet. Det østligste tjernet kan skimtes i bakgrunnen.
Se på bildet -
Honerudsetra
Stort lager av vinterved og ny vannpumpe fra borebrønn viser at Honerudsetra fortsatt er i bruk som hytte. Bortsett fra pipene ser husene nokså opprinnelige ut. Den eneste blåstien i området nord for Ringkollen går forbi Honerudsetra.
Se på bildet -
Gammelsetra på Nysetra
Øverst på den nordre vollen på Nysetra ligger Gammelsetra, velholdt og med ganske ny terrasse. Slik så den ikke ut da jeg var der i julen 1964. Da var den nok mer original, og i behov av vedlikehold. Bildene fra den gang har dessverre forsvunnet.
Se på bildet -
Utsikt fra Nyseteråsen mot Øyangen
Nyseteråsen med sine 679 moh. er på delt 14. plass blant de høyeste toppene i Marka. Her redder et stort hogstfelt mot øst utsikten over Øyangen. Denne dagen midt i september var uvanlig varm og solrik, 18 grader på Ringkollen, men også uvanlig disig, noe som preger bildet.
Se på bildet -
En annerledes hytte ved Store Gulbrandstjern
Fra Nyseterløypa er flere store og velholdte hytter synlige ved Store Gulbrandstjern. Denne hytta i sydenden er unntaket. Her mangler tydeligvis diagonalstivere i reisverket, de utvendige støttene som skulle gjøre den jobben råtner opp, og så vil den sige helt sammen.
Se på bildet -
Høstlig idyll ved Store Gulbrandstjern
Det er to Gulbrandstjern. Begge ligger i myrområdet nord for for Kolltjern. Det lille tjernet ligger sydsydvest for det store. Et stille område i den bare årstiden, men vinterstid er det trafikk her, da Nyseterløypa går forbi begge tjernene. For at de fleste skal kjenne seg igjen, har jeg også tatt med et vinterbilde fra Store Gulbrandstjern, se bilde nr. 29991.
Se på bildet -
Fossene i Tvetjernbekken
Etter ha passert de tre (!) Tvetjerna, var det fristende å se nærmere på bekken fra Tvetjerna til Øyangen. Fra Øyangern er den merkelig rett og med pene stryk, men så går den inn i kløften på bildet, med mannshøye steinblokker, urskogaktige vegger, og flere fine fossefall. Det fortsetter med flere fosser oppover, men dette er ikke stedet hvor det er enkelt å fotografere.
Se på bildet -
Søndre Svarttjern i sol og begynnende høstfarger
Merkelig nok kom nedbøren på bilde nr. 29973 ikke frem til oss. I stedet ble det sol som varmet godt i sydhellinga, selv om det fortsatt blåste ganske kraftig.
Se på bildet -
Gjensyn med koia ved Søndre Svarttjern
Koia ved Søndre Svarttjern var siktepunktet for turen over åsene, og den traff vi rett på. Men siden oktober 2013, se bilde nr. 20402, har forfallet fortsatt: Åpningen i kortveggen har blitt brutt mer opp, døra faller snart fra hverandre grunnet råte, og verst, bunnstokken på motsatt langvegg har mistet understøttelsen og er pill råtten. Heldigvis holder taket fortsatt tett.
Se på bildet -
Nedbør på vei over Tyrifjorden
Mens vi inntok lunsj i gapahuken ved Borgersetra sammen med sauer som tydeligvis var vant til å bli matet, økte vinden kraftig, og det begynte å komme hvite slør ut av skyene. Bildet viser de som kom fra Modum og Vikersund, men samtidig gikk det flere i vest. Best å ta korteste veien skauleis til Svarttjerna og tilbake til Jonsetangen.
Se på bildet -
Utsikt mot Gausta uten snø og med skyhatt
I dag morges viste webkameraene at på Hardangervidda var vei og vidde dekket av nysnø. Med håp om høstens første bilde av snøen på Gausta ble langtelen pakket i sekken for turen til utsikten ved Borgersetra. Men Gausta hadde skyhatt og ingen synlig snø, og været hadde slått om fra sol til skyet med blåstikk. Mange blåner ble det i alle fall. Bilde nr. 29979 viser utsikten mot Hønefoss og Follum før runden til utsikten var rødmerket.
Se på bildet -
Borgersetra 2018
Borgersetra er setra der Borger gård ved Klekken setret. To gamle bygninger, en noe nyere. Seterhuset fra 1942 er i god stand og i forholdsvis moderne utførelse. Nå hadde sauene inntatt setervollen, men de overlot plassen til oss etter å ha lagt igjen visittkortene sine.
Se på bildet -
Hytta ved Svarttjern langs Vambuløypa
Bilde nr. 20407 fra oktober 2013 viser denne plankehytta som står ved Svarttjern langs Vambuløypa, og gir også litt av historien rundt den. Nå har forfallet fortsatt, og dette bildet viser hvordan den tar seg ut i september 2018. Takket være bjørka i hjørnet, holder et par vegger seg fortsatt sånn noenlunde oppreist.
Se på bildet -
En demning i Tvetjernsbekken
Tvetjernsbekken er demt opp med en ganske lav, men 45 meter lang murdemning i nedkant av myra ovenfor fossene ned mot Øyangen. Den ble anlagt for oppdrett av bekkeørret, men jeg kan ikke huske å ha sett aktivitet der i min tid som speider. Bildet viser den østligste av lukene. I vestenden av demningen er det to luker til, som står tett sammen. Alle lukene står helt åpne.
Se på bildet -
Interiør i bua ved Tvetjernsbekken
Om hytta ved Tvetjernsbekken ser shabby ut utvendig, er den ikke bedre innvendig: sopp under taket, råte i taket, skumgummimadrass i full oppløsning. Men ovnen står der fortsatt, riktig nok uten pipe, og kjøkkenredskap og litt annet inventar er også på plass.
Se på bildet -
En uanselig bu ved Tvetjernsbekken
Denne bua skal ha stått ved Tvetjernsbekken siden starten på 1950-tallet. Hønefosspeiderne arvet Solbu i 1957, og jeg har gått stien opp dit fra Øyangen tallrike ganger, dog uten å få øye på bua. Men her er den, etter et godt tips fra Kjentmannsmerket. Forfallet har kommet langt, og ytterdøra ligger nå som en slags tram foran døråpningen.
Se på bildet -
Bekkemøtet sett fra nedsiden
Etter turen til demningen ved Åbortjern var det grunn til å undersøke om det var flere spor etter et vannverk i eller ved bekken. Det var det ikke, men det gikk en gammel og helt mosegrodd vei langs den og videre nedover langs Kleivbekken. Litt av den er synlig i venstre side på bilde nr. 29964 som stablete, mosegrodde steiner. Markahistorikere nevner en mulig gammel (kull)vei opp Krokkleiva før Kongeveien ble bygd, men beskrivelsene er noe diffuse. Et mulig prosjekt litt frem i tid.
Se på bildet -
Betongdemningen i Åbortjernbekken
Murhuset ved Kleivbekken på bilde nr. 29964 viste seg å være ganske tomt, men det var rørstusser der og et manøvreringsratt for en ventil. I skråningen ovenfor var det ogsa typiske vannledningsrør av den typen som ble brukt før og rett etter krigen. Det var derfor grunn til ved den lille betongdemningen i Åborbekken å gjøre et nytt søk etter flere spor etter vannverk. Det var ikke noe nytt å se, men muren der og i murhuset så ut til å være fra samme tid. I alle fall dannet demningen to fine småfosser.
Se på bildet -
Bekkene fra Kleivmyra og Åbortjern møtes
Omtrent 30 meter nedenfor kloppa der blåstien fra Kleivstua til Kongens utsikt krysser bekken fra Kleivmyra, møter den bekken fra Åbortjern og blir til Kleivbekken. Bekkene går videre i juv som blir stadig dypere. Fra fremspringet på bildet er det omtrent fem nær loddrette meter ned til bekkemøtet.
Se på bildet -
Kleivmyra har igjen blitt til et vann
Som bildet viser, har det langvarige og kraftige regnværet den siste titden har fylt opp Kleivmyra til et vann igjen. Bekken inn i vannet hadde flommet utover og var så dyp at den ikke kunne krysses tørrskodd på driftsveien øst for myra. Litt av en kontrast til bilde nr. 24073 fra august 2015.
Se på bildet -
Demningen ved Kleivmyra
Vannstanden i Kleivmyra var nå så høy at den gikk kanskje 15 centimeter over toppen på tappeluka. Det betyr at vannføringen på bildet er omtrent slik den ville vært mens Sundvoll-saga var i drift. Bilde nr. 24051 fra juli 2015 viser at da hadde ikke toppen på treet som hadde falt over demningen knekt på luftsiden av demningen. Målinger med GPS viste at høyden over havet for damkrona på tappedemningen og på atthaldsdemningen var den samme. På høyre side foran demningen ligger det en mosegrodd røys av steiner av samme størrelse som de demningen er murt opp av. Det er ikke urimelig å anta at disse har blitt fjernet fra demningen for å senke maksimal vannstand ved flom.
Se på bildet -
Atthaldsdemningen ved Kleivmyra
Det langvarige og kraftige regnværet den siste tiden har fylt opp Kleivmyra til et grunt vann som går nesten helt inn til lysløypa i nordvestenden av myra. På bildet er vannet synlig bak atthaldsdemningen. Hensikten med merkingen og nummereringen av trærne her er ikke kjent. Vi får håpe at de ikke skal felles så de ødelegger demningen.
Se på bildet -
Høstflom over Glitredemningen
Regnværet i helgen fylte Glitredammen og vel så det, og det ble skikkelig høstflom over demningen, med lufta full av vannstøv og flotte regnbuer. Men frontelementet på objektivet ble fullt av dråper etter bare én eksponering, og objektivtørk under slike forhold er nytteløse, så da ble det bare ett bilde å velge mellom.
Se på bildet -
Glitredammen er endelig full igjen
Det har vært en tørr sommer for Glitredammen: ingen dam, bare en puslete versjon av Lomma, se bilde nr. 29869. Men regnværet denne helgen gjorde underverker og fylte dammen opp, og vel så det, med sjokoladebrunt vann. Og fossen over demningen rant som i en middels høstflom, se bilde nr. 29959. Overløpet er til venstre i bildet.
Se på bildet -
Utsikt ned i Homledalsjuvet
Dette bildet er tatt rett ovenfor den nederste steinen (den med skarpt hjørne) på bilde nr. 29947, og viser utsikten ned i juvet derfra. Siden vestveggen i juvet er loddrett og med overheng, er det ikke mulig med håndholdt kamera å få frem skikkelig dybdevirkning her om man ikke skal gå på akkord med sikkerheten.
Se på bildet -
Åsryggen vest for Homledalsjuvet
Homledalsjuvet fortsetter som en myrlendt dal med stup på vestsiden fra Fjellstua til Homledal. Et par steder er det revner i stupet hvor det går an å ta seg opp på åsryggen vest for juvet. Bilde nr. 29946 av Fjellstua er tatt nær toppen av denne ryggen. Mot syd går åsen over til å bli en skarp og smal rygg, under én meter bred på det smaleste. Dette bildet viser starten på ryggen før den virkelig blir bratt mot syd. Her er det omkring 200 høydemeter ned til Holsfjorden.
Se på bildet -
Fjellstua på Utsikten
Fjellstua på Utsikten ved starten av Homledalsjuvet ble bygget som kafé for veifarende i 1950. Den ble en stor suksess, men i 1970 hadde trafikantene fått det for travelt til å stoppe der, og kafédriften opphørte. Nå er den bolighus, som dessverre blokkerer utsiktspunktet.
Se på bildet -
Sundvollen Møllebrug: Svarttjern nord for Nordsetertjern
Svarttjern nord for Nordsetertjern svarer ganske bra til navnet sitt allerede i fullt dagslys, mørkt vann, trangt med stup på begge langsider. Beliggenheten gjør at det naturlig var et reservoar for Sundvoll-mølla, men spørsmålet under bilde nr. 24067 var om også dette vannet var oppdemt. Nå som bløtmyra mot syd var relativt tørr, undersøkte jeg den så nøye som det tette krattet der tillot. Det var ingen spor etter en steindemning, og heller ikke etter en enkel tredemning av stokker som var slått ned i myra, selv om bare en meter regulering opp ville øket vannarealet og dermed vannvolumet drastisk.
Se på bildet -
Ville denne hytta stått i vann da demningene var intakte?
Ved den idylliske nordenden av Bønnerudtjern ligger dette velholdte hyttetunet. Stien til kloppa over vika i nord går over tunet, så det måtte lages en alternativ sti nord for dette i forbindelse med Bærum Turlags kulturvandring der søndag om snaue to uker. Slik aktivitet gir god grunn til å tenke tilbake på tiden da demningene var intakte: Hvor høyt sto vannet da ved full demning? Ville hyttene da vært helt eller delvis under vann? Svaret så ut til å være delvis, ingen sti langs vestsiden av vannet, og mye større vannflate mot nord.
Se på bildet -
Homledalsjuvet: utsikt fra starten av selve juvet
Dette bildet er fra starten på selve Holmedalsjuvet. To skritt forover, og det blir så bratt at det er nødvendig å bruke både armer og ben for å ta seg fram. Det markerte fremspringet på høyre side er det samme som det på bilde nr. 29929. I blokkura ovenfor er det enkelte antydninger til oppbygd sti under blokkene, og det går en sti opp østre juvkant til Fjellstua. Som for de andre bildene herfra, er det ikke mulig å få fram hvor bratt det er på et todimensjonalt bilde. Det var ikke fristende å ta med seg en selvgående målestokk hit. I det hele tatt vil jeg ikke anbefale turen ned i juvet for andre enn de aller største entusiastene. Til sammenligning: Mørkganga er mindre bratt, og mye mer lettgått enn Holmedalsjuvet, uansett historiene om at husdyr har gått opp her. Kanskje med unntak av geiter, siden juvet alternativt kalles Geiterenna.
Se på bildet -
Homledalsjuvet: bratte vegger, stein, kratt og gamle vindfall
Dette bildet fra omtrent 1/5 av juvets lengde regnet fra Fjellstua, er typisk for Homledalsjuvet i 2018. I de mer åpne partiene med løsmasse i rasvinkelen var det ikke tilrådelig å fotografere, for løsmassen begynte å gli ved enhver bevegelse av tyngdepunkt eller føtter. Heller ikke her er det spor etter oppbygd sti.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Småbruket Vestlia i Hurdal 21.10.2018 14:24
- En gjemt og nesten glemt plass ved Høgvolltoppen 30.09.2018 22:45
Nyttige linker
Copyright 2001-18 © Skiforeningen