I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Årets første hjortelusfluer er observert
Her i Hebekkskogen ble fotografens turfølge overfalt av hjortelusfluer både torsdag og fredag. Det synes vi er altfor tidlig for dette ganske ekle insektet, som vi forbinder med høst, og ikke høysommer.
Se på bildet -
Speiderne i Prinsdal
På den for lengst nedlagte skytebanen i Prinsdal har speiderne fått leie det gamle skytterhuset. Prinsdal og Hauketo speidergruppe er i full gang med aktiviteter hver onsdag, og har i disse dager en teltleir her. Området i randsonen av Grønliåsen er blitt en grønn og frodig oase like ved Øvre Prinsdal gård.
Se på bildet -
Skytterhuset i Prinsdal er blitt speiderlokale
Den nyetablerte speidergruppa i Prinsdal/Hauketo har fått sin base i det gamle, koselige skytterhuset ved den nedlagte skytebanen i Prinsdal. Her er det aktiviteter hver onsdag for ivrige, unge speidere.
Se på bildet -
Utelunsj på Langen
På Geitholmen fant vi ly for vinden og en geocache å logge. Fine skøyteforhold, selv om nysnøen dekket noen hull og hakk.
Se på bildet -
Like langt til Ski som til Vangen
Det er tre uker siden løypa på langs av Langen ble preparert, leser vi i føremeldingen. I løypa mot Skeidarkollen og Ski er det derimot tre år siden vi kunne gå i preparerte spor.
Se på bildet -
Skiløype møter skøytebane
Det var fine skøyteforhold på Langen tross noe nysnø denne andre tirsdagen i mars. Skiforholdene var noe begrenset. Her er vi i løypekrysset i retning Skeidarkollen/Ski.
Se på bildet -
Solfylte SJødalsstrand på Svartskog
Søndag var det stor utfart til Sjødalsstrand på Svartskog. Kyststien langs østsiden av Bunnefjorden passerer like forbi dette fine friområdet, mellom Svartskog kolonial og Breivoll/Kjærnes. Vi ser skrått over mot Blylaget.
Se på bildet -
Tårnet på Grønliåsen i vintersol
Det populære utsiktstårnet på Grønliåsen har stadig besøk, selv i sprengkulda.
Se på bildet -
Badeliv en kald januardag
Denne kvinnen brydde seg ikke om kuldegradene, og gikk ut i vannet i Hvervenbukta. Vi andre nøyde oss med å gå tur på land, og noen køet opp for en ta med-kaffe fra kafeen.
Se på bildet -
Flott eik ved Hvervenbukta
Det var en del folk som nøt solskinnet denne flotte januartorsdagen, alle kuldegradene til tross. I bakgrunnen skimtes en av danskebåtene, som har «koronatilhold» på fjorden. Se også bilde nr. 27771 som viser eika i høstdrakt.
Se på bildet -
Bålkos i Grønliåsen
På "Utsikten" ved Oldtidsveien koser folk seg med bål sent og tidlig. Utsynet er mektig; nærmest oss ser vi Bunnefjorden og Nesodden.
Se på bildet -
Øverst på Verpåsen
Det går en rødmerket skiløype over Verpåsen, men det står at det er to år siden forrige preparering. Med dagens regn og plussgrader ser det ut som om det er en stund til vi kan vinterbestige denne toppen, som, i likhet med naboen Slettåsen lenger nord, hadde kjentmannspost i 1994.
Se på bildet -
Øverst på Slettåsen
Her er Slettåsens øverste punkt, men med mindre utsikt enn ved varden på 220 moh. (20 meter lavere). Det er fin furuskog og en del bart fjell i dette området. Kjentmannsposten i 1994 sto på en furu rett ved, mens det er noe uklart for fotografen hvor posten sto i 1978.
Se på bildet -
Et parti sjakk på Slettåsen?
Dette er første gang vi har kommet over et sjakkbrett ute i skogen. På Slettåsen i Sørmarka er det bare å sette i gang. Bordet står ved varden på 220 moh., men hovedtoppen er på 240 moh., litt mer inni skogen. Slettåsen hadde kjentmannsposter i 1978 og 1994.
Se på bildet -
Issørpe på Gjeddetjern
Ikke akkurat skøytemuligheter på dette lille tjernet sør for Slettåsen i Siggerud. I terrenget rundt er det helt snøfritt.
Se på bildet -
Første prepp på golfbanen på Greverud
Det ble nok snø til en 400 meters rundløype på driving rangen.
Se på bildet -
Trøytve gård 1954
Dette flyfotoet fra 1954 viser bebyggelsen på Trøytve gård og jordene rundt den. Sammenlignet med i dag (2020) er bebyggelsen omtrent som nå, men låvebygningen er senere bygd på med en dobbeltgarasje. Også våningshuset er noe forandret. I 1954 dyrket de høy, og bildet er fra midt i høyonna med tradisjonelle hesjer. Nå var det ikke mulig å si hva de dyrker, men områdene nærmest bebyggelsen hadde preg av plener, og det kunne se ut som det nå var mer et feriested/weekendsted enn en gård. Det lange, åpne skuret nord for veien der det nå er en parkeringsmulighet, er saga som ble satt opp i 1920 med utstyret fra gamle Gjedsø sag. Fra Akershusbasen DigitaltMuseum, fotograf Rolf Ingelsrud. Bildet er litt behandlet i Photoshop.
Se på bildet -
Orienteringskart Gaupesteinmarka vest M 1 : 20 000, ekv. 5 m, utgitt 1973
Dette o-kartet er fra starten av første kartrevolusjon for o-kart. Det er mer detaljert enn tidligere o-kart, men fortsatt uten standardiserte kartsymboler og angivelse av løpbarhet. I forhold til målestokken er det meget detaljert, og derfor vanskelig å lese i fart. For bedre gjengivelse av terrenget kan avstanden mellom høydekurvene justeres slik at f.eks. mindre søkk blir synlige. En svakhet med et så gammelt kart er at det ikke skiller mellom skrenter og stup, men på dette kartet er det stort sett bare stup (ikke passerbare) som er tegnet inn.
Se på bildet -
Dammyrhytta som seter
Dette bildet viser at Dammyrhytta sannsynligvis også var i bruk som seter en periode. Bildet er ikke datert, og det er heller ikke andre informasjoner tilgjengelig om det. Men ut fra det man kan ane om klesdrakten til kvinnene, er det fra rett før eller rett etter krigen. Kvaliteten på bildet peker også i den retning, kanskje helst mot før krigen. Fra Ski historielags kalender september 2008. Bildet er litt behandlet i Photoshop.
Se på bildet -
Digitalt kart Ut.no M 1 : 15 000 (omtrent), ekvidistanse 5 m, versjon 2020
Dette er DNTs digitale kart på nettstedet Ut.no. Det er lett tilgjengelig som app på mobiltelefonen, og har GPS for visning av posisjon. Det kan zoomes i mange trinn, og forandrer da ekvidistansen fra 20 meter ved liten målestokk til 5 meter ved middels målestokk og 1 meter ved de største målestokkene. Disse kartene har en del særegenheter, som at detaljeringsgraden forandres når det zoomes inn og stedsnavn flytter seg. Det som er skrevet her, gjelder også for Skiforeningens digitale kart som ser nesten likt ut. Kartet bør sees i full størrelse, én pixel på bildet er én pixel på skjermen.
Se på bildet -
Men Salsteinen ligger da på den andre siden av stien?
Kartet viser kjentmannsposten på østsiden av stien, mens den uten tvil er på vestsiden. Det var minst åtte personer som lette i krattet på østsiden av stien i et virvar av ferske tråkk. Beskrevne spor etter bebyggelse ble funnet, men ingen Salstein. Så kom GPS-en frem, og dermed også steinen. Med riktig inntegning hadde kartet vært tilstrekkelig, og det bør det også være.
Se på bildet -
Mellom to kjentmannsposter
Vi passerer Snekkerstua på vei fra post 49 Prekestolen (som ligger ca. 150 meter sydøst for tretoppen på kartutsnittet - rett over/ved Rustadelva) til post 47 Dammyrbekkdemningen. Egentlig en ganske enkel runde når man bruker GPS med gode turkart. Vått, litt vilt og gode og mindre gode, gamle veifar.
Se på bildet -
Skiføret er nok et stykke unna
Mange kjente navn på skiltstolpen ved Stunner, men med mange plussgrader må vi vente en stund på skiføret.
Se på bildet -
Gammel post på Stunneråsen
Det er 28 år siden det ble hengt ut en kjentmannspost på Stunneråsen. Etter det har det vært skautraverposter her i dette flotte området.
Se på bildet -
Topptur til Stunneråsen
Det høres tøffere ut med «topptur» enn at vi bare gikk opp på Stunneråsen. Vi endte 208 meter over havet i vakker, åpen furuskog, med bålplass og en gammel kjentmannspost.
Se på bildet -
Steinalderboplassen Stunner
For rundt 11 000 år siden var dette en skjærgård. Bosettingen på høyden foran oss, kalles Stunnerøya.
Se på bildet -
Steinen på Stunnerøya
I 1928 ble det funnet ting som tydet på at dette har vært en steinalderboplass. Det er anslått at bosettingen var her for 11 000 år siden, og at det var øyer her i en slags skjærgård.
Se på bildet -
Her bodde Hønse-Fredrik
Han ble kalt Hønse-Fredrik og bodde her på 1800-tallet. Navnet fikk han kanskje fordi huset ble bygget opp av rester fra et gammelt hønsehus, eller fordi han hadde høner. Han ble også kalt Godte-Fredrik, fordi han solgte knekk til arbeiderne som bygde Østfoldbanen og på gårder i området. Ifølge teksten fra Ski historielag var han ikke alene om å bo her inne i skogen, det var både enslige og familier som valgte eller mer eller mindre ble tvunget til å bo slik.
Se på bildet -
Dammen i Dammyrsdalen
Den gamle dammen er solid og mosegrodd. Dagens tur inn gikk fra Smerta i sørvest, mens første gangs besøk til høstens nye kjentmannspost gikk fra Trøytve i nord. Her er også en geocache for de som liker slikt turkrydder.
Se på bildet -
Arbeid i traseen
Dette slepet mellom Smerta/golfbanen i Ski og Dammyrsdammen er ikke merket som skiløype på kartet i Skiforeningens Imarka-app, men alle de nyplasserte stokkene tyder på at dette er tiltenkt skiturer. Vi får håpe på kulde og snø snart.
Se på bildet -
Rustadelva: Prekestolen og utsikten
Turen til Prekestolen og Rustadelva dagen før var en rekognoseringstur for å finne et hensiktsmessig veivalg til Prekestolen, og dessuten om det var mulig å gjennomføre en tur langs Rustadelva i tillegg. Veivalget ble fra Trøytve mot syd til snuplassen i enden av veien og deretter på spor etter skogsmaskin mot sydøst og til og over et stort hogstfelt, deretter i terrenget opp på et lite flatere parti, og derfra ned mellom stupene til Prekestolen. Igjen hørte vi folk ovenfor oss, men vi så ingen.
Se på bildet -
Aftenstemning ved Trøytve gård
Trøytve (eller Trøytvedt) gård ligger ved vei 154, og veien forbi den og Langbråtan kan være et egnet veivalg til Rustadelva og Prekestolen. Gården ble først registrert i 1791, men mer informasjon er ikke tilgjengelig på Internett. Gården ser meget velholdt ut. Flyfoto fra 1954 viser omtrent samme bebyggelse, men låvebygningen er senere bygd på med en dobbeltgarasje. På det som nå er en ganske gjørmete parkeringmulighet på nordsiden av vei 154 sto det da et langt byggverk.
Se på bildet -
Rustadelva: øvre del av Helvete
Kløfta som karakteriserer Helvete, er er nær 400 meter lang. Dette er fra den øvre delen. Det var ikke mulig å krysse kløfta, og det var heller ikke mulig å krysse elva tørrskodd ovenfor denne der den meandret seg gjennom et ganske flatt myrlendt område. Der blåstien og skiløypa krysser elva, er det en klopp av gamle trestammer og nye bjørkestammer. Der er det mulig å krysse elva tørrskodd, men siden vi var der for fire dager siden, har flommen flyttet bjørkestammene sideveis slik at de ligger på skrå med helning mot elva. Herfra kan man gå i terrenget til Søretjernet og derfra videre på sti og traktorvei til Snekkerstua og snuplassen i enden av veien fra Trøytve. På oversiden av kloppa heter elva Svartebekken og drenerer østsiden av Høgesset.
Se på bildet -
Rustadelva: nedre del av Helvete
Helvete er den mest kjente delen av kløfta Rustelva renner gjennom. Bildet viser grunnen: ti meter høye stup på begge sider, storsteinet ur i bunnen og tett med trær på mosebunn, noen av den døde med dekke av lyst lav. Ved flomvannføring som nå, er det ganske ufremkommelig langs elva. Før Helvete er det en ganske lang strekning med våt myr og en gammel beverhytte på østbredden. Ned til bredden går det flere tydelige tråkk fra det flatere partiet ovenfor myra, men de fortsetter ikke langs elva.
Se på bildet -
Rustadelva: på motsatt side av Prekestolen
På østsiden av elva er det enklere å ta seg frem om man går litt inn fra elvekløfta. Her er det jorder og hogstfelt som går over i en gammel og fin mosekledd driftsvei. Denne går gjennom granskog med helt grønt moseteppe og hengestry, bare brutt av skrenter på kryss og tvers. Fra denne kan man med litt presisjonsorientering ta seg ut til kanten på elvekløfta rett overfor Prekestolen. Bildet er tatt fra stupkanten, som ligger omtrent i samme høyde som Prekestolen. Herfra kunne jeg høre folk i lia ovenfor Prekestolen, men de var for høyt oppe, og kom ikke nærmere den mens jeg så på utsikten.
Se på bildet -
Rustadelva: slutten på er trang kløft
Lenger nede langs elva er det en ca. 200 meter lang trang kløft hvor det bare er plass til elva i bunnen. På østsiden er det et ca. 10 meter høyt nær sammenhengende stup, mens vestsiden her er noe slakere, men med mange vindfall. Det var derfor ikke enkelt å få tatt et bilde av kløfta med rimelig tidsforbruk, så dette bildet fra utløpet av kløfta får gjøre nytten. Om noen tok sjansen på å ake seg over på vindfallene, ville dette vært det første stedet elva kunne krysses tørrskodd etter Prekestolen. Etter dette var det omtrent halvveis til vei 154 en glatt trestamme over elva med tråkk på begge sider, farlig ved flom og vått vær.
Se på bildet -
Rustadelva: vindfall og toppbrekk langs elvebredden
Der elvebredden på vestsiden er forholdsvis flat, er den ofte dekket av vindfall og toppbrekk. Her er det meget tidkrevende å ta seg frem. Tverrskrenter og stup som går helt ned i elva, gjør at man må snu og gå tilbake til et sted hvor det er mulig å krabbe opp av elvekløfta. Dessverre er skogbunnen høyere opp mange steder også dekket av vindfall og nærmest ugjennomtrengelige kratt av smågran.
Se på bildet -
Rustadelva: ved foten av Prekestolen
Ved foten av Prekstolen er dalbunnen forholdsvis flat med grasdekket tuemyr iblandet råtnende treverk. Elva renner ganske rolig, og det er vannhull mellom tuene, gode muligheter for fotbad. Ned hit går det et bratt tråkk syd for Prekestolen, men veien videre nedover langs elvebredden er sperret av en tverrskrent som går helt ut i elva.
Se på bildet -
Rustadelva: Prekestolen
Rustadelva renner gjennom en kløft/forkastningssprekk i den nordvestre delen av Gaupesteinmarka naturreservat. Helt inntil elva på vestsiden ligger et nær 20 meter høyt stup, kjent lokalt som Prekestolen. Bildet viser utsikten fra denne mot stupet på motsatt side. I dyp skygge renner Rustadelva her ganske rolig. De hvite flekkene er ikke rester av snø, men skum som ligger igjen etter flommen i helgen.
Se på bildet -
Snekkerstua i Gaupesteinmarka
I det småkollete området vest for Rustadelva ligger Snekkerstua. Denne eiendommen ble i 1825 skilt ut fra Gjedsjø gård som Svenskestua, men skiftet i 1865 navn til Snekkerstua. Rydningene rundt plassen ble etter hvert tilplantet med skog som nylig ble hogstmoden, og hogd for et par år siden. Bygningen har hatt innlagt elektrisitet, men er nå forlatt og i forfall. Nordøst for denne stua ligger det flere bygninger i varierende grad av forfall. Stedet ligger utenfor naturvernområdet.
Se på bildet -
Opp fra Rustadelva i Gaupesteinmarka
Rustadelva kommer fra traktene øst for Høgesset og renner ned i Langen. Den renner for det meste i en trang dal med stup og store steinblokker, blant annet gjennom et område som er kjent som (vesle) Helvete. Vi hadde tenkt å følge den forbi Helvete og så opp på Kollerøysåsen, men stor vannføring, våte og glatte steiner og skrenter, og begynnende regn gjorde at vi trakk opp tidligere på vestsiden gjennom dette lille skaret. ifølge kartet var det ingen mangel på slike bratte områder videre nedover langs elva.
Se på bildet -
Dammyrhytta
Dammyrhytta syd for Dammyrdemningen var boligkoie, vedskjul og stall under ett langt tak. Her holdt skogsarbeidere til. En ugift skogsarbeider, Rasmus Næss fra Vestfold, bodde her i mange år. Han døde i 1985. Nå ser stedet ganske forlatt ut.
Se på bildet -
Dammyra i Sagstubekken
Dette bildet er tatt fra toppen av Dammyrdemningen, og viser litt av området som var demt ned. Dammen kan ha vært ca. 450 meter lang, men ganske smal. Nå er området grøftet og bevokst med tett skog.
Se på bildet -
Dammyrdemningen i Sagstubekken
Der terrenget rundt bekken flater ut i et myrområde, ble det på slutten av 1800-tallet bygget en tørrmurt natursteindemning for å demme opp et reservoar med driftsvann for saga. Det er ikke urimelig å anta at dette har skjedd samtidig med en modernisering av selve saga.
Se på bildet -
En gammel driftsvei i Kleiva
Langs Sagstubekken og opp mot Dammyra går det en ganske fint oppmurt driftsvei. Som navnet antyder er den bratt, men gjør tjeneste fortsatt. Denne nedbørrike høsten hadde det vært kjørt traktor opp og ned, og toppdekket på mesteparten av veien var kjørt i stykker, så den var som et sammenhengende gjørmebad.
Se på bildet -
Spor etter fangdemningen til Gjedsjøsaga?
Det var ikke spor etter noen fangdemning lenger ned i bekken, men den flate steinen på venstre side av bekken kan være en del av en støpt fangdemning. På motsatt side lå det også noe som lignet på en luke av grove (tyri)materialer. Om dette var en fangdemning, er den yngre enn den opprinnelige saga, kanskje samtidig med bygningen av Dammyrdemningen.
Se på bildet -
Kløften ovenfor Gjedsjøsaga
Gaupesteinmarka er forholdsvis småkupert, men likevel med tallrike koller og daler med stup og kløfter på kryss og tvers. Ovenfor Gjedsjøsaga renner bekken gjennom en trang og bratt kløft med kampesteiner og ur på sidene. Her var det fall nok til å drive et vannhjul med stor diameter.
Se på bildet -
Ruinene etter Gjedsjøsaga
Mye av Gaupesteinmarka er naturreservat, og i nabolaget er det også områder med såkalt eventyrskog. Der renner Dammyrbekken eller Sagstubekken ned i Gjedsjøvannet. Bekken har fått navn etter saga og demningen for den. Saga ble anlagt som bygdesag etter kongelig bevilling i 1791 eller 1793. Den var opprinnelig en oppgangssag med et vannhjul med stor diameter. Den var i drift til 1907. Den ble revet i 1920, og inventarlisten fra da nevner moderne utstyr som dobbel sagspindel og selvtrekk. Dette tyder på at saga ble modernisert i annen halvdel av 1800-tallet. Bildet viser de ganske imponerende bærepilarene som fortsatt står der. Atie står som målestokk på den gjemte pilar nr. 2 på høyre side.
Se på bildet -
Halo over kommende uvær
Vel tilbake til bilen var en ganske farvesvak halo synlig over mørke skyer over Nesoddlandet. Det var et forvarsel om det kommende nedbørfeltet, som heldigvis ble noe forsinket. Som silhuetter i strandkanten er til høyre en fisker og til venstre en badende som forsøker å komme seg på land igjen etter ettermiddagsbadet. Kanskje ble det årets siste badebilde på Skiforeningens bildesider?
Se på bildet -
Kulturstien mot Hvitebjørn
Der Gjersjøelva ender, fortsetter kulturstien mot Hvitebjørn og rundturen tilbake. Stien i dette partiet med storsteinet ur under overheng og korte strekninger som er oversvømmet ved høy vannstand, er ikke egnet for spasersko, men det er greit fremkommelig om man tar tiden til hjelp. Etter dette kommer delvis hulvei (oldtidsveien).
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Tørrfura ved Sersjantmyra 20.09.2021 16:25
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen