Noen hundre meter ovenfor Persbråten ligger Lars Åges bru, den siste sjansen til å krysse elva sånn noenlunde tørrskodd før man nærmer seg Svartvann et par km lenger oppe. Men brua har dekke av morken honved, og krever både balanseevne og o-sko med stålpigger på en våt dag som denne.
I dette område svarer Ursdalen best til navnet sitt. Her er det bare steinur og trær. Elva har i årenes løp gravd seg langt ned i ura. Steingjerder, røyser og fint oppmurte forstøtningsmurer viser at den fikk både hjelp og veiledning for å finne seg et mest mulig uskadelig leie.
Dette blir snart Ursdalens svar på Maridals-ruinene. Det er vel et par år siden låven begynte å rase sammen for alvor. Før det gikk forfallet sin ubønnhørlige gang, og ga opphav til stadig nye stilstudier av låven.