Endelig oppe. Utsikten utover og ikke minst nedover må beundres. Bra at vinden ikke tok her ute på kanten! Kjentmannspost 1990-92, 2008-10.
TweetTid for et tilbakeblikk, og for å planlegge de to siste ”skrittene”. Den trange ”trappa” på slutten var full av is, og her måtte det strøs og lages fot- og knefeste.
Det lille vannsiget ned Mørkganga har kjøyvet på samme side som vaieren. Fra nå av ble det frikrabbing.
Min første tur til Mørkgånga, som vi sa det på Ringerike, var for ca. 45 år siden. Da en flott sommerdag, i dag grått, sur nordavind (Steinsfjorden gikk hvit) og ca. -5 °C. Bratt krabbing i småsteinet og løs ur, men hvor var det blitt av utsikten mot fjorden? Helt gjenvokst, jeg får nøye meg med å se oppover.