Bjørntjernet (Krokskogen): enda en urgammel kjentmannspost

Bilde nr. 17098 viser en urgammel kjentmannspost på Øskjevallseter av typen for kvittering med stempel. Dette bildet, tatt med mobiltelefon, viser enda en slik. Den ble funnet i juli 2008 i myra syd for Bjørntjernet i forbindelse med Flaggspretten turorientering. Bjørntjernet ligger 800 meter rett nord for Mustadkroken. Om noen skulle ha mer informasjon om den første serien med kjentmannsposter eller håndbøker fra denne ville fotografen sette stor pris på å få vite om det, e-mail oddtsaug@online.no.

Bjørntjernet (Krokskogen): enda en urgammel kjentmannspost

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

27 Aug 2012

Øskjevallseter: urgammel kjentmannspost

Av Odd Tore Saugerud |

Dette er samme hus som det på bilde nr. 17097 og på bilde nr. 7300. I teksten til bilde nr. 7300 antydes det at kjentmannsposten er fra begynnelsen av 1990-tallet. Det er riktig at Øskjevallseter var kjentmannspost i perioden 1992-94, men da lå posten der blåstien fra Bruløkka kom inn på setervollen, og postene så ut som den på bilde nr. 15445, som er fra nettopp denne perioden. Så kjentmannsposten på huset er nok enda eldre og fra den serien kjentmannsposter som i følge håndboken fra 1990-92 startet i 1962. Bilde nr. 17099 viser enda en slik urgammel post.

27 Aug 2012

Øskjevallseter 2012: gammelt hus, dekorative takstein

Av Odd Tore Saugerud

Dette er samme hus som det på bilde nr. 9300 fra september 2008. Her er ikke forfallet så tydelig, og taket holder fortsatt ganske bra stand. Taksteinene med ulike typer lav er meget dekorative, og kunne nesten fortjene et eget bilde.

27 Aug 2012

Øskjevallseter 2012: et hus som er i ferd med å legge seg

Av Odd Tore Saugerud

Dette er samme hus som det helt til venstre på bilde nr. 7062 fra 2007. Ganske stort, sannsynligvis en eller annen type uthus. Også her er forfallet i løpet av fem år tydelig, selv om den delen av huset hvor taket fortsatt er på plass, holder bra stand. Granskogen bak huset gjemmer den fantastiske utsikten mot Gyrihaugen og Lauvliseter som håndboken fra 1992-94 fremhever. Et sted på setervollen kunne man fremdeles skimte Gyrihaugens profil mellom trærne.