Butterudbonn var rimeligvis navnet på en kølabonn, og ifølge «Vestmarka – Seterliv og kølabrenning» var det også en slik her. Orienteringskartet gir ingen hint om hvor den lå, og den posisjonen som er antydet i boka er ødelagt av driftsvei og steinuttak.
TweetButterudbonn mellom Gampen og Payåsen er mest kjent for Latinersteinen. Her er den i nyrenovert stand med litt av omgivelsene mot øst. Om man ser godt etter er det fortsatt spor av den gamle blåmalte inskripsjonen. Kjentmannspost 1994-96, 2006-08 og 2012-14. Bilde nr. 17380 viser Latinersteinen slik den var før renoveringen.
Som vanlig for gamle voller er også denne i ferd med å vokse igjen. I syd er vollen omkranset av gamle, skjeggete rogner. Skjegglav tyder på høy alder og lite forurenset luft. Ifølge «Vestmarka – Seterliv og kølabrenning» har det vært setret på Tanumvollen fra før 1754 og frem til 1870-80. I tillegg til hustuften på bilde nr. 17376 skal det være tufter etter fem andre seterhus og en kølabonn på vollen.
På stien mellom Grønland og Butterudbonn, om lag 0,5 km vest for Grønland, er det en graskledd lysning i skogen. En velordnet, men bevokst, steinrøys kan være en gammel hustuft. Før var det ikke klart for oss hva dette var, men nå forteller skiltet at det er restene av Tanumvollen, også kalt Tanumseter eller Billingstadseter.