Blekkevann nordøst for Triungsvanna: et vann i flatt myrlandskap

Blekkevann er ett av mange vann i Marka hvor «Blekke» er en del av navnet. Blekke kan vise til at her vokste det «blekker», dvs. saftige vannplanter, se markadatabase-stedet Grisputten for mer forklaring. Vannet ligger i et ganske flatt myrlandskap, og er i ferd med å bli delt på midten av sivvekst.

Blekkevann nordøst for Triungsvanna: et vann i flatt myrlandskap

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

13 Okt 2012

Høgåsen nordvest for Bogstadvann: Var det her trig.punktet var?

Av Odd Tore Saugerud |

Kjentmannshåndboken 1992-94 sier dette om Høgåsen: «Et lite fristed i kommuneskogene, avsatt i flerbruksplan som bevaringsskog. Posten er ved trig.punktet (410).» Høgåsen har to topper, en på 410 moh. og en på 414 moh. Toppen på 410 moh. er ganske flat, med tre høyder som alle er om lag 410 moh. Vi fant ikke spor etter kjentmannspost eller trig.punkt på noen av disse, men mener at høyden i nordøst er den mest åpne og sannsynlige. Bildet viser denne. De bratte liene oppover mot Høgåsen er dekket av tett granskog med hogstfelt inniblant, mens det flatere toppartiet har åpne partier og partier med høy skog og myk mosebunn, og er verdt et besøk. Kjentmannspost 1992-94.

13 Okt 2012

Bordet ved Milorg-hytta ved Kringlervann

Av Bjørg Løvlien |

Ved sørenden av Kringlervann ligger restene av ei hytte, delvis tatt ned, delvis falt sammen. Mellom blåstien mot Sørskogen og hytta står et rustent bord. Skjærtorsdag 1945 satt fire hjemmefrontgutter i hytta og sendte meldinger til England. Tyskerne hadde peilet inn senderen og skjøt seg inn. En håndgranat traff bordet og laget en stor bulk, forteller Atle Sørskogen. Bulken har med årene utviklet seg til et hull. Og hvordan gikk det så med guttene? Fra Heides bok om Lillomarka og Nittedalsmarka: En av guttene ble såret, de to andre lenket sammen med håndjern. Langfredag, dagen etter, kom det to fremmede karer inn til Sørskogen. Den ene sa ingen ting, han så ut til å være utlending. Disse to ville høre om vi visste noe om gårsdagens begivenheter på Kringla. Selv fortalte de at tre karer ble tatt av tyskerne, en slapp unna. De tre var alle i live, og fremmedkarene mente at de saktens klarte seg, det kunne ikke være så lenge igjen av krigen. Påskeaften kom det nok en fremmedkar. Også han ville vite om Sørskogfolket kjente noe til det som hendte på Kringla skjærtorsdag. Mannen spurte også om det var noen hytte i nærheten som han kunne bruke en stund. Du er den fjerde av Kringla-gjengen, du, da, sa Aslaug (mor til Atle Sørskogen, fotografens tillegg) til den fremmede. Folk sier så mangt, svarte mannen. Aslaug Sørskogen fortalte så at det var ei hjemmefronthytte nede i Ammerudskogen.

13 Okt 2012

Her sto huset på Kølabonn i Lillomarka

Av Bjørg Løvlien

Langs blåstien mellom Sørskogen og Kringlervann, nord for Holåsen, lå Vestskauen, også kalt Kølabonn. I Eivind Heides bok om Lillomarka og Nittedalsmarka kan en lese at dette var den minste plassen inne på skauen. Her bodde det folk siden 1866. Det var Jon Nilsen fra Nordskauen som kom hit først. Han var husmann på Skøyen gård i Nittedal og hadde arbeidsplikt for plassen. I 1865 var det ingen husdyr og ikke noe dyrket mark. Ti år senere ble det satt ei kvart tønne poteter. I Heides bok kan en også lese at Jon laget soplimer som han gikk til byen for å selge på torget. Prisen skal ha vært tre-fire øre stykket. Enka etter Jon bodde på Kølabonn en tid. Deretter flyttet hun til Nordskauen der hun stelte for Lars husmann. I 1910 ble husene flyttet til Dalbekksetra som ligger nordøst for Lilloseter. Når en kommer til Kølabonn i dag, møter en ei slette med høyt gress, noe som indikerer at her har det bodd mennesker. Leter en langs stien mot Holåseter, finner en hjørnestenene som huset har stått på. Noen meter mot nord, bak noen grantrær, ligger tuftene etter uthuset.