Blekkevann nordøst for Triungsvanna: rester etter en lav demning

Utløpsbekken fra Blekkevann er til å begynne med ganske dyp og bred, og ser utgravd ut til den kommer til denne ansamlingen av store steiner i myra. Dette er spor etter en gammel steindemning. Oppdemningen av Blekkevann kan ha gitt tilleggsvann til gården Stubberuds kvern i Stubberudbekken på nedsiden av Bergsvingen i Sørkedalsveien.

Blekkevann nordøst for Triungsvanna: rester etter en lav demning

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

13 Okt 2012

Blekkevann nordøst for Triungsvanna: et vann i flatt myrlandskap

Av Odd Tore Saugerud

Blekkevann er ett av mange vann i Marka hvor «Blekke» er en del av navnet. Blekke kan vise til at her vokste det «blekker», dvs. saftige vannplanter, se markadatabase-stedet Grisputten for mer forklaring. Vannet ligger i et ganske flatt myrlandskap, og er i ferd med å bli delt på midten av sivvekst.

13 Okt 2012

Høgåsen nordvest for Bogstadvann: Var det her trig.punktet var?

Av Odd Tore Saugerud |

Kjentmannshåndboken 1992-94 sier dette om Høgåsen: «Et lite fristed i kommuneskogene, avsatt i flerbruksplan som bevaringsskog. Posten er ved trig.punktet (410).» Høgåsen har to topper, en på 410 moh. og en på 414 moh. Toppen på 410 moh. er ganske flat, med tre høyder som alle er om lag 410 moh. Vi fant ikke spor etter kjentmannspost eller trig.punkt på noen av disse, men mener at høyden i nordøst er den mest åpne og sannsynlige. Bildet viser denne. De bratte liene oppover mot Høgåsen er dekket av tett granskog med hogstfelt inniblant, mens det flatere toppartiet har åpne partier og partier med høy skog og myk mosebunn, og er verdt et besøk. Kjentmannspost 1992-94.

13 Okt 2012

Bordet ved Milorg-hytta ved Kringlervann

Av Bjørg Løvlien |

Ved sørenden av Kringlervann ligger restene av ei hytte, delvis tatt ned, delvis falt sammen. Mellom blåstien mot Sørskogen og hytta står et rustent bord. Skjærtorsdag 1945 satt fire hjemmefrontgutter i hytta og sendte meldinger til England. Tyskerne hadde peilet inn senderen og skjøt seg inn. En håndgranat traff bordet og laget en stor bulk, forteller Atle Sørskogen. Bulken har med årene utviklet seg til et hull. Og hvordan gikk det så med guttene? Fra Heides bok om Lillomarka og Nittedalsmarka: En av guttene ble såret, de to andre lenket sammen med håndjern. Langfredag, dagen etter, kom det to fremmede karer inn til Sørskogen. Den ene sa ingen ting, han så ut til å være utlending. Disse to ville høre om vi visste noe om gårsdagens begivenheter på Kringla. Selv fortalte de at tre karer ble tatt av tyskerne, en slapp unna. De tre var alle i live, og fremmedkarene mente at de saktens klarte seg, det kunne ikke være så lenge igjen av krigen. Påskeaften kom det nok en fremmedkar. Også han ville vite om Sørskogfolket kjente noe til det som hendte på Kringla skjærtorsdag. Mannen spurte også om det var noen hytte i nærheten som han kunne bruke en stund. Du er den fjerde av Kringla-gjengen, du, da, sa Aslaug (mor til Atle Sørskogen, fotografens tillegg) til den fremmede. Folk sier så mangt, svarte mannen. Aslaug Sørskogen fortalte så at det var ei hjemmefronthytte nede i Ammerudskogen.