Triungsvanna: den gamle demningen

Nedenfor betongdammen fra 1950-tallet sydøst i Triungsvanna er restene av den gamle demningen godt synlige. Denne høsten renner det også friskt i overløpet fra den nye dammen. Det går en gammel, fint planert driftsvei fra Abborvann/Åbortjern til den gamle dammen. Kjentmannspost 2012-14.

Triungsvanna: den gamle demningen

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

13 Okt 2012

Blekkevann nordøst for Triungsvanna: rester etter en lav demning

Av Odd Tore Saugerud

Utløpsbekken fra Blekkevann er til å begynne med ganske dyp og bred, og ser utgravd ut til den kommer til denne ansamlingen av store steiner i myra. Dette er spor etter en gammel steindemning. Oppdemningen av Blekkevann kan ha gitt tilleggsvann til gården Stubberuds kvern i Stubberudbekken på nedsiden av Bergsvingen i Sørkedalsveien.

13 Okt 2012

Blekkevann nordøst for Triungsvanna: et vann i flatt myrlandskap

Av Odd Tore Saugerud

Blekkevann er ett av mange vann i Marka hvor «Blekke» er en del av navnet. Blekke kan vise til at her vokste det «blekker», dvs. saftige vannplanter, se markadatabase-stedet Grisputten for mer forklaring. Vannet ligger i et ganske flatt myrlandskap, og er i ferd med å bli delt på midten av sivvekst.

13 Okt 2012

Høgåsen nordvest for Bogstadvann: Var det her trig.punktet var?

Av Odd Tore Saugerud |

Kjentmannshåndboken 1992-94 sier dette om Høgåsen: «Et lite fristed i kommuneskogene, avsatt i flerbruksplan som bevaringsskog. Posten er ved trig.punktet (410).» Høgåsen har to topper, en på 410 moh. og en på 414 moh. Toppen på 410 moh. er ganske flat, med tre høyder som alle er om lag 410 moh. Vi fant ikke spor etter kjentmannspost eller trig.punkt på noen av disse, men mener at høyden i nordøst er den mest åpne og sannsynlige. Bildet viser denne. De bratte liene oppover mot Høgåsen er dekket av tett granskog med hogstfelt inniblant, mens det flatere toppartiet har åpne partier og partier med høy skog og myk mosebunn, og er verdt et besøk. Kjentmannspost 1992-94.