Vestlia på Hansakollen er skikkelig bratt, og ikke et sted hvor man skulle tro at det finnes en nydelig oppmurt tømmervei. Eller kanskje akkurat et slikt sted, ellers hadde den vært ufremkommelig. Opplysningsskiltet sier at ned denne hesteveien ble det i 1930-årene transportert ved og tømmer til bygda fra kollene i nord. Oppbygningen tyder på dyktig håndverk uten bruk av maskiner.
TweetTuren fra flyvraket opp lia til minnetavlen for radiostasjonen «Corona», opp på Vittenberkollen og videre til Gaupekollen ble mest tåkeorientering i stor skog, med utsikten begrenset til den nærmeste trestammene. Men langs stien nedover fra utsikten på Gaupekollen fant vi disse to mosegrodde rotveltene.
Flyet krasjet 29. juni 1942 (dato korrigert) i den stupbratte østsiden av Hansakollen. Alle tre ombord ble drept, vrakrester lå spredd over et stort område, og granskogen var brukket ned og svidd av. Dornier Do 17 var et tomotors fly, lett kjennelig på en svært slank flykropp og doble sideror. Det hadde økenavnet «den flyvende blyant». Vrakrestene er deler av motorene, ni-sylindrete Bramo luftkjølte stjernemotorer, noe som ser ut som deler av landingsunderstellet, og kanskje en bit av halepartiet med festet for høyderoret. Sylinderpartiet på en lignende motor var i sin tid fundament for flaggstanga på speiderhytta "Solbu" ved Tvetjerna. Post i «Stifinneren» 1974, kjentmannspost 1992-94.
Egentlig en ganske liten og ordinær myr, men med en egen stemning der tåka demper den vanligvis mørke bakgrunnen og fremhever de døde trærne. Også denne stemningen er fra stien mot flyvraket.