Skåmurene var ledemurer, i motsetning til demninger. Likevel kunne de fungere som en demning, og danne små vann som dette omtrent midtveis mellom Hammeren og Skjærsjødemningen. Her har også beveren nylig funnet grunn til å prøvegnage et par trær, men flere spor etter den fant vi ikke.
TweetSteinforbygningene i Skjærsjøelva er fra 1890-tallet. Treverket er også fra da, men er rimeligvis kraftig medtatt etter så mange år. Denne lille, mosegrodde resten finnes fortsatt på skåmuren på bilde nr. 17910.
Etter at fløtningen ble slutt på slutten av 1960-tallet (eller var det tidlig på 1970-tallet, jeg mener å huske at jeg gikk glipp av den siste ordentlige fløtningen etter at jeg hadde flyttet til Oslo i 1970?), fikk kratt og trær gode vekstbetingelser i områdene som bare ble oversvømmet under fløtningen.
Plassene Steinsrud, Sørseter og Nordseter mellom elva og Ullevåseterveien var opprinnelig husmannsplasser under Skjerven gård, men ble senere boliger for arbeiderne ved stangjernshammeren. Plassene Bråten og Bakken lenger mot øst ble bygget som arbeiderboliger, såkalte hammersmedplasser. Nordseter er i dag hestebruk.