Det mest interessante veivalget videre mot toppen av Skarpsnoåsen er å følge kanten av ryggen mot Holsfjorden. Her er det glissen og grov furuskog, og mange utsikter mot fjorden. Her har vinden knekt en gammel tørrfuru.
Vollen rundt Sønsterudsetra holdes fint åpen, og her var det fortsatt både grønt og frodig. Været var etter hvert ganske vekslende. Her har solen akkurat funnet seg et hull i et heller mørkt skyparti. Samtidig lyste en fin regnbue opp under de mørke skyene mot øst.
Foran seterhuset blomstrer skogstorkenebb fortsatt friskt her på 445 meters høyde et stykke inn i oktober. Også tveskjeggveronika og natt og dag, og noen hvite skjermplanter sto i blomst. Kanskje ikke så rart, det var 18 °C og nesten stekende sol da jeg startet nede ved Homledal denne dagen.