Haugnes - Skriverholmen

Omtrent midtveis mellom Hurdal torg og Langton har det de siste årene vært skogsdrift slik at en har fått fin sikt ned mot Hurdalssjøen der sjøen er på det smaleste. Her på østsida ser en Haugnesodden, mens en på andre sida ser Skriverholmen. Mellom disse stedene går det en morenerygg. Den gir strømninger i vannet, noe som fører til usikker is om vinteren. Utenfor Haugnes er et sted som kalles Løytnantshølet. Her skal etter sigende en gang en løytnant ha druknet. Skriverholmen har navnet sitt fra 1600-tallet da finneinnvandrerne til Hurdal ble beordret hit for å bli registrert hos fogden eller «skriveren». Fogden torde ikke selv oppsøke finnene på boplassene deres langt til skogs.

Haugnes - Skriverholmen

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

09 Okt 2013

Hurdalselvdeltaet

Av Thore Knudsen

Vel en kilometer sør for Hurdal torg får en Hurdalselva til høyre for seg. Vest for elva ligger her Hurdalelvsdeltaet naturreservat (377 dekar). Området er en viktig hvileplass for fugl som trekker gjennom Østlandet, samtidig som det også er hekke- og oppvekstområde for en rekke fuglearter. I alt er 60 arter registrert her. Også elg og bever setter tydelige spor etter seg i området i form av avspist krattskog og nedgnagede trær.

08 Okt 2013

Skarpsnoåsen: kjent for fine utsikter

Av Odd Tore Saugerud

Skarpsnoåsen er flere steder omtalt for sine fine utsikter. Denne dagen hadde det etter hvert dratt seg mørke skyer over mesteparten av himmelen, og det var disig. Men utsikten over høstskogen mot Tyrifjorden var likevel verdt å ta med seg. Det vokser til rundt toppartiet nå, og for å få skikkelig utsikt er det nødvendig å gå rundt på dette og også ta seg turer til åpne partier nedenfor selve toppen.

08 Okt 2013

Skarpsnoåsen: en kjentmannspost i urtiden

Av Odd Tore Saugerud |

Skarpsnoåsen var kjentmannspost i urtiden, i alle fall i slutten av den i perioden 1978-81. Postbeskrivelsen da var i 1978 «På tårnet på trig.pkt. 520 moh», senere forandret til «På gran på trig.pkt. (520 moh)». Så det er klart at tårnet hadde falt sammen allerede i 1978, men var det fortsatt spor etter posten? Toppen på Skarpsnoåsen er en ganske lang rygg med bare eller bevokste småkoller. Den nordligste av dem hadde en liten varde, og ut av mosen på svaberget ved denne stakk det et metallfeste av den typen som ble brukt til trig.tårn, se til venstre nedenfor midt av bildet. Flere spor var det ikke.