Fra Storholmen mot nord ser man tydelig at vannstanden i Øyungen er lav. Omtrent midt i bildet skimtes Liggeren, og foran denne innløpet til Kalven. I bukta til høyre ligger det fortsatt et tynt islag. I nordhellingene i høyden var det rim og tendens til glatte stier.
TweetPå kartet er Storholmen i Øyungen tegnet som en øy, og slik har vi da også opplevet den ved tidligere besøk. Men nå er vannet tappet ned med om lag to meter, og flytetorva, som har dannet seg mellom bredden og holmen, har stabilisert seg noe slik at stranglene som er lagt ut ikke synker faretruende raskt og dypt under vekten av et menneske. Skyggene er allerede lange!
Jordveien på Liggeren ble beplantet i 1963. Det ser ut som om det da ble innført ikke-opprinnelige tresorter, som edelgran og lerk. Lerketrærne har vokst seg store og kraftige, og preger inntrykket av gården nå når de står i høstfarger.
Rett ovenfor Nordbråtebrua står denne elegant svungne skåveggen. Et flott byggverk, som har motstått tidens tann uten skader. I elva ved siden av er det også flere skåttbruer. Et bilde fra fløtingen i juni 1914 viser at en så kraftig skåvegg nok kunne være på sin plass. Høyre side av elveløpet den gang er bevokst med granskog i dag.