Taubanen Gjellebekk – Gullaug: et typisk betongfundament

Bærebukkene til taubanen hadde typisk fire betongklosser med innstøpte ankerskruer for benene. Dette er det siste vanlige fundamentet før taubanen krysser Drammensbanen på vei til Gullaug. På grunn av terrenget og langt spenn over Gullaugkleiva er betongklossene her høyere enn for de fleste i flatere terreng. Det er også et fundament nærmere Drammensbanen, men det har bare to betongklosser på den ene siden av taubanetraseen.

Taubanen Gjellebekk – Gullaug: et typisk betongfundament

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

15 Sep 2014

Den sydligste mellomstasjonen på taubanen Gjellebekk – Gullaug

Av Odd Tore Saugerud

Rett syd for Setra lå den sydligste av mellomstasjonene på taubanen Gjellbekk – Gullaug. Dette var siste mellomstasjon før banen gikk bratt nedover til Cementfabriken Norge på Gullaug. Siden det har vært flatehogst i området, er er alle fire lodd synlige samtidig, men krattet skyter raskt i været, og utsikten mot vest er allerede borte. Bilde nr. 3460 viser hvordan det så ut der i 2004.

15 Sep 2014

Husmannsplasser ved sprengstoffdammen ved Gullaug

Av Odd Tore Saugerud

Ved Sprengstoffdammen lå det ei hel grend med husmannsplasser. Den eldste er Setra fra 1700-tallet, og fra 1820 flyttet fattige slitere inn på Høgda, Slottet, Pålsestua, Bekkestua og Ula. Midt på bildet er hustuften på Ula som lå på vestsiden av Sprengstoffdammen og høyere i terrenget enn denne. Området har mange rydningsrøyser, og det er tydelig at her har det vært teiger med dyrket mark. Plassene er ikke lette å finne.

15 Sep 2014

Sprengstoffdammen ved Gullaug: en høy demning

Av Odd Tore Saugerud

bilde nr. 22272 er et reguleringsratt til en damluke synlig mot venstre bildekant. Dette bildet viser luftsiden av demningen på samme sted. Demningen er 80 meter bred og mer enn 15 meter høy og med leider ned. Men ingen rørledning eller utløp er synlig i bunnen, og heller ikke ellers i demningen. I betongdekket på kronen er datoen 8.9.1943 risset inn, men selve gråsteindemningen er fra 1916.