Tiltagende mørke og skummel mose som løsnet fra underlaget, gjorde at vi ikke kom oss bort til den øvre gryta. Her er et oversiktsbilde nedenfra, som viser det lille skaret man må ned fra toppen av skrenten for å komme ned til den. Terrenget her er mye brattere enn bildet på grunn av perspektivvirkningen gir inntrykk av. Trærne heller ikke inn mot fjellet, men er loddrette. Etter noe rydding ville det kanskje en tørr sommerdag være mulig å krabbe opp i den lille renna midt på bildet.
TweetDen øvre jettegryta kan ikke sees nedenfra. Her er Atie på vei opp mot toppen av skrenten på nordsiden av grytene. Kronglete, men bare et kort stykke var så bratt at det krevde krabbing. Nedturen gikk på sydsiden, mindre kronglete, men mer skummel mose som var fuktig i bunnen og løsnet fra underlaget.
Fjell er mer enn bare en innfallsport til Marka. Her er store og tydelige jettegryter, og langs Svarholbekken skal det være spor etter tidligere tiders tømmerfløting. Her er den største gryta, med den mindre i sadelen mellom fjellveggen og den flott avrundete steinsøylen til høyre. Steinskulpturen til høyre er ny, og er et resultat av kunstnerisk inspirasjon da bunnen i gryta ble delvis tømt for masse.
Fjellfugleleiken består av to nesten sammenhengende store myrer med hvert sitt lille tjern. Dette er den sydvestligste myra med det største vannet, Fugleleiktjern. Her er løypekryss for løypa fra Fjell og videre mot Tømmeråsen eller Krokhol/Skjelbreia. Nå kom det mørke skyer i vest, og det ble tydelig at kveldsmørket kommer tidligere nå.