Slik så starten og første kurve, Ole Lukkøye, ut i 1952. Imponerende byggverk i snø, og arrangementsbygninger som det ikke er spor etter lenger. Bilde nr. 23805 viser hvordan det ser ut der i 2015.
TweetSlik ble økonomiversjonen av en bobbane bygget opp og preparert. Bortsett fra en grovplanert banetrasé, var vannledningen fra Øvresetertjern den eneste faste installasjonen. To ganger ble banen bygget opp på denne måten, sannsynligvis hovedsakelig for hånd. Arbeidskraften må ha vært forholdsvis billig på den tiden.
Tyskland vant alle bobkonkurransene i 1952 med Andreas Östler som fører. Mannskapet i denne firern hadde en gjennomsnittsvekt på 117 kg, men ingen suksess uten dyktig fører, raske pushere og godt samkjørt mannskap. Bobben er ganske typisk for tiden, litt strømlinjeformet front, faste håndtak for pusherne, og stort ratt. Enkelte andre bobber manglet strømlinjedekslet foran, men typisk for alle var at mannskapet satt opprett med rak rygg.
Nå, i 2015, er det for det meste høy skog omkring bobbanetraséen fra 1952, og selve bobbanen er begrodd med kratt. Dette bildet i Aftenpostens OlympiAposten fra 21. februar 1952 viser hvordan det så ut da. De åpne områdene på siden var til dels frosne snøtribuner med kapasitet på mer enn 10 000 tilskuere. Regnet ovenfra er kurvene på bildet Cattani-kurven, Syvern, Vendelboe-kurven, Veggen, Furuspretten, Snipp og Snapp. Heftyebakken, som var returvei for bobsledene, er godt synlig på venstre side av banen. Ved hjelp av dette bildet og kartet på bilde nr. 23783 er det mulig å finne bobbanen merket som utydelig sti på turkartet Nordmarka Syd M 1 : 12 500 fra 2013.