Malebakken: Malesteinen i Tranga

Tranga er den mest spektakulære delen av Krokkleiva, et yndet motiv for malere og en inspirasjon for diktere. Her ligger en stor, flat stein, som var velegnet som underlag for staffeliene til malekunstnere som J. C. Dahl, Thomas Fearnley, Johannes Flintoe og Henrik Sørensen. På en dag som denne med flatt lys, grå himmel og Tranga full av høyspentledninger og –master hadde det nok vært enklere å male enn å fotografere. Krokkleiva ble fredet i 1957, men da Ringerike Interkommunale kraftverk rundt 1980 oppgarderte den gamle kraftledningen fra 1922, tok de ikke hensyn til dette. Kanskje var de inspirert av kraftledningen i Vindhella, Lærdal?

Malebakken: Malesteinen i Tranga

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

27 Jul 2015

Snobakken: fjelldronning i blomst

Av Odd Tore Saugerud

På de bratte bergsidene i Snobakken er det bra vokseforhold for fjelldronning, også kalt bergfrue, (Saxifraga cotyledon): berg, gjerne bart, med sprekker som holder på fuktigheten, ofte utligjengelig for folk og dyr som her. Ganske vanlig på Vestlandet (Måbødalen, Aurlandsdalen), ikke vanlig på Østlandet. I Pipeskaret var det også et par planter, men de var utligjengelige for fotografering. På bildet er det flere rosetter, som vil sette blomst når de er ca. syv år gamle.

27 Jul 2015

Snobakken: ei naturlig tømmerrenne i bergveggen

Av Odd Tore Saugerud

Den bratte bakken der kleiva smalner av til et skar heter Snobakken, fordi det alltid var gjennomtrekk der og skikkelig kaldt. Slik var det også denne dagen, kald luft fra Krokskogen rant ned i bra fart. Bak rosebusken går det ei renne ned i bergveggen. Denne fungerte i sin tid som ei naturlig tømmerrenne for å få tømmeret ned veien i Krokkleiva. I bekken nedenfor denne ligger det fortsatt store, mosegrodde tømmerstokker.

27 Jul 2015

Vanninga i Krokkleiva 2015

Av Odd Tore Saugerud

I Heftet Ringerike 1993-94 skriver Sverre Grimstad: «Ut i en vanntro renner en kilde som aldri går tørr». I 2015 renner vannet fortsatt i ei typisk vannrenne av tre, men vanntroa er nå borte, og vannet renner i veigrøfta. Hole kommune ryddet og renoverte Krokkleiva i 1992, men siden da har det grodd til med vegetasjon igjen. Kartet fra 1993-94 gjengitt i Grimstads bok «Nordmarka i nord» fra 2013 er fortsatt nyttig for turer i Krokkleiva, men mange av severdighetene nær veien er vanskelige eller umulige å finne nå. Her leser Atie opplysningsskiltet.