Om redskapene på setra er i god stand, så er bygningene i forfall. Særlig det gamle uthuset er både skjevt og noe salrygget, men taket er forholdsvis nytt. Våningshuset er kledd med Eternitt, som på 1960-tallet var ansett som bevarende på kledningen under og i tillegg vedlikeholdsfritt. Eternitt er i tillegg asbestbasert, men det var ikke et problem den gangen. Men et bilde gjennom vinduet viste at setra nok er i bruk til tider også nå.
TweetDette er den mer ukjente Finnerudsetra i forhold til den ved Spålen. Riktig nok går blåstien mellom Svenådalen og Trantjern der, men turen opp fra eller ned i Svenådalen er nok ikke svært fristende. På bildet er sydlia i Svenådalen den delen av bakgrunnen som har mest blåstikk. Jordveien rundt bygningene er ikke i bruk denne sommeren, men det er ikke lenge siden den var det. Redskapene står fortsatt på setra, og er ikke rustne.
Turen fra Milorg-cella og videre til Svarttjernshøgda er bratt og byr på noen utfordringer. Det er mange tendenser til tråkk, men de ender helst i intet. Her tar Atie sats for å komme opp et hufs og under et fremspring. Her må hodet holdes lavt!
Beskrivelsen sier liten hylle, og liten er den. Hyttas størrelse avspeiler dette, 3,5 x 1.9 meter er oppgitt. Ikke stedet for folk med høyde over gjennomsnittet. Minnesmerket i rustfritt stål er synlig i høyre bildekant, godt lesbart før bildet ble krympet til passende markadatabaseformat. Stien inn til tomta er ganske tydelig, men det er mange varianter før stiene kommer sammen her.