Grimsvann: demning og renne 2007

Bildet viser demning og renne ved Grimsvann slik de var i 2007. Bortsett fra at krattet ved starten av renna har vokst seg større, kunne bildet vært tatt i år (2016). Et spørsmål da og nå var hva hensikten med steinblokken som ligger løs på kronen av demningen var? Det er utmeislet føringsspor i sidene på den, og laget en ansats på toppen. Jeg mener å huske at det også var en slik blokk til helt i enden av demningen. Kan ansatsene vært for dambru, og sporene for trestaver for å øke vannstanden? Kjentmannspost 2004-06.

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

30 Aug 2016

Løndalstjernet: virvar i vika mot utoset

Av Odd Tore Saugerud

Vika mot utoset og demningen i Løndalstjern er et virvar av nedfalne trær, råtne, vindfall og beverfelte, over flytetorver og myrjord. Dette skyldes nok at området foran damluken har blitt fylt opp med stein, hvor flytetorver etter hvert har satt seg fast. Selve tjernet slutter nå et godt stykke fra demningen, og det renner en bekk blant det som var flytetorver og videre over steinfyllingen før demningen. Sydbredden av tjernet er vanskelig passérbar grunnet tett grankratt og mange beverfelte trær.

30 Aug 2016

Løndalstjernet: Løndalen sett fra demningen

Av Odd Tore Saugerud

Løndalen er en trang dal, nærmest et juv. Vanskelig å se, ikke lett tilgjengelig. Kanskje har «Løn-» i navnet betydningen skjult, den skjulte dalen? Utsikten til den flotte, mosegrodde bergveggen på østsiden er en ekstra bonus ved å besøke demningen. Tilsvarende har jeg bare sett på Kobberhaugene, bilde nr. 16998. Mosen i nedkant av bildet er slutten på nedre del av luftsiden på demningen. Den er utført som en steinfylling i skråning, dvs. ikke kiste, ikke murt.

30 Aug 2016

Løndalstjernet: rester av materialene i trekisten

Av Odd Tore Saugerud

Dette er vannsiden av kistedemningen sett fra en annen vinkel enn bilde nr. 25928. Her kan man tydelig se åpningen for damluken, som nesten er tettet igjen av stein som igjen har blitt delvis bevokst. Den gjenværende trekisten når ikke opp til toppen av demningen. Den øverste delen av demningen er nå en samling av mindre steiner, tilfeldig plassert. Kjentmannsmerkeheftet mener at denne delen kan ha blitt bygget på et senere tidspunkt. På toppen av steinene kan man se tykke bjelker på tvers av demningen med jevne mellomrom. Disse har i begge ender store, smidde spiker, som må ha blitt brukt til å forbinde dem med trekonstruksjoner nedenfor. På grunnlag av dette virker det sannsynlig at trekisten har gått helt opp til toppen, men at den senere har råtnet ned eller blitt delvis revet. At steinfyllingen på høyre side på bilde nr. 25928 er så mye lavere enn resten av demningen, kan forklares ved at steinen har blitt brukt til å fylle igjen innløpet til damluken.