Lurikoia har vært kjentmannspost to ganger, i periodene 1990-92 og 2002-04. For å oppleve hvordan det var å finne gamle poster bruker vi beskrivelsen i Kjentmannshåndboken, eventuelt kombinert med et mer detaljert kart for å finne slike. Beskrivelsen i disse to bøkene var østsiden av Båhus-Branntjern i et hogstfelt fra 1980-tallet. Tallrike stier og tråkk på østsiden, alle gikk opp fra vannet og inn i tett granskog uten utsikt. Liten hensikt i å rote rundt der i lange tider, kanskje den var synlig fra vestsiden av vannet, 30 års gjenvekst til tross. Så da ble det en runde rundt vannet, i ulendt terreng med vindfall, toppbrekk og tynningshogst. Men nær nordenden av vannet kom koia endelig til syne.
TweetLangs Karidalsveien rett nord for Lauvputten står dette skiltet om fallskjermslipp til Milorg D13. Den aktuelle delen av D13 hold til i Lurikoia ved Båhus-Branntjern, se bilde nr. 25972.
Etter å ha tråkket opp bakkene til Snøploghøgda, har jeg ingen problemer med å forstå at brøytepraksisen med hesteplog ga opphav til navnet. Les mer om dette i Kjentmannshåndboken 2016-19, og prøv selv på sommerføre!
Etter å ha rotet rundt i terrenget rundt hjemmefrontshytta en times tid (uten GPS), var det godt å komme opp fra det tilgrodde og gjemte til åpent lende og utsikt igjen. Svartvannsåsen er kalt Kjekstadmarkas Besseggen, og her var det kjentmannspost i perioden 1992-94. Besseggen er vel å ta noe hardt i, men utsikten er fin og når helt til Jonsknuten.