Etter nattens regn var Songa ganske stor og heller grå av leirpartikler som den hadde gravd ut. Graving i yttersving og deponering i innersving gir fine slyngninger. Gråor sammen med elvesneller og bregner danner et urskoglignende belte langs elvekanten, og sammen med falne trær og glatt leirjod blir dette til et nokså ufremkommelig terreng der det ikke er ryddet sti. Slikt terreng tilsatt slyngtorner var ganske typisk for orienteringsløpene i Texas.
TweetRavinelandskapet syd for Gardermoen skal være et av de største i Nord-Europa, og elven Songa med sidebekker har gravd og graver det fortsatt ut. Det skal også være Skandinavias største oreskog. Typisk for slik skog er mangel på høstfarger, fordi or feller bladene mens de fortsatt er grønne. I tillegg preges fargene på dette bildet av at vi fortsatt er inne i blåtimen.
Det blåste en sur vind ispedd regndråper over Sognsvann i dag. Høstfargene blåste av trærne og la seg på vannet. Likevel var det ganske bra med folk ute, men tydeligvis følte få for annet enn å gå for å holde varmen. I vika ved plassen Nordre Skjeggerud fikk ikke vinden så godt tak, så vannet var ganske blankt, og mange ender hadde samlet seg her.
Rundt Sognsvann var det fra gammelt av flere husmannsplasser. En av de større var Nordre Skjeggerud i nordenden av vannet. Den første registrerte bosettingen var i 1754. Overtatt av Kristiania kommune i 1910, revet i 1913. Brukerne drev også servering til turfolk. Dette er tuftene etter våningshuset.