Tøla renner i Neperotdalen på vestsiden av Bårhaugkampen og ned forbi gården Bårhaug til den munner ut i Leira. Planen var å følge den oppover til stupet under Bårhaugkampen, men østsiden var for bratt, og med dagens vannføring var det ikke mulig å krysse Tøla på en noenlunde sikker måte. Sommerstid er den nok en bekk, for det var ingen klopper over den der stier krysset. Men denne dagen var den en elv, og det var den også listet som i oversikten over vassdrag på Romerike.
TweetBorgmurene har for det meste rast sammen og blitt overgrodd i århundrenes løp. Denne steinrøysa var nok den nordvestre delen av muren. Mot øst går en kløft med stup og skrenter til sider, og mot vest runder kollen av mot stup til bekken Tøla, ca. 40 meter lavere.
Bårhaugkampen var i sin tid det befestede tilfluktsstedet for befolkningen på gården Bårhaug når den var truet av fiender. Et område på grovt regnet 230 meters lengde og opptil 95 meters bredde var vernet med steinmurer og palisader, eller var utilgjengelig fra naturens side med stup og skrenter. Vannforsyning var viktig, overflatevann og kanskje en gravd brønn for drikkevann. Kjentmannshåndboken sier at den lå på Raumariket (Ringerike), det korrekte er nok Raumariket (Romerike).
Dette bildet kan nok se ut som et helt vanlig skogsinteriør, men det er noe mer. Den lille kollen i bakgrunnen er en gravhaug som ennå ikke har blitt åpnet. Steinene i forgrunnen er et tjærehjell, den oppmurte renna som tjæra fra tjæremila omtrent der fotografen sto, skulle renne ut og samles opp.