Åstaddammens beboere

Det var ikke et yrende liv i Åstaddammen i dag, bare vak av småfisk og en del metanbobler fra råtnende ved på bunnen. Men en stokkandmor med ni små tok flere runder i vannet, kanskje for å gjøre de små kjent med de nærmeste omgivelsene og gode gjemmeplasser i tilfelle det skulle komme fotografer og annet pakk. Men de måtte også krysse åpent vann, og her får andemor beskjed av den bakerste ungen om at farten ikke er bra. Det var til stadighet en eller to som dro på oppdagelsesreise på egen hånd, så andemor måtte snadre dem tilbake.

Åstaddammens beboere

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

24 Mai 2004

Åstaddammen: høyt vannspeil 2004

Av Odd Tore Saugerud

I mai 2004 var vannstanden mer normal enn den var 14 år senere, kanskje litt høy. Da var tangen ved innløpet for det meste under vann, og det vokste bekkeblom rundt de tre allerede da nokså medtatte trærne. Da var nok dammen mer paradisisk enn i 2018 under tørken.

29 Mai 2018

Åstaddammen: tidligere isdam og parkområde

Av Odd Tore Saugerud

Åstad gård ble kjøpt av skolestyrer Thorvald Prebensen i 1891. Det var han som bygget ny demning for isproduksjon til eksport. Han laget et parkanlegg rundt dammen, med brygger, badehus og en hvit buebro over innløpet til elva. Buebroen gikk fra odden som stikker ut fra vannet på dette bildet. Av «Paradiset», som området ble kalt på folkemunne, er det i dag få spor. Kjentmenn mener at de tre noe medtatte trærne på odden kan være plantet av Prebensen. Bilde nr. 29571 viser hvordan det så ut her med høyt (normalt) vannspeil på samme tid av året i 2004.

29 Mai 2018

Åstaddammen og demningen

Av Odd Tore Saugerud

Allerede i middelalderen ble Stokkerelva demt opp ovenfor Åstadfossen for å gi vann til ei mølle, og på 1600-tallet ble vannet også brukt til å drive ei oppgangssag ve Åstad gård. Demningen ble ødelagt da Drammensbanen ble bygget, og ny demning ble bygget litt høyere opp i elva i 1891. Dagens demning ble bygget da Jernbaneverket bygget den nye jernbanetraséen i området. Med dette ble arealet redusert til omtrent halvparten av det opprinnelige fra 1891. I dagens tørkeperiode er vannføringen mye lavere enn normalt. Vannspeilet er lavt, og det er bare minimumsutløp gjennom bunnluka.