Den gulmalte bygningen på bilde nr. 30027 hadde holdt seg litt bedre oppreist enn uthuset. Den så ut som en reisverksbygning med utvendig og innvendig panel, hadde tilsynelatende hatt et stort vindu på østveggen, og hadde nok vært for mennesker. Om det hadde vært seterhus eller hytte, var ikke klart, men med lite areal og ett rom var det neppe noen bolig. At det var hovedhuset, var ganske klart.
TweetSett fra sydvest så uthuset mye bedre ut. Både langveggen og endeveggen mot syd hang bra sammen og holdt seg oppreist. Døra var forholdsvis bred, og det var fortsatt helt glass i vinduet. På langveggen var det spikret opp naturlige kroker av greiner, kanskje til klær, kanskje til garntørk?
Den nærmeste av de to bygningene på bilde nr. 30027 var ganske opplagt et uthus, uten innvendig panel, og med bare ett ganske lite vindu. En gang hadde det nok vært rødmalt utvendig. Østveggen og taket hadde nå råtnet og falt sammen. Innvendig var alt bare rot, mest takstein og bord med spiker i.
I et da ganske nytt, tilplantet flatehogstområde i lia nedenfor Høgvolltoppen lå denne plassen med to bygninger. De hadde overlevd hogsten, selv om de nok var ganske forfalne allerede da. Erfaringer fra andre steder viser at skogsmaskiner liker å kjøre over falleferdige bygninger, men her var det heldigvis ikke slik.