Isskjæring for eksport til Europa var en viktig industri fra midten av 1800-tallet, og det ble anlagt mange kunstige dammer på høydedragene langs Oslofjorden. Kjærnesdammen ble anlagt ved å demme opp et naturlig oppkomme, og her foregikk isproduksjon til langt ut på 1900-tallet.
TweetVest for Labråten blir terrenget kupert og heller mot Bunnefjorden. Her har to småkoller hver sin bronsealdergravrøys,hvor utsikten sikkert var flott før de og omgivelsene ble skogkledde. Turleder Sverre Samuelsen forteller om gravrøysene og andre severdigheter underveis til lydhøre deltagere på mellomlang tur under DNT Turbussens onsdagstur.
I det nokså myrlendte området ved Labråten har det nylig vært omfattende flatehugst. Som bildet viser, har blåstien blitt brukt som transportvei for tømmeret. Dette er et av de bedre områdene på stien, før og etter det var det opptil 0,5 meter dype spor fylt med gjørme og vann. Terrenget utenfor er nærmest ufremkommelig. Turdeltagernes bekymring var om stien ville bli satt i stand igjen, og i så fall når.
På Labråten ble det ca. 1927 murt opp ei jakthytte i stein holdt sammen med mur. Men sementen var dårlig, og under oppmuringsarbeidene ramlet veggene ned. Med inspirasjon fra Bibelen ble hytta derfor straks døpt Jeriko, og har beholdt navnet til nå, selv om den raskt ble murt opp igjen med mer bestandig resultat.