Kart over industriruiner langs Myllselva

Selv om det er satt opp oppslagstavler ved de fleste av sporene etter tidlig industri langs Myllselva, har disse bare bilder, ikke kart. Det er derfor ikke alltid enkelt å finne sporene i terrenget. Dette kartet er basert på Markadatabasens kart fra november 2019. Ruiner og spor er tegnet inn på grunnlag av observasjoner i terrenget og GPS-målinger, og markert med røde sirkler. Målestokken skrevet direkte ut på A4-ark er 1 : 18 000, ekvidistanse 5 meter. Kartet bør skrives ut på høyoppløsningspapir.

Kart over industriruiner langs Myllselva

Edit

Eldre bilder i kategori: Diverse

18 Nov 2019

Myllselva med industri på kart fra 1918 og 1945

Av Odd Tore Saugerud

I løpet av over 100 år forandrer både bebyggelse og veinett seg, så derfor er også gamle kart sjekket opp for å se utviklingen av industrianleggene. På rektangelkartet fra ca. 1918 viser symboler beliggenheten av både Sliperiet (fabrikk) og Mylla sag (sagbruk), og Bolchen Træsliberi (fabrikk). Navnet Mylselven Træsliberi er feilaktig plassert ved symbolet for sag. Demningene ved Mylla og ved Myllsløken er vist, men ingen flere. Det er ikke vei mellom Sliperiet og Bolchen Træsliberi. Det er et lite vann, Knippahøla, øst for Sliperiet. Rimeligvis var ingen av industrianleggene vist på førsteutgaven av kartet fra 1872. Gradteigskartet fra 1945 viser bare Mylla sag. Nå er det vei mellom Sliperiet og Bolchen Træsliberi, Vestbygdveien. Det er fortsatt ikke vei mellom Sliperiet og Svesgrinda. Det lille vannet øst for Sliperiet har blitt til ei myr. Terrenget har også forandret seg ifølge kartene, men rektangelkartet er laget på grunnlag av en eldre og mer primitiv oppmåling.

01 Nov 2019

Prinsippskisse av Konstas drevne ende

Av Odd Tore Saugerud

Dette bildet viser vannhjulet og Konstas drevne ende etter modifikasjonen i 1811. På vannhjulet sitter to veivtapper forsatt 180 grader i forhold til hverandre, en på hver side av vannhjulet. Via lange veivstenger driver de hvert sitt tannsegment, som via en tannstang gjør rotasjon om til frem- og tilbakegående bevegelse. Denne overføres så til en svinge, som igjen gir de parallelle rekkene («Feldgestãnge») frem- og tilbakegående bevegelse, den øvre med motsatt retning av den nedre. Ved hjep av svinger overføres denne bevegelsen videre gjennom hele Konsta («Stangenkunsten») til pumpene i Dalsgruva. Den første versjonen fra 1798 av Konsta hadde sannsynligvis ikke tannsegmenter og bare en veivtapp med veivstang som drev første svinge direkte, ref. tegninger av gamle «Feldgestãnge» i Harz.

22 Feb 2019

Oppgradert kartløsning på skiforeningen.no

Av Steinar Kjærnsrød

Skiforeningen har oppgradert kartløsningen sin, tilgjengelig fra www.skiforeningen.no/marka/kart/. Skjermdumpen viser de viktigste funksjonene og elementene tilgjengelig i kartet