I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Sterkt preget av tidens tann
Kjentmannsposten på Sandungskollen i perioden 1996-98 ble aldri tatt inn etter endt periode. For ti år siden fant fotografen den helt tilfeldig, ganske godt gjemt under en gran og nesten helt dekket av barnåler (se bilde nr. 14349 og bilde nr. 14350 fra den gang). Nå begynner den å gå helt i oppløsning. Fotografen tok den dermed med seg (sammen med den sjokoladeplasten noen hadde gjemt BAK posten).
Se på bildet -
Utsikt nordover fra tunnelinntaket i Trehørningen
Vannet flyter rolig inn mot luken og hullet i fjellet. Kjentmannsposten i 1996-98 var plassert et sted til venstre i bildets bakgrunn.
Se på bildet -
Tunnelinntaket i Trehørningen
I sørenden av vannet ligger tunnelinntaket i Trehørningen. Ganske flate omgivelser og stilleflytende vann, og mer fredelig enn fotografen hadde forestilt seg. Kjentmannspost i 1996-98.
Se på bildet -
Et slags trig.punkt?
På Bukkehøgda sto kjentmannsposten i 1980 ved trig.punktet, men hverken dagens eller en tidligere fotograf så noe tydelig punkt. Kanskje plastpinnen er ment som en markør? Det er uansett en fin åstopp å besøke, med utsikt mot Retthellseter og sørligere deler av Krokskogen.
Se på bildet -
Mot Retthellseter og en regnbyge
Fra Bukkehøgda ser vi rett vestover mot Retthellseter og et glimt av Tyrifjorden i venstre bildekant. På denne åsen 502 moh. var det en kjentmannspost i 1980. Den sto ved trig.punktet, ifølge beskrivelsen, men her er det ikke noe tydelig punkt, bare en liggende plastpinne, som med litt godvilje kanskje markerer toppen.
Se på bildet -
Grå utsikt fra siste post
Etter at fire kjentmannsposter ble erstattet med andre midt i perioden, fikk postplukkerne mer å gjøre. Fotografen har somlet med den siste, men onsdag ettermiddag passet det å lufte tråsykkelen og gå til topps på Damåsen i Østmarka. Her er det også krigshistorie og en geocache, samt to hjortelusfluer som meldte sin interesse. Av menneske ble det observert to ved badeplassen i Mønevann og én på sykkel underveis.
Se på bildet -
Post uten post
Ikke noe postoppslag å se ved Nedre Kolltjern, som ligger i stiløst terreng mellom Rundkollen og den mindre kjente Varpkollen. Kjentmannsposten kom i 1992, og ble nok tatt inn etter at perioden var over. Minst én av de andre postene fra dette heftet henger imidlertid ute fremdeles.
Se på bildet -
Urposten ved Bjørntjernet (Krokskogen)
I myra syd for Bjørntjernet nord for Mustadkroken ligger fortsatt urposten fra Kjentmannsmerket 1980. Den ligger som i 2008, se bilde nr. 17099, bare rødfargen på posttavlen har blitt bleket bort. I bakgrunnen det lille Bjørntjernet.
Se på bildet -
Vardehjelp ved Høgvolltoppen
Den nye bonuskjentmannsposten ved Høgvolltoppen ligger i tett skog. Fotografen lagde denne varden som et hint til kommende postjegere. Her kan de ta mot vest, eller venstre hvis du kommer opp det gamle slepet i bakken. De som har tatt Menuetten-posten, kjenner sikkert til en hjulkapsel med samme funksjon.
Se på bildet -
Ved Bøsetra
Endelig oppe de seige bakkene fra Solli kommer du til Bøsetra, med utsikt mot Vardåsen, Oslofjorden og Nesoddlandet. Kjentmannspost 2020 - 2023.
Se på bildet -
Sti og løype over Svarvestolbrenna
Det er fremdeles synlige skispor, men i dag var det brodder som gjaldt. Snøen bærer fint, og isen er glatt. Her hvor løype og sti skiller lag, sto kjentmannsposten i 2000-2002.
Se på bildet -
«Nilsehula» i Tjuvdalen
Vi er innunder Nilsåsen, øst for sørenden av Nord-Elvåga. Hulen ble kalt «Nilsehula» i kjentmannsheftet fra 1994. Om den har hatt andre navn vites ikke, men dalen heter Tjuvdalen, og det setter fantasien i sving. Fint å gå med brodder på hard snø og is.
Se på bildet -
Baksiden av Femputtsteinen
Her er beviset for at Femputtsteinen er en pinakkel: Det er passasje mellom steinen og fjellveggen. Den står bare noen meter fra skiløypa som kalles «Ringkolltoppen rundt».
Se på bildet -
Lønnsom avstikker: Femputtsteinen
Nesten usynlig fra skiløypa vi går i sør for Ringkollen, står denne pinakkelen. Femputtsteinen er verdt de få meterne ut av det preppede sporet. Tro om den lar seg bestige (vi hadde harde, glatte skistøvler og prøvde ikke)? Femputtsteinen var kjentmannspost 1986-98 og har vært markert med en geocache de siste ti årene.
Se på bildet -
Utsikt fra Skarpsnoåsen
Vi ser ned på Holsfjorden/Tyrifjorden med Finnemarka-massivet til venstre. Gaustatoppen titter så vidt frem bak tuppen, og lenger mot høyre tror vi det er Blefjell vi aner. Skarpsnoåsen har ingen merkede stier eller løyper, og vi så bare masse dyrespor i dag. Åsen var kjentmannspost i urtiden, den står på postarket fra både 1970 og 1980.
Se på bildet -
Poststaken fra 1970-tallet?
På Skarpsnoåsen var det kjentmannspost i 1970 og 1980, ifølge de gamle postarkene. Tydeligvis også i 1978, ifølge denne teksten til bilde nr. 20374. «Postbeskrivelsen da var i 1978 «På tårnet på trig.pkt. 520 moh», senere forandret til «På gran på trig.pkt. (520 moh)»». Denne tynne staken er saget av i toppen, så det er ikke et vanlig tre. Trig.punktet er under snø, rett bak til høyre for fotografen i 2021. Flotte forhold for skitur i terrenget.
Se på bildet -
Posttreet står ved Grasdalsputten
Grasdalsputten ligger en kort, men kronglete avstikker fra skiløypa i Målvikdalen. Treet som kjentmannsposten i 1992-94 hang på, står fremdeles. Skruehullene som er omtalt i det drøyt syv år gamle bilde nr. 20117 , var ikke å se i dag, men stammen er delvis dekket av snø og is. Her inne er det helt stille på denne knakende kalde mandagen 1. februar.
Se på bildet -
Pre-korona kjentmannspost ved gamle Sinnerdam
De nyeste kjentmannspostene er hengt ut uten klippetang av smittevernhensyn, men denne fra forrige periode har tangen intakt. Posten tas inn i løpet av 2021.
Se på bildet -
Nedsnødd trig.punkt på Høgåsen
Høgåsen har flere toppunkter. Her er vi på 410 moh., der trig.punktet skal befinne seg. Høyeste punkt er litt lenger nordvest, på 414 moh. Her på 410 er det null utsikt, og vi så heller ingen spor etter kjentmannsposten fra 1992. Høgåsen var også kjentmannspost nr. 3-1980 i Bærumsmarka.
Se på bildet -
«Et lite fristed i kommuneskogene»
Slik lød omtalen av Høgåsen i Bærumsmarka i kjentmannsheftet for 1992. Posten var plassert ved trig.punktet på 410 moh. Bildet er tatt på toppen på 414 moh. Utseendemessig er det lite som skiller de to, og ingen av dem har heller utsikt. Det var fint skareføre for skigåing utenfor preparerte løyper denne januarsøndagen. Høgåsen var også kjentmannspost nr. 3-1980 i Bærumsmarka.
Se på bildet -
Båret eller skjøvet?
Sagnet sier at «Breihella» ble båret hit av en sterk mann, men sannheten er vel at den er kommet med isen under siste istid, står det i kjentmannsheftet. Etter nattens uvær er det blitt en lokal istid i Follomarka også. Breihella var kjentmannspost i perioden 1994-1996. Den omtalte «lille tømmerkoia» har fått et langt mer moderne preg.
Se på bildet -
Tidens tann tærer på Nesseter
En kald januardag når solen så vidt ned til denne gamle setra på Krokskogen. Stedet er vel knapt i bruk, for sammenlignet med dette åtte år gamle bilde nr. 18013, ser vi at enda flere vindusruter mangler. Nesseter var kjentmannspost i 1994-96.
Se på bildet -
Bleu-steinen forsvant i dypet
Det er mye snø i Manaskardet, så Bleu-steinen er ikke lett å få øye på. Fotografen forsøkte seg utpå, men sto til livet i løssnøen og ga opp. Blåstien opp fra Elstangen var ok å gå til fots. Noen hadde truget opp og pakket snøen, men vi sank nedi titt og ofte, så de ni minusgradene var ikke spesielt merkbare før nedoverturen startet. For fotografen ble dette den siste «slengeren» i kjentmannsheftet fra 1998.
Se på bildet -
Øverst på Smedmyrkollen
Dette er også Oslo. På Smedmyrkollen en kilometer nord for den mer kjente Heikampen er det fin utsikt over vinterland. Det er hugget noen bokstaver i berget, men den leteaksjonen får vente til sommeren. Kollen hadde kjentmannspost i perioden 1998-2000.
Se på bildet -
Straks på toppen
Snøen er vakker, men dyp og løs, så det ble en tung tur opp på Smedmyrkollen på smale ski. Kollen er stort sett omkranset av loddrette skrenter, men fotografen fant en mulighet. Kollen hadde en kjentmannspost i 1998-2000.
Se på bildet -
Kontroll av urtidsposten på Brennberget
Brennberget var post allerede i 1978 i første generasjon av Kjentmannsmerket. Atie kontrollerer at boksen med stempelputen fortsatt er på plass.
Se på bildet -
Den andre kjentmannspost 40 fra 1994
Kjentmannspost 40 i 1994 «Ovatjønn» henger fremdeles ute - i to eksemplarer. Ifølge postbeskrivelsen skulle den henge på en bjørk, men tidligere i høst la noen ut et bilde i sosiale medier om at posten fremdeles henger ute, men på en furu. Dette mysteriet forsøkte vi å løse i dag. Først gikk vi til furuversjonen, som turmakker Jarle Karlstad nylig har besøkt. Ikke veldig langt unna fant vi bjørkeversjonen. En teori er at den ble hengt ut feil (på furua), og at flere meldte fra om at den var vanskelig å finne, slik at den så ble hengt ut på riktig sted. For beskrivelsen om at den kunne finnes ved å følge en driftsvei, stemte jo perfekt, det var slett ikke vanskelig å se posten da.
Se på bildet -
Dobbeltpostmysteriet på Romeriksåsen
Kjentmannspost 40 i 1994 (Ovatjønn) henger fremdeles ute - i to eksemplarer. Ifølge postbeskrivelsen skulle den henge på en bjørk, men tidligere i høst la noen ut et bilde i sosiale medier der posten henger på en furu. Dette mysteriet forsøkte vi å løse i dag. Først gikk vi til furuversjonen, som turmakker Jarle Karlstad nylig har besøkt. Etter en del trasking i regn og våt snø fant vi også bjørkeversjonen.
Se på bildet -
Øverst på Slettåsen
Her er Slettåsens øverste punkt, men med mindre utsikt enn ved varden på 220 moh. (20 meter lavere). Det er fin furuskog og en del bart fjell i dette området. Kjentmannsposten i 1994 sto på en furu rett ved, mens det er noe uklart for fotografen hvor posten sto i 1978.
Se på bildet -
Hytta på Nedre Steinlausseter i vinterdrakt
Seterhusene på Nedre Steinlausseter finnes ikke lenger, men denne hytta står visstnok på grunnmuren. Litt grått her i dag, en kontrast til høstskruden på bilde nr. 20391. Her ved hytta sto kjentmannsposten i perioden 1990-1992.
Se på bildet -
Mange gråtoner ved Stuvstjern
Elleve dager før vintersolverv er det hverken full vinter eller spesielt høstlig ved Stuvstjern i Kjekstadmarka. Men det har sin sjarm med mange nyanser av grått og litt hvit snø. For 28 år siden var det en kjentmannspost her, og dermed fikk fotografen en god «unnskyldning» for å oppsøke tjernet på rundturen. Bildet er tatt i vika i sørøst.
Se på bildet -
Gjerde ved molybdengruven i Sørumsåsen
Sør i Kjekstadmarka er det mange gamle installasjoner knyttet til gruvedrift. Her er vi på sørsiden av gjerdet til et molybdenbrudd, og antagelig der kjentmannsposten sto i 1998-2000. På nordsiden holdt to menn i arbeidsklær på å rigge opp en ekstra sperring, fordi noen hadde sendt inn melding om et hull i bakken utenfor det opprinnelige gjerdet.
Se på bildet -
Liten kulp et steinkast fra allfarvei
«Posten er plassert på østsiden av den vesle kulpen i Gobekkdalen», sto det i Kjentmannsheftet i 1992. På kartet i dag står det Godbekkdalen, og på bakken lå det noen centimeter fuktig snø. Det er fint å gå inne i dette litt kronglete terrenget, så kort fra hovedtraseen Sognsvann-Ullevålseter.
Se på bildet -
Torvtørkehuset på Semsmåsan
I gamle dager ble det tatt ut torv som ble tørket i slike hus. Dette huset ble satt opp av det lokale historielaget i 1994. I 1996 kom det opp en kjentmannspost her.
Se på bildet -
Rimete dag på danseplassen
Etter flere dager med tåke var det rimete og fint ved kjentmannsposten «Menuetten». Vi kom vandrende fra Kleivstua og Sørsetra. På vei ut fra posten assisterte vi to damer over bekken med de iskapslede steinene. Det viste seg at de er åtti år gamle (damene, altså), og dette var høstens trettiende post. Imponerende!
Se på bildet -
På vei til kjentmannspost
Takk til ØX for kloppene i Østmarka - her på vei til posten ved Eriksvann.
Se på bildet -
På vei til kjentmannspost 46
Kan vi ha det finere - når kjentmannsposter får oss ut på barfrosttur?
Se på bildet -
Høy og ganske godt skjult
Den gamle demningen helt sør i Nibbitjern ligger utenfor stinettet, men er imponerende for dem som leter den opp. Den ble brukt for å regulere vann i forbindelse med fløting i Lomma. Kjentmannspost 1994-1996.
Se på bildet -
Forsiktig passering av Fjerdingsbekken
Det lå en nesten usynlig ishinne på steinene i Fjerdingsbekken. Fotografen valgte å krabbe. På treet til høyre sees kjentmannsposten fra 2018, som står ute et lite år til.
Se på bildet -
Lav sol over Sersjantmyra
Ennå bare tidlig formiddag, men vi har allerede passert mange idylliske steder på turen gjennom Krokskogen. Her ble det en stopp så turfølget kunne notere koden på kjentmannsposten, fotografen har (selvsagt) allerede vært her.
Se på bildet -
Kjempen ligger fremdeles i Stemnålstjern
Det er mye vått terreng rundt Stemnålstjern, men det var verdt avstikkeren på vei mot Presthytta. Det gamle treet i vannet sees også på bilde nr. 19938 fra 2013. Gammel kjentmannspost og ny geocache.
Se på bildet -
Vinter på vei på Slåttmyra
Det er delvis frost i åpent lende på Krokskogen. Noen steder bærer det, andre steder ikke, det får bli en overraskelse. Her ved Slåttmyra ble gresset slått og hesjet av folket på Kampeseter. Kjentmannspost i 1996-1998 og vel verdt en avstikker også i dag.
Se på bildet -
Den minste putten ved Kroktjernsberget
Kroktjernsberget (651 moh.) var verdt avstikkeren fra hovedstien sørover fra Paradiskollen. Ut fra kartet heter de nærmeste tre små tjernene Smellbakkputtene, mens Kroktjerna ligger nordøst for berget. Ved den minste og østligste putten, den på bildet, var det en kjentmannspost i perioden 1992-1994.
Se på bildet -
Gammel slipplass i Romeriksåsene
På Stormyra cirka tre kilometer opp fra Harestua var det slipp til Milorg under krigen. I dag var det vakkert her, med lav sol og litt snø. I 1994 ble det hengt ut en kjentmannspost på dette historiske stedet. Se også bilde nr. 27601.
Se på bildet -
«Bjønnehulen» tok nok ikke femti mann
Ifølge historien rommet hulen femti mennesker, men det er nok en mild overdrivelse. En spennende formasjon er den likevel, der den ligger rett vest for Svartvannsåsen og den trange Svartvannsdalen i Kjekstadmarka. Kjentmannsposten fra 1998 hang på en gran ved hulen, og med mindre det har vært hogst her i mellomtiden, er det sannsynligvis den på bildet.
Se på bildet -
Trig.punktet på Svartvannsåsen i Kjekstadmarka
Det er flott utsikt og nydelig terreng på Svartvannsåsen. På bildet ser vi sørvestover fra det høyeste punktet, 323 moh., der det også var en kjentmannspost i perioden 1992-1994.
Se på bildet -
Var dette posten på Elgåsen?
Det ryktedes på forhånd at det er litt kronglete å ta seg opp på Elgåsen, og det stemmer. Fotografen synes likevel det var enklere enn til Kristenseteråsen, som hun kom fra. Kjentmannsheftet fra 1992 er utsolgt, så vi har ikke postbeskrivelsen, og vet ikke om denne gamle listen stammer fra den gang.
Se på bildet -
Toppgrana på Kristenseteråsen (328 moh.)
Denne grana er brukket i toppen, og på bakken ligger restene av et hvitt trig.punktmerke. Ut fra beskrivelsen i kjentmannsheftet fra 1996 hang posten på det treet. Terrenget i området er åpent med fjellknauser og furuer. Det er vakkert, men tungt å gå i.
Se på bildet -
Trig.merkerester på Kristenseteråsen
Kristenseteråsen (også Rottjernkollen på kartet) er den sørligste toppen over 300 moh. i Østmarka, står det i kjentmannsheftet fra 1996. Videre at dette er «verste Østmarka» for den som prøver å ta seg frem på tvers i terrenget, noe fotografen kan underskrive på etter dagens tur. «Posten står på en bustegran som er merket i toppen med trig.punktstake og kryss», men vi mistenker at dette er restene av merket pr. 2020.
Se på bildet -
Ruggestein ved Øyangsrøysa
Rett ved blåstien sør for Steinbusætra ligger denne steinen, og ganske riktig, den lever opp til sitt navn og lar seg rugge på. Den var mål for en av kjentmannspostene i perioden 2000-2002.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Tørrfura ved Sersjantmyra 20.09.2021 16:25
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen