I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Båret eller skjøvet?
Sagnet sier at «Breihella» ble båret hit av en sterk mann, men sannheten er vel at den er kommet med isen under siste istid, står det i kjentmannsheftet. Etter nattens uvær er det blitt en lokal istid i Follomarka også. Breihella var kjentmannspost i perioden 1994-1996. Den omtalte «lille tømmerkoia» har fått et langt mer moderne preg.
Se på bildet -
Tidens tann tærer på Nesseter
En kald januardag når solen så vidt ned til denne gamle setra på Krokskogen. Stedet er vel knapt i bruk, for sammenlignet med dette åtte år gamle bilde nr. 18013, ser vi at enda flere vindusruter mangler. Nesseter var kjentmannspost i 1994-96.
Se på bildet -
Bleu-steinen forsvant i dypet
Det er mye snø i Manaskardet, så Bleu-steinen er ikke lett å få øye på. Fotografen forsøkte seg utpå, men sto til livet i løssnøen og ga opp. Blåstien opp fra Elstangen var ok å gå til fots. Noen hadde truget opp og pakket snøen, men vi sank nedi titt og ofte, så de ni minusgradene var ikke spesielt merkbare før nedoverturen startet. For fotografen ble dette den siste «slengeren» i kjentmannsheftet fra 1998.
Se på bildet -
Øverst på Smedmyrkollen
Dette er også Oslo. På Smedmyrkollen en kilometer nord for den mer kjente Heikampen er det fin utsikt over vinterland. Det er hugget noen bokstaver i berget, men den leteaksjonen får vente til sommeren. Kollen hadde kjentmannspost i perioden 1998-2000.
Se på bildet -
Straks på toppen
Snøen er vakker, men dyp og løs, så det ble en tung tur opp på Smedmyrkollen på smale ski. Kollen er stort sett omkranset av loddrette skrenter, men fotografen fant en mulighet. Kollen hadde en kjentmannspost i 1998-2000.
Se på bildet -
Kontroll av urtidsposten på Brennberget
Brennberget var post allerede i 1978 i første generasjon av Kjentmannsmerket. Atie kontrollerer at boksen med stempelputen fortsatt er på plass.
Se på bildet -
Den andre kjentmannspost 40 fra 1994
Kjentmannspost 40 i 1994 «Ovatjønn» henger fremdeles ute - i to eksemplarer. Ifølge postbeskrivelsen skulle den henge på en bjørk, men tidligere i høst la noen ut et bilde i sosiale medier om at posten fremdeles henger ute, men på en furu. Dette mysteriet forsøkte vi å løse i dag. Først gikk vi til furuversjonen, som turmakker Jarle Karlstad nylig har besøkt. Ikke veldig langt unna fant vi bjørkeversjonen. En teori er at den ble hengt ut feil (på furua), og at flere meldte fra om at den var vanskelig å finne, slik at den så ble hengt ut på riktig sted. For beskrivelsen om at den kunne finnes ved å følge en driftsvei, stemte jo perfekt, det var slett ikke vanskelig å se posten da.
Se på bildet -
Dobbeltpostmysteriet på Romeriksåsen
Kjentmannspost 40 i 1994 (Ovatjønn) henger fremdeles ute - i to eksemplarer. Ifølge postbeskrivelsen skulle den henge på en bjørk, men tidligere i høst la noen ut et bilde i sosiale medier der posten henger på en furu. Dette mysteriet forsøkte vi å løse i dag. Først gikk vi til furuversjonen, som turmakker Jarle Karlstad nylig har besøkt. Etter en del trasking i regn og våt snø fant vi også bjørkeversjonen.
Se på bildet -
Øverst på Slettåsen
Her er Slettåsens øverste punkt, men med mindre utsikt enn ved varden på 220 moh. (20 meter lavere). Det er fin furuskog og en del bart fjell i dette området. Kjentmannsposten i 1994 sto på en furu rett ved, mens det er noe uklart for fotografen hvor posten sto i 1978.
Se på bildet -
Hytta på Nedre Steinlausseter i vinterdrakt
Seterhusene på Nedre Steinlausseter finnes ikke lenger, men denne hytta står visstnok på grunnmuren. Litt grått her i dag, en kontrast til høstskruden på bilde nr. 20391. Her ved hytta sto kjentmannsposten i perioden 1990-1992.
Se på bildet -
Mange gråtoner ved Stuvstjern
Elleve dager før vintersolverv er det hverken full vinter eller spesielt høstlig ved Stuvstjern i Kjekstadmarka. Men det har sin sjarm med mange nyanser av grått og litt hvit snø. For 28 år siden var det en kjentmannspost her, og dermed fikk fotografen en god «unnskyldning» for å oppsøke tjernet på rundturen. Bildet er tatt i vika i sørøst.
Se på bildet -
Gjerde ved molybdengruven i Sørumsåsen
Sør i Kjekstadmarka er det mange gamle installasjoner knyttet til gruvedrift. Her er vi på sørsiden av gjerdet til et molybdenbrudd, og antagelig der kjentmannsposten sto i 1998-2000. På nordsiden holdt to menn i arbeidsklær på å rigge opp en ekstra sperring, fordi noen hadde sendt inn melding om et hull i bakken utenfor det opprinnelige gjerdet.
Se på bildet -
Liten kulp et steinkast fra allfarvei
«Posten er plassert på østsiden av den vesle kulpen i Gobekkdalen», sto det i Kjentmannsheftet i 1992. På kartet i dag står det Godbekkdalen, og på bakken lå det noen centimeter fuktig snø. Det er fint å gå inne i dette litt kronglete terrenget, så kort fra hovedtraseen Sognsvann-Ullevålseter.
Se på bildet -
Torvtørkehuset på Semsmåsan
I gamle dager ble det tatt ut torv som ble tørket i slike hus. Dette huset ble satt opp av det lokale historielaget i 1994. I 1996 kom det opp en kjentmannspost her.
Se på bildet -
Rimete dag på danseplassen
Etter flere dager med tåke var det rimete og fint ved kjentmannsposten «Menuetten». Vi kom vandrende fra Kleivstua og Sørsetra. På vei ut fra posten assisterte vi to damer over bekken med de iskapslede steinene. Det viste seg at de er åtti år gamle (damene, altså), og dette var høstens trettiende post. Imponerende!
Se på bildet -
På vei til kjentmannspost
Takk til ØX for kloppene i Østmarka - her på vei til posten ved Eriksvann.
Se på bildet -
På vei til kjentmannspost 46
Kan vi ha det finere - når kjentmannsposter får oss ut på barfrosttur?
Se på bildet -
Høy og ganske godt skjult
Den gamle demningen helt sør i Nibbitjern ligger utenfor stinettet, men er imponerende for dem som leter den opp. Den ble brukt for å regulere vann i forbindelse med fløting i Lomma. Kjentmannspost 1994-1996.
Se på bildet -
Forsiktig passering av Fjerdingsbekken
Det lå en nesten usynlig ishinne på steinene i Fjerdingsbekken. Fotografen valgte å krabbe. På treet til høyre sees kjentmannsposten fra 2018, som står ute et lite år til.
Se på bildet -
Lav sol over Sersjantmyra
Ennå bare tidlig formiddag, men vi har allerede passert mange idylliske steder på turen gjennom Krokskogen. Her ble det en stopp så turfølget kunne notere koden på kjentmannsposten, fotografen har (selvsagt) allerede vært her.
Se på bildet -
Kjempen ligger fremdeles i Stemnålstjern
Det er mye vått terreng rundt Stemnålstjern, men det var verdt avstikkeren på vei mot Presthytta. Det gamle treet i vannet sees også på bilde nr. 19938 fra 2013. Gammel kjentmannspost og ny geocache.
Se på bildet -
Vinter på vei på Slåttmyra
Det er delvis frost i åpent lende på Krokskogen. Noen steder bærer det, andre steder ikke, det får bli en overraskelse. Her ved Slåttmyra ble gresset slått og hesjet av folket på Kampeseter. Kjentmannspost i 1996-1998 og vel verdt en avstikker også i dag.
Se på bildet -
Den minste putten ved Kroktjernsberget
Kroktjernsberget (651 moh.) var verdt avstikkeren fra hovedstien sørover fra Paradiskollen. Ut fra kartet heter de nærmeste tre små tjernene Smellbakkputtene, mens Kroktjerna ligger nordøst for berget. Ved den minste og østligste putten, den på bildet, var det en kjentmannspost i perioden 1992-1994.
Se på bildet -
Gammel slipplass i Romeriksåsene
På Stormyra cirka tre kilometer opp fra Harestua var det slipp til Milorg under krigen. I dag var det vakkert her, med lav sol og litt snø. I 1994 ble det hengt ut en kjentmannspost på dette historiske stedet. Se også bilde nr. 27601.
Se på bildet -
«Bjønnehulen» tok nok ikke femti mann
Ifølge historien rommet hulen femti mennesker, men det er nok en mild overdrivelse. En spennende formasjon er den likevel, der den ligger rett vest for Svartvannsåsen og den trange Svartvannsdalen i Kjekstadmarka. Kjentmannsposten fra 1998 hang på en gran ved hulen, og med mindre det har vært hogst her i mellomtiden, er det sannsynligvis den på bildet.
Se på bildet -
Trig.punktet på Svartvannsåsen i Kjekstadmarka
Det er flott utsikt og nydelig terreng på Svartvannsåsen. På bildet ser vi sørvestover fra det høyeste punktet, 323 moh., der det også var en kjentmannspost i perioden 1992-1994.
Se på bildet -
Var dette posten på Elgåsen?
Det ryktedes på forhånd at det er litt kronglete å ta seg opp på Elgåsen, og det stemmer. Fotografen synes likevel det var enklere enn til Kristenseteråsen, som hun kom fra. Kjentmannsheftet fra 1992 er utsolgt, så vi har ikke postbeskrivelsen, og vet ikke om denne gamle listen stammer fra den gang.
Se på bildet -
Toppgrana på Kristenseteråsen (328 moh.)
Denne grana er brukket i toppen, og på bakken ligger restene av et hvitt trig.punktmerke. Ut fra beskrivelsen i kjentmannsheftet fra 1996 hang posten på det treet. Terrenget i området er åpent med fjellknauser og furuer. Det er vakkert, men tungt å gå i.
Se på bildet -
Trig.merkerester på Kristenseteråsen
Kristenseteråsen (også Rottjernkollen på kartet) er den sørligste toppen over 300 moh. i Østmarka, står det i kjentmannsheftet fra 1996. Videre at dette er «verste Østmarka» for den som prøver å ta seg frem på tvers i terrenget, noe fotografen kan underskrive på etter dagens tur. «Posten står på en bustegran som er merket i toppen med trig.punktstake og kryss», men vi mistenker at dette er restene av merket pr. 2020.
Se på bildet -
Ruggestein ved Øyangsrøysa
Rett ved blåstien sør for Steinbusætra ligger denne steinen, og ganske riktig, den lever opp til sitt navn og lar seg rugge på. Den var mål for en av kjentmannspostene i perioden 2000-2002.
Se på bildet -
Men Salsteinen ligger da på den andre siden av stien?
Kartet viser kjentmannsposten på østsiden av stien, mens den uten tvil er på vestsiden. Det var minst åtte personer som lette i krattet på østsiden av stien i et virvar av ferske tråkk. Beskrevne spor etter bebyggelse ble funnet, men ingen Salstein. Så kom GPS-en frem, og dermed også steinen. Med riktig inntegning hadde kartet vært tilstrekkelig, og det bør det også være.
Se på bildet -
Den andre bolten ved «Port Arthur» i Sinnerdalen
Dette er den vestligste bolten av de to på stedet som kalles Port Arthur i Sinnerdalen sør for Tverrsjøen. Det finnes også en Port Arthur i Romeriksåsene. Bakgrunnen for navnet her står å lese på plakaten på bilde nr. 35678. Her ved Villingmyra var det en kjentmannspost i 1996-1998.
Se på bildet -
Her bodde Helleborg og Abraham
Minnetavlen på Korsgranbråtan like ved Tverrsjøen og Sinnerdalen forteller om ekteparet som bodde her midt på 1800-tallet. Stedet hadde kjentmannspost i 2000-2002, og noen blå bånd langs stien er fra Mylla kulturorientering, som nylig har hatt Korsgranbråtan som et turmål.
Se på bildet -
Historien om «Port Arthur» i Sinnerdalen
Det er flere Port Arthur i Marka, merkelig nok. Ved denne utgaven, i Sinnerdalen, har det både vært kjentmannspost og turmål for Mylla kulturorientering. På denne plakaten kan dere lese opprinnelsen til navnet.
Se på bildet -
Lite og innholdsrikt
Ringiåsen naturreservat har en spennende blanding av natur, vel verdt en utforskingstur. På toppen sto det en kjentmannspost i 1996.
Se på bildet -
Bygdeborg oppå E18
Ved Fosskollen nord i Kjekstadmarka ligger restene av den gamle bygdeborgen. Skiltet står litt før du kommer til topps. Både her og på toppen er det gjemt en geocache, mens kjentmannsposten fra 1996 er en saga blott.
Se på bildet -
Nullutsikt fra Fosskollen
I motsetning til på Glasåsen og Kraftkollen litt lenger nord var det hverken sol eller utsikt her på Fosskollen. Til gjengjeld var lyden fra bilene på E18 fremtredende. Kjentmannsposten fra 1996 sto ved det gamle trig.tårnet, men hverken det eller posten var å se, bare en bolt i berget.
Se på bildet -
Mellom to kjentmannsposter
Vi passerer Snekkerstua på vei fra post 49 Prekestolen (som ligger ca. 150 meter sydøst for tretoppen på kartutsnittet - rett over/ved Rustadelva) til post 47 Dammyrbekkdemningen. Egentlig en ganske enkel runde når man bruker GPS med gode turkart. Vått, litt vilt og gode og mindre gode, gamle veifar.
Se på bildet -
På sti over Kraftkollen
På toppunktet av Kraftkollen er det ikke så mye utsikt, men du skal ikke gå langt før den er storslagen. Her ved trig.punktet kom det en kjentmannspost i 1990.
Se på bildet -
Gammel post på Stunneråsen
Det er 28 år siden det ble hengt ut en kjentmannspost på Stunneråsen. Etter det har det vært skautraverposter her i dette flotte området.
Se på bildet -
Grunnstøting i Lårviktjern
En barkebåt har havnet på land, kanskje etter nattens kraftige vind med storm i kastene. På denne odden i Lårviktjern sto det en kjentmannspost i 1996-98.
Se på bildet -
Lønnsom avstikker til Lårviktjern
Tjernet ligger et lite stykke fra blåstien mellom Retthella og Mørkganga. «En nytelse for fot og sjel» heter det i omtalen av stien i kjentmannsheftet for 1996-98, der posten sto yttert på halvøya vi skimter i bakgrunnen.
Se på bildet -
Avdekket tyve år gammel post
«Dyregraver i Bølgenmarka» het en kjentmannspost i heftet for 2000-2002. Etter noe leting fant vi minst én av dem, en tydelig grop laget for elgjakt for lenge siden. Staken (t. v.) står fremdeles på stedet, nordvest for Ringkollen. Gropen er fylt av vann og ble, i motsetning til hva enkelte synes å tro, funnet uten bruk av hjelpende gps-koordinater.
Se på bildet -
Bolt på Rudskampen
En bolt i skyggen av en stein. Du får selv avgjøre hva som er høyeste punkt på Rudskampen nord på Romeriksåsen. For fotografen ble dette et av høydepunktene blant årets kjentmannsposter. Dette er et område ikke så mange går i.
Se på bildet -
Høydepunkt på Raudfjell eller Rovolsvarden
Tårnet på Raudfjell i Nannestad er ganske nytt, men innzoomet på nettkartet står det Rovolsvarden. Uansett er det et fint turmål, og for fotografen var det høstens 40. kjentmannspost. Det ble feiret med kake, tradisjonen tro.
Se på bildet -
Stille vann bak Kikutstua
Det er stille på vannet, og ingen andre folk ved denne «løken» i utkanten av Hakklokroktjern. Etter å ha notert koden på kjentmannsposten (klippetengene er koronadroppet), rakk vi en vaffel på overtid på Kikutstua. Det ble en fin runde på sykkel der det passet å besøke fem av de nye postene denne søndagen.
Se på bildet -
Feil skilt på posten
På Fuglemyrhøgda nord for Gørja er det kommet en kjentmannspost, men postkomiteen må ha hatt hodene sine et annet sted, skal vi tro teksten. Det ryktes at en ny utgave er på vei. Postkoden er retusjert bort fra bildet.
Se på bildet -
Kjentmannsmerkestart 2020 på Gundershogget stasjon
Åpningen av den 16. Kjentmannshåndboka sto i koronavirusets tegn: Antibac, tradisjonell spredermekanisme for Kvikklunsj, men bare symbolsk, for sjokoladen ble utdelt ved ankomst, og posttavle uten stifteklemme. Bare 182 forhåndsanmeldte og registrerte deltagere for å holde seg under den tillatte forsamlingsgrensen på 200 personer, og bevisst avstand mellom disse på den foreskrevne meteren. Likevel hyggelig å treffe gamle og nye kjente.
Se på bildet -
Dammersplassen er sliten
Dammersplassen kunne nok trengt litt TLC, som de sier i USA: tender, love an care. Stedet er ikke i bruk, men er i alle fall kjentmannspost i perioden 2020 til 2023.
Se på bildet -
En kjentmannspost blir til
Disse posten gjør seg ikke selv. Mye arbeid ligger bak, og når det er gjort, må skilta opp før lansering. Kjell er kjentmann, med nødvendig utstyr og lokalkunnskap. Her har han satt opp posten på Sersjantmyra.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Sentralt ved Solbergsand 22.01.2021 11:03
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen