I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Post på overtid
Kjentmannsposten ved den gamle Sinnerdammen skulle ha vært tatt inn senest 1. september, men her har etternølerne fremdeles en sjanse.
Se på bildet -
Skiltet ved Mostua ligger nede
Kjentmannsposten ved Benteplassen er ikke lett å finne, og vi brukte mye tid på å finne den. Veldig gjengrodd område og rufsete. Nesten rart å tenke på at her har det vært hus, og det er lett å tenke seg bedre og mer egna steder. Det er vel derfor huset er borte også.
Se på bildet -
Har du ikke klippet før, så skynd deg!
Kjentmannsposten ved Fjellsjøkoia i Romeriksåsene, og 49 andre steder, står ute bare et par uker til. Mens postene før sto ute i to år, ble dette for noen år siden forlenget til tre år.
Se på bildet -
Filosofsteinen ved Høvik
Denne kjentmannsposten er vel noe av de enkleste, men jeg måtte bruke to forsøk på å finne den. Første gangen svingte jeg innom uten bok. Det var mørkt, og det begynte å fossregne, og jeg hadde ikke paraply. Var nok ca. fem meter unna skiltet. Men på andre forsøk - med bok, ikke regn og dagslys - ble det full klaff.
Se på bildet -
Kjølig maikveld på Mørkreiåsen
Lyse vårkvelder er tid for jakt på kjentmannsposter, og elleve kjentmenn hadde funnet veien inn til Mørkreiåsen på 574 moh. mandag kveld. Etter en regnbyge kom sola frem, men med underkant av 10 grader, var det bare å kle seg godt. Her på toppen ser vi tydelig "L" i berg, som er et grensemerke satt opp i gammel tid.
Se på bildet -
Myrsetra i Østmarka
Stod lenge og lurte på hvordan det måtte være å drive gård her. Som navnet tilsier, er det mye myr her. Langt fra folk, lite jord å dyrke på. Myrsetra er kjentmannspost i inneværende periode.
Se på bildet -
Ved «Filosofi-steinen»
En av denne periodens kjentmannsposter er plassert like ved Høvikodden, med grei adkomst. I dag imidlertid særdeles glatt på turstien, og brodder/piggsko var en nødvendighet for å komme frem. Fjorden var islagt, og med et flott vinterlys, var det fint å filosofere og skue utover.
Se på bildet -
Strammestasjonen ved Grua
Dette skal ha vært motholdsloddet på taubanen, men alt treverket er råtnet bort. Bare rustent stål og steiner igjen. Strammestasjonen er kjentmannspost i perioden 2018 til 2021.
Se på bildet -
Gapahuken ved Borgersetra
Gapahuken gir litt ly for været, selv om tåka er tung, og dessuten er det do her. Så nista ble fortært her. Jeg så ingen andre her i dag. Kjentmannspost 2018 - 2021.
Se på bildet -
Tåke ved Borgerseter-utsikten
Det fleste bilder fra dette stedet viser en fantastisk flott utsikt, men det er nok glansbildet. På høsten er det ofte tung og tett tåke her, så også denne dagen. Kjentmannspost 2018 - 2021.
Se på bildet -
Skilting mot Pipestein
Det er lett å gå forbi der hvor stien mot Pipesteinen (kjentmannspost 2018 - 2021) tar av. Noen har vært snill og satt opp dette skiltet, slik at du tar av riktig. Mange går fortsatt feil, og spesielt siste delen for å finne utsiktspunktet blir gått feil.
Se på bildet -
Utsikt mot Steinsfjorden fra Pipesteinen
Den er mulig å gå til pipesteinen nedenfra, men de som gjør det, gjør det bare en gang, klyving i ur. Skal du ned til selve Pipesteinen må du ha med et tau, det er et lite crux på et par meter som er vanskelig å forsere. Pipesteinen er kjentmannspost i perioden 2018 - 2021.
Se på bildet -
Gull i Sølvvika
Høstfargene lyser i solskinnet over Sølvvika siste fredag i september. Vannstanden i Helgeren er fremdeles unormalt lav, og det er mulig å gå over til den lille øya. Mer normalt er det at fotografen på disse tider er i innspurten av jakten på høstens kjentmannsposter, Sølvvika ble gullposten.
Se på bildet -
Ut mot havet
Rett nedenfor Henie Onstad-senteret på Høvik er det kommet en ny kjentmannspost, den lavestliggende i denne perioden. Like ved er det en stor stein der filosofen Arne Næss skal ha sittet og tenkt sine tanker.
Se på bildet -
Taubaneloddene i Sørumsåsen
De store loddene var en del av taubanen til sementfabrikken på Gullaug i Lier. Her er det ny kjentmannspost, og det har også vært en lignende post før.
Se på bildet -
Kjentmannsmerket 2018: snoren er kuttet
Åpningsprosedyren for Kjentmannsmerket 2018 var den tradisjonelle: kutte snoren så skiforeningsblusen går i været og sprer sjokolade over alle de forventningsfulle. I år gikk lyktes kuttingen med én gang, bjørkestammen var spenstig, men sjokoladen lot vente på seg. Men den kom, og alle var fornøyde. Postene i denne perioden var varierte, men for en stor del kjente for vår del fra turer i egen regi. Men målene er verdt ett besøk til, minst.
Se på bildet -
Kjentmannsmerket 2018: start med samling i Wyllerløypa
Kjentmannsmerket 2018 hadde start og kjentmannspost ved den nyrestaurerte husmannsplassen Holen midt mellom nedfartene i Wyllerløypa. Plassen ble fraflyttet som bolig i 1977, men var i bruk som hytte til 2015. Fremmøtet var upåklagelig, og det var stemningen også.
Se på bildet -
Varm junidag øst på Gyrihaugflaka
Med sol og temperatur godt opp på 20-tallet, var det knusktørt i skogen, og insektene trivdes. Her ved kjentmannspost nr. 18 var det fantastisk utsikt østover.
Se på bildet -
Bli kjent på Gyrihaugflaka
Fra toppen av Gyrihaugen er det cirka halvannen kilometer i fri natur bort til Gyrihaugflakas toppunkt, 604 moh. Her henger det en kjentmannspost som disse to skiløperne står ved. Hvordan det er her en tåkete høstdag, kan du se på bilde nr. 26217.
Se på bildet -
Svartvannsdalen: demningen som skulle demt opp Svartvannet
Svartvannsdalen er vill og ganske utilgjengelig, med opptil 25 meter høye nesten loddrette vegger og avvekslende ur, kratt og myr i dalbunnen. Gjennom den renner den ganske beskjedne Svartvannsbekken. Til tross for vanskelig bunn og lav vannføring forsøkte eierne av Kjekstad gård på slutten av 1800-tallet t å demme opp Svartvannet med en murt gråsteindemning. Demningen lekket i bunnen, og hele prosjektet ble oppgitt. Men demningen står fortsatt langt der nede. Kjentmannspost 2008-10.
Se på bildet -
Huldreåsen: «Bjønnehulen»
Omtrent 100 meter nord for Huldreåsens nordøstre hjørne ligger steinformasjonen «Bjønnehulen». Ifølge en eldre lokalkjent på 1950-tallet skulle den være meget stor og romme hundre mann. Det var gjerne noen år siden den lokalkjente sist hadde vært der da, men steinformasjonen er karakteristisk, kanskje heller en prekestol for prester som ikke er plaget av svimmelhet. Kjentmannspost 1998-2000.
Se på bildet -
«Helt vest 482» på Krokskogen
«Helt vest 482» var kjentmannspost 2006-08 og lå på toppen av stupet sydvest for Tømmeråsen ved det navnløse trigonometriske punktet 482 moh. Med sol og etter hvert brukbar temperatur i lavlandet var dette et fristende mål for en ettermiddagstur. Men på Sollihøgda lå tåka tjukk som graut, og selv om det var klart i høyden, lå det tåkelokk over Ringerike hele ettermiddagen. Da var det greit med gamle bilder fra november 2007 i arkivet, da det var strålende høstsol. Bilde nr. 27758 og bilde nr. 27759 viser utsikten fra toppen av veststupet ved høyde 482 moh.
Se på bildet -
Busterudvangen i kveldssol
På Busterudvangen hadde et eldre ektepar bålkos for seg og sine tre jakthunder. Da jeg kom og tok bilde av hytta, lurte de på om jeg hadde gått helt opp dit bare for å få riktig belysning den. Svaret ble nei, grunnen til besøket mitt var at Busterudvangen var den siste jeg tok av samtlige 700 poster som har vært satt ut under «nye» Kjentmannsmerket, og at den i 1990 var den første «nye» posten på Romeriksåsen. Og så fikk vi en lang og hyggelig prat mens skyggene ble lange og mørke.
Se på bildet -
Fjellsjøkoia
Dagens første kjentmannspost var litt spesiell, for Fjellsjøkoia var den siste av inneværende periodes 50 poster. OK sted, utsikten kunne vært bedre, men det var noen spor etter gamle, oppbygde tømmerveier for hestetransport i området.
Se på bildet -
Idylliske Drittjern
Dette idylliske tjernet hadde fortjent et mer parfymert navn, her er nå en kjentmannspost. I dag sykkeltur på Romeriksåsen, og en tur innom Råsjøstua ble det også. Og høstfargene er på vei!
Se på bildet -
Drittjern: tjernet der øst er syd
Dette er Drittjern sett fra øst, med utløpsbekk og koselig gras- og mosedekket skogsbilvei bak låst bom. Selv på en gråværsdag som denne er det tydelig at høstfargene er på vei, spesielt blåbærlyngen, som hadde fått skikkelig rødfarge enkelte steder. På bildet står også periodens kjentmannspost, ifølge håndboken som i urtiden: På bjørk 15 m S tjernet. Men posten står i østenden, og der er den også tegnet i håndboken.
Se på bildet -
Grimstad barakker: en uanselig ruin
Litt syd for bobarakken ligger denne uanselig ruinen. Lett å gå forbi på sydsiden, bedre synlig fra nord. Kjentmannsboken antar at dette har vært smia.
Se på bildet -
Grimstad barakker: bobarakken
Den største og best synlige ruinen etter Grimstad barakker ligger på en liten rygg mellom bekken og en mindre myr øst for denne. Her var det kjøkken, spisesal og soverom.
Se på bildet -
Trivelig kjentmannstreff ved post 39
Etter å ha vandret ensom et par timer, ble det rent folksomt ved Drittjern da tre syklister dukket opp. Og hva er bedre enn en skikkelig rast og hyggelig prat en vakker sommerdag nord på Romeriksåsen? Og én ting var vi fire helt enige om: Årets ildsjel som utnevnes senere i høst, må da bli Kåre Haug, som har gitt oss så mye glede gjennom mange år!
Se på bildet -
Det gikk - så vidt!
At det kan være mye snø nord på Romeriksåsen vet vi, så det har nok vært lurt å feste posttavlen høyt, så høyt at fotografen så vidt fikk et klipp i boken!
Se på bildet -
Tunnelen Søndre Anderstjern – Trehørningsrumpa: utløpet
I 1896 var planene om å lede mest mulig vann fra Marka til Maridalsvannet for Christianias vannforsyning klar, i Nittedal helst kjent som «det store vanntyveriet». I planene inngikk det å stenge Nordvannets naturlig avløp, snu bekken fra Anderstjerna, og lede vannet derfra og til Trehørningen gjennom en 44 meter lang tunnel. Denne ble drevet fra trehørningssiden, og var ferdig i 1908. Fra tunnelutløpet ble vannet ledet i en steinsatt V-formet renne ned til Trehørningsrumpa. Kjentmannsposten finnes enklest ved å følge blåstien fra veien mot vannet og se mot venstre. Posten blir da etter noen meter synlig gjennom granbaret.
Se på bildet -
Elneshøgda: tid for litt ettertanke
På Elneshøgda er den nye tid i ferd med å ta over: Trigtårnet har for lengst falt ned, utsikten gror igjen, og ny kjentmannspost har tatt over treet der posten fra merkets urtid sto, se bilde nr. 16571 fra 2012. Men ser du nærmere etter på furustammen, er det fortsatt et område hvor barken er mindre værbitt der hvor den gamle posten sto.
Se på bildet -
Den andre Cudriosteinen har blitt kjendis
Da vi besøkte den andre Cudriosteinen for nokså nøyaktig tre år siden, var den ikke enkel å finne, se bilde nr. 21936. Nå er den blitt kjentmannspost med bilde og GPS-koordinater, og to veltråkkete stier fører ned til den. Dette bildet er vinklet annerledes for å få med et lite glimt av Svartkulp, som er synlig i bunnen av lysningen mellom granene i venstre side av bildet.
Se på bildet -
Askeren: rester etter en gammel kistedemning
Myra nedetter bekken var grasbevokst tuemyr, og ved overgangen fra myr til skog 160 meter lenger nede var det virkelig rester etter en liten, gammel kistedemning. Kjentmannsposten var der fortsatt, men å tøye «ved utløpet» 160 meter er i drøyeste laget når man skal finne poster på turkart M 1 : 50 000.
Se på bildet -
Hakklokroktjernet
I dag ligger Hakklokroktjernet nokså avsides til, selv om det går en skogsbilvei opp dit. Der ender den også, etter nær 100 meter jevn stigning. Men på oddene i nordenden av vannet er det fine rasteplasser med tydelige spor etter folk. Det står til og med et transportabelt toalett ved veien. Denne dagen var det stille for folk, det blåste ganske friskt over vannet, og en solid regnbyge kom over Kikutmassivet. Kjentmannspost 2008-10.
Se på bildet -
Hakkloa: atthaldsdemningen i Lukasvika
Da gråsteindemningen i sydenden av Hakkloa ble bygget i 1888, ble reguleringshøyden for vannet øket med tre meter i forhold til det den var med kistedemningen fra 1869. Vannet fikk dermed mulighet til å renne ut både på østsiden ned til Bonnamyra og på vestsiden i Lukasvika. Det ble da bygget to atthaldsdemninger, også de i tilhogd gråstein, tettet med rosentorv og sikret mot bølge-erosjon med store steinblokker. Også disse demningene er fortsatt i god stand, og er en fryd for øyet. Kjentmannspost 2014-16.
Se på bildet -
Hakkloa dam: fløtningsdemningen
Fløtningsdemningen i sydenden av Hakkloa er en gråsteindemning fra 1888, og er et stykke solid håndverk som står seg godt selv i dag. Den har derfor blitt utnevnt til et kultur-damanlegg, siden mange gamle fløtningsinnretninger også er bevart eller delvis rekonstruert. Som bildet viser, er det store dimensjoner over demningen, som er bygget i meget uveisomt terreng. Kjentmannspost 1994-96.
Se på bildet -
En hvalrygg på Knappa
Navnet Knappa er i alle fall spennende, brukes på rundaktige fjellknatter. Postbeskrivelsen på kjentmannsposten i urtiden var «under «A» i Knappa», og den samme i perioden 2004-06. Nå ligger hele topplatået på Knappa mellom 500 og 518 moh., og ingen av de tallrike småkollene der er derfor synlige på turkartet M 1 : 50 000. Når da symbolet som viser postbeliggenheten dekker mesteparten av høydekurven mot syd, og området er dekket av tett skog, var det ikke enkelt å orientere seg frem dit. Mdb-kartet har ekvidistanse 10 meter, og da er noen små prikker synlige. Etter å ha besøkt noen koller som kunne være gode kandidater, kom fotografen til den på bildet, hvor det var graner hvor posten kunne hengt. GPS-koordinatene stemte også tilfredsstillende, og her var også en geocache. Ingen utsikt, bratt umerket tråkk opp fra nord, som endte i et belte av vindfall. Helårspost, men ikke et særlig attraktivt turmål sommerstid, kanskje for selvplagere på ski?
Se på bildet -
Kjentmenn møtes ved Skulerudseter
Snart er det bare minnesmerket som viser hvor Skulerudseter var, se også bilde nr. 23874 fra 2005 og bilde nr. 23873 fra 2015. Tuftene blir mer og mer dekket til av naturen, med vakker blomstereng og, for det meste, tett og mindre vakkert grankratt. Her møtte vi andre kjentmenn fra Sørmarka, og diskuterte Kjentmannsmerkets store betydning for å gjøre folk kjent med markahistorie og vakker natur mens vi foret mygg og klegg.
Se på bildet -
Elgsbrenna: grensevarde og siktlinje
Over Elgsbrenna går kommunegrensen mellom Hole og Ringerike, tidligere Norderhov. På Elgsbrennas høyeste topp står det en uanselig grensevarde som er kjentmannspost perioden 2016-19. Mer interessant blir det når man tenker seg tilbake til et åpent (nedbrent?) landskap, og forsøker å finne grensevardene ved å sikte i riktig retning. Her er den første varden etter knekken i grensa nordover. Siktlinjen mot varden i knekken i det forholdsvis åpne området bak varden.
Se på bildet -
Kjentfolk i Rausjøskogene
15 o-løpere ved kjentmannsposten Andersrudkjerringen i kveld - det ble en god postjakt i flott terreng!
Se på bildet -
Hvitveis i ravineland
Et steinkast, bokstavelig talt, fra vestre rullebane ved Gardermoen ligger en annen verden. En liten oase. Naturstien her byr på ca. 5 km rusletur på flotte stier og i til dels bratt terreng. Her ligger også minnelunden for flyet som styrtet her 10. mai 1945. For tiden også markert som kjentmannspost.
Se på bildet -
En fallen kjempe ved Tryvann
For et par år siden ble det kjent at Tryvannsgrana var død, og i romjulen sørget stormen Urd for at kjempen gikk over ende. Den er likevel vel verdt et besøk, for dimensjonene er imponerende nå når vi kan studere diameteren i detalj. Det er fremdeles mulig å gå på ski i området, og treet ligger bare noen meter fra skiløypa.
Se på bildet -
Post ved Borkedammen
Strålende skiføre i Østmarka etter snøfallet i går måtte utnyttes, og turen gikk innom kjentmannsposten ved Borkedammen vest for Midtre Krokvann. Siste del foregikk til fots.
Se på bildet -
Fjellsjøkoia er restaurert
Fjellsjøkoia er nyrestaurert og ligger i Romeriksåsen ca. 150 meter vest for Nordre Fjellsjøen, såvidt innenfor grensen til Skotjernfjellet naturreservat. Den var svært forfallen før eieren, Lunner Almenning, startet restaureringsarbeidet høsten 2014. Koia ble oppført tidlig på 1900-tallet og er en av de eldste bygningene i allmenningen. Den ble brukt av hoggere og kjørere i skogen. Her står en kjentmannspost til 2019.
Se på bildet -
På jakt i Rausjømarka etter gamle grensemerker
Denne imponerende og flotte steinen er etter all sannsynlighet "Andersrud Kiærringen", et flere hundre år gammelt grensemerke mellom Rausjø skog og Vik skog. I disse dager er en kjentmannspost plassert her.
Se på bildet -
Grønn vinter på Gørjehøgda
Det er ikke så mye som minner om vinter på Gørjehøgda i disse førjulsdager. Litt is på stien og noe snø i nordhellingene, men rundt kjentmannsposten og toppunktet var det grønt den 4. søndag i advent.
Se på bildet -
På postjakt i Naturreservatet
Her ved Søndre Krokvann er vi langt inne i Østmarka naturreservat. Islagte vann gjør at turen inn til kjentmannsposten nå kan gjøres på skøyter, bare man utviser forsiktighet ved os og åpent vann.
Se på bildet -
På jakt etter Cudrios sten
De lærde markatravere diskuterer om dette er den rette Cudrios sten, oppkalt etter Madam Cudrio som drev Losby gods for lenge siden. Sikker kan man ikke være, men dette er et "best guess". I dag finner vi en kjentmannspost her. Fin barfrost og flott turvær!
Se på bildet -
Nysnø og orrfugl på Steinsvollen
Det regnet i Lommedalen, men snødde høyere opp. Nesten julestemning, kanskje det var derfor en orrfugl kaklet borti tretoppene? Forbi gamle Steinsvollen var det bilspor og ikke skispor. Piggsko var godt egnet på den fuktige, hardpakkede snøen. Steinsvollen er kjentmannspost fra i høst.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Bladene faller 20.10.2019 15:36
- 15 år med nye sykkelruter og turforslag 29.09.2019 00:00
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen