I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Kart over Køllen
Dette er et utsnitt av Bærums Skiklubs orienteringskart Køllen 1:10 000 fra 2008. De fleste hyttene som er fotografert og lagt inn i Markadatabasen, er markert med magenta sirkelflater, og anbefalt traktorvei opp Kollekleiva er markert med magenta strek. Stinettet har forandret seg i løpet av ti år, og det samme gjelder de få hogstfeltene. I forbindelse med hyttene er enkelte uthus utelatt.
Se på bildet -
Gulveisen kom i år også
Den sjeldne gulveisen blomstrer alltid i månedsskiftet mai/juni ved Bjørum sag, nede ved Isielva. Også i år tittet den frem mellom bregnekrattet nede ved elven.
Se på bildet -
Tonekollen panorama i sommervarme
Fra Tonekollen sees Mosjøen (t. v.) og Tonevann. Vangen skistue kan skimtes litt til høyre for førstnevnte vann. På vei opp gikk vi gjennom store felt med liljekonvall, som duftet kraftig av forsommer.
Se på bildet -
Skiføre langs sommergrønne bjerketrær ved Oppkuvbekken 24. mai
Det smelter godt unna nå i denne sommervarmen, og det er tvilsomt om skiføret holder til juni.
Se på bildet -
Morgenstund ved Oppkuvbekken 24. mai
Det er syv måneder siden snøen la seg her 24. oktober. Århundrets vinter er snart over, også her ved Oppkuvbekken.
Se på bildet -
Snart er «Stallen» klar
Det gamle uthuset ved Røyrivannskoia er pusset opp og skal bli et nytt, ubetjent tilbud i DNT-systemet. Røyrivannskoia, som ble pusset opp sist høst, skal fortsatt være DNT-hytte, og åpnes for hunder.
Se på bildet -
Skitt fiske i Røyrivann
Lykke til, men fangsten var heller dårlig. Kvelden var imidlertid så nydelig som en maikveld i Østmarka kan være.
Se på bildet -
Helt på kanten
En gruppe på 14 kjentmenn besøkte kjentmannsposten "Slottet" nord for Sørkedalen i kveld. Her på den vestre toppen var det fantastisk utsikt, men stupbratt ned, så det gjaldt å være forsiktig. Til tross for høye temperaturer de siste dagene, lå det ennå snø på skyggefulle steder.
Se på bildet -
Køllen: interiør hytte nr. 10, mai 2018
Innvendig ser ikke hytta særlig trivelig ut nå. Sammenlignet med bilde nr. 18068 fra desember 2012 dominerer nå muggen isolasjon og presenningsrester forgrunnen. På veggen har lysestakene og lysene forsvunnet, på bordet har det kommet noe som ligner på kunstig frukt, og lampeskjermen har hoppet av lampa. Det er mye som tyder på at det ikke bare er vind og snø som har forårsaket dette.
Se på bildet -
Køllen: Naboen til «kaffidoktorhytte» nr. 10
Bilde nr. 18067 viser «kaffidoktorhytte» nr. 10. Men med litt ekstra synfaring dukket det opp enda ei hytte rett ved, godt gjemt bak en liten kolle og omgitt av skog og kratt. Den kunne vel være på ca. 8 kvadratmeter inklusive innebod, og ligger uten utsikt mot en tettvokst myr. Dette er den minste hytta vi har funnet på Køllen, og vel også den som har den dårligste beliggenheten.
Se på bildet -
Køllen: hytte nr. 10, mai 2018
Slik ser kaffidoktorhytte nr. 10 ut i mai 2018. Taket har råtnet opp og seget ned, og langveggen med inngangen er i ferd med å bule ut. Når planken over hullet etter inngangsdøra går av, vil ventelig både langvegg og endevegg vrenges ut, og taket falle enda mer sammen. Mye har skjedd siden desember 2012, se bilde nr. 18067.
Se på bildet -
Køllen: Stua i hytta med tørrgran på taket
Bilde nr. 24632 viser hytta med tørrgran på taket i desember 2013. Utvendig har det ikke skjedd mye siden da, men nå var vinduet i utgangsdøra knust, og både den og døra til kjøkkenet innenfor sto vidt åpne. Hytta har to rom, et knøttlite kjøkken og stue med køyesenger, og en innebod i tillegg. Den var i alle fall i bruk til 4. august 1987, da Aftenposten rapporterte om «total sykehus-krise». Den kan ha vært ganske koselig og varm, med både peis og ovn. Jeg lukket dørene så godt som mulig etter fotograferingen.
Se på bildet -
Køllen: Den sydligste «kaffidoktorhytta» etter snøvinteren 2018
Dette er den første «kaffidokothytta» vi fant. Bilde nr. 18064 viser hvordan den så ut i romjulen 2006. Etter da har forfallet bare fortsatt, og i dag, mai 2018, ser den slik ut som dette bildet. Sideveggen mot syd har nå falt helt sammen, og taket holdes bare oppe av endeveggene og et tynt bord som sto inntil mursteinsmuren. Pipa er fullstendig frittstående og støtter ikke resten av hytta.
Se på bildet -
Køllen: Enda ei hytte i giemselen
Bilde nr. 20975 og bilde nr. 28144 viser de to hyttene «i gjemselen» som var gjemt i tett skog før det ble hogd rundt dem. Men ifølge orienteringkartet skulle det også være en tredje hytte her, sannsynligvis syd for de to. Utenfor hogstfeltet er skogen tett, og terrenget bratt og uoversiktlig, og det var ingen hytte i syd. Et nytt, omfattende søk nord for hogstfeltet ledet frem til denne hytta med stort uthus og utedass. Hit gikk hverken sti eller tråkk, men hytta var ikke preget av forfall, bare av manglende bruk. Så de to hyttene på kartet er denne med uthus, mens den ene hytta lenger syd er de to i hogstfeltet.
Se på bildet -
Feviksvangen 2. pinsedag 2018
Det var flott å være på tur i Romeriksåsene 2. pinsedag, med nydelig sommervær. På Feviksvangen ble det en pause ved den gamle hvilekoia fra 1920, som nå er bygd om til ljørkoie med åpen grue i midten og soveplass til seks personer. Tidligere var det gården Fevik som setret her, og i mellomkrigstiden hentet brukerne torv her, som de blandet med husdyrgjødselen.
Se på bildet -
Ljørkoia på Feviksvangen
Denne gamle hvilekoia ble brukt da det var torvuttak i området på 1920- og 1930-tallet. Den ble trolig oppført av Ditlef Nyberg i 1920, og er nå bygd om til ljørkoie med ovarnattingsplass til seks personer.
Se på bildet -
Ljørkoie på Feviksvangen
Fevikskoia er en gammel hvilekoie som ble brukt da det var torvuttak i området på 1920- og 1930-tallet. Den er nå bygd om til ljørkoie med plass til seks personer på briskene. Åpen grue i midten. Koia ble trolig oppført av Ditlef Nyberg i 1920.
Se på bildet -
Rester etter en gammel vang
Ikke mange spor etter Haugsvangen, annet enn skiltet. Ligger i stidelet hvor den gamle ferdselsveien går inn til Fevikskoia.
Se på bildet -
-
-
Lite igjen
Det er ikke mye sne igjen i Kirkerudbakken nå. De siste restene ble i dag skuet fra Søndre Kolsås
Se på bildet -
Bakke i grønt landskap
Det var litt disig 1. pinsedag, men Skuibakken var ikke vanskelig å se fra Søndre Kolsås, der dette bildet er tatt fra. Bakken var i dag innhyllet i et grønt landskap.
Se på bildet -
Panorama på Tofte
Mens det ennå ligger snøklatter igjen i Nordmarka, er det garantert snøfritt lengre sør. Fra Tofte går de flere alternative turer opp til åsene bak med panoramautsikt sørover.
Se på bildet -
Gratulerer med dagen!
Sollys og nyutsprunget løv skapte den beste rammen rundt kveldsturen den 17. mai. Etter en runde innom noen tur-o-poster ble det et lite stopp ved Lille Tryvann.
Se på bildet -
-
Panorama ved Tangen 17. mai
Fra østsiden av Semsvannet er det flott utsikt. Her ser vi Tangen til venstre i bildet, mens vi har Tveiter gård omtrent midt i bildet, på den andre siden av vannet. Helt til høyre ser vi litt av turveien.
Se på bildet -
Vårlig flora ved Semsvannet
Nasjonaldagen ble etter hvert solrik, og det var tydelig at både engkarse og bekkeblom trivdes ved Semsvannet i det fine været. Det var en del som gikk på tur her i dag, og de dristigste tok seg også et bad.
Se på bildet -
Forsommer ved Semsvannet
Etter å ha vært en tur over Skaugumsåsen, ledet stien ned til østsiden av Semsvannet. Her var det grønt og frodig, og sommerstemningen kom frem.
Se på bildet -
Etter vårflommen fra Fagervann
Tuegraset ved utløpet fra Fagervann bar tydelige preg av at det hadde vært høy vannstand og bevegelse ut av vannet: Alle stråene var ensrettet, og tuene hadde en frisyre som kunne ha vært inspirasjonen til president Trump. Nå var Spålsveien fullstendig bar og egnet for terrengsykkel. For en uke siden var det så mye snø på veien at ski var det beste alternativet, og sykkel var ubrukelig. Marka åpner seg nå for sommerturer.
Se på bildet -
Uthuset på Spålsetra 2018
Om det gamle uthuset på Spålsetra var fjøs, stall og/eller låve er ikke godt i si, det er fortsatt forsvarlig låst og uten innsyn. Det er sammen med den tilbygde utedassen fortsatt et verdifullt kulturminne, men begynner å bli alvorlig merket av tidens tann. Bilde nr. 29531 fra 2009 gir kanskje et hint om hvor raskt forfallet går.
Se på bildet -
Snart snøfritt på vollen til Spålsetra
Vollen på Spålsetra er fortsatt ganske vid og åpen, men storskogen trenger på. De siste varme dagene til tross: i skyggen på sørsiden ligger det fortsatt ganske bra med snø. Ellers i området er det for det meste bart, bortsett fra i skyggefulle deler av åpne områder og maskinpreppede skiløyper.
Se på bildet -
Lav vannstand i Spålen
Spålen var isfri, men til å være rett etter rask snøsmelting av mye snø, var vannstanden uventet lav. Som her ved innløpet av bekken fra Fagervann var strendene brede. En stille 17. maidag: to laksender, en fisker, en frosk og en syklist (fotografen) observert i løpet av en times tid ved vannet. Info fra Eivind Molde: Demningen skal rehabiliteres fra juni av, og Spålen tappes derfor ned. Kan bli interessant å følge opp.
Se på bildet -
Kort og langt fra Tryvann
Det er over 300 mil til Nordpolen og bare én til Jernbanetorget, leser vi på skiltet øvest i Tryvannskleiva. En stille kveld før nasjonaldagen, med turorientering til fuglesang og i sommervarme.
Se på bildet -
Mye og kunstig snø i Tryvannskleiva
I alpinanlegget er det fremdeles masse snø. Liker du nedoverski, er det sikkert mulig å ta en tur. Om kvelden 16. mai var det bare masse fuglesang og to fiskere i området. Og noen turorienteringsposter.
Se på bildet -
Krokstrand i Vestby
Omtrent midtveis mellom Hvitsten og Kjøvangen/Son ligger Krokstrand - et stort, fint strandområde med rastebord og gressplen, og et vidt utsyn over Oslofjorden. Her er det ypperlig å raste for vandrere langs Kyststien.
Se på bildet -
Emmerstadbukta
Kyststien mellom Hvitsten og Kjøvangen går bratt ned på den fint oppbygde "Sherpastien" til Emmerstadbukta. Akkurat her heter det Mølen.
Se på bildet -
Mot Bråtebukta
Turen fra Hvitsten til Kjøvangen passerer utallige idyller. Her nærmer vi oss Bråtebukta.
Se på bildet -
Vakre Hvitsten fra sør
Idyllene er mange på denne 12 km lange turen fra Hvitsten til Kjøvangen - sørover langs Oslofjorden. Men perlen Hvitsten er kanskje aller finest? Her er også mye kulturhistorie.
Se på bildet -
I samlet flokk fra Hvitsten
Søndag 13. mai arrangerte Vestby Turlag en nydelig tur langs Kyststien, fra Hvitsten til Kjøvangen. 76 folk var med, og lokalkjente guider ga oss mye informasjon. Turen arrangeres årvisst, og inngår i den såkalte Follosømmen - et samarbeide mellom turlagene i Vestby, Ås, Nesodden og Oppegård i dette jubileumsåret for DNT.
Se på bildet -
«Nye» Spikerbrukfallet
Selv om synlig fallhøyde av Spikerbrukfallet nå var mye mindre enn før, var det likevel en skikkelig loddrett foss ned i elveløpet videre. Det «gamle» Spikerbrukfallet er synlig i den øvre høyre del av bildet. Både en del av damkrona med overløp og ledemuren av betong kan sees. Det blir spennende å se hva som skjer med demningen nå, for demningen ble rehabilitert så sent som i 1982. Oppdatering: Bærum kommune opplyser at bunnlukene skal inspiseres og eventuelt utbedres, og at det vil ta minst tre uker.
Se på bildet -
Glitredammen: luftsiden av demningen med bunnluker
Fra luftsiden av demningen var det klart at Lomma nå gikk gjennom de to bunnlukene i demningen. Vannstanden var fortsatt over lukenes nivå, og det var skikkelig fart i vannstrømmen. Det var delvis laget nytt løp, og den lille brua til det vanlige Spikerbrukfallet var fjernet. Vannstrømmen hadde allerede gjort skade på steinsettingen langs løpet.
Se på bildet -
Glitredammen: vannsiden av demningen
Vannsiden av demningen i Glitredammen var litt overraskende. Selve betongdemningen utgjør bare en liten del av den, mens resten, som danner overløpet, er en lav betongkrone over fjell. Bunnen er for det meste dekket av mudder, og lukter av råtten myr. Det var ingen synlige spor etter tidligere demninger.
Se på bildet -
Glitredammen nedtappet
I dag var det oversvømmelser som preget Østlandet, men i Glitredammen var det heller lavvann. Bilde nr. 12026 viser hvordan det skulle sett ut her ved normal sommervannstand, og slik så det også så sent som på torsdag 10. mai. Det så ut som om svanene på og ved mudderbanken hadde slått seg til der, forhåpentligvis ikke for å ruge. Da kan den gjerne vente seg en våt opplevelse i løpet av sommeren.
Se på bildet -
Loka ved Hoffarts kanal
Mellom Hoffarts kanal og nordenden av Loka er det en smal landtunge. På bildet er elveinnløpet i venstre side av bildet, mens utløpet til Vesleflåtan er i høyre side. I dette området, og også i stor grad ellers, er Loka grunt og sivbevokst, med flytetorv og store steiner. Isen hadde nå gått på alle vannene, men det var fortsatt såpass mye snø igjen i terrenget at det var mindre gangbart. På veiene fra Damtjern var det tørt og fint, mens Spålsveien og anleggsveien til Hauken fortsatt for det meste var dekket av løypepreparert snø.
Se på bildet -
Fossekall på vakt
I elva mellom Storflåtan og Vesleflåtan trives fossekallen, og denne dagen var et par i full aktivitet i området ved Hoffarts kanal. Den ene dykket etter føde, mens den andre holdt vakt og passet på den uvedkommende i krattet på elvebredden. Her har fruen (?, eggsvanger?) akkurat gjort unna sin tørn, mens mannen dykker rett nedstrøms steinen. Og slik holdt de på så lenge de følte at fotografen var utenfor deres intoleranseradius, men at han fortsatt var en trussel. Intoleranseradien var nå vesentlig større enn vinterstid.
Se på bildet -
Dagens elveinnløp i Loka
I 1956 anla skogbestyrer Hoffart hos Løvenskiold-Vækerø en kanal for å lede tømmeret direkte fra Storflåtan til Vesleflåtan uten å gå innom Loka, se bilde nr. 20041. Nå er det stedvis bare rester igjen av skåveggene, og elva har laget seg et nytt innløp i Loka litt lenger mot øst enn det opprinnelige.
Se på bildet -
Langt til skogs i Østmarka
Det har vært en vanskelig start for turorienteringen med mye snø. Men nå er det bart i skogen, og en av fjernpostene til "Ola Dilt" settes på plass på Mellomåsen nord for Skjelbreia. Bolter i grunnen forteller om et gammelt trig.punkt her på 294 moh.
Se på bildet -
Siste løyperest på Østre Fyllingen
Litt vemodig å se årets skiløyper seile forbi på Østre Fyllingen. Bildet er tatt rett ved brua på nordsiden av vannet.
Se på bildet -
Isen går også på Damtjern
På Damtjern er isen i oppløsning, og det er åpne områder langs breddene. Det ligger snø i skyggefulle områder, og skiløypene er fortsatt synlige i issørpa. Men det var nok mer interessant med sykkel enn med ski denne dagen, og snart kan det vel også bli aktuelt å fylle opp jernkassa på demningen med sesongens fiskekort.
Se på bildet -
Hammarfossen med demning og veibru
Ved Hammarfossen ble Fossum jernverk anlagt i 1791 på østsiden av elva. Her var det tredemning med veibru og vannhjul for drift av masovnens blåsebelg og for drift av stangjernshammerne. Jernverksdriften opphørte totalt i 1874, og Fosssumsaga ble etablert på vestsiden i 1888. Dagens steindemning med luke til vannrør til den nye saga og ny veibru ble anlagt i forbindelse med dette.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Copyright 2001-18 © Skiforeningen