I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
En grønn steinvegg med borehull
Utvinning av kalkstein var manuelt arbeid, og selv etter at man fikk krutt på 1700-tallet, var arbeidet tungt. Det måtte slås borehull til kruttet. En slo på mineboret med slegge, mens en annen holdt det og dreide det for hvert slag. Sannsynligvis ble det benyttet et slags svartkrutt, som brenner forholdsvis langsomt. Sprengning ble nok i første rekke benyttet for å løsne større blokker. Borehullene ble utvidet under sprengningen.
Se på bildet -
Ubrukelig stein ble stående igjen
Kalkstien går mellom Gjettum og Dæliveien i lia vest for Gjettum-gårdene og Fleskum. Kalkstein er dannet av leire og fossile avsetninger i havet i kambrosilur-perioden for mer enn 400 millioner år siden. I permtiden sank jordoverflaten, og lava strømmet ut av sprekkene. Lavaen ble til basalt og rombeporfyr da den størknet. Steinveggen på tvers av kalkbruddet her er basalt. Den var ubrukelig som råvare og ble stående igjen.
Se på bildet -
Gammelt uthus ved Nordre Gjettum gård
Nord for Nordre Gjettum gård står dette gamle uthuset inntil veien til gården og rett ved blåstien, Det begynner å bære preg av alderen, men de kryssavstivede dørene vil nok sørge for at det holder seg oppreist ennå en stund så lenge de er lukket.
Se på bildet -
«Seljefløyten» vinteren 2020
Bekkeutløpet der Christian Skredsvig malte «Seljefløyten» er et kjent og kjært sommermotiv, men vinterbilder mangler i Markadatabasen. Nå, i februar 2020, har Dælivann med omgivelser akkurat fått hvitt dekke. Det gir en interessant kontrast til bekken, som fikk et tynt islag etter snøværet og hvor grønne liljeblader fortsatt stikker opp.
Se på bildet -
Men Dælivann fikk hvitt dekke
Det er fortsatt spor etter ettdøgnsvinteren i åpne områder, men i skogen har snøen forsvunnet. På Dælivann er isen ganske sikker, også enkelte steder i sivbeltet, og da er det mulig å fotografere visne takrør mot Kolsåsmassivet med Gråmagan midt i bildet og Nordre Kolsås til høyre.
Se på bildet -
En nedlagt skibakke
I det åpne området omtrent rett vest for Hovseter skole er det i nordkanten rester etter en mindre skibakke. Både fundamentet til stillaset og muren som utgjorde enden av hoppet, står der fortsatt. Stillaset sto fortsatt der for ca. åtte år siden. Vår svigersønn sier han hoppet 11, 5 meter der i sin tid, men at det ikke nødvendigvis var bakkerekorden.
Se på bildet -
Ett døgn med vinter gir istapper
I denne fossen litt nedenfor brua på bilde nr. 33535 har en pinne plassert seg slik at fossespruten får tak til å lage istapper. Minst like interessant er veksten av mose på steinene, og strukturen på steinen midt i bekken. Det er en sedimentær bergart, med vekslende harde og bløte lag. De bløte lagene tæres raskere vekk, og gir opphav til strukturen i steinen. Mye av berget i Mærradalen består av slik skifer, og der er lagene i større skala og enda tydeligere enn på denne steinen.
Se på bildet -
Før Kolsåsbanen flater dalbunnen ut
Omtrent 250 meter ovenfor buebroen for Kolsåsbanen flater dalen ut, og bekken gjør et par slyngninger. Løvskog dominerer også her, både som levende trær og som tallrike vindfall. Til å være vinteren 2020 var det her skikkelig kaldt, ca. – 4 grader, og det ett døgn gamle snødrysset hadde holdt seg bra. To timer senere var det + 3 grader varmt ved Voksen kirke.
Se på bildet -
Nesten hvit vinter
Dette bildet er tatt fra omtrent samme sted som bilde nr. 33536, dvs. i den trangeste delen av dalen, og på omtrent samme klokkeslett. Ett døgn med snø og kuldegrader sørget for at Mærradalen skiftet fra meget grønn vinter til nesten hvit vinter og istapper. Gylne solstråler og tynt snødekke gir uventede fargeeffekter.
Se på bildet -
Kolsåsbanen på luftig buebro
Nederst i Mærradalen, rett ovenfor Radiumhospitalet, krysser Kolsåsbanen på denne luftige og ganske elegante buebroen, bygget i 1942. Den opprinnelige planen var en 30 meter høy stein- og jordfylling som den over Lysakerelva. Etter en hard naturvernkamp i 1937 ble denne brua 30 meter over dalbunnen og med lengde 100 meter valgt i stedet.
Se på bildet -
Et landskap med fallen gammelskog
I store deler av Mærradalen er landskapet preget av vindfall. Mosegrodde og dekorative, men ikke enkle å ta seg frem mellom. Dette området er et av de med typiske vindfall, men bare i moderat mengde.
Se på bildet -
Ur, bekk og mose
Dette bildet er tatt et stykke nedenfor brua på bilde nr. 33536. Landskapet her er typisk småsteinet, løs ur, frisk bekk med store, mosegrodde steiner, og mose ellers der den kan få feste.
Se på bildet -
Bare gangvei og bekk
Dette bildet er tatt fra den nedre brua på bilde nr. 33534. Bekken renner her i stryk og småfosser gjennom ganske tett løvskog. Det er ikke plass til mer enn bekken og gangveien. Her blir det grønt og svalt og dårlig sikt når bladene har kommet på trærne.
Se på bildet -
Gammel vei, nyere bru
Dette er brua på bilde nr. 33534 sett fra nedsiden. Veien her er sirlig bygget opp med en mur av naturstein, som i årenes løp har fått et kledelig dekke av moser og bregner. I dalen er det flere sjeldne og utrydningtruede vekster.
Se på bildet -
Brua der den trangeste delen av dalen starter
Den øvre delen av Mærradalen har bratte sider, men er forholdsvis vid og flat i bunnen. Ved denne brua starter den trangeste og villeste delen av dalen. Her ender også den islagte delen av gangveien fra Huseby, og veien er bar herfra og ned til Radiumhospitalet.
Se på bildet -
Interiøret sett fra inngangsdøra år 2020
Ovnen er viktig i ei så gisten hytte som denne. Den er nokså spesiell, nemlig en kamin med ribber for effektiv varmeoverføring, men hvor innrammingen er fjernet. Det må ha vært litt av en jobb å bære den opp til hytta! Taket er av ikke UV-stabilisert presenning, men heldigvis av bølgeblikk rundt pipa. Luken ved ovnen er til det utvendige vedlageret. Bilde nr. 33424 viser gavlveggen med vindu i desember 2005.
Se på bildet -
Interiøret sett mot inngangspartiet år 2020
Interiøret i hytta på bilde nr. 33419 er meget enkelt. Det domineres av en stor ovn og og noen stokker som antageligvis var underlaget for en sengebriks. Det var i alt tre vinduer, som alle er fjernet nå. Takhøyden er lav. Bilde nr. 33423 viser hviordan interiøret tok seg ut i desember 2005.
Se på bildet -
Gavlveggen mot stupet år 2020
Hytta på bilde nr. 33419 ligger nesten på stupkanten og, merkelig nok, med inngangen mot denne. Den er laftet av ganske granne lokale stokker, som også holdes sammen med tau. Bilde nr. 33425 viser hvordan den så ut for 14 år siden.
Se på bildet -
Ei hemmelig hytte
På en liten flate ved kløfta på bilde nr. 33418 ligger denne lille, primitive hytta. Garantert hemmelig, fordi den ligger innenfor et av naturreservatene. Det er ikke tvil om at den nærmer seg sitt livs aften, og det derfor ikke er tilfeldig at bildene er tatt rett før solnedgang. Til høyre for hytta i bildet er det kanskje spor etter en enda eldre grunnmur.
Se på bildet -
En liten idyll i stupene
Søndre Kolsås er omgitt av stup i alle retninger unntatt mot nord, gjerne stup i flere etasjer. Mellom to av dem ligger denne lille kløfta med en kledelig vannpytt. Terrenget før man kommer dit er ikke innbydende, bratt og steinete, med tallrike falne trær på kryss og tvers. De som diskuterer nasjonalpark i Østmarka burde ta seg en runde på Kolsås og studere hva området har utviklet seg til siden det ble vernet som naturreservat og landskapsvernområde i 1978.
Se på bildet -
Folkevandring over Kalvøybrua
I finværet var det nærmest en folkevandring over Kalvøybrua, og P-plassene på Kadettangen ble etter hvert overfylte. Til venstre for bruenden ved lekeplassen hadde de badende samlet seg, for her var det ingen is å sage hull i.
Se på bildet -
Utsikt fra Kalvøyas østside mot Høvikodden
Det er isdekke mellom Kalvøya og Høvikodden, og heldigvis ingen som prøvde en tur på isen. Heller ikke var det tradisjonelle hullet til isbadere saget her i enden av naturistodden. Også på kyststien langs Høvikodden var det ganske folksomt. I bakgrunnen Henie Onstad kunstmuseum og bygningene til DNV GL til høyre langs stranda.
Se på bildet -
Kalvøykalven i motlys
Den lille øya eller skjæret utenfor sydøstspissen av Kalvøya heter Kalvøykalven, og er et populært mål for små svømmeturer sommerstid. Nå var det i sundet et tynt islag hvor solen glitret i sprekkene.
Se på bildet -
Vårlig ved utløpet av Sandvikselva
Det er bare midt i januar, men utløpet av Sandvikselva med omgivelser er isfritt, og det er bart på Kalvøya. Etter litt isbryting i nattens is var det også klart for padleturer i kajakk i området.
Se på bildet -
Isielva etter været «Didrik»
Vårflom i Isielva? Nei, vannføringen skyldes ekstremværet «Didrik» med vind, varme og to netter med rikelig nedbør. I Kjaglidalen var det stor vannføring også i sidebekkene, og med tette (tilfrosne?) stikkrenner rant de i og over veien på vestsiden av dalen. Holmevassbekken var såpass stor og dyp at det ikke var tilrådelig å krysse den.
Se på bildet -
Husene på Nordre Kjaglia
Husene på Nordre Kjaglia holdes i forholdsvis god hevd. Det er spor etter nybygging, og under inngangen står både motorgressklipper og jordfreser. Det ser også ut til å være en danseplatting av betydelige dimensjoner på vollen vest for det brune huset.
Se på bildet -
På Nordre Kjaglia står porten åpen
Nordre Kjaglia ligger noe avsides i skogen nord for Kjaglia. Her var det ingen fotspor, men en ATV hadde nok kjørt dit etter det første snøfallet i vinter. Legg merke til utvendig vannkran og utslagsvask på veggen til det røde huset.
Se på bildet -
Sol, 6,2 kuldegrader og blålklister på Kjaglienga
Skiløypa er fortsatt rødmerket over Kjaglienga, men ikke preppet, og fotgjengerne har tatt over også vinterstid. Termometeret med forslag til smørningsvalg står der fortsatt. Stedet er leid ut, men ser nokså ubrukt ut for tiden. Til tross for dårlig tråkket sti med skare som ikke bar, var det i alt seks personer på stedet eller på vei dit i solskinnet.
Se på bildet -
Ruinen etter Søndre Kjaglia
Tid for nye turer med DNT Senior Turbussen. Kjaglidalen er et av de få stedene hvor det er lite ruglete hålke og ingen konflikter med biler og skiløpere. Vinterstid er ruinen etter Søndre Kjaglia godt synlig og et egnet delmål for turene. Sommerstid er den nesten helt dekket av brennesle, se bilde nr. 14555.
Se på bildet -
Perlemorskyer over Vestmarka etter solnedgang
Hissige lavtrykk gir storm og styrtregn på Vestlandet, og fønvind med varmegrader over Østlandet. Det fjerner skiføret og gir stedvis speilhålke, men gir også perlemorskyer som her. Etter solnedgang så de slik ut over Vestmarka, med typisk form, men med rødt som dominerende farge. Bildet er tatt fra toppen av Løkenhavna, og dekker ca. 90 grader av horisonten fra Kirkerudbakken over Ramsåsen og Risfjellet til nordenden av Eineåsen og Fram rehabiliteringssenter, tidligere Sjømennenes Helseheim.
Se på bildet -
Nyttårsfeiring i Skuibakken 2019
Tradisjonen tro arrangeres det nyttårsfest i Skuibakken, som vanlig med fakkeltog opp unnarennet til juletre og bål. I er det ti år siden bakken ble offisielt fredet, og festen i år er den 11. i rekken. Men nå foregår fyrverkeriet på sletta, og gjør mye mindre av seg enn da det ble skutt ut fra tårnet, se bilde nr. 26504 fra 2017.
Se på bildet -
Lysløypa på Eineåsen
Det er til dels friske forhold i lysløypa på Eineåsen. Heldigvis er den enveiskjørt i retning oppover svingen, ellers kunne det blitt ganske kritisk her. I mer skyggefulle partier høyere oppe er det hvitere, men snøen er fortsatt knallhard, og trikkesporene er dype, mest med is i bunnen. Kanskje egnet for gode teknikere og skøyting med ski med skarpe kanter, men det var ingen slike ute nå, og det var heller ikke ferske spor. Turgjengere til fots med piggsko var det ikke mangel på..
Se på bildet -
Det skinner i isen på Stovivann og veiene
Samme standplass som for bilde nr. 33166 , men nå zoomet inn med teleobjektiv mot Stovivann. Det skinner i isen på Stovivann og på veiene, men også ellers er snøen så hard at det knapt blir merker etter føtter.
Se på bildet -
Turgjengere på årets siste dag
Det var ganske mange turgjengere på Eineåsen på årets siste dag. Her beskuer tre av dem utsikten fra startplassen for paraglidere rett ved Solfjellstua. Snødekket kan bare karakteriseres som ganske vekslende, men knallhardt.
Se på bildet -
Sæterbekken
Sæterbekken renner under Ankerveien og inn på Haga golfbane, hvor den danner en liten idyllisk dam før den renner videre til møtet med Øverlandselva. I dag speilte den siste avglansen av solnedgangen seg i vannet, og kulda seg inn. Det ble en nokså mørk tur gjennom arboretet og til Godthåp.
Se på bildet -
Husmannsplassen/hytta «Olla» øst for Sæterbekken
Husmannsplassen/hytta «Olla» ligger bare 100 meter nord for Ankerveien, men er herpet og til nedfalls, og stien forbi gror igjen. Dette er en laftet tømmerstue med nyere påbygg av et inngangsparti, type plankehytte. Bærumsmarkas Venner omtaler den som en husmannsplass under Haga, og lange steinrøyser kan peke i en slik retning. Den ble modernisert noe på 1950-60 tallet,og endte nok sine bruksdager som hytte.
Se på bildet -
Madserud mot solnedgangen
I denne novembermåneden er solnedganger en sjeldenhet, men i dag slo den til bak Madserud. Madserud ble gjenoppbygget i 2010 etter brannen, og er heldigvis et av byggverkene i Bærumsmarka som ikke er preget av forfall. Snødekket på veiene herfra var tynt og blandet med is og stein.
Se på bildet -
Hytta «Borgen»: østveggen 2019
Dette bildet er tatt frå omtrent samme vinkel som bilde nr. 19485 fra 2013. Utviklingen av forfallet er påfallende, og det er nå mulig å se tvers gjennom hytta. Laftingen er også i ferd med å gi etter, og den solide døra er nok det som fortsatt stabiliserer veggen sånn noenlunde.
Se på bildet -
Hytta «Borgen»: interiør 2019
Dette er status for interiøret i 2019 for hytta på bilde nr. 19486 fra 2013. Her har forfallet fortsatt, og det er ikke lenger tilrådelig å gå inn for å ta flere bilder. Nå har også brannmuren ramlet ned, deler av taket likeså, og det råtnende gulvet er dekket av nedfalne materialer. På gamle turorienteringskart er den navnsatt som «Borgen», og det bekreftes også av Arne Mohus' fortegnelse over navn i Bærum. Mer informasjon er fortsatt ikke tilgjengelig.
Se på bildet -
Kart over industriruiner langs Myllselva
Selv om det er satt opp oppslagstavler ved de fleste av sporene etter tidlig industri langs Myllselva, har disse bare bilder, ikke kart. Det er derfor ikke alltid enkelt å finne sporene i terrenget. Dette kartet er basert på Markadatabasens kart fra november 2019. Ruiner og spor er tegnet inn på grunnlag av observasjoner i terrenget og GPS-målinger, og markert med røde sirkler. Målestokken skrevet direkte ut på A4-ark er 1 : 18 000, ekvidistanse 5 meter. Kartet bør skrives ut på høyoppløsningspapir.
Se på bildet -
Et flyfoto fra 1963 av området rundt Sliperiet
Bildet er et utsnitt av et større bilde fra 1963 satt sammen av mange opptak, og finnes tilgjengelig i Kartverkets arkiver. I venstre kant østenden av Myllsfløyta med bru og demning. Nærmere midten av bildet og litt høyere er demningen på bilde nr. 31560 godt synlig. Allerede da var det laget driftsvei gjennom skjæringa på bilde nr. 32789. Nær sentrum krysset mellom Myllaveien og Vestbygdveien. Huset lengst mot venstre må være Rødekorshytta på bilde nr. 11962. Veikrysset er antagelig noe omlagt siden 1963. Det er ingen fabrikkbygninger eller rester etter slike på bildet, og heller ikke spor etter rørledningen fra demningen og til sliperiområdet. Øverst mot høyre hjørne er det lille vannet Knippahøla, på den andre siden av Myllaveien demningen til Mylla sag med reservoar, og nedenfor denne Mylla sag med saghus. Rørledningen til saga er ikke synlig, og vannstanden i reservoaret er lav.
Se på bildet -
Myllselva med industri på kart fra 1918 og 1945
I løpet av over 100 år forandrer både bebyggelse og veinett seg, så derfor er også gamle kart sjekket opp for å se utviklingen av industrianleggene. På rektangelkartet fra ca. 1918 viser symboler beliggenheten av både Sliperiet (fabrikk) og Mylla sag (sagbruk), og Bolchen Træsliberi (fabrikk). Navnet Mylselven Træsliberi er feilaktig plassert ved symbolet for sag. Demningene ved Mylla og ved Myllsløken er vist, men ingen flere. Det er ikke vei mellom Sliperiet og Bolchen Træsliberi. Det er et lite vann, Knippahøla, øst for Sliperiet. Rimeligvis var ingen av industrianleggene vist på førsteutgaven av kartet fra 1872. Gradteigskartet fra 1945 viser bare Mylla sag. Nå er det vei mellom Sliperiet og Bolchen Træsliberi, Vestbygdveien. Det er fortsatt ikke vei mellom Sliperiet og Svesgrinda. Det lille vannet øst for Sliperiet har blitt til ei myr. Terrenget har også forandret seg ifølge kartene, men rektangelkartet er laget på grunnlag av en eldre og mer primitiv oppmåling.
Se på bildet -
Et tidstypisk interiør fra et sliperi i 1913
Det er ingen bilder tilgjengelig av interiøret i Sliperiet, men dette bildet fra Funnefoss Tresliperi tatt i 1913 av A. B. Wilse kan gi et inntrykk av maskiner og interiør. Til høyre i bildet henger en kubbe i en tømmersaks klar til sliping mot den runde slipetrommelen bak den. Foran denne står et mateapparat som betjenes av en arbeider. På venstre side er det et tilsynelatende likt mateapparat, men det er ikke mulig å se hva som står bak dette. Arbeidsantrekket er også tidstypisk. Dette var ikke en farefri arbeidsplass, da kubben kunne sperre i trommelen og hoppe ut.
Se på bildet -
Et flyfoto fra 1969 og en fabrikkbygning ved Sliperiet
Det lille bildet er et utsnitt i full bredde av et større bilde av området øst for Mylla. Bildet er et flyfoto tatt av Widerøe Flyveselskap, angivelig i 1969, men med spørsmålstegn bak årstallet. Det er fritt tilgjengelig i Oslo Byarkiv i denne grove oppløsningen. Bildet viser østenden av Mylla, Myllsfløyta og muligens to bygninger øst på Sliperiet. Det store bildet kommer fra Lunner Historielag, og kan vise en av fabrikkbygningene ved Sliperiet. I bakgrunnen skimtes muligens også en bit av rørledningen til turbinen. Bygningen ser meget luftig ut, men har likevel to skorsteiner. Muligens en lagerbygning? Den har ikke grunnmur, men står på pillarer. Dett kan forklare mangelen på ruiner i området. Bildet kan ha vært håndkolorert. Dette, og lavspent trefase kraftledning kan tyde på at det kan være tatt i tiden rundt første verdenskrig.
Se på bildet -
Novemberkveld ved Mylla
Etter hvert som mørket senket seg over Mylla, ble gjenskinnet av solnedgangen forholdsvis sterkere. Da to ender la ut på svømmetur mot speilingen av denne, ble det en liten spurt til et passende ståsted, og så frem med kameraet igjen.
Se på bildet -
Isen har begynt å legge seg på Mylla
Kulden de siste dagene begynner å vises på Mylla, hvor den begynnende isen lager interessante mønstre. Dagens solnedgang var ikke av de mer spektakulære, men hva kan man vente seg i ni kalde minusgrader og klar himmel unntatt i vest, hvor skybanken skygger for sola? Det kjentes enda kaldere ut enn det bildet gir inntrykk av.
Se på bildet -
Drivakselen med kobling til turbinen
Dette bildet viser nærmeste aksel med kobling til turbinsakselen og flatremhjul. Koblingen er en vanlig flenskobling, men denne har nok hatt store påkjenninger, for den har en sprekk som går gjennom de to øverste boltehullene slik at den øvre delen av koblingen er helt løs. Flattstålet som er festet til periferien av koblingen med fire bolter skulle holde den løse biten på plass og overføre dreiemoment fra turbinen. En nokså dristig reparasjon.
Se på bildet -
Turbinfundamentet etter saga nedenfor Sliperiet
I elvekanten rett nedenfor den nærmeste akselen på bilde nr. 32743 står det rester etter turbinfundamentet til saga. Fundamentet er noe ødelagt, men noen av festeboltene til turbinen sitter fortsatt på plass. Med den fallhøyden som var her, var det sannsynligvis en Fracisturbin, som hadde utløp i hullet der fundamentet er knekt. Men avløpshullet i toppen av fundamentet er ikke synlig. Det kan være dekket av topplata som har forskjøvet seg.
Se på bildet -
Ruiner og drivverksrester etter saga nedenfor Sliperiet
Oversiktsbildet, bilde nr. 31552, viser pillarene etter saga, men det tette løvverket dekker bunnen. Uten løv er det nå mulig å se mer av drivverket: Det nærmeste hjulet, egentlig et stort remhjul for flatremsdrift, satt koblet direkte til turbinakselen, og fungerte som drivhjul for removerføringen videre. Det drev høyre remhjul på neste aksel, mens venstre remhjul på denne fungerte som drivhjul for removerføringene oppe i selve saga. Slike remsystermer kunne være meget omfattende med muligheter til å koble inn og ut forskjellige funksjoner ved hjelp av føringsgafler og blindhjul.
Se på bildet -
Noackdemningen – et flott eksempel på gråsteinmuringens kunst
Det er ikke lett å få et godt inntrykk av Noackdemningen fra veien, særlig når det er løv på trærne, se bilde nr. 31571. Men fra nordsiden og uten løv går det ganske bra, om man først finner ut hvor elva kan krysses og tar turen gjennom myr, beverfelte trær og tynningshogst. Her er luftsiden med elva i bakgrunnen. Demningen er i sementfuget gråstein. Demningen brøt sammen i storflommen 1908, ble gjenoppbygd, men ikke vedlikeholdt etter at Bolchen Træsliberi ble nedlagt en gang før 1914. Senere storflommer har ødelagt lukepartiet og mer til.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Fine forhold opp Kalvedalen 17.02.2020 10:00
- En nostalgitur langs Myllselva til spor etter gamle industrianlegg 19.11.2019 16:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen