I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Sæterbekken renner under Ankerveien og inn på Haga golfbane, hvor den danner en liten idyllisk dam før den renner videre til møtet med Øverlandselva. I dag speilte den siste avglansen av solnedgangen seg i vannet, og kulda seg inn. Det ble en nokså mørk tur gjennom arboretet og til Godthåp.
Se på bildetHytta «Olla» ligger bare 100 meter nord for Ankerveien, men er herpet og til nedfalls, og stien forbi gror igjen. Dette er en laftet tømmerhytte med påbygg av et inngangsparti, type plankehytte. I en kilde er den nevnt som småbruk, men det er ikke tydelige spor etter driftsbygninger, selv om lange steinrøyser kan peke i en slik retning.
Se på bildetI denne novembermåneden er solnedganger en sjeldenhet, men i dag slo den til bak Madserud. Madserud ble gjenoppbygget i 2010 etter brannen, og er heldigvis et av byggverkene i Bærumsmarka som ikke er preget av forfall. Snødekket på veiene herfra var tynt og blandet med is og stein.
Se på bildetDette bildet er tatt frå omtrent samme vinkel som bilde nr. 19485 fra 2013. Utviklingen av forfallet er påfallende, og det er nå mulig å se tvers gjennom hytta. Laftingen er også i ferd med å gi etter, og den solide døra er nok det som fortsatt stabiliserer veggen sånn noenlunde.
Se på bildetDette er status for interiøret i 2019 for hytta på bilde nr. 19486 fra 2013. Her har forfallet fortsatt, og det er ikke lenger tilrådelig å gå inn for å ta flere bilder. Nå har også brannmuren ramlet ned, deler av taket likeså, og det råtnende gulvet er dekket av nedfalne materialer. På gamle turorienteringskart er den navnsatt som «Borgen», og det bekreftes også av Arne Mohus' fortegnelse over navn i Bærum. Mer informasjon er fortsatt ikke tilgjengelig.
Se på bildetSelv om det er satt opp oppslagstavler ved de fleste av sporene etter tidlig industri langs Myllselva, har disse bare bilder, ikke kart. Det er derfor ikke alltid enkelt å finne sporene i terrenget. Dette kartet er basert på Markadatabasens kart fra november 2019. Ruiner og spor er tegnet inn på grunnlag av observasjoner i terrenget og GPS-målinger, og markert med røde sirkler. Målestokken skrevet direkte ut på A4-ark er 1 : 18 000, ekvidistanse 5 meter. Kartet bør skrives ut på høyoppløsningspapir.
Se på bildetBildet er et utsnitt av et større bilde fra 1963 satt sammen av mange opptak, og finnes tilgjengelig i Kartverkets arkiver. I venstre kant østenden av Myllsfløyta med bru og demning. Nærmere midten av bildet og litt høyere er demningen på bilde nr. 31560 godt synlig. Allerede da var det laget driftsvei gjennom skjæringa på bilde nr. 32789. Nær sentrum krysset mellom Myllaveien og Vestbygdveien. Huset lengst mot venstre må være Rødekorshytta på bilde nr. 11962. Veikrysset er antagelig noe omlagt siden 1963. Det er ingen fabrikkbygninger eller rester etter slike på bildet, og heller ikke spor etter rørledningen fra demningen og til sliperiområdet. Øverst mot høyre hjørne er det lille vannet Knippahøla, på den andre siden av Myllaveien demningen til Mylla sag med reservoar, og nedenfor denne Mylla sag med saghus. Rørledningen til saga er ikke synlig, og vannstanden i reservoaret er lav.
Se på bildetI løpet av over 100 år forandrer både bebyggelse og veinett seg, så derfor er også gamle kart sjekket opp for å se utviklingen av industrianleggene. På rektangelkartet fra ca. 1918 viser symboler beliggenheten av både Sliperiet (fabrikk) og Mylla sag (sagbruk), og Bolchen Træsliberi (fabrikk). Navnet Mylselven Træsliberi er feilaktig plassert ved symbolet for sag. Demningene ved Mylla og ved Myllsløken er vist, men ingen flere. Det er ikke vei mellom Sliperiet og Bolchen Træsliberi. Det er et lite vann, Knippahøla, øst for Sliperiet. Rimeligvis var ingen av industrianleggene vist på førsteutgaven av kartet fra 1872. Gradteigskartet fra 1945 viser bare Mylla sag. Nå er det vei mellom Sliperiet og Bolchen Træsliberi, Vestbygdveien. Det er fortsatt ikke vei mellom Sliperiet og Svesgrinda. Det lille vannet øst for Sliperiet har blitt til ei myr. Terrenget har også forandret seg ifølge kartene, men rektangelkartet er laget på grunnlag av en eldre og mer primitiv oppmåling.
Se på bildetDet er ingen bilder tilgjengelig av interiøret i Sliperiet, men dette bildet fra Funnefoss Tresliperi tatt i 1913 av A. B. Wilse kan gi et inntrykk av maskiner og interiør. Til høyre i bildet henger en kubbe i en tømmersaks klar til sliping mot den runde slipetrommelen bak den. Foran denne står et mateapparat som betjenes av en arbeider. På venstre side er det et tilsynelatende likt mateapparat, men det er ikke mulig å se hva som står bak dette. Arbeidsantrekket er også tidstypisk. Dette var ikke en farefri arbeidsplass, da kubben kunne sperre i trommelen og hoppe ut.
Se på bildetDet lille bildet er et utsnitt i full bredde av et større bilde av området øst for Mylla. Bildet er et flyfoto tatt av Widerøe Flyveselskap, angivelig i 1969, men med spørsmålstegn bak årstallet. Det er fritt tilgjengelig i Oslo Byarkiv i denne grove oppløsningen. Bildet viser østenden av Mylla, Myllsfløyta og muligens to bygninger øst på Sliperiet. Det store bildet kommer fra Lunner Historielag, og kan vise en av fabrikkbygningene ved Sliperiet. I bakgrunnen skimtes muligens også en bit av rørledningen til turbinen. Bygningen ser meget luftig ut, men har likevel to skorsteiner. Muligens en lagerbygning? Den har ikke grunnmur, men står på pillarer. Dett kan forklare mangelen på ruiner i området. Bildet kan ha vært håndkolorert. Dette, og lavspent trefase kraftledning kan tyde på at det kan være tatt i tiden rundt første verdenskrig.
Se på bildetEtter hvert som mørket senket seg over Mylla, ble gjenskinnet av solnedgangen forholdsvis sterkere. Da to ender la ut på svømmetur mot speilingen av denne, ble det en liten spurt til et passende ståsted, og så frem med kameraet igjen.
Se på bildetKulden de siste dagene begynner å vises på Mylla, hvor den begynnende isen lager interessante mønstre. Dagens solnedgang var ikke av de mer spektakulære, men hva kan man vente seg i ni kalde minusgrader og klar himmel unntatt i vest, hvor skybanken skygger for sola? Det kjentes enda kaldere ut enn det bildet gir inntrykk av.
Se på bildetDette bildet viser nærmeste aksel med kobling til turbinsakselen og flatremhjul. Koblingen er en vanlig flenskobling, men denne har nok hatt store påkjenninger, for den har en sprekk som går gjennom de to øverste boltehullene slik at den øvre delen av koblingen er helt løs. Flattstålet som er festet til periferien av koblingen med fire bolter skulle holde den løse biten på plass og overføre dreiemoment fra turbinen. En nokså dristig reparasjon.
Se på bildetI elvekanten rett nedenfor den nærmeste akselen på bilde nr. 32743 står det rester etter turbinfundamentet til saga. Fundamentet er noe ødelagt, men noen av festeboltene til turbinen sitter fortsatt på plass. Med den fallhøyden som var her, var det sannsynligvis en Fracisturbin, som hadde utløp i hullet der fundamentet er knekt. Men avløpshullet i toppen av fundamentet er ikke synlig. Det kan være dekket av topplata som har forskjøvet seg.
Se på bildetOversiktsbildet, bilde nr. 31552, viser pillarene etter saga, men det tette løvverket dekker bunnen. Uten løv er det nå mulig å se mer av drivverket: Det nærmeste hjulet, egentlig et stort remhjul for flatremsdrift, satt koblet direkte til turbinakselen, og fungerte som drivhjul for removerføringen videre. Det drev høyre remhjul på neste aksel, mens venstre remhjul på denne fungerte som drivhjul for removerføringene oppe i selve saga. Slike remsystermer kunne være meget omfattende med muligheter til å koble inn og ut forskjellige funksjoner ved hjelp av føringsgafler og blindhjul.
Se på bildetDet er ikke lett å få et godt inntrykk av Noackdemningen fra veien, særlig når det er løv på trærne, se bilde nr. 31571. Men fra nordsiden og uten løv går det ganske bra, om man først finner ut hvor elva kan krysses og tar turen gjennom myr, beverfelte trær og tynningshogst. Her er luftsiden med elva i bakgrunnen. Demningen er i sementfuget gråstein. Demningen brøt sammen i storflommen 1908, ble gjenoppbygd, men ikke vedlikeholdt etter at Bolchen Træsliberi ble nedlagt en gang før 1914. Senere storflommer har ødelagt lukepartiet og mer til.
Se på bildetTerrenget ovenfor Noackdemningen er ganske flatt, og elva deler seg i flere løp der. En blanding av myr/sump og beverfelte trær gjorde det svært tregt å ta seg frem langs det nordligste løpet. Bare trær som var gnagd for en god stund siden, ingen beverhytte eller demning. Men beveren hadde hatt større ambisjoner enn et sideløp: Rett etter at alle tre løpene hadde gått sammen igjen, hadde den demt opp hele Myllselva. Aktiviteten i et stort, litt eldre hogstfelt rett ved hadde antageligvis fordrevet beveren, og så hadde en flom tatt nesten halve demningen.
Se på bildetOmrådet som var Kubbdammen, er nå temmelig gjenvokst med kratt, men en ganske stor åpen myr/sivfylt tjern holder seg fortsatt åpent. Bildet er tatt fra atthaldsdemningen på bilde nr. 31573.
Se på bildetRett ovenfor bebyggelsen på Friland er det som vist på bildet en fordypning i terrenget. Med fall leder kanalen fra Kubbdammen og kanalen fra Myllselva med vann fra Klattertjernsbekken og lekkasje- og overvann fra Noackdammen dit. Ut av fordypningen er det gravd kanal med fall mot tresliperiet i retning mellom husene på bildet. Den er synlig på dette bildet, som er tatt fra toppen av muren på bilde nr. 32740. Bildet viser også en eldre oppslagstavle slik som Lunner Historielag bruker, men der er det intet oppslag. I forbindelse med utbyggingen av Friland har gravearbeider ødelagt deler av kanalene og kanskje også påvirket det som kan ha vært en fordelingsdam.
Se på bildetFra Kubbdammen og nesten til Friland går det en gravd kanal. Den går helt inntil den solide murkonstruksjonen på bildet. Hva murkonstruksjonen hadde for funksjon, er ikke kjent for Lunner historielag. Fra utløpsdemningen i Kubbdammen til muren er det nesten ikke fall, og det er heller ikke flere rester etter installasjoner lavere i terrenget. Hvis de lagret tømmerstokker i Kubbdammen og skar kubb før tresliperiet, kan den ha hatt noe med kubbkapping å gjøre, men det blir gjettverk.
Se på bildetNi kalde minusgrader langs Myllselva i dag. Kulden de siste dagene begynner å vises i og langs elva. Dette er en liten foss et stykke nedenfor fangdemningen på bilde nr. 32131, der elva og veien har skilt lag et stykke. Det var ingen spor nedenfor fangdemningen som kunne gi et hint om hva den hadde samlet vann til. Det var mer is i elva jo lenger ned man kom. Ovenfor Bolchen Træsliberi var det omtrent ikke is.
Se på bildetEnhver plass med respekt for seg selv måtte ha et tuntre, og her, på høyre side av bildet, er tuntreet til Myrsetra. Det kan ligne på en stor og gammel ask i veksten, og asker har vært tuntre også på amdre setrer. På venstre side av bildet markerer de høye løvtrærne hvor seterhuset lå.
Se på bildetSelve seterhuset ligger på vestsiden av en liten kolle. Men tar man seg en tur til østsiden av den, finnes det rester i form av pillarer etter minst to lange bygninger. Dette er restene av den sydligste av disse. Den andre ligger i grankratt med nordenden helt inntil blåstien.
Se på bildetDet ser ut til å være ganske typisk at gamle bolighus har en ganske dyp og utmurt kjeller under en del av huset. Det var nok stort behov for et kjølig lagerrom for mat. Her har også Østmarkas venner satt opp skilt med kortversjonen av Myrsetras historie.
Se på bildetMyrsetra er ble revet i 1924, og tømmeret i husene ble fraktet vekk og brukt andre steder. Dette er den best bevarte og mest kjente grunnmuren etter setra. Bilde nr. 32702 av kjelleren viser klart at dette var et bolighus.
Se på bildetMyrsetra er omgitt av myrer på alle kanter, så navnet er treffende. Denne myra ligger rett vest for setra, og det er bekken fra Myrsetersvarttjern som slynger seg gjennom den. Litt lenger syd går den sammen med bekken fra Bøletjernet. Om myrene kunne brukes som slåttmyrer, måtte det ha gitt et godt tilskudd til vinterfôret. Men det var også mange rydningsrøyser og fortsatt åpne områder i dalen mot Bøletjernet, så plassen hadde bra med innmark i tørrere lende.
Se på bildetBøletjernet er et lite skogstjern som ligger i den østre dalen som fører ned til Myrsetra. I motsetning til enkelte andre vann lenger øst var det fortsatt isfritt, men en kald nordavind feide over det og sørget for bølger. Kaldt i skyggen, men sola varmet fortsatt der det var ly. Dalen videre nedover har bratt østside med skrenter og stup. Ved utløpet av bekken er det tuer med langt gras. Kanskje Halfdan Egedius var inspirerert av slike da han laget illustrasjonen til «Seidmennene på Skratteskjær» i Olav Tryggvasons saga i Snorre?
Se på bildetBlåstien fra Flateby til Myrsetra går forbi sydenden av Bøletjernet. For å komme ned dit, må man ned denne bratte og nokså teknisk krevende mosekledde dalsiden. Greit nok sommerstid, men i november med frosne sig kreves det konsentrasjon og forsiktighet. Dette var også en del av Flyktningeruta gjennom Østmarka, men de gikk den opp, og det er mye enklere. I bunnen av stien er et av Østmarkas tallrike sauegjerder.
Se på bildetDette skiltet på massivt gjerde med elektrisk drevet skyveport møter dem som har tenkt seg til Børtervann fra Kirkebygda. Det gjelder kjøretøyer, hester, syklister og fotfolk, med andre ord alle som ikke har fått løyve, og det er bare spesielt inviterte, ifølge lokalpressen. Denne dagen var porten fjernet, men med videokameraene oppe i treet til venstre for porten hadde man oversikt likevel, og kunne gjennomføre de aksjoner som sørger for at overtredere blir stoppet og ikke får lyst til å komme dit igjen.
Se på bildetDet skal ha vært drevet tømmerfløting på Søndre Kytetjern fra Kytetjernssleppa og videre i retning Børtervann. I det klare vannet er da også tømmerstokker som har sunket, synlige flere steder. Flest stokker er det her ved utløpet, både i vannet og i myra langs starten på bekken. I bekkedalen til Deliseterfjorden, kjent som Østre Deliseterdal eller Gjørmedalen, er det tydelige spor etter en om lag én meter bred tømmervei fra vannet og ned til gjørmemyra. Veien er en typisk vintervei med grovt og nokså ujevnt steindekke, enkelte steder ryddet, andre steder oppbygget med en lav mur. Så man bør vel konkludere med at vannet har blitt fløtet, selv om bekken videre ikke er fløtbar.
Se på bildetOm lag 50 meter fra enden på tangen på bilde nr. 32678 ligger denne ganske enkle grunnmuren. Den er ikke stor, neppe mer enn 3 x 3 meter, men såpass stor at det ble plass til å ligge utstrakt med litt ekstra rom. Intet tydelig spor etter ildsted eller ovn, så dette var nok et enkelt overnattingssted, muligens for fiskere. Det skal være pen regnbueørret i tjernet, dette også ifølge en som hadde fisket der flere år tilbake.
Se på bildetI nordenden av tjernet har to tømmerstokker lagt seg til ro på tvers av hverandre, og i årenes løp har det dannet seg ei lita øy med mose, blomster og små trær. Idyllisk i novemberlys, sikkert enda finere sommerstid med grønne blader og blomstrende planter.
Se på bildetLangs bredden på vannet sørget våt myr og mange vindfall for at det ikke var raskt å ta seg frem. Denne store bjørka hadde nok ligget der noen år, og var full av store kjuker. Kjukene hadde hestehovform og vekstmønster som er typisk for knuskkjuker, men knuskkjuker er vanligvis mye lysere grå. Men det skal også finnes versjoner som blir nesten svarte som gamle, og etter mye leting på Internett fant jeg to bilder av kjuker som så ut som disse, og som kjukekjennere hadde funnet ut at var knuskkjuker. Unge knuskkjuker ble brukt til å lage knusk, en viktig ingrediens når folk i gamle dager skulle slå ild med flintstein.
Se på bildetSlik tar stupet på bilde nr. 32678 sett fra siden. Bratt berg i dagen, for bratt og glatt til å ferdes i, men med muligheter for furu til å finne rotfeste i sprekker. I bratta er det også et parti med mørkerød mose, som faktisk var synlig fra den andre siden av vannet, selv i novemberlys. Dette var området hvor tømmeret fra Strutsåsen ble seilt ned, kanskje helst den delen som er bak hjørnet midt på bildet.
Se på bildetSlik tar Søndre Kytetjern seg ut når man kommer langs Kytetjernbekken i Østre Deliseterdal, også kalt Gjørmedalen på grunn av særlig bløt myr med dårlig bæreevne og til dels dyp gjørme. Til høyre tangen med fin rasteplass og rester av grunnmuren til ei lita koie. Rett frem et stup som går rett til vanns, og hvor man sendte tømmer som var hogd på åsen i bakgrunnen, Strutsåsen, ned på tjernet til fløting. Skrenten fortsetter videre oppover, men er tilvokst nå.
Se på bildetDette bildet viser vannhjulet og Konstas drevne ende etter modifikasjonen i 1811. På vannhjulet sitter to veivtapper forsatt 180 grader i forhold til hverandre, en på hver side av vannhjulet. Via lange veivstenger driver de hvert sitt tannsegment, som via en tannstang gjør rotasjon om til frem- og tilbakegående bevegelse. Denne overføres så til en svinge, som igjen gir de parallelle rekkene («Feldgestãnge») frem- og tilbakegående bevegelse, den øvre med motsatt retning av den nedre. Ved hjep av svinger overføres denne bevegelsen videre gjennom hele Konsta («Stangenkunsten») til pumpene i Dalsgruva. Den første versjonen fra 1798 av Konsta hadde sannsynligvis ikke tannsegmenter og bare en veivtapp med veivstang som drev første svinge direkte, ref. tegninger av gamle «Feldgestãnge» i Harz.
Se på bildetPå Sameiekollen er det ca. 80 hytter og et omfattende nett av bilveier til disse. De fleste av disse ser ut til å være i regelmessig bruk, og er velholdte og til dels påbygde og moderniserte. Men rett nedenfor hovedveien opp ligger denne hytta og ser ganske fortapt ut. Slik det er nå, ligger den i velvoksen granskog, har lite sol og ingen utsikt. Om det hadde blitt hogd noen trær mot vest, ville i alle fall utsikten mot Ørfiske vært fin. Men slik går det med mange plankehytter i Marka for tiden.
Se på bildetSom bilde nr. 32685 viser, er bruddet bevokst med gran, og mange av disse er døde eller i ferd med å dø. De hindrer i alle fall sikten, men ved å krabbe opp under det ca. fem meter høye stupet i toppen av bruddet, går det an å få et inntrykk av dimensjonene. Den nærmeste delen av stupet er naturlig, lenger inn er det utsprengt.
Se på bildetHar du kommet til Korsvoll ILs hytte, har du gått litt for langt. Gå litt tilbake, så ser du inngangen til bruddet. Ganske smal og godt kamuflert av trær og høyt gras. Selve bruddet er også tilvokst av gran. Det ligger også hytter med uthus i utkanten av bruddet.
Se på bildetDemningen ved Ørfiske ble restaurert i overgangen1999 til 2000. Utgangspunktet da var den «nye» demningen fra 1915, som var en del av den sørlige delen av det store vanntyveriet. Byggesteinen til demningen fra 1915 ble tatt ut nær toppen av Sameiekollen øst for demningen, og steinbruddet er fortsatt mulig å finne. Men det er vanskelig å se, og lett å gå forbi. Da er skiltet til Korsvoll ILs hytte til god hjelp. Følg dette, og du kommer til hytta og toppen på bruddet slik bildet viser.
Se på bildetDalsgruva sies å ha vært 120 meter dyp, og hadde så stort vanntilsig at den ofte ble for full av vann til å kunne drives. Pumper drevet av hestevandring var ikke tilstrekkelig her. Det var nok et hovedsvinge med fundament helt inntil gruva, men det er ikke entydige spor etter dette. Det er tre vann, delt av steinrygger i den kløfta gruva ligger i, så det ser ut til ar den har hatt tre nedganger.
Se på bildetVest på vollen, rett bak den store asken med to steiner foran på bilde nr. 32658, finnes denne gravde og utmurte gropa. Det er ganske sikkert en kjeller med nedgang gjennom kjellerlem i gulvet inne i huset. Komfyren kommer nok fra et av husene der, men det er ikke lett å anslå hvor gammel den kan være.
Se på bildetØst på vollen står denne lave steinmuren, som kan ha vært grunnmuren til et stort hus, muligens stallen som ble bygd om til et fjøs.
Se på bildetDalsgruva ble nedlagt i 1820 etter å ha vært i drift fra 1600-tallet. Det var da bygget boliger og driftsbygninger på Gruvbakken, og på det meste bodde det 30 personer med tilknytning til gruva der. Etter at gruvedriften var slutt, bodde det fortsatt folk der oppe som tok kuer i «pensjon» i sommerhalvåret. Dette varte til starten på 1900-tallet, da plassen ble fraflyttet, og husene forsvant. Bildet viser vollene, delvis på gamle slagghauger, med gamle og store asketrær.
Se på bildetDet neste hovedsvingefundamentet viste seg å være det siste før Dalsgruva. Det ligger helt inntil Gjørtlerstien, som det er opplysningsskilt ved der den krysser den gulmerkede kulturstien til Myrgruvefossen.
Se på bildetDet skal ha vært 18 hovedsvinger. I dag er fortsatt 16 av fundamentene til disse synlige, derav fem på østsiden. Dette er det best bevarte av dem, men hvor går stangfelten videre? Det er ganske flatt, så det er nok en horisontal retningsforandring, men herfra er terrenget dekket av et kratt av småfuruer. Kompasskurs mot Dalsgruva og énmannsmanngard ble løsningen.
Se på bildetDet var to typer master og mastefundamenter i Konsta: store fundamenter for hovedsvinger der stangfelten skifter retning horisontalt og/eller vertikalt, og vanlige, mindre fundamenter der den gikk med uforandret retning. Fundamentet på bilde nr. 32643 er et hovedsvingefundament, det på dette bildet er restene etter et vanlig svingefundament. Den vannfylte gropa har sideflater som ser ut til å være skurt av isbre, men det var også tegn i området som tydet på at det kunne ha vært et skjerp der.
Se på bildetKonsta (tysk Stangenkunst) i Gjerdrum ble anlagt i starten på 1800-tallet. Den var et overføringssystem av energi fra Myrgruvefossen i Gjermåa til Dalsgruva i Gruvbakken på den andre siden av Trollsnesfjellet. Fra vannhjulet med 10,5 meter diameter i Myrgruvefossen, se bilde nr. 14721, ble energien overført ved hjelp av et system med to parallelle trestenger hvor svingestenger sørget for at den ene gikk frem og den andre tilbake, se prinsippskisse på bilde nr. 32657. Det er 1800 meter i luftlinje mellom Myrgruvefossen og Dalsgruva, og det er 80 meter høydeforskjell mellom fossen og Trollsnesfjellet. Bildet viser restene av det høyest beliggende svingefundamentet på Trollsnesfjellet.
Se på bildetMidthytthøgda består av mange småkoller og er skogkledd. Men der driftsveien fra blåstien kommer opp, er det utsikt helt til Tryvannshøgda. Tårnet og masta er synlige rett til høyre for grantoppen til venstre for det store hogstfeltet. Driftsveien tar av fra skogsbilveien rett nord for bekken fra Sakristjern, og det er et hensiktsmessig startpunkt for de som sykler.
Se på bildetFyllingskollen og Middagskollen har stup på østsiden mot Østre Fyllingen, men der dekker høyvokst gran utsikten. På vestsiden har det nok vært et stort hogstfelt, som fortsatt ikke har vokst seg høyere enn stupet, så her kan man i alle fall enkelte steder se nordre del av Vestre Fyllingen og åsene bak den.
Se på bildet50 bilder vist.