I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Regnfull rast ved Strømsdammen
Etter sol kommer regn, denne gangen mye regn og noe tåke. DNT Senior-turbussen samlet like fullt en buss full av deltagere til dagens turer ved Bogstadvann. Her har mellomlang tur tatt en ganske fuktig rast ved Strømsdammen. Utsikten var begrenset, badebrygga forble ubrukt, og det var heller ikke lys til å nyte synet av rødberglav i ura øst for vannet. Bilde nr. 19738 viser hvordan det kunne ha vært.
Se på bildet -
Utsikt fra Blåfjell til Håøya og Drøbak
Utsikten fra Blåfjell er både vid og lang. På en dag som denne med lite blådis er både Håøya og Drøbak bak denne ganske klare og uten sjenerende blåstikk med teleobjektiv.
Se på bildet -
Pinakkel i Svartvannsdalen
Svartvannsdalen har stup mot både øst og vest, og er lite tilgjengelig fra disse retningene. På vestsiden står denne pinakkelen og kan kanskje være en interessant utfordring for klatrere. Men også dalbunnen dit er sengått, med urer, vann og myr. Vi så ingen sikringsbolter eller andre spor etter klatrere, men hadde ikke kikkert, og det var ikke sol som kunne gi reflekser.
Se på bildet -
«Balkongen» på Blåfjell
Hadde svabergene på Blåfjell vært et amfiteater, hadde dette vært balkongen. Etter et litt flatere parti øker helningen igjen gradvis til skogen tar over. Jevnt tilsig av vann sørger for at mose kan etablere seg og dekke stadig større arealer. Dimensjonene er store, sjekk Atie nær øvre høyre hjørne.
Se på bildet -
Et liten oppdemt dam syd for Skapertjern
I området syd for Skapertjern er det et par små oppdemte dammer, Sprengstoffdammen (se bilde nr. 22272) og den navnløse på bildet. Denne ligger helt inntil veien mellom Myrvoll og Skapertjern, men demningen er dekket av kratt, og det er lett å gå forbi dammen uten å se den. Men her er den i alle fall. Solen hadde akkurat gått bak skyene foran det kommende lavtrykket, men det er da fortsatt glød i bjerkeløvet.
Se på bildet -
Slik så Skapertjern opprinnelig ut
Fra badeholmen er det fri utsikt til nordenden av tjernet. Slik må det ha sett ut ved opprinnelig vannstand, bortsett fra de bare strendene. En lav øy har dukket opp omtrent rett overfor badeholmen. I løpet av året (2019) skal vannstanden tilbake til laveste normale vannstand i henhold til dagens regulering.
Se på bildet -
Anleggsområdet ved demningen i Skapertjern 2019
Anleggsområdet er gjerdet inn, men passerbart med forsiktighet på ikke-arbeidsdager. Den gamle gråsteinsdemningen på bilde nr. 27522 skal få ny betongkappe på vannsiden og et nytt selvregulerende overløp med bredde som øker med høyden over laveste normale regulerte vannstand. En mengde hogde steinblokker er samlet foran foten av demningen, noen av dem er nummererte. Det skal bli spennende å se hvordan de blir innpasset i all den nye betongen.
Se på bildet -
Minimumsvannstand i Skapertjern 2019
Skapertjern skulle vært tappet ned i 2018 for rehabilitering av demningen. Det var det da også, men tjernet ble fylt opp igjen uten at noe var gjort med demningen. Det var derfor noe overraskende at det var tappet ned i år også, og at rehabiliteringen fortsatt var i full gang. Tjernet har nå tilnærmet opprinnelig vannstand og form. Slik så det ut fra bunnen av demningen, en stor kontrast til bilde nr. 32436 fra 2017 som er tatt fra toppen av demningen.
Se på bildet -
En gammel tømmervei langs Buvassbekken
Turen opp til Bukollen var bratt med nær 330 høydemeter stigning fra Nittedal Jordstasjon. Retur videre mot nord og deretter ned langs Buvassbekken er lenger, og mye mindre bratt. Om man følger østsiden av bekken i stedet for blåstien, går det en fint opparbeidet gammel tømmervei ned mot Mork. Denne er stort sett planert og fint patinert med mose. Den fører på slutten gjennom to store snauhogster hvor det tidligere var svært bra soppterreng.
Se på bildet -
Bukollens topp med trigonometrisk tårn og brudte hvalrygger
Toppen av Bukollen viser tydelig at her har isen skurt rent og rundet av berget. Sprekker gir det hele et bølget uteseende. Tårnet står fortsatt, men har fått spjelket det sprukne sydøstre benet med en friskere stamme.
Se på bildet -
Langveggen: Bukollens bratte vestside
Blåstien fra syd går opp åsryggen til Bukollen, og følger toppen av Langveggen, uten egentlig å bli luftig eller gi bra utsikt over selve Langveggen. Men nær toppen av kollen åpner utskten seg noe med bratte, mosekledte svaberg med spredte furuer. Her er det utsikt rett til Nittedal jordstasjon i dalbunnen. Det er også montert en rettet reflektorplate på en stålmast der.
Se på bildet -
En kum nedenfor dammen i Buvassbekken/Vesleelva
Kanskje 25 meter nedenfor demingen på bilde nr. 32428 stikker toppen på en kum med kumlokk opp. Den ligger i den opparbeidede veien fra bebyggelsen, og steinrøyser langs den tyder på at her er det gravet dypt. Dette, og retningen på vei/grøft antyder drikkevannsledning med manøvreringsventil i kummen, og vanninntak nær bunnen av demningen.
Se på bildet -
En kunstig dam i Buvassbekken/Vesleelva
Buvassbekken fra Buvann tar til seg sidebekker og skifter etter hvert navn til Vesleelva. Da har den vokst seg så stor at det var grunn til å demme den opp, først med en tørrmurt gråsteindemning, som senere ble reparert med betongdemning. Den hadde reguleringsluke, men ingen synlig tappeluke. Volumet av dammen var så lite at det her var tale om en fangdam. Bilde nr. 32429 gir sannsynligvis svaret på hva som var hensikten med den.
Se på bildet -
Øvre Ringi: gårdssaga og gamlelåven
Isi gård er kjent for å ha den eneste gjenværende gårdssaga i Bærum, se bilde nr. 27798, men på Øvre Ringi er det også en gårdssag av omtrent samme årgang. Selve saga er gjemt under et lager av skurlast, men sagbygningen røper den. I bakgrunnen den karakteristiske gamlelåven, se også bilde nr. 20415.
Se på bildet -
Husmannsplassen Tyskestua høsten 2019
Nærmeste nabo til Jansbråtan var Tyskestua. Også den en husmannsplass under Ringigårdene, men mens Jansbråtan var under Øvre Ringi, var Tyskestua under Nedre Ringi. Tyskestua ble husmannsplass omtrent samtidig med Jansbråtan, men er fortsatt bebodd av gårdsfolk på Nedre Ringi, påbygd og holdt i god hevd. Plassen ligger under Ringiåsen til venstre i bildet, med Kolsåsmassivet i bakgrunnen.
Se på bildet -
Jansbråtan: våningshuset høsten 2019
I 1998 var våningshuset på Jansbråtan fortsatt holdt i god hevd, se bilde nr. 20427, og mye tydet på at det ble brukt som hytte. I 2014 var forfallet langt fremskredet, se bilde nr. 21706, og taket var delvis på vei ned. Nå, fem år etter, er taket delvis vekk, og veggene begynner å bli skjeve. Men de står fortsatt, og uten deler av taket vil også snølasten bli mindre, og huset kan kanskje overleve flere snøvintre.
Se på bildet -
Kirkebyvangen: ruinene sett fra syd på vollen
Bildet fra 1917, bilde nr. 31968, er tydeligvis tatt fra en av småkollene syd på vollen. Nå er denne delen av vollen vokst til med gran igjen etter snauhogsten for noen år siden, så dette er det nærmeste man kommer med et vidt vidvinkelobjektiv. Atie markerer inngangstrappa til hovedhuset. Det østre uthuset er helt gjemt bak graner til høyre for høyre bildekant.
Se på bildet -
Kirkebyvangen: enda ei låvebru
Mange av bildene fra Krikebyvangen viser låvebrua. Men et søk øst på vollen der uthuset sto, avslørte både spor etter en grunnmur og pillarer, og, overraskende nok, enda ei låvebru. Ser man godt etter på bilde nr. 31968, kan man skimte ei murt låvebru bak treet til høyre i bildet. Denne ruinen er synlig fra skiløypa øst for Kirkebyvangen.
Se på bildet -
Kirkebyvangen: ruinen etter hovedbygningen
Bildet fra 1917, bilde nr. 31968, ga grunnlag for å finne ruinene etter flere av bygningene på Kirkebyvangen. Dette er ruinen etter hovedbygningen, et forholdsvis stort hus med inngangen på langsiden mot syd. Inngangen er litt høyere enn midten av bildet. Under den nærmeste (vestre) halvdelen er det en kjeller med ståhøyde. Grunnmuren er dobbeltvegget med steinfylling mellom, og må sies å være meget solid.
Se på bildet -
Barnetreff ved Søndre Klopptjern
Ved Søndre Klopptjern er det en solrik og velbrukt rasteplass med badebrygge, bord og krakker. Denne dagen var det tydeligvis avtalt treff der for barn fra Tøyenfeltet. Etter å ha forvisset seg om at vi ikke var over hundre år gamle, penset de oppmerksomheten over på bål og pølsegryte.
Se på bildet -
Hagerupfossen: gamlekloppa fortsatte nedover fossen
I nedre høyre hjørne på bilde nr. 31889 er litt av restene etter en enda eldre klopp synlig. Denne gangen gikk materialene fra den havarerte kloppa på fossen videre nedover bekken, og er synlig på flere steder i bekkeløpet nedenfor.
Se på bildet -
Hagerupfossen: nylaget klopp
Det bare litt over en måned gamle bilde nr. 31886 viser kloppen med brukket rygg over en flomstor Hagerupfoss. Nå er vannstanden mer normal igjen, kloppen er ny og solid, til og med med rekkverk. Bra innsats av DNT, og en ATV var sikkert til god hjelp med transport av materialene.
Se på bildet -
Demningen ovenfor Sliperiet: tappeluken
Demningen ovenfor sliperiet var reguleringsdemningen for vanntilførselen til sliperiet. Dette var tappeluka, med jernbolter og rester av føringer av treverk. I hogstfeltet nedenfor finnes fortsatt rester av understøttelser av gråstein med jernhaker til rørledningen fra demningen.
Se på bildet -
Demningen ovenfor Sliperiet: luftsiden
Bilde nr. 31560 viser demningen i dalen overnfor Sliperiet sett fra vannsiden. Fra det bildet er det vanskelig å bedømme dimensjonene, men på dette bildet fra luftsiden må Atie igjen tjene som målestokk. I bakgrunnen kombinert traktorvei og rødmerket skiløype.
Se på bildet -
Blyverket ved Myllselva
Den første industrielle installasjon langs Myllselva var Blyverket. Blymalm ble funnet noen steder i Grua-området, gjerne blandet med litt sølv. Det gjorde utvinning interessant,og langs Myllselva ble det reist et større anlegg med blant annet smeltehytte i nedre del av elva. Første smelting skjedde i 1794. Nå er slagghaugene de mest tydelige sporene etter denne virksomheten. Disse finnes rett overfor Bolchen Træsliberi på motsatt side av elva.
Se på bildet -
En fangdemning nedenfor Bolchen Træsiberi
Rett nedenfor Bolchen Træsliberi står disse restene av en demning. Det må ha vært en fangdemning til en eller annen installasjon lenger ned i elva, for det er ikke plass til noe reservoar på oversiden, kanskje til Blyverket. Demningen holdes på plass med jenbolter i hull som er boret ned i svaberget som elva renner over.
Se på bildet -
Bolchen Træsliberi: en sold grunnmur
Bilde nr. 31562 viser grunnmuren til Bolchen Træsiberi, men gir ikke noe klart inntrykk av dimensjonene. Her tjener Atie som målestokk, og viser at selve muren er meget solid, men grunnflaten på sliperibygningen er ganske smal. Her må det ha vært flere bygninger til for- og etterbehandling av kubb og tremasse. Bilde nr. 32130 fra Kistefos Tresliperi viser slipeapparat med horisontal aksel, som nok hadde fylt opp hele bygningen alene.
Se på bildet -
Masovner ved Bærums Verk
Den første masovnen, Tobias Kupfers «Hohe Ofen», ble bygget ved Wøyen Gård i 1622, men revnet ved første gangs bruk, og fungerte aldri tilfredsstillende. Gabriel Marcelis flyttet aktiviteten til nåværende Bærums Verk i 1641-43, og Reinhart Stiger bygget der en dobbel vallonsk masovn som smeltet magnetitt med godt resultat. Den lokale jernmalmen hadde da tatt slutt, og malmen ble nå hentet fra verkets egne gruver på Sørlandet. I perioden 1768 – 1782 ble en ny engelsk-vallonsk dobbeltovn bygget og forbedret under Conrad Clausens ledelse. Den var vellykket og driftssikker, og var i drift helt til 1874. Bildet, som er stilt til disposisjon av Bærum bibliotek og fototeknisk behandlet av undertegnede, er et håndkolorert kobberstikk av C. A. Lorentzen fra 1786, og viser den siste masovnen på Verket.
Se på bildet -
Varm sol ved Øyevann
Etter en soppekspedisjon i tett og skyggefull skog var det fristende å varme seg litt opp igjen ved Øyevann før tilbaketuren til Franskleiv. Bildet av Øyevann med begynnende høstfarger og i litt gyllen sol står ikke mye tilbake for vinterbilder fra samme sted, men med blauthøl og flytetorver er dette ikke turterreng når det er barmark.
Se på bildet -
Kølabonnen Buråsbonn i Vestmarka
Buråsbonn er én av de tallrike kølabonnene i Vestmarka, og er kjentmannspost denne perioden. I Kjentmannshåndboken står det at malmen i dette området (Vestre Bærum) ikke var god nok. Det er ikke riktig: Jernmalmen her var jernglans, i motsetning til magnetitt ellers i landet. Jernglans var lettere å bearbeide til jern i de primitive renneverksovnene, eller rennherdene, som var i bruk til begynnelsen av 1600-tallet. Innledningsvis ble derfor malm fra Vestre Bærum fraktet til Kongens jernhytter langs Akerselva. Langs Lomma var det fossekraft, i omegnen skog for produksjon av trekull og kortere transport av jernglans. Kongen ga derfor Paul Smelter i oppdrag å etablere nye jernhytter der i 1610. I 1615 ble de gamle langs Akerselva lagt ned. Kilder: bl.a. geolog Johannes A. Dons (1920 – 2009). Se også bilde nr. 27275 og bilde nr. 32086.
Se på bildet -
Stier og veier var som bekker og gjørmebad
Som turledere for DNT Senior Turbussen er det alltid lurt å rekognosere på forhånd. Her krysser Atie den delen av en større bekk som renner i anleggsveien til Ramstadsjøen, antageligvis bygget i forbindelse med vannverket i 1951. Vannet i bakgrunnen dekker fortsettelsen av veien. Vann og gjørme på stier og veier gjorde at turene til Huldreheim måtte legges om og også flyttes. Og under turen i morgen spår yr.no styrtregn og 25 mm nedbør!
Se på bildet -
En av ruinene etter gamle Huldreheim
Den første hytta Huldreheim ble satt opp i 1893 av konsul William Duborg på denne plassen, men den ble flyttet allerede i 1894 og erstattet av en større hytte på samme sted. Dette er derfor ruinen etter den andre hytta. Nå har skogen tatt over nærområdet, men her må utsikten over Ramstadsjøen i alle retninger ha vært formidabel. Bebyggelsen ble revet i 1958 etter at Ramstadsjøen ble drikkevann i 1951. Etter dette ble ruiner brukt som grunnlag for enklere og midlertidige byggverk som gapahuken på bilde nr. 32016.
Se på bildet -
Nye Huldreheim speiler seg i Ramstadsjøen
DNTs nye hytte Huldreheim ved Ramstadsjøen er målet for DNT Senior Turbussen denne uken. Det har blitt et trivelig sted, som her speiler seg i ei vik av Ramstadsjøen.
Se på bildet -
Kirkebyvangen 1918: husene fra 1917
Dette bildet er oktoberbildet i Nittedal Historielags kalender for 1998, da utlånt av Else Bjørgen. Det er nå forstørret og fototeknisk behandlet av undertegnede. Det viser at låven lå rett bak låvebrua, og at det mellom det oppmurte fundamentet og låven var det ei låvebru av treverk.Til høyre for låven og noe lenger bak lå beboelseshuset med inngang og to skorsteiner. Til høyre for dette og noe lenger fram var det et stort uthus.
Se på bildet -
Kirkebyvangen 2019: Det vokser igjen
Området rundt Kirkebyvangen ble snauhogd rundt årtusenskiftet. Nå er ungskogen i ferd med å vokse til, og det gjør oversikten vanskelig. Bildet viser fundamentet til låvebrua og grunnmuren til en større bygning. I flere av de andre områdene med tett ungskog er det også steinrøyser som tyder på at her var det flere hus. Bildet viser de to tydeligste ruinene. Bilde nr. 31970 og bilde nr. 31971 viser ruinen til venstre i bildet i 1997 før området ble snauhogd. Under bilde nr. 25716 gir Anka Nordenborg en kort sammenfatning av historien til stedet.
Se på bildet -
Kirkebyvangen 2019: innsyn gjennom buegangen i grunnmuren
Bueganger som denne finnes ofte i grunnmuren til eldre låvebygninger og indikerer at dette har vært en låve, og ikke et beboelseshus. Mer om dette under bilde nr. 31968 fra 1918 og bilder fra 1997 (bilde nr. 31970, bilde nr. 31971 og bilde nr. 31972). Nå har muren ovenfor buen falt ned, og villnisset overtar utvendig og innvendig. Som bilde nr. 31970 viser, var muren i 1997 fortsatt hel, og det var åpent utenfor og innenfor. Bilde nr. 31972 viser utsikten gjennom buegangen i 1997.
Se på bildet -
Søndre Klopptjern: den nordre kloppa
Når tjernet heter Klopptjern, bør det også ha en klopp. Her er den nordre, med en lav tømmerdemning forsterket med gråstein under. Vannet er demt opp slik at det nå har to avløp, dette og et lenger syd, også det med klopp.
Se på bildet -
Søndre Klopptjern: et ganske idyllisk skogstjern
Blåstien fra Aas Gård over Hagerupfossen går forbi Søndre Klopptjern, et idyllisk tjern med vannliljer, mosegrodde småøyer, stup, og rasteplass med badebrygge. Et populært turmål for beboerne i Tøyenfeltet.
Se på bildet -
Hagerupfossen: hit, men ikke lenger?
Da jeg kom opp igjen til båstien, sto det et rådvilt par der. De hadde gått blåstien i går og overnattet innenfor, men på tilbaketuren i dag møtte dette synet dem: Der det var tørr og grei klopp i går, var det bratt, våt og oversvømmet klopp i dag. Og Hagerupfossen er lang og bratt. Jeg fortalte dem om «omkjøringen» og vadestedet høyere oppe, men de kom ikke ned på den andre siden mens jeg var der.
Se på bildet -
Hagerupfossen fra nedsiden av stupet
Det er vanskelig å få et skikkelig inntrykk av fosser fra oversiden. På nedsiden laget fossetåka vanskeligheter, og også her er det vanskelig å finne en passende målestokk. Men det at det tok over 20 minutter å ta seg ned hit, sier noe om hvor bratt og kronglete terrenget er her.
Se på bildet -
Hagerupfossen kaster seg ut over et stup
Hagerupfossen er ganske frisk der blåstien krysser den, men videre nedover blir det brattere, og fossene enda friskere. Her, ca. 100 meter nedover langs bekken, kaster den seg i vifteform ut over et vel fem meter høyt stup.
Se på bildet -
Hagerupfossen: klopp med brukket rygg
Nattens regnvær ga muligheter til å få noen mindre tamme bilder av Hagerupfossen i Sæterbekken øst for Aas Gård, og vel så det. Bærestokkene i kloppen på blåstien hadde brukket, og selv med sko med pigger var det uforsvarlig å forsøke å ta seg over den på grunn av sleipe stokker og stri strøm. Det var merket «omkjøring» oppover langs bekken, men bekken var for stri til å vade der. Men ca. 100 meter oppover var det et brukbart vadested på en på kartet umerket sti, så det ble redningen.
Se på bildet -
Tappe-/reguleringsdemningen i Kubbdammen
I østenden av Kubbdammen ble det bygget en tørrmurt gråsteindemning med tappe-/reguleringsluke. Det står fortsatt jernbolter igjen etter festene til luken. Navnet Kubbdammen hentyder at dammen hadde noe å gjøre med kubb, dvs. tømmerstokker med lengde 60-80 cm som ble slipt i sliperiet. Kanskje var dammen et oppbevaringsmagasin for kubb, som skal være gjennomtrukket av vann før sliping. I demningen er det ikke spor etter noen rørledning til turbinen som drev sliperiet, men nedenfor er det spor etter en kanal og kanskje grøft for rørledning, som fører til en mulig fordelingsdam.
Se på bildet -
Atthaldsdemningen i Kubbdammen
Kubbdammen var det siste vannmagasinet før Bolchen Træsliberi. Det var en naturlig fordypning i terrenget med største lengde ca. 170 meter og største bredde ca. 125 meter. I syd ble det bygget en atthaldsdemning i jord blandet med stein. Som bildet viser, er den nå ødelagt av erosjon ved flom etter at tresliperiet ble lagt ned. Selve Kubbdammen er nå en nokså bløt og tettvokst myr med et grunt og sivbevokst vann i sydenden.
Se på bildet -
En 600 meter lang håndgravd kanal
Fra Noackdammen til Kubbdammen ca. 150 meter sydvest for Friland ble det håndgravd en 600 meter lang kanal. Kanalen er ødelagt der den krysser Vestbygdveien, og er gjemt av kratt der den går nær og parallelt med veien, til veien svinger av mer mot øst. Det er nokså overraskende at vannet ble ledet i denne retningen, fordi terrenget stiger mot ønsket fallretning. På enkelte steder, slik som på dette bildet, er kanalgrøften da mer enn tre meter dyp. Med tilgjengelig redskap på 1870-tallet må dette ha vært et voldsomt slit i den ganske storsteinete morenegrusen.
Se på bildet -
Noackdammen og demningen
Det var ikke bare ved Sliperiet at Myllselva ble ledet vekk fra sitt naturlige løp. Også før den nedre brattere delen ble vannet ledet vekk for å drive turbinen på Bolchen Træsliberi. Denne tørrmurte gråsteindemningen, bygget av dambygger Noack Olsen, demte opp et magasin i Myllselva , og ledet elva inn i en håndgravet kanal på 600 meter til enda et magasin, Kubbdammen. Demningen brøt sammen under storflommen i 1908, men ble gjenoppbygd. Den er nå merket med oppslagstavle langs Vestbygdveien, men restene ligger på motsatt side av elva, og er vanskelige å se fra oppslaget.
Se på bildet -
Bolchen Træsliberi
Også i den nedre bratte delen av Myllselva ble det anlagt et tresliperi på 1870-tallet. Det fikk navn etter Hans Bolchen, som var primus motor i arbeidet. For å drive dette og skaffe til veie tømmer (kubb), ble det gravd kanaler og bygget demninger for å øke fallhøyden, se bilde nr. 31561. Denne solide muren skal være grunnmuren til fabrikken. Her er ikke spor etter noen turbin, men litt lenger ned i elva er det noe som ligner på en liten fangdemning. Men drivvannet skulle komme fra Kubbdammen, og den skulle ligge i en helt annen retning. Her er det mye usikkert. Dette anlegget ble også delvis ødelagt av en flom i 1908, men ble bygget opp igjen. Det ble nedlagt før 1914.
Se på bildet -
En 300 meter lang håndgravd kanal
Mesteparten av året har Myllselva ganske liten vannføring, så for å holde Bolchen Træesliberi i drift var det viktig å samle inn så mye vann som mulig. Denne håndgravde kanalen fra Myllselvas den gang nokså tørrlagte løp og videre langs gjerdet rett ovenfor Friland ledet lekkasjevann fra Noackdammen og vannet i bekken fra Klattertjern til fordelingsdammen ved Friland.
Se på bildet -
Demningen ovenfor Sliperiet
Denne demningen har vært gjemt av stor skog i mange år, og var nok temmelig ukjent, selv om skiløypa gikk rett forbi. Nå har flatehogsten åpnet opp landskapet, og slik tar den seg ut fra skiløypa en julidag. Bak demningen er det nå nesten gjengrodde øvre delen av magasinet til saga, Knippahøla, synlig.
Se på bildet -
Demningen i Fløyta i Myllselva
Fløyta, også kjent som Myllsfløyta, er tjernet rett øst for Mylla dam. Fløyta var også demt opp med en demning for at vannet i elva skulle bli ført over til enda en dam rett ovenfor Sliperiet, se bilde nr. 31560. Men hvor var nå denne demningen? Fra brua over elva ser det ut som om elva bare har skåret seg gjennom en jordrygg. Men går du øst for og nedenfor denne, viser denne tørrmurte demningen seg. På vannsiden har den blitt forsterket med en solid jordvoll.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Tung høstdag i Nordkleiva 16.10.2019 14:19
- 15 år med nye sykkelruter og turforslag 29.09.2019 00:00
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen