I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Etter vårflommen fra Fagervann
Tuegraset ved utløpet fra Fagervann bar tydelige preg av at det hadde vært høy vannstand og bevegelse ut av vannet: Alle stråene var ensrettet, og tuene hadde en frisyre som kunne ha vært inspirasjonen til president Trump. Nå var Spålsveien fullstendig bar og egnet for terrengsykkel. For en uke siden var det så mye snø på veien at ski var det beste alternativet, og sykkel var ubrukelig. Marka åpner seg nå for sommerturer.
Se på bildet -
Uthuset på Spålsetra 2018
Om det gamle uthuset på Spålsetra var fjøs, stall og/eller låve er ikke godt i si, det er fortsatt forsvarlig låst og uten innsyn. Det er sammen med den tilbygde utedassen fortsatt et verdifullt kulturminne, men begynner å bli alvorlig merket av tidens tann. Bilde nr. 29531 fra 2009 gir kanskje et hint om hvor raskt forfallet går.
Se på bildet -
Snart snøfritt på vollen til Spålsetra
Vollen på Spålsetra er fortsatt ganske vid og åpen, men storskogen trenger på. De siste varme dagene til tross: i skyggen på sørsiden ligger det fortsatt ganske bra med snø. Ellers i området er det for det meste bart, bortsett fra i skyggefulle deler av åpne områder og maskinpreppede skiløyper.
Se på bildet -
Lav vannstand i Spålen
Spålen var isfri, men til å være rett etter rask snøsmelting av mye snø, var vannstanden uventet lav. Som her ved innløpet av bekken fra Fagervann var strendene brede. En stille 17. maidag: to laksender, en fisker, en frosk og en syklist (fotografen) observert i løpet av en times tid ved vannet. Info fra Eivind Molde: Demningen skal rehabiliteres fra juni av, og Spålen tappes derfor ned. Kan bli interessant å følge opp.
Se på bildet -
«Nye» Spikerbrukfallet
Selv om synlig fallhøyde av Spikerbrukfallet nå var mye mindre enn før, var det likevel en skikkelig loddrett foss ned i elveløpet videre. Det «gamle» Spikerbrukfallet er synlig i den øvre høyre del av bildet. Både en del av damkrona med overløp og ledemuren av betong kan sees. Det blir spennende å se hva som skjer med demningen nå, for demningen ble rehabilitert så sent som i 1982. Oppdatering: Bærum kommune opplyser at bunnlukene skal inspiseres og eventuelt utbedres, og at det vil ta minst tre uker.
Se på bildet -
Glitredammen: luftsiden av demningen med bunnluker
Fra luftsiden av demningen var det klart at Lomma nå gikk gjennom de to bunnlukene i demningen. Vannstanden var fortsatt over lukenes nivå, og det var skikkelig fart i vannstrømmen. Det var delvis laget nytt løp, og den lille brua til det vanlige Spikerbrukfallet var fjernet. Vannstrømmen hadde allerede gjort skade på steinsettingen langs løpet.
Se på bildet -
Glitredammen: vannsiden av demningen
Vannsiden av demningen i Glitredammen var litt overraskende. Selve betongdemningen utgjør bare en liten del av den, mens resten, som danner overløpet, er en lav betongkrone over fjell. Bunnen er for det meste dekket av mudder, og lukter av råtten myr. Det var ingen synlige spor etter tidligere demninger.
Se på bildet -
Glitredammen nedtappet
I dag var det oversvømmelser som preget Østlandet, men i Glitredammen var det heller lavvann. Bilde nr. 12026 viser hvordan det skulle sett ut her ved normal sommervannstand, og slik så det også så sent som på torsdag 10. mai. Det så ut som om svanene på og ved mudderbanken hadde slått seg til der, forhåpentligvis ikke for å ruge. Da kan den gjerne vente seg en våt opplevelse i løpet av sommeren.
Se på bildet -
Loka ved Hoffarts kanal
Mellom Hoffarts kanal og nordenden av Loka er det en smal landtunge. På bildet er elveinnløpet i venstre side av bildet, mens utløpet til Vesleflåtan er i høyre side. I dette området, og også i stor grad ellers, er Loka grunt og sivbevokst, med flytetorv og store steiner. Isen hadde nå gått på alle vannene, men det var fortsatt såpass mye snø igjen i terrenget at det var mindre gangbart. På veiene fra Damtjern var det tørt og fint, mens Spålsveien og anleggsveien til Hauken fortsatt for det meste var dekket av løypepreparert snø.
Se på bildet -
Fossekall på vakt
I elva mellom Storflåtan og Vesleflåtan trives fossekallen, og denne dagen var et par i full aktivitet i området ved Hoffarts kanal. Den ene dykket etter føde, mens den andre holdt vakt og passet på den uvedkommende i krattet på elvebredden. Her har fruen (?, eggsvanger?) akkurat gjort unna sin tørn, mens mannen dykker rett nedstrøms steinen. Og slik holdt de på så lenge de følte at fotografen var utenfor deres intoleranseradius, men at han fortsatt var en trussel. Intoleranseradien var nå vesentlig større enn vinterstid.
Se på bildet -
Dagens elveinnløp i Loka
I 1956 anla skogbestyrer Hoffart hos Løvenskiold-Vækerø en kanal for å lede tømmeret direkte fra Storflåtan til Vesleflåtan uten å gå innom Loka, se bilde nr. 20041. Nå er det stedvis bare rester igjen av skåveggene, og elva har laget seg et nytt innløp i Loka litt lenger mot øst enn det opprinnelige.
Se på bildet -
Isen går også på Damtjern
På Damtjern er isen i oppløsning, og det er åpne områder langs breddene. Det ligger snø i skyggefulle områder, og skiløypene er fortsatt synlige i issørpa. Men det var nok mer interessant med sykkel enn med ski denne dagen, og snart kan det vel også bli aktuelt å fylle opp jernkassa på demningen med sesongens fiskekort.
Se på bildet -
Hammarfossen med demning og veibru
Ved Hammarfossen ble Fossum jernverk anlagt i 1791 på østsiden av elva. Her var det tredemning med veibru og vannhjul for drift av masovnens blåsebelg og for drift av stangjernshammerne. Jernverksdriften opphørte totalt i 1874, og Fosssumsaga ble etablert på vestsiden i 1888. Dagens steindemning med luke til vannrør til den nye saga og ny veibru ble anlagt i forbindelse med dette.
Se på bildet -
Rester av en gammel trekonstruksjon
Etter Osdammen renner Lysakerelva forholdsvis rolig til Hammarfossen. Delen nærmest fossen ble kalt Hammardammen. Her ligger det fortsatt rester av en gammel trekonstruksjon i elva, rundstokker som holdes sammen av jernstenger gjennom utborede hull i stokkene. Kan det være rester av understøttelse til tømmerrenna? Det er også rester av en konstruksjon på ei kunstig steinøy rett oppstrøms Hammardemningen.
Se på bildet -
Osdammen i utløpet av Bogstadvannet
Demningen Osdammen ligger i utløpet fra Bogstadvannet. Her skal det ha vært en tredemning og sag allerede på 1500-tallet. Senere kom det flere demninger i treverk av forskjellige utførelser. Dagens steindemning er antageligvis fra om lag 1913, ref. inskripsjonen C. L. 1913. På 1920-tallet ble det bygget et anlegg for barking av tømmer her, med tømmerrenne videre til Fossumsaga ved Hammarfossen.
Se på bildet -
Den ombygde demningen i Burudvann
På bilde nr. 27568 dekker vegetasjon over den nederste delen av den ombygde demningen. Nå er vegetasjonen fortsatt nedvisnet og oversikten bedre. Etter min mening har den nye betongkronen blitt vel dominerende.
Se på bildet -
Isen går på Burudvann
Sen vår, men nå var isen på Burudvann råtten, og med tiltagende sønnavind på vei mot sundet midt i vannet. De hvite stripene er rester av vinterens skiløyper mot Haugen gård og hundeløypa rundt på vannet. I terrenget er det for det meste bart, men isete i skiløypene.
Se på bildet -
Seniorer nyter solen på Kikkut
DNTs Turbussen for seniorer holder det gående også vinterstid. Her har lang tur med start fra Isi inntatt gapahukene på Kikkut øst for Busoppkastet på Eineåsens sydside, og mestepartene av deltagerene har funnet plass i solen. Utsikten herfra er flott, men med lav motsol i dag må bilde nr. 27085 tjene som et eksempel. Snart kom også mellomlang tur, og under vekslingen ble hele plassen foran gapahukene og litt til fylt opp av folk. Vinterstinettet i området er nå nær perfekt, veltråkket og fast tørrsnø uten tendens til is.
Se på bildet -
Sol og rim ved utløpet fra Oppsjø
Strålende sol, men åtte kuldegrader i skyggen ved Oppsjø midt på dagen i dag. Utløpsbekken var fortsatt åpen, og det hadde i løpet av natten dannet seg et kledelig rimlag på trærne der. Ellers var snøen på trærne vekk, og det var ganske mye toppbrekk å se. De preparerte løypene var fine, men føret skarpt.
Se på bildet -
Tåketeppe over Enli-Isiområdet
En time etter at bilde nr. 28559 ble tatt, hadde solen gått ned, og tåketeppet trukket inn i dalene i Vestre Bærum, hvor det bølget frem og tilbake. Her ser vi fra paragliderstartstedet ut over jorder og skog mot sydvest, med Enli gård til høyre for den store furua i forgrunnen, og sydenden av Isi gård helt i høyre bildekant. I øvre venstre hjørne Skuibakken. Tilbake ved Gommerudbanen var tåka så tykk at bussene satte på varselblink når de stoppet på holdeplassene.
Se på bildet -
Gyllen tåke over Tanumplatået
Pent vær, men tåke over Oslofjorden og lavlandet rundt denne. Fra paragliderstartstedet ved Solfjellstua var det denne ettermiddagen fin utsikt over Tanumplatået, hvor tåka kom og gikk. Her var det bare Ringigårdene som stakk opp av det gylne tåkehavet.
Se på bildet -
Nedtur i regn og snøras fra trærne
Snøtunge trær er dekorative å se på og på bilder. De er ikke fullt så trivelige når de kvitter seg med snøen med folk under. Det ble en heller våt tilbaketur, og nå var det også områder hvor vi tro gjennom snøen og ned i overvann.
Se på bildet -
På toppen i tåke og regn
Rett før toppen kom tåka for fullt, og med den regnet. Stien videre var føyket igjen, og det var lite fristende å brøyte den opp i regn og motvind, selv om det da hadde blitt mest nedoverbakker. Bilde nr. 13300 gir et inntrykk av hvordan bakgrunnen hadde sett ut uten tåke.
Se på bildet -
Mot toppen på vinterstier med våt nysnø
Yr.no lovet i dag opphold til ca. kl. 14:00 og muligheter for synlig sol, så da var det om å gjøre å utnytte tiden til en tur i nærmiljøet vårt. Her nærmer vi oss toppen på Nordre Kolsås på fortsatt ganske faste vinterstier. Tungt føre, men godt feste i den våte nysnøen. Grått vær, men ikke regn, og bare sporadisk og lett tåke.
Se på bildet -
Øststupene på Kolsås – søndre del
Nærmere sydenden av Kolsåsmassivet enn stupene på bilde nr. 28501 ligger det enda et område med stup og tilløp til pinakler. På den smale ryggen ovenfor dette, på bildet omtrent rett ned for toppen av masta på Kolsås, ligger en av de fire bygdeborgene på Kolsås, den navnløse og minst kjente, se bilde nr. 14969 og bilde nr. 21667 og etterfølgende bilder. Lenger mot syd (til venstre i bildet) er taket på KIF-hytta synlig.
Se på bildet -
Øststupene på Kolsås – nordre del
Mellom Gråmagan og sydenden av Kolsåsmassivet ligger dette området med stup og tilløp til pinakler. Dette er også et krevende og mye brukt område til klatring med boltesatte ruter, se f.eks. bilde nr. 17113.
Se på bildet -
En salrygget låve
Nå når det er snødekke på taket på den gamle Dalbolåven, er det lett å se hvor salrygget den er. Her er det ikke bare taket som gir etter, men også selve fundamentet til låven har ugjort seg. I bakgrunnen til venstre troner bygdeborgen Gråmagan, til høyre østsiden av Nordre Kolsås.
Se på bildet -
Bygdeborgen Tjuvenborgen og Knabberud
Kollen Tjuvenborgen (Tjuvenborn på noen kart) er mye lavere enn Nordre Kolsås, men er likevel et tydelig landemerke nordøst på denne. Vinterstid trer stupene tydelig frem, og bebyggelsen nedenfor kollen er synlig nå når bladene har falt. Øverst ligger en bolig, under den er flaggstanga og litt av bebyggelsen på småbruket Knabberud synlig. Bilde nr. 14965 viser Tjuvenborgen sommerstid og gir forklaringen på navnet.
Se på bildet -
Hvit idyll ved Rognlivann, men ingen skispor
Det var et tynt nysnølag med skispor i opp Kampekleiva til Rognlivann, og et enkelt skispor gikk også videre på skogsbilveien langs vannet mot løypa fra Vensåsseter. Men der var det ingen løype ennå, og heller ikke var det skispor på vannet. Pent var det i alle fall, og ifølge føremeldingen ble løypa kjørt ferdig i løpet av dagen.
Se på bildet -
Høy og meget slank gran i Kampekleiva
Langs veien i Kampekleiva noen hundre meter fra Tobonn står denne nokså spesielle grana tett inntil veien. Godt synlig vinterstid, for det meste gjemt bak bladverk i den varme årstid. Den rager godt over de andre granene i området, og ser ut til å være i fortsatt vekst. En motsats til heksekostgrana på Guribrenna, se bilde nr. 26152. Nær Kolltjern langs veien fra Ringkollen til Øyangen sto det i mange år en slektning av grana i Kampekleiva, men på den var bare de øvre 2/3 slanke, nedenfor var det et skjørt med normal greinvekst. Jeg finner ingen bilder av den, hverken i mitt arkiv eller hos andre familiemedlemmer som har hytte ved Øyangen.
Se på bildet -
Dagens siste solstreif på Kolsåsmassivet
Fra Skuibakken er det god oversikt over Vestre Bærum og Kolsåsmassivet. Her har dagens siste solstråler funnet et hull i skydekket og lyser opp Kolsåsmassivet, mens lavlandet og bebyggelsen nå ligger i skyggen av Vestmarkas åser. Stuprekkene til venstre i bildet er Løkenhavnastupene, mens de nedenfor masta på Søndre Kolsås er Sydstupene. Begge stuprekkene er populære for klatrere, med mange ruter, til dels med stor vanskelighetsgrad. Gården til venstre i forgrunnen er Solberg gård med jorder og juletreplantasje.
Se på bildet -
Jammerdal og Bjørumsåsen
Fra Skuibakken mot nord-nordvest er det utsikt mot Jammerdal med gården Solstad, og bak denne Bjørumsåsen vest for Kjaglidalen, som er synlig helt til høyre i bildet, med åsene langs Bergenske Kongevei som en hvitkledd avslutning. Solnedgangen gyller sydenden av Køllen.
Se på bildet -
Hvit skog og jorder i Ursdalen
Fra toppen av stillaset til Skuibakken er det vid utsikt i de fleste retninger. Dette er utsikten mot syd over Ursdalen med jorder, gårder og juletreplantasjer. Åsene i venstre del av bildet er Svartoråsen som går over i Ringiåsen. Til høyre i bildet reiser Ramsåsen seg med stup og urer, og i bakgrunnen ligger Kattås nærmest og Skaugumsåsen bak denne. Sjelden har skogen vært hvitere enn etter gårsdagens store snøfall.
Se på bildet -
Nytt liv på plassen Ormerud
Ormerud syd-sydøst for Franskleiv/Vestmarksetra var registrert fra 1732 som husmannsplass under Stokker gård. Den har en god stund vært tilsynelatende ubebodd og ikke vedlikeholdt, men nå er veien dit inn brøytet, det er lys i vinduene, og juletre foran huset. Langs gjerdet står det fortsatt en rad askekaller, minner om gamle dagers styving til dyrefôr.
Se på bildet -
Veltråkket vintersti fra nord
Til nå er det ingen vinterbilder fra selve Skaugumsåsen i Markadatabasen. Kanskje ikke så rart, for det går ingen skiløyper opp dit, og det var heller ingen skispor. Men de fleste blåstiene er tråkket opp, så det er egentlig ingen unnskyldning for å la være å ta turen dit vinterstid. Dette er kløften som leder bl.a. stien fra Franskleiv opp til toppen.
Se på bildet -
Finværet drar mot nord
Denne dagen opprant med sol, men yr.no spådde snø fra kl. 16:00. Her er skyene i ferd med å overta, og Oslogryta og fjorden ser nokså dystre ut. Mellom øyene er fjorden for det meste dekket av is. Color Line til Kiel ligger fortsatt ved kai, tre kvarter etter normal avgangstid.
Se på bildet -
Jordet Kjerkebråtan
I Tanumskogen ligger det to jorder, Øst-Kølabånn midt på Tanumåsen, se bilde nr. 24669, og rett syd for kirken Kjerkebråtan, som dette bildet viser. Her har allerede solen begynt å bli gyllen, og det er litt av en halo midt i bildet.
Se på bildet -
Tanum kirke i vinterskrud
Det er ikke hvert år det er så fine vinteromgivelser rundt Tanum kirke som nå. Dette skyldes nok kombinasjonen av kulde og tåke og nordatrekk fra snøkanonene i Kirkerudbakken.
Se på bildet -
Tanumplatået i hvitt med deler av halo
Delvis takket være snøkanonene i Kirkerudbakken står Tanumområdet og Kirkerud frem som det mest vinterlige landskapet sett fra Kolsås. Denne dagen var det også «diamantstøv» (små, sekskantede retningsorienterte isflak eller prismer) i luften og tendenser til halo som ekstra bonus. Den kom og gikk med snoen, og etter det min kone kunne rapportere fra Lillomarka, var den både tydeligere og med flere buer der. På bildet er deler av en 22 graders halo med bisoler, eller værmenn som de også kalles når de står alene og er regnbuefarget. På toppen er det en v-formet tangentbue. Her var også deler av en sjelden 44 graders halo synlig et øyeblikk, men den forsvant før jeg fikk tatt bildet. For forklaring på flere av buene som kan opptre, se bilde nr. 26345 og bilde nr. 26346.
Se på bildet -
Kuldedis over Store Drengsrudvann
På Vardåsen var det strålende sol, og det dryppet fra trærne. Også i skyggen på nordsiden av toppartiet av åsen var snøen kram. Lavere ned var det mye kaldere, og da solen gikk ned, kom det med en gang kuldedis over Store Drengsrudvann. Her hadde det også vært overvann, men vi fant ikke for godt å prøve om det fortsatt var det.
Se på bildet -
Hytta på Vardåsen
Rett nordøst for toppen på Vardåsen ligger den eneste hytta på selve kollen. Ikke stor, men en solid tømmerhytte, som vel har begynt å merke alderen. Ingen spor etter mennesker mot inngangen, bare spor etter et dyr i lange byks. Uthuset på den andre siden av blåstien er tydelig merket av forfall.
Se på bildet -
Abbortjernmyr: snøen kom fra nordøst
Siden siste besøk her 22. desember har snødybden øket fra ankeldyp til knedyp, og trærne viser tydelig hvilken retning den kom fra. Nå er løypenettet i Vardåsmarka preppet, og det var bra tørrsnøforhold.
Se på bildet -
Blåtime med måne over Fløyta
Det klarnet opp i løpet av ettermiddagen, og måneskinnet sørget for at det var greit å ta seg frem, selv når det begynte å mørkne. Ved Fløyta åpner skogen seg, og det ble en skikkelig sen blåtime med skiløyper, bra med snø på trærne, glitrende stjerner og glitter i snøen. Den godt over halvfulle månen endte som en kjempestjerne, muligens som en følge av tynn tåkedis i høyden. Før vi kom til skiskytterstadion, var den nesten helt gjemt bak tåkeskyer.
Se på bildet -
Brua over Gupuelva
Nedenfor Gupu blir Fløyta til elv igjen og skifter navn til Gupuelva. Der bygget DNT en skikkelig bru for blåstien mot Tveiter i 2002. I dag var blåstien jomfruelig fra den krysset lysløypa, og snøen på rekkverk og brudekket viser tydelig at det kom bra med snø i romjula, og at mye av den overlevde, selv om det var både regn og plussgrader innimellom.
Se på bildet -
Styvede asker på Øvre Gupu
På Øvre Gupu ble det styvet ask og alm til dyrefôr helt til begynnelsen av 1950-tallet. Mange av askekallene som har fått stå i fred siden da, er fortsatt i god form, men vanskelig å se når det er lauv på trærne. Der det ble styvet på nytt etter mange års opphold, har de fleste trærne dødd. De på bildet står langs gjerdet helt sørøst på det søndre jordet.
Se på bildet -
Julekortstemning på Øvre Gupu
En stort finere romjulsettermiddag enn dagens kan man knapt tenke seg: fortsatt avglans av solnedgangen, nykjørte løyper i fast tørrsnø, gamle hus i riktig farge, det hele innrammet av snøtunge trær. Men få hadde tid til å nyte synet.
Se på bildet -
Velkommen til Øvre Gupu!
Dette trivelige paret møter besøkende på Gupu nå, og frem til neste mildvær.
Se på bildet -
Værstasjon i Bærumsmarka
Da vi tok en runde i Bærumsmarka for å sjekke snøforholdene i dag, fikk vi øye på denne automatiske værstasjonen mellom skiløypa og blåstien ved Skriverberget. Omtrent samme oppsett som det vi kjenner fra Lappestein ved Rv7 vest for Haugastøl, men denne hadde solcellepanel og ganske stort batteri. Neppe en amatørværstasjon. Målere for vindstyrke, vindretning og nedbør er lette å kjenne igjen. Om dette er en standard målestasjon måles også temperatur, lufttrykk og luftfuktighet, muligens også snødybde. Den så ganske nyoppsatt ut, og fantes ikke på noen av listene over (offisielle) værstasjoner i Norge. Krydsbybakken på motsatt side av Lommedalen er synlig i bakgrunnen.
Se på bildet -
Gammel skiløype Fiskelaus – Muren: skaret
Langs stuprekken i bakgrunnen på bilde nr. 28220 er det store blokkfelt. I stuprekken er det et skar, hvor skiløypa går opp skaret til terrenget ovenfor stupet, og videre over myrer og småkoller til Muren. Det er også en mulighet til å komme til løypa Fiskelaustjern – Skriverberget ved å følge et traktorslep som tar av etter skaret mot vest mot Skollerudåsen, men det siste stykket blir da bushing i kupert lende med mange vindfall.
Se på bildet -
Gammel skiløype Fiskelaus – Muren: de store steinene
Jeg tror det var på Ringerike at den første organiserte ribbemarsjen ble avholdt 1. juledag for å begrense ettervirkningene av julemiddagen. Uansett har vi fulgt denne tradisjonen, denne gangen med tur i Bærumsmarka, delvis på gamle og tydeligvis nedlagte skiløyper. Disse store steinene ligger tett ved en stuprekke som går fra Fiskelaustjern nesten til Muren. Her gikk det tidligere rødmerket naturløype gjennom tett, hogstmoden granskog fra løypa Mellom – Fiskelaustjern til Muren. Nå er det åpnet opp med flatehogst her, men løypa har blitt til vintersti.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Copyright 2001-18 © Skiforeningen