I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Glitredammen har blitt grønn
For bare tre måneder siden var den tidligere bunnen i den nedtappede Glitredammen bare brunt mudder, se bilde nr. 29510. Nå er det grønt, og kunne kanskje vært egnet som tilleggsfôr til kyrne som beitet på vollene rundt dammen om grunnen ikke hadde vært så bløt. De med stor og god skjerm vil kanskje se en liten brun flekk over steinene i venstre side av elva nær bildets venstre kant. Det er en stor rovfugl, som fløy opp med kraftige og tunge slag da jeg senere kom ned mot den delen av dammen. Fuglen var gråbrun, hadde stort vingespenn og rette, brede vinger med tydelige vingefjær ytterst. Kroppen var ikke mye lenger enn vingenes bredde. I flukt lignet den på fluktbildet av en havørn, men det er da ikke havørn i nærheten av Lomma? Musvåk er det der, men den flyr ikke på samme tunge måte.
Se på bildet -
Kart over Ursdalen og nærmeste omgivelser
Ursdalen er heldigvis dekket av det ganske nye orienteringskartet Risfjellet, utgitt av IL Tyring og Bærums Skiklubb. For et område med så mye natur og forholdsvis få stier, er et kart som dette nesten en nødvendighet for å ta seg frem i terrenget og finne frem til interessante steder. De fleste steder som er omtalt i markanyttartikkelen om Ursdalen, er navnsatt på kartet.
Se på bildet -
Skriverdammen: skålemmer, fløtningsluka og vestenden av demningen
Bildet viser fløtningsluka og skålemmene fra en annen vinkel enn bilde nr. 29798. På bildet er også en vertikal, mørk tømmerstokk synlig i venstre bildekant mot bergveggen. Den er boltet fast i bergveggen, og viser hvor Skriverdammen endte mot vest, og også hvor høy den opprinnelig var. Gråsteindemningen er nå gjort lavere og bredere for at den ikke skulle hindre vann og tømmer i å passere ved lav vannstand. Den fastboltede tømmerstokken er også synlig på bilde nr. 29795, nær høyre bildekant.
Se på bildet -
Skriverdammen: fløtningsluka
Nedre del av fløtningsluka med terskel og skålemmer er fortsatt intakt. Bildet viser også starten på gråsteinsdemningen på begge sider. Men som bilde nr. 29799 og også bilde nr. 29795 viser, var den murte gråsteinsdemningen mye høyere enn det dette bildet antyder.
Se på bildet -
Skriverdammen: laftede steinkister som skåvegger
Nedenfor Skriverdammen var det behov for å lede tømmeret videre i den forholdsvis flate dalbunnen. Det ble derfor bygget et system av laftede steinkister som virket som skåvegger. Bildet viser restene av disse på østsiden av elva. Steinkistedemninger ble bygget etter samme prinsipp.
Se på bildet -
Langlivannet før demningenes tid
Dette bildet viser Langlivannet mot nord, nedtappet til Skriverdammens terskelnivå . Langt og smalt, men med en utvidelse i nordenden som vist på bilde nr. 29771. Steinhaugene med grønt på toppen er øyer i Langlivannet når vannet nå er fullt, og den største er også tegnet inn på dagens turkart nær fylkesgrensa mellom Oslo og Buskerud.
Se på bildet -
Skriverdammen i Langlivannet
Skriverdammen har navn etter sorenskriver og fogd Morten Lauritzen Ugle (ca. 1606 – 1665), som grunnla Bogstadgodset. Den ble oppført i utoset fra daværende Langlivann som en steinkistedemning. Den ble erstattet av en tørrmurt gråsteinsdemning tidlig på 1800-tallet, og ble neddemt da nye Langlidemningen ble ferdig i desember 1941. Dette bildet viser Skriverdammen slik som den står i 2018 med Langlivannet tappet ned 25 meter ved den nye demningen for rehabilitering av denne. Bildet gir også et inntrykk av hvordan Langlielva rant før demningenes tid.
Se på bildet -
Var det her fangdemningen til oppgangssaga lå?
Fallhøyden fra starten på tilløpsrenna til der vannhjulet må ha stått, er ikke stor, og kunne bare ha drevet et strømhjul/undervannshjul. Disse krever stor vannføring, og var uvanlige i Norge. Overfallshjul er vanlige her, men ville krevet at vanninntaket lå så høyt i forhold til vannhjulet at det kunne få tilstrekkelig stor diameter. Bildet viser en smalere del av elveleiet i en liten kløft rett ovenfor saga, hvor det hadde vært mulig å enkelt lage en fangdemning. Bildet viser også store steiner som kunne vært brukt til dette formålet. Men mye har forandret seg i løpet av 400 år, så dette blir spekulasjoner.
Se på bildet -
Vadestedet på gamleveien til Jammerdal
Dette bildet viser området hvor den utgravde renna til oppgangssaga startet. Her er også vadet i den gamle veien til Jammerdal. Den går forbi sagvollen, og dit kommer og fortsetter også den tømmerveien på østsiden av Urselva som er nevnt under bilde nr. 29704. Saga er vel en rimelig forklaring på hvorfor tømmerveien ble anlagt der, for på gårdssager var det bare tillatt å sage tømmer fra egen skog.
Se på bildet -
Skui gårds oppgangssag
Skui gård ble nevnt som innehaver av ei av de 41 sagene som var kjent i Asker og Bærum i 1610. Den første plassen som ble anlagt i Skui gårds utmark, fikk etter hvert navnet Saugbakken, som senere ble til Sagåsen og endte som Åsen. Den lå langs nedre del av Urselva . I 1991 gikk Erling Persbråten på leting etter saga, gjorde utgravinger og fant spor under 20 centimeter humus som kunne bekrefte at det for lenge siden hadde vært ei vanndrevet sag der. I forgrunnen på bildet er en del av den utgravde vannrenna nedenfor vannhjulet til saga synlig. Her renner det fortsatt vann når Urselva går flomstor. Det åpne, sollyse området er planert i to høyder, den nærmeste for sagbenken, den bakre og mye større for tømmervelta og for ferdig virke.
Se på bildet -
Normal vannstand i Kringla
Fra Kringla renner det rikelig med vann i overløpet, så vannet er fullt. Det er egentlig litt overraskende, siden Langlivannet er nedtappet og demningen er under rehabilitering. Men det har sikkert med krav til minstevannsføring videre i Sørkedalsvassdraget å gjøre. Allerede i slutten av mai var det tydelig at Storflåtan hadde vesentlig lavere vannstand enn normal full, selv om det hadde vært rikelig med snø, og snøsmeltingen akkurat var over. OVA informerer om at både Storflåtan og Svarten vil ha redusert vannstand under rehabiliteringsperioden.
Se på bildet -
Stedet hvor kverna antageligvis sto
Bildet viser en utmurt fordypning i terrenget, med vegger murt opp av store gråstein. Den er i rett forlengelse av renna på bilde nr. 29785, og ligger helt på kanten til den bratte elveskråningen nedenfor fossen. Det er ikke kjent om kverna var drevet av en kvernkall eller et vannhjul, men siden den var ei gårdskvern, er kvernkall mest sannsynlig. Det passer også best med terrengformen her. Langs vestveggen i tuften står det en forholdsvis hel kvernstein, som det vel ikke er sannsynlig at noen har båret langt for å plassere der. Kverna var i drift til om lag år 1900.
Se på bildet -
Renna hvor vannrenna til kverna i Kvernhusfossen antageligvis gikk
Den mosegrodde steinrøysa kan ligne ei bronsealdergravrøys, men er heller resultatet av å rydde den steinfylte grunnen til venstre for denne slik at det skulle bli passe fall i vannrenna ned til kverna i Kvernhusfossen.
Se på bildet -
Kvernhusfossen sett ovenfra fra østsiden
Dette er Kvernhusfossen sett ovenfra fra østsiden. Her er det rett ned, og en vannrenne her ville være dømt til fullstendig ødeleggelse under tømmerfløting, så dette er ikke et aktuelt alternativ for renne til kverna. Fossen ender her i Kvernhuskulpen, i sin tid en utmerket fiskeplass, men også det verste stedet i elva når det gjaldt fløting. Her ble det mye skade på tømmeret, og det laget gjerne en vase som når den løsnet, tok med seg gårdsbrua lenger nede mot Sandungen.
Se på bildet -
Elva ovenfor Kvernhusfossen
På østsiden av Katnoselva ved Kvernhusfossen lå det fra gammelt av (før 1881) ei kvern. Som bilde nr. 29733 viser, er det stup ned i fossen på østsiden (høyre side i bildet). Videre nedover er det også svært bratt ned til elva, og elvebredden er dekket av kampesteiner som sannsynligvis har blitt fjernet fra selve elveløpet for å gjøre vanskelig fløting noe enklere. På dette bildet, som er tatt nedover mot starten på fossen, må derfor vanninntaket til kverna ha vært et sted på venstre side av elva, og et godt stykke høyere opp enn fossen for å få fall ned til den lille ryggen før fossen. Ingen spor etter noen fangdemning, men bildet er i alle fall tatt fra et sommervad.
Se på bildet -
Vann bare gjennom bunnluka
Dette bildet viser tydelig at overløp og hovedluke ved Katnosdammen er tørre, og at alt vannet tappes gjennom bunnluka. Der er det til gjengjeld fart i vannet, og Katnoselva fylles godt opp og har, for årstiden og tørken, stor vannføring. Det er ikke tilrådelig å krysse elva utenfor broene nå, heller ikke på de vadestedene jeg har funnet.
Se på bildet -
Vannstanden i Katnosa
Normal full vannstand i Katnosa er til toppen av overløpet. Ifølge måleskalaene på vannsiden av demningen er vannet nå tappet ned om lag 1,3 meter. Det betyr at Katnosa tappes raskere enn vassdraget fra Gjerdingen. Det er ikke så rart, for Spålen har vært på minimumsnivå siden slutten av mai, og det sildrer bare så vidt vann i ett av tapperørene, se bilde nr. 29720.
Se på bildet -
Vannstanden i Gjerdingen
Normal full vannstand i Gjerdingen er til toppen av overløpet. Nå er det så vidt at det lekker vann ut mellom betongssålen og den nederste bjelken som utgjør den regulerbare delen av overløpet. Det betyr at vannstanden nå er om lag 0,8 meter lavere enn normalen. Også her er det strømvirvel ved innløpet, som ligger syv meter under normalen. Den øvre delen av Gjerdingselva er tørr, og alt vann går til Store Daltjuven og ender etter hvert opp i Maridalsvannet. OVA regulerer tydeligvis vannene i dette vassdraget slik at alle vannene får omtrent samme reduksjon i vannstand.
Se på bildet -
Vannstanden i Store Daltjuven
Det var forholdsvis stor vannføring i tunnelen Store Daltjuven – Ingvaldsflaten, se bilde nr. 29753, så da var det god grunn til å sjekke hvor mye Store Daltjuven var nedtappet. Ved reguleringshuset ved innløpet til tunnelen var vannstanden anslagsvis 0,5 meter under normal full vannstand. Den utsprengte innløpsrenna på bilde nr. 27631 var ikke synlig ennå, men det var en liten strømvirvel ved innløpet. Bildet viser området ved utløpet av tunnelen Gjerdingen – Store Daltjuven. Utløpet er synlig som to områder med småbølger utenfor den lille vika på bildet. Vika er kunstig, og ligger kanskje 30 meter sydvest for demningen, regnet langs vannkanten.
Se på bildet -
Vannstanden i nordenden av Langlivannet
Veien langs Langlivannet gir ikke mye utsikt mot vannet, men da det ble synlig mellom trærne noe over halvveis mot nordenden, virket det som om vannspeilet var mye høyere enn ved demningen. En tur ned til vannet i nordenden bekreftet dette, se strandkant ved normal full vannstand på bildet. Oslo vann- og avløpsetat (OVA) ga følgende forklaring: Den nordre delen er bare senket fem meter under normal vannstand. Den gamle demningen midt i vannet må ha blitt satt i stand til å igjen demme opp vannet. I det uttørkede bekkeleiet på bildet renner vanligvis bekken fra Styggedalen etter å ha tatt opp i seg bekkene fra Ormtjern og Løkputtene. Det er nå så tørt at sauene trår rett gjennom gresslaget og ned i sanden under, med støvskyer og skitne sauer til følge.
Se på bildet -
Langlidemningen rehabiliteres igjen
I ca. år 2012 gjorde NVE en konsekvensutredning av brudd i demninger, revurderte Damsikkerhetsforskriften og gjorde den strengere. Langlidemningen kom da i konsekvensklasse 4, den mest alvorlige, grunnet de opplagte katastrofale konsekvensene et brudd ville ha for folk og eiendommer i Sørkedalen og de tett befolkede områdene videre fra Bogstadvannet. For å minske risikoen for dambrudd, ble derfor besluttet å rehabilitere demningen igjen, selv om siste rehabilitering ble gjort så sent som i 2009. Arbeidet startet i september 2017 og skal etter planen være fullført i oktober 2018. Som bildet viser, er det full aktivitet der nå, men adgang forbudt slik at det ikke er mulig å se bedre hva arbeidet går ut på. Langlivannet i syd er senket 25 meter under normal full vannstand mens arbeidene pågår.
Se på bildet -
Ursdalen tørkesommeren 2018
Den beste overiskten over Ursdalen får man fra toppen av stillaset på Skuibakken. Dette bildet og bilde nr. 12578 fra oktober 2010 kan derfor sammenlignes direkte. På årets bilde er jordene nyslåtte og ganske brune grunnet manglende ettervekst i tørken. Selv om det akkurat er slått, er det bare noe får fôrballer på jordene. I 2010 var jordene fortsatt friskt grønne og det var fôrballer nesten overalt. En annen forskjell er utsikten til gården Persbråtan. I 2010 var den godt synlig, i 2018 er det bare mulig å skimte den på bildet i full oppløsning. Det vokser til i Marka.
Se på bildet -
Persbråtan 2018
Slik ser det ut på Persbråtan i år 2018. Låven sto bak den grønne brakka på bildet og er helt borte. De eneste sporene er et tett kratt av høye planter som omringer et par fundamenter der den sto. Våningshuset ser ut til å fortsatt være i bruk, i alle fall henger det klesvask til tørk på verandaen. Sauer sørger for å holde gresset nede rundt huset. Vanligvis har det stått flere biler med utenlandske skilter foran huset, men denne dagen var det helt stille her. De øvrige bygningene forfaller i naturlig takt.
Se på bildet -
Vannledning som stikkrenne
Det er spor etter vannverket i elva og på blåstien/driftsveien på nordsiden av elva. Dette er en rørseksjon som ligger om lag 120 meter nedenfor Nedre Vad. 150 meter nedenfor denne ligger en annen seksjon, men den har en heller symbolsk funksjon, siden innløpet er høyere enn bekken der, og bekken renner videre i stien.
Se på bildet -
Fangdemningen til vannverket ved liten vannføring
Ved lav vannføring er det mulig å se detaljer som ellers er gjemt av vann eller er utilgjengelige. Sammenlignet med bilde nr. 24684 viser dette bildet at det var to utløp fra demningen, et som passer til rørledningen som er vist på bilde nr. 29760, og et flenset utløp med mindre rørdiameter. Det er ikke klart hva hensikten med det siste kan ha vært..
Se på bildet -
Nedre Vad ved bunnen av Skosliteren
Slik tar Nedre Vad seg ut tørkesommeren 2018. På bildet er det ikke synlig vann i selve vadet, bare en liten putt på oversiden og et bekkesig på svaberget nedenfor. En stor kontrast til bilde nr. 12587, da det var over middels stor flom. Da var vannet så dypt og strømmen så stri at det knapt var tilrådelig å krysse elva her.
Se på bildet -
Gamleveien opp Risfjellkastet
Opp Risfjellkastet gikk en gammel ferdselsvei mellom Vestre Bærum og Sylling i Lier. Veifaret er ryddet i ura og karret ut av fjellet, og er meget bratt. Toppdekket har blitt vasket vekk i den nedre delen. Det går opp nord for Starkadhytta, men opp dit tar det av en egen snarvei.
Se på bildet -
Starkadhytta 2018
Dette er hytta til skiklubben «Starkad». Skiklubben «Starkad», stiftet av unge menn fra det gode borgerskap i Kristiania, kjøpte den gamle husmannsplassen «Riisfjeldet» og bygde hytte der i 1906. Det er rydningsrøyser etter husmannsplassen rundt hytta. Bilde nr. 29756 viser hvordan hytta så ut i 2008. Eiendommen er godt vedlikeholdt, men det er ikke spor etter nylig bruk.
Se på bildet -
Demningen i Harestuvannet
Harestuvannet er demt opp med en kombinasjon av demning og bru. Bildet viser at vannstanden er langt under normal reguleringshøyde, og på nedsiden av demningen er det tydelig at det kommer vann ut av bunnlukene. Så her reguleres det for tiden etter minste tillatte vannføring, og vannet som skulle kommet hit fra Grimsvannet, Gjerdingen og Store Daltjuven, går til Oslo i stedet.
Se på bildet -
Lav vannstand i Harestuvannet
På vei mot Katnoselva la jeg merke til at det var lange strender både i Harestuvannet og i Store Skillingen. Her er Harestuvannet sett fra syd. Bildet viser at det er mye som vanligvis er under vann, som nå ligger åpent og tørt.
Se på bildet -
Bra vannføring i tunnelen Store Daltjuven-Ingvaldsflaten
Det renner også friskt ut av tunnelen Store Daltjuven-Ingvaldsflaten, betraktelig mer enn det gjorde på bilde nr. 27595 fra september 2017. Så det er vel et hint om hvorfor noen elver har minst normal sommervannføring, tørken til tross: Oslo kommune trenger vann, og har sørget for at de kan tappe reservoarene innover i Marka til laveste reguleringsstand for å skaffe byen drikkevann, ref. markanyttartikkelen «Det store vanntyveriet». Jeg rakk dessverre ikke å sjekke vannstanden i reservoarene ovenfor Store Sandungen, men det kan være mulig med litt mindre varme dager.
Se på bildet -
Store Sandungen med et nytt hogsfelt og lange strender
Langs nordvestsiden av Sandungen er det et stort, ganske nytt hogstfelt. Som bildet viser, har det ikke satt særlig pris på tørkesommeren, og mesteparten har et brunt og vissent preg. Men utsikten er flott, men brune og lange strender viser at også Sandungen har merket tørken godt. Vanntilførselen fra Katnoselva og også fra Gjerdingen/Store Daltjuven, se bilde nr. 29753, er normal, og det betyr da at også Sandungen må tappes hardt.
Se på bildet -
Lenseløken
Lenseløken ser ut til å være ganske grunn, og er omgitt av myrer. Ved fløting og høy vannstand ville tømmeret lett forville seg ut over de flate områdene. Men skåmurer og myr går ikke godt sammen, så i stedet ble det brukt lenser til å holde tømmeret på plass. Det var ikke mulig å se spor etter disse denne dagen, men kanskje lensefester i vannet kunne oppdages ved en tur i båt.
Se på bildet -
Utløpet av Lenseløken
Dette trange sundet kan vel regnes som utløpet av Lenseløken, siden det her er tydelig at vannet strømmer igjen. Lenseløken er/var kjent for sitt gode fiske, og her observerte jeg også dagens eneste vak. Med flatt vann og mange insekter over og på vannet burde det vel vært flere.
Se på bildet -
Nedstrøms utløpet av Lenseløken
Nedstrøms utløpet av Lenseløken ligger denne flotte skåmuren. Ikke den lengste langs elva, men den med den fineste formen. Slike byggverk og kulturminner må ikke få forfalle!
Se på bildet -
En tømmerplatting ved Sæterløken
På vestsiden av Katnoselva, nær øvre ende av Sæterløken ligger denne gamle tømmerplattingen. Funksjonen er egentlig ikke kjent, men siden den er forholdsvis lett tilgjengelig fra vest kan man anta at den ble brukt til å velte tømmer ut i elva for fløting videre nedover.
Se på bildet -
Et elveparti mellom Sæterløken og Målfossen
Mellom Sæterløken og Målfossen er det mange stryk og noen småfosser. Her er det et parti der et vindfall sperrer elveløpet. På østsiden står flere tørrgraner og venter på tur. Blåstien langs Katnoselva følger bare delvis elva, og gir mindre utsyn til den enn ventet. Den ser også ut til å være lite brukt, og er dårlig vedlikeholdt med mengder av vindfall og toppbrekk tvers over.
Se på bildet -
Målfossen sett fra oversiden
Målfossen er den andre store fossen i Katnoselva. Også den kan høres oppe på Katnosveien, som går 350 skogkledte meter høyere oppe i lia. Det er en lang foss i forhold til total fallhøyde. Nedenfor er det en solid skåmur for å hindre at tømmeret skulle ta veien inn i det flatere partiet på vestsiden.
Se på bildet -
Kvernhusfossen sett fra oversiden
Kvernhusfossen har tilnærmet loddrett fall, og et bilde tatt ovenfra burde gi det rette suget. Med lett regnvær var det ingen risikofrie ståsteder direkte over den loddrette delen, men dette gir i alle fall et visst inntrykk. Kverna lå på den andre siden av elva, med vanninntak ovenfor fossen. Ikke noe av dette var synlig nå. Det duskregnet til og fra under hele turen, ganske uvanlig denne sommeren.
Se på bildet -
Kvernhusfossen etter lang tids tørke
I denne lange tørkesommeren er det liten vannføring i mange elver, og lav vannstand i flere vann. Spålen ble tappet ned til minimumsnivå for reparasjon av demningen allerede i slutten av mai, og Spålselva, som er en hovedtilførselsåre til Katnosa, er nå en liten sildrebekk. Det var derfor ganske overraskende å høre duren fra Kvernhusfossen allerede oppe på Katnosveien. Bildet viser grunnen. Sammenlignet med Erik Unnebergs bilde nr. 9012 fra 26. juni 2008 er vannføringen nå i hvert fall ikke mindre. Den saken kommer jeg tilbake til senere.
Se på bildet -
Svartvann: Urselvas utløp
Svartvann er Urselvas hovedkilde og utspring. Hele vika øst i vannet er dekket av flytetorv uten noe tydelig elveleie, men i skogkanten åpner det seg nærmest en kanal i torva. Den fortsetter i ei grunn renne i skogbunnen uten spor etter noen form for demning som kunne regulert vannføringen i elva.
Se på bildet -
Svartvannshytta: sommersol til siste stund
For de som liker mye sol, har Svartvannshytta en utmerket beliggenhet. Ganske lave åser mot nordvest sikrer sen kveldssol.
Se på bildet -
Svartvann: vannet begynner å svare til navnet sitt
En sommerdag er det ikke lett å forstå hvordan dette pene vannet har fått navnet Svartvann. Men vannet har åser og skogkledde lier på alle kanter, unntatt mot øst. Så når solen er i ferd med å gå ned, kommer de mørke skyggene fort over vannet, mens det fortsatt er streif av sol på åskammene i syd og nord. Ringene i forgrunnen er ikke spor etter Nøkken, som godt kunne vist seg her ved kveldstid, men et av de tallrike fiskevakene. Det er ikke trolig at Svartvann kommer av «svart» fiskevann, det vil si vann hvor man ikke får fisk.
Se på bildet -
Svartvannshytta og flere gule vannliljer
Med blankt vann og gule vannliljer i forgrunnen tar Svartvannshytta seg bra ut i det gylne sollyset.
Se på bildet -
Svartvann: en idyll med gule vannliljer
Denne varme sommerkvelden var Svartvann en pur idyll med stort sett blankt vann og store flater med gule vannliljer. Selv om det for det meste er tettvokst med trær langs bredden, er det flere fine utsikter til vannet. Det går sti/tråkk nær bredden rundt hele vannet, men enkelte steder blir det likevel litt bushing.
Se på bildet -
Pershusfjellet: en tverrkløft
Pershusfjellet er også kjent for sine tverrkløfter, den mest kjente og største er naturligvis den som veien til Finstad går gjennom. Dette er en av to parallelle mellom høyden 650 moh. og høyde 649 moh. Begge er gjennomgående, men med mindre høye vegger. Ganske grønt og fint i bunnen, men mange vindfall.
Se på bildet -
Pershusfjellet: utsikt mot nordøst fra høyde 649 moh.
Utsiktene fra Pershusfjellet er så mye omtalt at en tur dit må ha med minst ett utsiktsbilde. Dette er utsikten fra høyde 649 moh., og viser Buvann, Skarvvann og et glimt at Tverrsjøen bak det. Mitt håp var å også finne utsikter mot vest, men de er dekket av trær. Jeg mener at det var litt bedre da jeg var der for over 15 år siden, men også da manglet de flotte tørrfuruene som eldre kilder beskriver. Bildet har et visst høstlig preg med gule bjørker, så tørken har slått til her oppe også.
Se på bildet -
Spålen: demningen er ferdig fuget
For en måned siden hadde forberedelsene til vedlikeholdsarbeidene på demningen startet, se bilde nr. 29611. Nå var Spålselva, eller mer passende Spålssiget nå under tørken, lagt skikkelig i rør, fugingen så ut til å være ferdig, og ny dambru var godt i gang. Typisk anleggsområde med maskiner og verktøy spredt omkring...
Se på bildet -
To rester etter den eldgamle Sinnerdemningen
På første besøk til den eldgamle Sinnerdemningen var det flom og vanskelig å se restene skikkelig, se bilde nr. 27683. Nå var Sinnerbekken så godt som tørr, og da viste det seg at det ikke bare bare er en rest av demningens trekonstruksjon, men to, med om lag ti meters avstand. Den ene er synlig nær bildets nedkant, den andre i vannet på høyde med den tørre rota på land. Libellene i forgrunnen er metallisk blå over det hele, meget dekorative, meget urolige og uforutsigbare.
Se på bildet -
Ursdalen: minicanyon ved jordekanten
Etter en snau kilometer går elva i Ursdalen helt inntil jordekanten på østsiden. Igjen er det stup og skrenter på begge sider av elveløpet, og det har dannet seg en liten canyon som man må gjennom for å komme ut av. Glatte, mosegrodde steiner og tett med store vindfall gjorde dette til en tidkrevende oppgave. Elveløpet videre oppover langsmed jordet var helt overgrodd med varmekjær løvskog, så her var det mest fornuftig å komme seg opp på jordet og så følge jordekanten videre til veien. En tur langs denne delen av elva bør nok gjennomføres før kantvegetasjonen vokser opp eller etter at den har visnet ned.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Velfortjent applaus på Maridalsspillet 2018 13.08.2018 22:12
- Ursdalen – Bærum før bygda ble urbanisert 12.08.2018 13:00
Nyttige linker
Copyright 2001-18 © Skiforeningen