I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Asker prestegård og Asker kirke
I sol fra siden forfra og dis står Asker prestegård og Asker kirke tydelig ut foran Asker sentrum.
Se på bildet -
Skaugum med høstfarger og blådis
Høstfarger og Indian summer med strålende sol, mer enn 15 varmegrader, og fuktig luft med blådis ga muligheter for motiver med annerledes belysning. Her er utsikten fra Skaugumsåsen til Skaugum og videre mot Heggedal. Oslofjorden er så vidt synlig i øvre venstre hjørne.
Se på bildet -
Gult høstløv på blåstien
Blåstien mellom Djupedalsåsen og Skaugumsåsen krysser en trang dal med varmekjær løvskog. Flere steder var den dekket med gule blader, mest fra lønn, som hadde blåst av under vindværet dagene i forveien.
Se på bildet -
Utsikt mot vest fra Djupedalsåsen
Djupedalsåsen er åsryggen vest for Skaugumsåsen. Ikke navnsatt på turkart M 1 : 50 000, men merket med rød K, fordi den er en gammel bygdeborg. Bratte sider mot øst og vest, spor etter murer mot syd, og fortsatt ganske bra utsikt. Mot vest gir tre tørrgraner kontrast i utsikten til Bergsåsen og Furuåsen, som er preget at blå varmedis.
Se på bildet -
En vik i Trehørningen med atthaldsdemning
Vel 100 meter syd for hoveddemningen er det stor vik i Trehørningen, og der er det bygget en atthaldsdemning. Den er nå overgrodd med vegetasjon og mose, men enkelte steder er det mulig å se at den er dekket med fint tilpasset stein på samme måte som for hoveddemningen, men med slakere sider.
Se på bildet -
Overløpet ved hoveddemningen ved Trehørningen
Hoveddemningen er egentlig en atthaldsdemning, men hadde i tillegg et bredt overløp som var regulerbart. Det besto av en jernkonstruksjon med bukker og en skinne i topp og bunn som horisontale trebjelker kunne støtte seg på. Bildet viser en endebukk og restene av bunnskinnen. Trehørningen hadde tidligere utløp til Askeren, og det forklarer at det var funnet grunn til å demme den opp til et reservoar for en mølle.
Se på bildet -
Hoveddemningen ved Trehørningen
Siden demningene ved Trehørningen egentlig bare skulle brukes til øke vannstanden i vannet, var de ikke utstyrt med tappe- eller fløtningsluker. Som bildet viser, er dette en stor steindemning, hvor steiner med forskjellig fasong er tilpasset hverandre som om noen skulle laget og lagt et kjempemessig tredimensjonalt puslespill.
Se på bildet -
Tuften etter en brakke ved Trehørningen
Trehørningen ble ikke bare ledet om og tappet i forbindelse med Det store vanntyveriet, den ble også demt opp med to demninger. For arbeidere, ingeniører og oppsynsmenn ble det bygget en brakke øst for hoveddemningen. Bildet viser det av grunnmuren med mange kjellerrom som det er mulig å se og fotografere i krattet som typisk vokser opp i ruiner og i hogstfelt.
Se på bildet -
Lite vann i tunnelen Trehørningen - Helgeren
Vannføringen i tunnelen mellom Trehørningen og Helgeren er liten etter tørkesommeren. Vanligvis er det ikke mulig å se annet enn toppen av utløpet, se de to hvite horisontale linjene på fjellet. Disse viser normal, full vannstand i Helgeren.
Se på bildet -
Tunnelarbeidet må stanse!
Når vannet kom inn i ringen på dette nivelleringspunktet i Sølvvika, måtte tunnelarbeidet stanses på grunn av fare for oversvømmelse. I dag hadde det akkurat nådd dette nivået, kanskje med hjelp av sterk vind og bølger. Teksten på jernbolten er A. B. Nº 10, Akerselvens Brugseierforenings bolt nr. 10.
Se på bildet -
En hvalrygg med arr ved Sølvvika
Mellom land og den lille øya i Helgeren ligger denne hvalryggen med et merkelig mønster i den enden som vender mot nord, nesten som et gjensydd sår.
Se på bildet -
Sølvviksdemningen
Tunnelen mellom Helgeren og Myrtjern ble laget i perioden 1901 – 1903, og gjorde det mulig å tappe Helgeren så langt ned at Sølvvika ble tørr, så tømmeret ikke kunne fløtes derfra. I 1903 ble det derfor bygget en steindemning med fløtningsluke, slik at tømmeret også kunne fløtes ved lav vannstand i Helgeren. Vanligvis er denne demningen helt under vann, slik den var da jeg besøkte Sølvviksdammen, kjentmannsmerkepost 29 i perioden 2004 – 2006, og umulig å se gjennom bølgene. Men nå var det rapportert at Helgeren har uvanlig lav vannstand for tiden, og da må man benytte muligheten.
Se på bildet -
Spor etter tømmerfløtingen i Sølvvika
Sølvvika var startsted for mye av tømmeret som skulle fløtes over Helgeren. Her finnes fortsatt spor etter fløtingen i form av festebolter og grove kjettingbiter for å holde lensene sammen. Denne nokså rustne samlingen ligger rett utenfor arbeiderbrakka på bilde nr. 30083.
Se på bildet -
Tuften etter en arbeiderbrakke ved Sølvvika
Tunnelen mellom Trehørningen og Helgeren var også en del av Det store vanntyveriet, overføringen av vann som skulle rent til Hakadal/Nittedal til Maridalsvannet og Oslo. Den ble laget i perioden 1901 – 1908. Her, på en odde på østsiden av Sølvvika, lå brakken til arbeiderne som laget den 880 meter lang tunnelen. Den, og andre tufter etter hus fra anleggsperioden, er nå bevokst med skog, men her er fortsatt grunnmuren med matkjeller synlig. I bakgrunnen det egentlige målet for dagens tur, Sølvviksdemningen.
Se på bildet -
Fundamenter til bærebukker på Nysetertaubanen
På kollen Østhagan er det fundamenter til flere bærebukker på Nysetertaubanen. Hver bukk hadde fire bein av solid eiketre som var festet til hvert sitt fundament. Disse var av to tilhogde steinblokker, holdt sammen med jernhaker, og med en gjenget stålstang for feste av beinet. På bildet er det fundamenter for to bukker. Øverst er tre fundamenter synlige, de to mot dalen står på en oppbygning av steinblokker. Nederst er bare ett fundament synlig.
Se på bildet -
Rester av en steinkasse på Østhagan?
På begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig å bruke taubaner til transport i forbindelse med gruvedrift. Det var da nødvendig med lodd for å holde bærevaierne stramme. Bilde nr. 22238 viser de støpte loddene som ble brukt på taubanen fra Gjellebekk til Gullaug. På Nyseterbanen ble det ifølge beskrivelse og tegninger benyttet steinkasser i stedet. På Østhagan ligger det fortsatt to firkantede steinrøyser med metallbånd til å holde dem sammen. Kan dette være rester etter steinkasser? Det må i tilfelle ha vært flere slike stablet på hverandre for å få nok strekk i vaieren.
Se på bildet -
Strammestasjonen på Østhagan
I 1886 ble det oppdaget store forekomster av sinksulfider i området omkring Grua. Mellom 1905 og 1907 ble det etablert gruver ved Nyseter, Skjerpemyr og Mutta. For transport av malmen ble det bygget taubaner fra Mutta og Nyseter til malmvaskeriet. Dette er restene av strammestasjonen for bærevaierne på Nyseterbanen. Den sto på kollen Østhagan. Her er fundamentet, en festeanordning for strammerne, rester av vaierne og av skinnene som trinsene til kaggene gikk på under skiftet fra en bærevaier til den neste.
Se på bildet -
Pekefingeren viser vei!
Dette er den best vedlikeholdte veiviseren langs kulturstien til Nysetergruvene. De fleste veiviserne er nå grå av elde og fri for tekst, men fingeren viser fortsatt retningen på veien videre. Gulmerking på trærne er stort sett mangelvare.
Se på bildet -
Hadelandsgruven sett fra nord
I Hadelandsgruven ble det utvunnet jern fra 1539 og i alle fall til og med 1799. Den er antageligvis Norges eldste jerngruve, og malmen var magnetitt som gikk til Hakedal Verk. Her er gruven sett ovenfra fra kulturstien.
Se på bildet -
Kalkovnene til Grua kalkverk
Sydøst for Grua jernbanestasjon lå Grua kalkverk. Her er de to kalkovnene der. Den til venstre er bygget i 1908 i granitt og fôret med ildfast teglstein, restaurert i 1991. Den til høyre er bygget i 1912, dobbeltvegget i teglstein etter termosprinsippet, gravet frem i 1991. Kulturstien til Nysetergruvene går nord for ovnene.
Se på bildet -
Malmgruben 1899
Denne flotte hytta ligger i lia sydvest for Olsknappen, og har fått navnet sitt etter eiendommen den ligger på. Det er to gruveganger langs blåstien nedenfor. Eieren kunne fortelle at her holdt romeriksjentutn til i sine glansdager. Han sa også at det var OK å parkere på sletta nederst i veien opp di,t så lenge ingen innkjørsler ble sperret. P-plassen har GPS-koordinatene 32 V 0591169 6681735. Parkering ellers i området er vanskelig.
Se på bildet -
Olsknappen, utsikt til Hvalebykampen
Mot nord er det nå fri utsikt fra hogstfeltet mot Hvalebykampen, 13,5 kilometer unna. Men dette er egentlig et juksebilde, for fra den sydligste toppen ville utsikten vært begrenset av de nordlige toppene. Tilsvarende ville synligheten fra bygdene i den retningen vært begrenset.
Se på bildet -
Olsknappen, utsikt mot vest
Mot vest var ikke Olsknappen like stupbratt som mot øst, men også her kunne utsikten mot vest vært ganske uhindret, slik som den er nå etter en omfattende flatehogst. Om utsikten er flott, så er ikke tilgjengeligheten til toppen det, omgitt som den er i nær sagt alle retninger av nyere flatehogster hvor hverken hogstflater eller stier er ryddet.
Se på bildet -
Olsknappen, en baunetopp
Baune er et signalbål som i gammel tid ble tent på en topp for å varsle om angrep. Olsknappen nordvest for Grua var en slik topp fra Christian IVs tid. Dette er den vide utsikten mot øst fra den sydligste toppen. Mot vest var utsikten tilsvarende god, mens den mot nord nok var hemmet av de to nordlige toppene. Kunne det være like sannsynlig at en av dem var baunetoppen?
Se på bildet -
Utsikt fra Storsteinsfjell mot Drammensfjorden
Drammensfjorden ligger syd for Storsteinsfjellet. Korteste avstand dit er 8 kilometer. Nærmeste odde til venstre for fjorden er Laheld med Laheldholmen, 13 kilometer, og til høyre for fjorden Sandtangen, 19 kilometer unna. Det kan være interessant å legge merke til blåstikket selv under disse gode siktforholdene. Ved avstander over 20 kilometer er det omtrent ikke andre farger enn blått, og et godt behandlet bilde med høy kontrast i sort/hvitt kunne gitt flere og tydeligere detaljer enn fargebildet under slike forhold, se f.eks. bilde nr. 23999.
Se på bildet -
Utsikt fra Storsteinsfjell mot Hørtekollen
Mot nord dominerer Hørtekollen med sin velkjente profil og stupene mot syd, 13 km unna. Over Brekkeåsen til høyre for denne er husene på Sollihøgda synlige 20 kilometer unna. Til høyre for disse gården Skogen. Kulen(e) i horisonten litt til venstre for Skogen er muligens Oppkuven (38 km unna), men kan også være Kampeknerten og Mørkreiåsen, som er noe nærmere.
Se på bildet -
Utsikt fra Storsteinsfjell mot Vardåsstupene
I går var det tett tåke og kortvarig sterkt snøfall på Utsikten på Storsteinsfjell, nær null sikt. I dag var det sol og klar høstluft, og mulighet til å se langt og skarpt. I sentrum på bildet mot øst er stupene på Vardåsen 14 kilometer unna. Foran stupene er noen av bygningene på Dikemark synlig, og bak først Nesodden, 27 kilometer, og bak den Tømmerås, 45 kilometer unna.
Se på bildet -
Skog, jorder og fjerne åser
En skogbevokst ås kan bli et fint utsiktspunkt, bare det blir bygget et høyt nok utsiktstårn på den. Det har de gjort på Hjellsåsen, 238 moh. Her er utsikten mot vest over sydlige Akershus med avvekslende skog og jordbruksland, og åser i det fjerne. Selv med detaljert sikteplate gjorde dis og skygge krydret med haglbyger det dessverre umulig å identifisere åser og fjell nøyaktig. Turen opp dit er vel verdt å ta en klar høstdag. Et tips til en liten rundtur fra Granerud: Ta Kløftestien opp til tårnet, derfra umerket, men stor sti over åsen til nordøstenden av Vientjern med raste- og badeplass, se bilde nr. 26167, og så Panoramastien tilbake til Hjellsbråten.
Se på bildet -
Et glimt av gyllen sol
Etter en miniregnbyge kom solen frem under skyene og lyste opp de høstgule trærne med et uventet, nesten magisk gyllent lys. Kanskje en effekt av at mesteparten av vannet lå i dyp skygge, i alle fall flott den korte stunden det varte.
Se på bildet -
Hulen ved Øyervann
Opplysningsskiltet ved demningen nevner en hule eller skjerp under skrenten nordøst i vannet. Den har jeg sett etter mange ganger, men uten å finne noe. Nytt forsøk i dag, denne gangen på nært hold. Dette er det jeg fant, nærmest et lite hull helt syd i stupet, såpass trangt at skuldrene knapt nok kunne komme inn. Småstein nedenfor kan tyde på skjerp, men det er en større forekomst av slike litt lenger nord under en buskete gran som kan skjule en grop eller lignende, krever krabbing i løsmasse. Lav sol direkte og reflektert fra Øyervann lyser inn på bunnen av hullet.
Se på bildet -
En gammel vei ved Muren?
Litt ovenfor Muren krysses kjerreveien fra Muren til Brunkollen av denne steinoppbygningen. En gammel vei? Nei, det er hoppet og kulen i Ondurbakken, en hoppbakke som skiklubben Ondur bygde i 1900. Det må ha vært en bratt og krevende bakke.
Se på bildet -
Kart over Høgvolltoppen med omgivelser
Bildet viser omtrent samme utsnitt av Høgvolltoppen og området rundt den med rektangelkart opprinnelig fra 1872, veier revidert 1939, gradteigkart opprinnelig konstruert i tiden 1912. – 1934, og digitalt turkart fra oktober 2016. De to første kartene er i målestokk M 1 : 100 000, mens det digitale er i M 50 : 000. Det siste er forminsket til M 1 : 100 000 slik at kartene skal være direkte sammenlignbare. På rektangelkartet er Høgvolltoppen og fortsettelsen av den mot vest kalt HøgBrend(e)n. Den røde sirkelen på gradteigkartet viser hvor plassen som er omtalt under bilde nr. 30027, ligger.
Se på bildet -
En stille stund ved Nordbysjøen
Det var fint med en liten pause ved nordenden av Nordbysjøen og gjøre ingenting, bare se ut over vannet. Båtene er nå trukket på land, men denne varme sommeren var det sikkert stor aktivitet med dem. Nå kom det etter hvert vind og litt regn, så det var godt å starte tilbaketuren til Myrdammen.
Se på bildet -
Nordbysjøen etter dagens haglbyge
Fra Svarttjern går det natursti til Nordbysjøen. Ved ankomst der kom det en skikkelig, men lokal, haglbyge så det ble litt hvitt på bakken. Heldigvis hopper hagl av klærne, så vi forble tørre. På bildet er siste rest av bygen synlig til venstre i bildet, mens det er bare få ringer etter vanndråper på vannet. Fra vest klarner det opp igjen.
Se på bildet -
Svarttjern i begynnende høstfarger
En snau kilometer syd for Myrdammen ligger et av Markas tallrike Svarttjern. Om ikke dette er så veldig svart, er det i alle fall langt og smalt. Også her er det begynnende høstfarger, men nå skyet det over og de ble noe dempet.
Se på bildet -
Myrdammen i motsol og begynnende høstfarger
Etter en heller kjølig og måneklar natt varmet solen realt midt på dagen i den nordøstre vika i Myrdammen. Men noe bad fristet den ikke til.
Se på bildet -
Randsfjorden og Jevnaker
Fra den navnløse og snauhogde åsryggen nevnt under bilde nr. 30021 er det også flott utsikt mot Randsfjorden og Jevnaker i dens sydende, med fjerne fjell i bakgrunnen. Kollen til høyre er Hinghanghaug. Flotte farger på lyngen, men trist at det ikke var sol og klar høstluft, slik at flere steder kunne identifiseres.
Se på bildet -
Høgvolltoppen sett fra navnløs åsrygg i vest
Omgivelsene rundt Høgvolltoppen er for det meste dekket av stor skog, men en åsrygg mellom Gjørudshaugen og Høgvolltoppen har blitt fullstendig snauhogd, og gir utsikt i flere retninger. Den bevokste, avrundete kollen er Høgvolltoppen. Husene på bilde nr. 30017 befinner seg i siden av en liten dal nedenfor hogstfeltet under toppen.
Se på bildet -
Utsikt fra vestsiden av Høgvolltoppen
De store hogstfeltene på vestsiden av Høgvolltoppen en en prøvelse å ta seg frem i, men øverst mot Høgvolltoppen er utsikten mot syd bra. På bildet er på venstre side Nyseteråsen (676 moh.) med masta, mens Gjørudshaugen (679 moh.) er på høyre side.
Se på bildet -
Toppvarden på Høgvolltoppen
Høgvolltoppen med sine 665 moh. er en av de høyeste åsene i Marka. Den har ikke vært et trigonometrisk punkt, og toppvarden er meget beskjeden. Toppen er dekket av stor skog, og utsikten derfra er også meget beskjeden. Men vestsiden dekkes av flere store hogstfelt, så der er det god utsikt i retning Gjørudshaugen og Nyseteråsen.
Se på bildet -
Uthuset ved Høgvolltoppen 2018 - østveggen
Østveggen hadde forsvunnet allerede i 2008, og restene av den har ikke forandret seg mye. Takbjelken med påsatt ølboks har falt ned siden 2017. Ellers har både gran og særlig rogn vokst kraftig det siste året.
Se på bildet -
Uthuset ved Høgvolltoppen 2018 - vestveggen
Vestveggen har holdt seg bra oppreist i tiden siden 2018. Det er egentlig noe overraskende, siden døra ikke er der med dens stabiliserende virkning. Men så lenge hjørnene holder, holder også veggene seg oppreist.
Se på bildet -
Hovedhuset ved Høgvolltoppen 2018
Snøvinteren 2018 har herjet kraftig med hovedhuset. Endeveggen mot nord har knekt fullstendig sammen og falt inn i huset, og begge langveggen har derfor blitt fri til å falle utover. Endeveggen mot syd holder seg fortsatt bra oppreist, gjerne på grunn av den stabiliserende virkningen av den forholdsvis stive doble inngangsdøra, som fortsatt er låst på plass.
Se på bildet -
Plassen ved Høgvolltoppen 2018
Ti år har gått siden første bilde av plassen, bilde nr. 30027. Granene I plantefeltet har vokst både i høyde og vidde, og bygningene har rast enda mer sammen. Dette var det beste forsøket på å ta et bilde fra samme sted som i 2008. Selv med ekstrem vidvinklezoom med en brennvidde som tilsvarer 14 mm på fullformat var det ikke mulig å få med hele bygningene.
Se på bildet -
Stille etter Den store turdagen
Det var folksomt i Finnemarka i finværet på Den store turdagen, men nå hadde akkurat de siste bilene forlatt Eiksetra. Bare vi etternølere var igjen, og vi hadde fortsatt drøye tre kilometers gange på veien tilbake til Eggevollen. Det ble en fin og lang dag, og vi tror også på fine turer i området for DNTs turbussen neste uke.
Se på bildet -
Typisk natur på Skimtplatået
Skimtplatået, eller Skimtheia som det også kalles, har ganske grunt jordsmonn, med glissen furuskog, store myrer og lyngrabber. Et landskap som ser mer ut som høytliggende skog enn beliggenheten rundt 500 moh. skulle tilsi. Ganske lettgått med mange blåstier når man først har kommet seg de ca. 200 høydemeterne med til dels bratt stigning opp dit.
Se på bildet -
Eggedammen
Eggedammen har ikke fått sitt navn fordi den ble demt opp, men heller fordi den er så liten. I dagens siste solstråler på østbredden, hvor høstfargene begynner å gjøre seg gjeldende, er den ganske idyllisk.
Se på bildet -
Demningen ved Eikdammen
Som nevn under bilde nr. 30013, var Eikdammen demt opp med en ganske imponerende demning. Her er den delen som har tappeløp, overløp og bunnluke. I dag står alt åpent uten spor av luke i tappeløpet. I tillegg er det en nesten like stor og svært solid utført atthaldsdemning litt lenger øst. Demningen ble bygd for å gi vann til Vivelstad mølle, antagelig litt før 1888. Mølla ble drevet direkte med vannkraft frem til 1917. Det var bygd dam i Eikdammen før 1708, da den ble nevnt der første gang. Gården Nord-Eik hadde kvern i elva nedenfor den gang.
Se på bildet -
Eikdammen
Eikdammen er det største vannet på Skimtplatået. For mange år siden var det mye større, for dette var en ekte dam, demt opp av en ganske imponerende demning som vist på bilde nr. 30014. I dag er det tilbake til omtrent opprinnelig størrelse, bare demt opp av en lav terskel.
Se på bildet -
Kjerringa på Storsteinsfjellet
Som seg hør og bør, må Storsteinfjellet også ha ei kjerring som svarer til navnet. I forhold til henne blir Atie på 172 cm liten. Steinkjerringa bygget i 1960 av Olaf Sørum.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Ny parkeringsplass 14.10.2018 10:52
- En gjemt og nesten glemt plass ved Høgvolltoppen 30.09.2018 22:45
Nyttige linker
Copyright 2001-18 © Skiforeningen