I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Føremelding fra Østmarka
Deler av siste snøfall ligger fortsatt i terrenget i åpne og skyggefulle områder, men ellers har telen gått i overflaten, og det er vått og gjørmete som her ved Katteputten. På åsryggene er det stor sett bart og ganske tørt, fint for fotturer.
Se på bildet -
En kluns av murt gråstein
På toppen av åsryggen nord for stedet der bilde nr. 33913 ble tatt, ligger denne oppmurte klunsen av gråstein. Det er et krigsminne fra den tiden tyskerne rekvirerte Østmarksetra, og den tyske marinestaben holdt til der. Dette er er fundamentet til en kraftig radioantenne for kommunikasjon med andre staber. På sydsiden er det et stort rør ned til den to-etasjes bunkeren i åsen under setra, og på toppen er det fortsatt to rør som vel har inneholdt kablene til antennen.
Se på bildet -
Ei gammel, ukjent gangbru
Even Saugstad, forfattenen av bl.a. Østmarksboka, har funnet bilder av ei gammel gangbru nord for Østmarksetra. Den skulle være over en kløft på den for lengst nedlagte blåstien nordfra på åsryggen, men han fant ikke noe sted der en slik skulle vært nødvendig. En tur i området og studier av orienteringskart ga svar. Kløften og brua er merket av på Oppsals o-kart nr. 5, M 1 : 10 000, ekv. 5 meter, fra ca. 1960, om lag 80 meter nord for den nordligste bygningen på setra, se utsnittet. Bildet er tatt fra nord omtrent der stien landet, og stien på sydsiden er fortsatt synlig på motsatt side.
Se på bildet -
Dronningfossen sett fra vest
Fra vestbredden av Hoffselva er det god utsikt til Dronningfossen. Her er det et opparbeidet flatt parti med parkbenk om lag fem meter over elveløpet. Dette var kanskje stedet hvor dronning Sophie nøt synet av fossen, men da var vannføringen gjerne mer imponerende enn på dette bildet.
Se på bildet -
Demningen i Hoffsdammen
Kort etter Dronningfossen er Hoffselva demt opp med en gråsteindam til Hoffsdammen. Det skal ha ligget en mølle lenger ned langs elva, og vannfallet ut av dammen og videre nedover kløfta kalles Møllefossen. I midten av demningen nær bunnen av denne er det på luftsiden en ganske stor ventil med flens. Selve Hoffsdammen er ganske godt fylt av sedimenter og er i ferd med å vokse igjen.
Se på bildet -
Dronningfossen sett ovenfra
Etter Bjørnebodammen og det flatere partiet på bilde nr. 33883 kaster Holmenbekken seg i en kløft utfor et elleve meter høyt stup og danner Dronningfossen. Denne skal være oppkalt etter Sophie, kong Oscar lls dronning. Kongeparet likte å ri i dette området, og dronningen syntes fossen var så vakker. Nedenfor fossen kommer Makrellbekken inn fra vest (til høyre på bildet), og den og Holmenbekken går sammen til Hoffselva.
Se på bildet -
Holmenbekken ut av Bjørnebodammen
Etter Holmendammen, bilde nr. 33790, renner Holmenbekken videre og danner de to mindre oppdemte isdammene Smestaddammen og Bjørnebodammen, også kalt Nedre Smestaddam. Fra Bjørnebodammen renner den videre i stryk og småfosser gjennom en V-formet renne i vollen nederst i dammen og et flatere parti etter dette.
Se på bildet -
Utløpet av Myllsfløyta
Myllsfløyta er for det meste isdekket, men i det skyggefulle utoset og i starten på Myllselva er det åpent vann. Bildet er tatt fra brua over elva.
Se på bildet -
Utsikt mot nordøst
Fortsetter man videre et lite stykke nedover fra bordet med benker, er det fri utsikt mot nordøst mot Knippehøgda. I forgrunnen ligger det som var administrasjonen av Sliperiet. Veien i skyggen ved høyre bildekant er Myllaveien fra Grua.
Se på bildet -
Inntaksdemningen til Sliperiet - luftsiden
For å se luftsiden av demningen, må man ut av løypa omtrent ved det nedsnødde bordet med benker. Her var det noen interessante detaljer i nysnøen, spor etter dyr og/eller spor etter vind?
Se på bildet -
Inntaksdemningen til Sliperiet - vannsiden
Inntaksdemningen til Sliperiet ved Myllselva ligger rett nedenfor skiløypa fra Mylla til Svea, og er lett synlig. Bildet av vannsiden er tatt fra løypa.
Se på bildet -
Is med råker ved demningen i Mylla
Demningen med omgivelser har nå fått et kledelig dekke av nysnø, men nær utoset var det flere råker. Lenger vest på vannet var det litt trafikk av skiløpere, én på bildet. Men det var allerede flere biler på p-plassene, og flere kom det med en fart som tydet på at førerne var opptatt av å få så mange sekunder som mulig på ski denne fine dagen. Disse foretrakk løypene i høyden i stedet.
Se på bildet -
Siv med rim i innløpet til Myllsfløyta
Sikten til innløpet til Myllsfløyta er ganske dekket av bladverk sommerstid, men nå var den bra. Sivene i innløpet hadde fått et kledelig dekke av rim og nysnø, og gjorde seg bra i marssolen. To timer senere var rimet smeltet, og sivene sto igjen bare.
Se på bildet -
Endelig snø og sol
Endelig ble Marka hvit og morgenen solfylt. Et uavnlig syn vinteren 2020. Nedbøren i går kom som regn og sludd i lavereliggende områder i Vestre Bærum, men over ca. 100 moh. ble skogen i Vestmarka hvit. Også Skuibakken ser nå ut som en ordentlig hoppbakke for vinterbruk.
Se på bildet -
Demningen i Holmendammen
Holmendammen er en kunstig dam, dannet ved hjelp av denne gråsteindemningen fra 1907. Den har to brede overløp og, som ventet, en regulerbar bunnluke mellom overløpene. I tillegg er det en rørstuss med regulerbar ventil i foten av demningen til venstre for venstre overløp. Kan vannkraften her også ha blitt benyttet til industrielle formål?
Se på bildet -
Holmendammen med langbølget snø- og ismønster
Det ganske omfattende snøfallet i helgen gjorde seg også gjeldende i lavere bystrøk. Her på Holmendammen dannet det seg et bølgelignende mønster av snø på isen. Mildværet etterpå fylte mellomrommene med overvann. Selja til høyre i bildet blomstrer allerede, og er full av grå «puselabber» eller «gåsunger», men de siste er vel helst gule.
Se på bildet -
Jegersborgbekken med hvite kanter
Jegersborgbekken renner fra Strømsdammen via Jegersborgdammen til Bogstadvannet. Underveis renner den gjennom et par trange og ganske dype juv. Dette er det øverste, hvor en rygg med hardere bergart danner et fremspring med et kanskje fem meter høyt stup ned til bekken. De siste dagers kulde har dannet istapper og markert vannstanden med hvite kanter.
Se på bildet -
Skyggene blir lange på Strømsdammen
Fra Wyllerløypa til Strømsdammen var både vei og skiløype dekket av tykk og ruglet issåle med enkelte helt bare partier innimellom, uegnet for ferdsel på ski, sykkel og vanlig gange. På Strømsdammen hadde skyggene blitt lange, og sollyset var gyllent på steinura øst for vannet.
Se på bildet -
Strålende sol og nypreppet bakke
Wyllerløypa var nypreppet og lå badet i strålende sol denne februardagen, men trafikken var fortsatt ganske beskjeden. Fra toppen er utsikten vid, men med nokså mye dis. For å krysse bakken på vei fra Ringerikstjern til Strømsdammen, var det nødvendig å gå bakken opp i kanten på kunstsnøsålen utenfor gjerdet til Hytlikrysset. Bratt og ganske glatt, men mange muligheter til å stoppe og beundre utsikten.
Se på bildet -
Et gravd og delvis isdekket utløp
Ringerikstjern ligger ganske skyggefullt til, og isen legger seg tidlig. Utløpet gjennom torv og i en liten dal ser merkelig rett og jevnbredt ut, som om det skulle være gravd ut. Der dalen begynner å helle nedover, er det en lav demning av trykkimpregnert plank, men ingen sikre spor etter en mer permanent demning. Vannføringen er liten, og utløpet ligger i dyp skygge, men etter de siste døgns kulde er det like fullt bare delvis dekket av is. På selve vannet var det kanskje 1 mm snødekke på isen, men ingen spor etter aktivitet.
Se på bildet -
Tysbast i blomst 19. februar 2020
I Dæliskogen er det rekordtidlig vår i år. Både blåveis og tysbast er i blomst, men blåveisen er kortstilket og knapt over løvdekket. På tysbasten begynte knoppene å briste allerede for en uke siden, og nå var blomstene nesten helt utviklet. Flittige edderkopper hadde nå laget sitt spinn mellom dem, godt synlig på originalbildet og også i fakrisk størrelse på det som er sendt inn til Markadatabasen.
Se på bildet -
En grønn steinvegg med borehull
Utvinning av kalkstein var manuelt arbeid, og selv etter at man fikk krutt på 1700-tallet, var arbeidet tungt. Det måtte slås borehull til kruttet. En slo på mineboret med slegge, mens en annen holdt det og dreide det for hvert slag. Sannsynligvis ble det benyttet et slags svartkrutt, som brenner forholdsvis langsomt. Sprengning ble nok i første rekke benyttet for å løsne større blokker. Borehullene ble utvidet under sprengningen.
Se på bildet -
Ubrukelig stein ble stående igjen
Kalkstien går mellom Gjettum og Dæliveien i lia vest for Gjettum-gårdene og Fleskum. Kalkstein er dannet av leire og fossile avsetninger i havet i kambrosilur-perioden for mer enn 400 millioner år siden. I permtiden sank jordoverflaten, og lava strømmet ut av sprekkene. Lavaen ble til basalt og rombeporfyr da den størknet. Steinveggen på tvers av kalkbruddet her er basalt. Den var ubrukelig som råvare og ble stående igjen.
Se på bildet -
Gammelt uthus ved Nordre Gjettum gård
Nord for Nordre Gjettum gård står dette gamle uthuset inntil veien til gården og rett ved blåstien, Det begynner å bære preg av alderen, men de kryssavstivede dørene vil nok sørge for at det holder seg oppreist ennå en stund så lenge de er lukket.
Se på bildet -
«Seljefløyten» vinteren 2020
Bekkeutløpet der Christian Skredsvig malte «Seljefløyten» er et kjent og kjært sommermotiv, men vinterbilder mangler i Markadatabasen. Nå, i februar 2020, har Dælivann med omgivelser akkurat fått hvitt dekke. Det gir en interessant kontrast til bekken, som fikk et tynt islag etter snøværet og hvor grønne liljeblader fortsatt stikker opp.
Se på bildet -
Men Dælivann fikk hvitt dekke
Det er fortsatt spor etter ettdøgnsvinteren i åpne områder, men i skogen har snøen forsvunnet. På Dælivann er isen ganske sikker, også enkelte steder i sivbeltet, og da er det mulig å fotografere visne takrør mot Kolsåsmassivet med Gråmagan midt i bildet og Nordre Kolsås til høyre.
Se på bildet -
En nedlagt skibakke
I det åpne området omtrent rett vest for Hovseter skole er det i nordkanten rester etter en mindre skibakke. Både fundamentet til stillaset og muren som utgjorde enden av hoppet, står der fortsatt. Stillaset sto fortsatt der for ca. åtte år siden. Vår svigersønn sier han hoppet 11, 5 meter der i sin tid, men at det ikke nødvendigvis var bakkerekorden.
Se på bildet -
Ett døgn med vinter gir istapper
I denne fossen litt nedenfor brua på bilde nr. 33535 har en pinne plassert seg slik at fossespruten får tak til å lage istapper. Minst like interessant er veksten av mose på steinene, og strukturen på steinen midt i bekken. Det er en sedimentær bergart, med vekslende harde og bløte lag. De bløte lagene tæres raskere vekk, og gir opphav til strukturen i steinen. Mye av berget i Mærradalen består av slik skifer, og der er lagene i større skala og enda tydeligere enn på denne steinen.
Se på bildet -
Før Kolsåsbanen flater dalbunnen ut
Omtrent 250 meter ovenfor buebroen for Kolsåsbanen flater dalen ut, og bekken gjør et par slyngninger. Løvskog dominerer også her, både som levende trær og som tallrike vindfall. Til å være vinteren 2020 var det her skikkelig kaldt, ca. – 4 grader, og det ett døgn gamle snødrysset hadde holdt seg bra. To timer senere var det + 3 grader varmt ved Voksen kirke.
Se på bildet -
Nesten hvit vinter
Dette bildet er tatt fra omtrent samme sted som bilde nr. 33536, dvs. i den trangeste delen av dalen, og på omtrent samme klokkeslett. Ett døgn med snø og kuldegrader sørget for at Mærradalen skiftet fra meget grønn vinter til nesten hvit vinter og istapper. Gylne solstråler og tynt snødekke gir uventede fargeeffekter.
Se på bildet -
Kolsåsbanen på luftig buebro
Nederst i Mærradalen, rett ovenfor Radiumhospitalet, krysser Kolsåsbanen på denne luftige og ganske elegante buebroen, bygget i 1942. Den opprinnelige planen var en 30 meter høy stein- og jordfylling som den over Lysakerelva. Etter en hard naturvernkamp i 1937 ble denne brua 30 meter over dalbunnen og med lengde 100 meter valgt i stedet.
Se på bildet -
Et landskap med fallen gammelskog
I store deler av Mærradalen er landskapet preget av vindfall. Mosegrodde og dekorative, men ikke enkle å ta seg frem mellom. Dette området er et av de med typiske vindfall, men bare i moderat mengde.
Se på bildet -
Ur, bekk og mose
Dette bildet er tatt et stykke nedenfor brua på bilde nr. 33536. Landskapet her er typisk småsteinet, løs ur, frisk bekk med store, mosegrodde steiner, og mose ellers der den kan få feste.
Se på bildet -
Bare gangvei og bekk
Dette bildet er tatt fra den nedre brua på bilde nr. 33534. Bekken renner her i stryk og småfosser gjennom ganske tett løvskog. Det er ikke plass til mer enn bekken og gangveien. Her blir det grønt og svalt og dårlig sikt når bladene har kommet på trærne.
Se på bildet -
Gammel vei, nyere bru
Dette er brua på bilde nr. 33534 sett fra nedsiden. Veien her er sirlig bygget opp med en mur av naturstein, som i årenes løp har fått et kledelig dekke av moser og bregner. I dalen er det flere sjeldne og utrydningtruede vekster.
Se på bildet -
Brua der den trangeste delen av dalen starter
Den øvre delen av Mærradalen har bratte sider, men er forholdsvis vid og flat i bunnen. Ved denne brua starter den trangeste og villeste delen av dalen. Her ender også den islagte delen av gangveien fra Huseby, og veien er bar herfra og ned til Radiumhospitalet.
Se på bildet -
Interiøret sett fra inngangsdøra år 2020
Ovnen er viktig i ei så gisten hytte som denne. Den er nokså spesiell, nemlig en kamin med ribber for effektiv varmeoverføring, men hvor innrammingen er fjernet. Det må ha vært litt av en jobb å bære den opp til hytta! Taket er av ikke UV-stabilisert presenning, men heldigvis av bølgeblikk rundt pipa. Luken ved ovnen er til det utvendige vedlageret. Bilde nr. 33424 viser gavlveggen med vindu i desember 2005.
Se på bildet -
Interiøret sett mot inngangspartiet år 2020
Interiøret i hytta på bilde nr. 33419 er meget enkelt. Det domineres av en stor ovn og og noen stokker som antageligvis var underlaget for en sengebriks. Det var i alt tre vinduer, som alle er fjernet nå. Takhøyden er lav. Bilde nr. 33423 viser hviordan interiøret tok seg ut i desember 2005.
Se på bildet -
Gavlveggen mot stupet år 2020
Hytta på bilde nr. 33419 ligger nesten på stupkanten og, merkelig nok, med inngangen mot denne. Den er laftet av ganske granne lokale stokker, som også holdes sammen med tau. Bilde nr. 33425 viser hvordan den så ut for 14 år siden.
Se på bildet -
Ei hemmelig hytte
På en liten flate ved kløfta på bilde nr. 33418 ligger denne lille, primitive hytta. Garantert hemmelig, fordi den ligger innenfor et av naturreservatene. Det er ikke tvil om at den nærmer seg sitt livs aften, og det derfor ikke er tilfeldig at bildene er tatt rett før solnedgang. Til høyre for hytta i bildet er det kanskje spor etter en enda eldre grunnmur.
Se på bildet -
En liten idyll i stupene
Søndre Kolsås er omgitt av stup i alle retninger unntatt mot nord, gjerne stup i flere etasjer. Mellom to av dem ligger denne lille kløfta med en kledelig vannpytt. Terrenget før man kommer dit er ikke innbydende, bratt og steinete, med tallrike falne trær på kryss og tvers. De som diskuterer nasjonalpark i Østmarka burde ta seg en runde på Kolsås og studere hva området har utviklet seg til siden det ble vernet som naturreservat og landskapsvernområde i 1978.
Se på bildet -
Folkevandring over Kalvøybrua
I finværet var det nærmest en folkevandring over Kalvøybrua, og P-plassene på Kadettangen ble etter hvert overfylte. Til venstre for bruenden ved lekeplassen hadde de badende samlet seg, for her var det ingen is å sage hull i.
Se på bildet -
Utsikt fra Kalvøyas østside mot Høvikodden
Det er isdekke mellom Kalvøya og Høvikodden, og heldigvis ingen som prøvde en tur på isen. Heller ikke var det tradisjonelle hullet til isbadere saget her i enden av naturistodden. Også på kyststien langs Høvikodden var det ganske folksomt. I bakgrunnen Henie Onstad kunstmuseum og bygningene til DNV GL til høyre langs stranda.
Se på bildet -
Kalvøykalven i motlys
Den lille øya eller skjæret utenfor sydøstspissen av Kalvøya heter Kalvøykalven, og er et populært mål for små svømmeturer sommerstid. Nå var det i sundet et tynt islag hvor solen glitret i sprekkene.
Se på bildet -
Vårlig ved utløpet av Sandvikselva
Det er bare midt i januar, men utløpet av Sandvikselva med omgivelser er isfritt, og det er bart på Kalvøya. Etter litt isbryting i nattens is var det også klart for padleturer i kajakk i området.
Se på bildet -
Isielva etter været «Didrik»
Vårflom i Isielva? Nei, vannføringen skyldes ekstremværet «Didrik» med vind, varme og to netter med rikelig nedbør. I Kjaglidalen var det stor vannføring også i sidebekkene, og med tette (tilfrosne?) stikkrenner rant de i og over veien på vestsiden av dalen. Holmevassbekken var såpass stor og dyp at det ikke var tilrådelig å krysse den.
Se på bildet -
Husene på Nordre Kjaglia
Husene på Nordre Kjaglia holdes i forholdsvis god hevd. Det er spor etter nybygging, og under inngangen står både motorgressklipper og jordfreser. Det ser også ut til å være en danseplatting av betydelige dimensjoner på vollen vest for det brune huset.
Se på bildet -
På Nordre Kjaglia står porten åpen
Nordre Kjaglia ligger noe avsides i skogen nord for Kjaglia. Her var det ingen fotspor, men en ATV hadde nok kjørt dit etter det første snøfallet i vinter. Legg merke til utvendig vannkran og utslagsvask på veggen til det røde huset.
Se på bildet -
Sol, 6,2 kuldegrader og blålklister på Kjaglienga
Skiløypa er fortsatt rødmerket over Kjaglienga, men ikke preppet, og fotgjengerne har tatt over også vinterstid. Termometeret med forslag til smørningsvalg står der fortsatt. Stedet er leid ut, men ser nokså ubrukt ut for tiden. Til tross for dårlig tråkket sti med skare som ikke bar, var det i alt seks personer på stedet eller på vei dit i solskinnet.
Se på bildet -
Ruinen etter Søndre Kjaglia
Tid for nye turer med DNT Senior Turbussen. Kjaglidalen er et av de få stedene hvor det er lite ruglete hålke og ingen konflikter med biler og skiløpere. Vinterstid er ruinen etter Søndre Kjaglia godt synlig og et egnet delmål for turene. Sommerstid er den nesten helt dekket av brennesle, se bilde nr. 14555.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen