I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
2. juli tok jeg en tur opp Søttjerndalen. Den er vill og vakker. Det var vått i bunnen, så litt vanskelig å gå. Rett sør for Søttjern hadde en stor steinblokk falt ned fjellsiden fra Søttjernberget. Bildet er tatt mot sør
Se på bildetPå Søttjernberget står denne steinen som kan minne om en pingvin. Dette er et fantastisk terreng å gå i, og man føler at man er langt inne i villmarka til tross for at man kun er et par timers gange fra Skansebakken innerst i Sørkedalen.
Se på bildetSøttjerndalen er et stykke «urskog» i vårt nærområde. Etter det jeg har lest, er det frivillig vernet av Løvenskiold, hvilket vi turgåere kan glede oss over. Dette treet ligger like nordvest for Søttjernet, og det ser ut som om det har ligget der siden Arilds tid. Like etter dette bildet ble tatt, tråkket vi gjennom råtten snø i en nordhelling og stod med snø til livet.
Se på bildetReidar Holtvedt i «Historier fra Krokskogen», 1953, sier det slik: «Myra rundt kjennet var ikke riktig trygg, og den var tung å vabbe. Men snart sto dype elgspor i mosen, og en kunne bare følge etter der større dyr hadde gått». Den første delen stemmer fortsatt, men noen elgspor eller spor etter andre dyr så jeg ikke, bare en and, og den har jo ikke problemer i terreng som dette. På vestsiden er det litt rasmark under stupene, og der var det et tråkk forbi de verst blauthølene. Og vannet var ganske stemningsfullt ved kveldstid med regn i horisonten.
Se på bildetI Søttjerndalen er bunnen for det meste bløt myr med små partier med flytemose hvor et feiltrinn gir benvask opp til knærne. Som dette bildet viser, er sidene ikke bedre. Her dekker mose dype hull mellom steinblokkene, og man må nærmest føle seg frem for å gå noenlunde sikkert.
Se på bildetI Søttjerndalen videre mot syd er det stor granskog. Ifølge Kjentmannshåndboken 2000-02 skal flere ha et brystmål (omkrets i brysthøyde) på over 2,20 m.
Se på bildetI Søttjerndalen hadde jegerne på Kampen bjørneåte med bjørneskanse på en av berghyllene på vestsiden av dalen (til venstre i bildet). Det er stup i flere etasjer her, så det er valgmuligheter, men det skal fortsatt være spor der etter et liggeleie. Med bilen på Damtjern og regn i lufta ble det for sent å utforske dette nærmere. Kjentmannspost 2000-02. Med denne posten var enda en kjentmannhåndbok komplett.
Se på bildetSøttjerndalen er vill og trang. For at folk ikke skal forville seg inn i den, har dette fabeldyret tatt på seg å vokte inngangen fra nord. Og det er kanskje like greit, for i dalbunnen her var det ikke til å ta seg frem videre på en noenlunde sikker måte, med storsteinet ur med mose mellom steinene og en bekk som er penere å se på fra kanten. Men på østsiden (høyre i bildet) er det et gammelt hogstfelt som er godt fremkommelig, i alle fall til Søttjern.
Se på bildetJeg er nå på vei opp på selve Høgåsen, og har tatt av fra scooterløypa nede i Søttjerndalen. Denne koselige tømmerveien snor seg opp åsen, med fine utsyn sydover flere steder
Se på bildetFor vårskiløpere er Søttjerndalen er et godt alternativ til den noe kjedelige og innestengte Gråseterveien. Ikke minst får man stort sett være i fred oppover her. Det ligger gamle koierhytter flere steder oppover dalen, slik som her på bildet.
Se på bildetJa, "Koia" er navnet på denne koia som ligger ved inngangen til Søttjerndalen. Løvenskiolds leietakere innbyr forbipasserende til å raste ved hytta og skrive noen ord i gjesteboka som henger på døra, og denne gjestfriheten vet folk å sette pris på.
Se på bildet13 bilder vist.