I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Leina kanonpost på Verpenåsen
Under første verdenskrig ble fly og ballonger utviklet til brukbare våpenbærere. For forsvar av sprengstoffindustrien i området ble to franske 75 mm antiballongkanoner installert på toppen av Verpenåsens vestrygg. Dette kartet fra 1918 viser installasjonene. Kartet er tegnet med syd oppover, og jeg har derfor snudd det 180 grader for å unngå forvirring.
Se på bildet -
Utsyn mot Engene fra tunet på Kongsdelene gård
Når man kommer fra syd mot Sætre, er det en skarp, skogbevokst åsrygg med stup langs øst- og vestsidene som stikker seg ut. Den ligger på gården Engenes grunn, og det må være grunnen til det noe misvisende navnet. Kongsdelene gård driver med hester, og har stall for åtte dyr. På Engenes grunn ble det drevet sprengstoffproduksjon fra 1876 til 1976, og den fortsatt komplette fabrikken er nå industrimuseum.
Se på bildet -
Stien mot nord ned fra Verpenåsen
Fra svingen der veien til kanonstillingene begynner å stige, går det en tilsynelatende ryddet sti mot nord. Den blir etter hvert utydelig og ganske ujevn, men er mulig å følge til den møter gjerdet rundt Engene industriområde og stien langs denne til veien til Kongsdelene. På vei dit passerer den gamle arbeiderboliger, nå i forfall.
Se på bildet -
Østre kanonstilling
Østre kanonstilling ligger litt lavere i terrenget enn den vestre. Kanonen er for lengst fjernet, men støtten til senterbolten og den sirkelformede skinnen som kanonlavetten gikk på, er fortsatt på plass. Senterstøtten til venstre kanon står på muren i forgrunnen.
Se på bildet -
Veien til vestre kanonstilling
Veien til vestre kanonstilling går forbi østre kanonstilling og videre bratt oppover på en steinmur. I fjellet til høyre for den er det sprengt ut et ammunisjonslager som er sikret med en solid ståldør. En kort stund var det folksomt der oppe.
Se på bildet -
En grunnmur
Det er flere grunnmurer etter bygninger i terrenget øst for kanonstillingene. Denne ligger øst for der veien til kanonstillingene begynner å stige, og er utenfor kartet på bilde nr. 35313. Steinsettingen langs veien er synlig i bakgrunnen.
Se på bildet -
Verpenåsen
Fra Nedre Verpentjern går Verpenveien videre mot nord til Det gule huset. Derfra er det sti opp på åsen langs østre åsrygg. Her er mye berg i dagen, men likevel såpass mange trær at utsikten er begrenset. Bildet viser Kinnartangen og Sandspollen, og i bakgrunnen Drøbak. Verpen kommer fra varp, som betyr kast (som i tysk werfen), i dette tilfellet kast av not i området ved Sandspollen for fiske etter makrell og småsild.
Se på bildet -
Sarabråten
Ved demningen i Nedre Verpentjern tar en smal bilvei av. Veiviseren viser at den går til Sarabråten. Ikke noe praktanlegg som Heftyes Sarabråten i Østmarka, men et eldre, velholdt bolighus bebodd av et eldre ektepar i mange år. Nå var stedets dager antageligvis talte. Inngangen til det nye løpet til Oslofjordtunnelen ville komme kloss inntil huset, som enten ville bli ubeboelig i anleggsperioden eller revet. Det ble en hyggelig prat om et trist tema.
Se på bildet -
Nedre Verpentjern
Rundturen over Verpenåsen er mest praktisk å gå fra syd til nord, og fra Kongsdelene kirke starter man da på Kyststien og går mot syd. Kyststien går forbi det idylliske Nedre Verpentjern. Tjernet er demt opp med en lav demning med to tappeluker, og har vært brukt som isdam. I 1874 bygget grosserer Søren Parr et stort ishus i Verpen for eksport av is. Nå er tjernet brukt til bading og fiske, og det er en alternativ parkeringsplass der.
Se på bildet -
Kongsdelene kirke
Et brukbart startsted for en rundtur over Verpenåsen er Kongsdelene kirke. Her er det parkeringsplass, som kan være anvendbar når det ikke er aktivitet i kirken. Kirken er en langkirke i tre i empirestil med plass til 150 personer, bygget i 1905, arkitekt Halfdan Berle, interiørdekorasjoner av Gerhard Munthe.
Se på bildet -
Ensomt spor
Kun et selvtråkket spor i rundløypene ved Sætre skole i kveld. I bakgrunnen til venstre ser vi Verpenåsen (123 moh.).
Se på bildet -
Selvtråkket ved Sætre skole
Det er en stund siden rundløypene ved Sætre skole ble preparert sist, men det gikk fint å lage sine egne spor.
Se på bildet -
-
Lysløypa i Sætre 18. januar
Lysløypa er flott kupert og ligger nedenfor riksvei 23. Under 100 moh., men likevel ca. 70 cm snødybde.
Se på bildet -
Hurum Røde kors klar for å innta Stikkvannshytta
Hurum Røde kors stiller med egen beltevogn og er klar til å betjene påskeutfarten til Stikkvannshytta. Her ved bensinstasjonen på Sætre.
Se på bildet -
Utsikt mot Sætre
Dette bildet er tatt fra en kolle nær Engenesetra. Sætre i bakgrunnen.
Se på bildet -
Fjordutsikt
Når man sykler mellom Sætre og Åros, kommer man innom noen fine utsiktspunkter. Her ser vi mot Killingholmen (midt i bildet), mens vi har Sætre til høyre.
Se på bildet -
Utsikt mot Sætre
Bebyggelsen på Sætre ligger fint til oppover i lia. Herfra er det god utsikt ned mot sentrum og havna. I bakgrunnen ser vi Håøya.
Se på bildet -
Sætre havn
Sætre havn er et fint stoppested på østsiden av Hurumlandet. Her er det både kiosk, toaletter, drifstoffpumpe og andre fasiliteter for båtfolket.
Se på bildet -
Grå vårdag i Sætre
I dag var det et tosifret antall varmegrader i Sætre, selv om solen glimret med sitt fravær i formiddagstimene. Vinteren er definitivt forbi i dette området, men tidligere i år var det skiføre i preparerte løyper rett ved bebyggelsen.
Se på bildet -
Sætre
Tett med biler i sentrum av Sætre i dag. Og i lufta er det lett snødryss. I Hurummarka er sporene er fine, så hvorfor ikke bare gjøre seg ferdig med lørdagens ærender i en fei, og komme seg innover til Stikkvannshytta? Det er ennå en stund til den stenger...
Se på bildet
21 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen