I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Den gamle veien langs Gjersjøelva ble anlagt før Alfred Nobels oppfinnelse dynamitt ble allment tilgjengelig. Jernbor ble drevet ned i berget for hånd, og borehullet ble deretter minert med svartkrutt. Atie peker her på spor etter et borehull.
Se på bildetI øvre fall renner elva stri. På vestsiden går den gamle veien under stup med overheng, og mellom den og elva står støttene til rørledningen til kraftverket fra 1915 for det meste fortsatt oppreist.
Se på bildetLjans nedre mølle i øvre fall ble revet i 1914, og et elektrisitetsverk ble anlagt på samme sted. Det fikk vann gjennom en rørledning fra Nydammen. Fallhøyden var 15 meter, installert effekt 185 kW. Det ble nedlagt i 1962, og bygningen ble omgjort til bilverksted for familien Greger Strøm. Strøm var en stor fordentusiast og racerbilbygger, og Early Ford V8-klubben arrangerer hvert år et minneløp til bygningen. Vi snakket med yngste generasjon Greger Strøm, og han sa at nå blir også bilverkstedet nedlagt.
Se på bildetOvenfor damhuset og demningen flater dalen ut, og elva renner rolig gjennom sumpaktig svartorskog. På vestsiden av elva ligger en stor båtopplagsplass. Litt oppstrøms Langstrømmen ligger kraftverksbygningen til elektrisitetsverket fra 1915. På bildet er den synlig gjennom skogen til høyre i bildet.
Se på bildetSom nevnt under bilde nr. 35475, fikk Ljansbruket sitt første elektrisitetsverk i 1908. På dette stedet var det da en høyere fangdemning med utløpsstuss i grunnmuren på kortenden av huset. Denne er fortsatt synlig. Kraftverket lå nedenfor Gurisaga, og var i bruk til 1964. I fossen er det nå bygget en laksetrapp. Denne dagen var den oversvømt, og fiskerioppsynsmannen sa at det var for stor vannføring til at laksen skulle gå opp. Han hadde rett.
Se på bildetBrua på veien til Ingierstrand er forholdsvis ny. Under den gikk elva stor, og på sidene av den er det spor etter fester til gamle rørledninger. Den på høyre side kom fra damhuset, som er synlig bak brua. Den regulerte vannmengden til Ljansbrukets første elektrisitetsverk fra 1908, se bilde nr. 35476.
Se på bildetOppgangssaga i nedre fall krever stor vannføring før den kan kjøres. Til nå har det vært for lite vann hver gang vi har planlagt tur på en kjøredag. Denne dagen var det nok vann, men ikke kjøredag. Vannrenna til vannhjulet gikk mer enn full, enda den skulle vært stengt. En av årsakene til dette, ligger i renna: Et av bordene til damluken har blitt tatt av strømmen og ligger diagonalt. Det var ikke det eneste. På bildet retter fiskerioppsynsmannen ryggen etter fuktig strev med å ordne opp, foreløpig uten suksess. Laksetrappa til høyre i bildet gikk også full av vann, men ikke laks.
Se på bildetPå første del halvdel av 1800-tallet ble det utviklet lettere og brukervennlige dampmaskiner med høyere effekt. Som flyttbare lokomobiler ble de en sterk konkurrent til vannsagene. Ljansbruket fikk sin første lokomobil i 1900, og disponerte 16 lokomobiler på det meste. Den på bildet er ganske typisk med høy, leddet skorstein fra røykrørskjele med røykkasse og feieluke i forkant og fyrkasse for vedfyring i bakkant. Dampmaskinen hadde liggende sylinder med veivstang til veivakselen med remhjul for flatremsdrift. Denne lokomobilen var ikke selvgående, men ble trukket av hester.
Se på bildetGjersjøelva var en viktig drivkraft for lokale aktiviteter, i sin tid med både sager og møller, og i mer moderne tid også med elektrisitetsverk. Her informerer vår entusiastiske og kunnskapsrike guide Harald Lundstedt om hvordan en oppgangssag er oppbygd, hvordan den virker, og om kunsten å dele stokker på langs uten å ødelegge stokk eller sagblad. Med dagens tørkeperiode var det ikke vann nok til å drive saga, men slik var det også før i minst 20 av årets uker.
Se på bildetHvert år arrangerer gamle og fortjente orienteringsløpere i Oslo-området treff for seg selv, gjerne med en innlagt kulturvandring. I år til Gjersjøelva natur- og kulturpark (Ljansbruket), fra Hvervenbukta til Gjersjøen/Gjersjøelva. Her er det samling foran Langbygningen, en arbeiderbolig som i sin tid huset åtte familier, og som nå fungerer som museum for Ljansbruket.
Se på bildetGjersjøelva er en gammel vannveg som i tidligere tider ble utnyttet til mange sorter virksomhet. Her har det vært sager, kornmøller, kraftverk og kruttmølle. I den senere tid har det også vært gjort stor innsats for å bringe fisk opp, og det har lykkes. I dag stod vi på bredden og så stor laks gå opp, det var fascinerende.
Se på bildetI nydelig høstsol tok vi en tur langs Gjersjøelva. Noe av det første vi møtte, var denne lokomobilen som var plassert som et minne om virksomheten som foregikk langs elva i tidligere tider. Lokomobilen er plassert rett ved siden av oppgangssaga, som også er å finne her.
Se på bildetLangs Hvitebjørnsveien, ved Gjersjøelva, ligger denne nedlagte kraftstasjonen. Den ble bygget i 1915 på tuftene til en av de tidligere kornmøllene. Stasjonen leverte kraft til Ljansbruket fram til 1955. Den var i drift til 1962, da Oppegård kommune overtok ansvaret for strømleveransen til området. Det er fortsatt mange spor etter den omfattende aktiviteten her, som rester av demninger, brufundamenter, tømmerrenner og rørgater.
Se på bildet13 bilder vist.