I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Isen har gått, og Marka er full av håpefulle fiskere. Disse tre har slått leir og fisker ved Søndre Kytetjern.
Se på bildetDet skal ha vært drevet tømmerfløting på Søndre Kytetjern fra Kytetjernssleppa og videre i retning Børtervann. I det klare vannet er da også tømmerstokker som har sunket, synlige flere steder. Flest stokker er det her ved utløpet, både i vannet og i myra langs starten på bekken. I bekkedalen til Deliseterfjorden, kjent som Østre Deliseterdal eller Gjørmedalen, er det tydelige spor etter en om lag én meter bred tømmervei fra vannet og ned til gjørmemyra. Veien er en typisk vintervei med grovt og nokså ujevnt steindekke, enkelte steder ryddet, andre steder oppbygget med en lav mur. Så man bør vel konkludere med at vannet har blitt fløtet, selv om bekken videre ikke er fløtbar.
Se på bildetOm lag 50 meter fra enden på tangen på bilde nr. 32678 ligger denne ganske enkle grunnmuren. Den er ikke stor, neppe mer enn 3 x 3 meter, men såpass stor at det ble plass til å ligge utstrakt med litt ekstra rom. Intet tydelig spor etter ildsted eller ovn, så dette var nok et enkelt overnattingssted, muligens for fiskere. Det skal være pen regnbueørret i tjernet, dette også ifølge en som hadde fisket der flere år tilbake.
Se på bildetI nordenden av tjernet har to tømmerstokker lagt seg til ro på tvers av hverandre, og i årenes løp har det dannet seg ei lita øy med mose, blomster og små trær. Idyllisk i novemberlys, sikkert enda finere sommerstid med grønne blader og blomstrende planter.
Se på bildetLangs bredden på vannet sørget våt myr og mange vindfall for at det ikke var raskt å ta seg frem. Denne store bjørka hadde nok ligget der noen år, og var full av store kjuker. Kjukene hadde hestehovform og vekstmønster som er typisk for knuskkjuker, men knuskkjuker er vanligvis mye lysere grå. Men det skal også finnes versjoner som blir nesten svarte som gamle, og etter mye leting på Internett fant jeg to bilder av kjuker som så ut som disse, og som kjukekjennere hadde funnet ut at var knuskkjuker. Unge knuskkjuker ble brukt til å lage knusk, en viktig ingrediens når folk i gamle dager skulle slå ild med flintstein.
Se på bildetSlik tar stupet på bilde nr. 32678 sett fra siden. Bratt berg i dagen, for bratt og glatt til å ferdes i, men med muligheter for furu til å finne rotfeste i sprekker. I bratta er det også et parti med mørkerød mose, som faktisk var synlig fra den andre siden av vannet, selv i novemberlys. Dette var området hvor tømmeret fra Strutsåsen ble seilt ned, kanskje helst den delen som er bak hjørnet midt på bildet.
Se på bildetSlik tar Søndre Kytetjern seg ut når man kommer langs Kytetjernbekken i Østre Deliseterdal, også kalt Gjørmedalen på grunn av særlig bløt myr med dårlig bæreevne og til dels dyp gjørme. Til høyre tangen med fin rasteplass og rester av grunnmuren til ei lita koie. Rett frem et stup som går rett til vanns, og hvor man sendte tømmer som var hogd på åsen i bakgrunnen, Strutsåsen, ned på tjernet til fløting. Skrenten fortsetter videre oppover, men er tilvokst nå.
Se på bildetJeg feiret 17. mai ved vannet her, og så ikke en sjel på denne dagen. Dette var på langturen fra Østfold og hjem til Sundvollen, et flott sted å campe.
Se på bildetStille ved tjernet, bare en og annen fugl. Er nok ikke mange som går inn hit.
Se på bildetHar slått opp teltet, og middagen er klar. Her føler du virkelig skogens ro. Flagget er gjort klart til 17. mai i morgen. En fin plass, og kjentmannsposten på stedet er fin. Dette er et sted flere burde se, noe kjentmannsposten kan bidra til.
Se på bildetVed Søndre Kytetjern er det en kjentmannspost. Her ser vi blant annet grunnmursrester, trolig etter en liten koie.
Se på bildetKulde med tåke og frostrøyk har gjort omgivelsene hvitpiggete. Stillheten ved Søndre Kytetjern er nok en skikkelig kontrast til det som foregår i mange av landets butikker på denne dagen, som handelsstanden har døpt «Black Friday».
Se på bildetVi er langt inne i Østmarka naturreservat, og ved Søndre Kytetjern var det utrolig flott og vakkert i sola. Her inne møter du få eller ingen.
Se på bildetBildet viser idyllen, men stiene inn hit er kronglete og fulle av falne trær - som seg hør og bør i et naturreservat. Ikke noe å si på været denne kvelden, mens neste kveld ble noe fuktigere. Heldigvis ikke under duken, men det er en annen historie.
Se på bildetInne i Østmarka naturreservat, mellom Søndre Krokvann og Børtervann, ligger den litt bortgjemte idyllen Søndre Kytetjern. Vi står på østsiden, ved utløpsbekken. Åsen bak heter Strusåsen.
Se på bildetHer, nær nordenden av tjernet kommer naturløypa fra Luttjernet ned på vannet. I dette området var det flere beverfelte trær, men ingen ferske spor etter den, og heller ingen rester av en beverhytte å se langs tjernet.
Se på bildetKjentmannshåndboka 1992-94 omtaler Midtre Kytetjern som en perle i naturen. Denne etter hvert nokså grå dagen tapte det nok noe av sin glans, men et typisk Østmarka-vann er det. I bakgrunnen Ørnehøgda ca. 290 moh.
Se på bildetMidtre Kytetjern øst for Tonekollen var kjentmannspost i perioden 1992-94, og posten lå her i utløpet fra vannet. I anledning høljregnet dagen før er vannføringen ganske stor. De tre Kytetjernene er hvert sitt vassdrag.
Se på bildet18 bilder vist.