I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
-
Vårtegn ved nedre Lysedam
Isen begynner å gråne, men snøen bærer fremdeles bra i terrenget, i hvert fall tidlig på dagen. Fotografen benyttet sjansen til å krysse nedre Lysedam. Tro om det begynner å grønnes i bjørkene om en måned fra nå?
Se på bildet -
Hytta ved Nedre Lysedam
Ta av skiene og gå til neste stykke med snø. Det går ikke fort fremover, men litt raskere enn å gå på bena.
Se på bildet -
Mot sesongslutt ved Øvre Lysedam
Nesten sommer og iallfall vår, iført t-skjorte og bermudashorts, så vinner sommer over vinter. 19-20 varmegrader. Like mange går på beina som de som er på ski. Hoggormen soler seg på veien, og man må ta av seg skiene ganske ofte for å komme til neste del med snø.
Se på bildet -
Inngang til scooterløype
Ved Lysedammene går det en scooterløype inn fra Heggeliveien (Pipenhusveien) . Det er løypen over Moliksåsen. Den er bratt til å begynne med, men flater ut etter hvert. Det var noen dager siden den var preparert sist, men fotografen testet den likevel - på skøyteski.
Se på bildet -
Hardt føre på veien/skiløypa Skansebakken - Lysedammene
Det var svært vekslende og delvis rent isføre på veien/skiløypa Skansebakken - Lysedammene. Likevel hadde det i løpet av dagen blitt pakket med lite beltekjøretøy (ATV?) og lett matte uten at det hadde satt spor annet enn i områdene med tynt snølag med skare.
Se på bildet -
Frosset skum ved Tverrelvas utløp i Midtre Lysedam
Regn og snøsmelting sørget for ganske stor vannføring i Tverrelva, se bilde nr. 27990, med mange bobler og mye skumdannelse. Den samlet seg i en ca. 20 meter lang råk ved utløpet i Midtre Lysedam, og dannet et noe uvanlig mønster.
Se på bildet -
Øvre Lysedam med Hornet i bakgrunnen
Åsene øst for Hornet hadde skyhatt i formiddag, men bak Hornet var det klar vinterblå himmel, så da måtte det komme på bilde. Men denne dagen var isen hovedmotivet: blank med noen sprekker og svakere partier, og stedvis overvann under nattens islag.
Se på bildet -
Isen og demningen på Øvre Lysedam
Vinterens første større snøfall, med regn og mildvær etterpå, sørget for at mye av snøen forsvant, men hva ble igjen? På Lysedammene ble det som ikke rant vekk til overvann på det eksisterende, ganske tynne islaget. Etter en kald natt hadde overvannet nå fått isskorpe. At all snøen forsvant lover godt for videre utvikling av islaget, for nå er det ingen isolerende snø igjen, og heller ikke sørpe som kan gi porøs is. Det rant bra i overløpet på demningen i bakgrunnen.
Se på bildet -
Fire av fem damluker ved Nedre Lysedam henger åpne
Alle demningene i Lysedammene har samme konstruksjon og står nå åpne, men bare ved Nedre Lysedam er damlukene fortsatt på plass. Bare den midterste har funksjon, de andre henger løse.
Se på bildet -
Tidlig blåtime ved Nedre Lysedam
Ved Nedre Lysedam hadde det begynt å trekke fra syd, og skylaget var tynnere og mer blåaktig. Noe mindre tåke, men større råker, både der elva renner ut og ved utløpet i demningen. Her var det også nokså mange insekter i vinglete flukt.
Se på bildet -
Elveløpet nedover fra Midtre Lysedam og et solid brukar
Ved Midtre Lysedam var forholdene de samme som ved Øvre Lysedam: tåke, overvann, råk ved utløpet og forholdsvis stor vannføring. Nå når trærne har felt bladene, er det god sikt nedover elva og til brukaret på høyre side (vestsiden), et solid stykke gråsteinmur. På venstre side gjorde en bergknaus nytten.
Se på bildet -
Overvann og tvilsom is på Øvre Lysedam
Varmegradene og regnet har satt sitt preg på isen på Øvre Lysedam. Råken ved utløpet har vokst, særlig ved kantene hvor det er vann i bevegelse mot mer stillestående vann mot selve demningen. Denne dagen var solen bare synlig på Meteorologiskes kart, ved Lysedammene var det overskyet og mer eller mindre tåke. Og Hornet dukket aldri frem.
Se på bildet -
Stor og myrfarget vannføring ut av Øvre Lysedam
Denne sene novemberdagen sørget varmegrader og regnvåt snø for at vann rant i alle bekker, og telen gikk i myrene. Det medførte stor og humusfarget vintervannføring ut av Øvre Lysedam.
Se på bildet -
Tynn is på Øvre Lysedammen
Kuldegradene har ført til at det har lagt seg et tynt islag på mange vann. Ikke skøyteføre ennå, og hvis det meldte snøfallet kommer, vil det ta tid før isen blir solid nok til å bære et menneske.
Se på bildet -
Trollet ved Øvre Lysedam
Det er ikke så vanskelig å skjønne hvordan Kittelsen og andre ble inspirert til å fremstille troll, enten billedlig eller i historieform. På vei fra kjentmannsposten ved Øvre Lysedam fikk fotografen øye på en skummel fremtoning.
Se på bildet -
Vakker sensommerdag ved Øvre Lysedam (314 moh.)
Et litt høstlig drag denne vakre søndagen midtveis i september - under ti grader i morgentimene, men utpå dagen ble det igjen sommertemperaturer i Marka. Hornet (506 moh.) og Barlindåsen (510 moh.) speiler seg i Øvre Lysedam, og høstens farver har såvidt begynt å lyse opp i det grønne.
Se på bildet -
Hvor går vi nå?
Løypeskillet ved Midtre Lysedam gir grunn til diskusjon om valget. Bildet er tatt på seniorturen fra Skansebakken og gjennom Oterjernsrunden. Det stilte opp 22 deltagere, som startet turen i -20 °C. Fint føre og rast i Smedmyrkoia.
Se på bildet -
Endelig en forsommerdag
Nedre Lysedam ligger nordøst for Stuteskallen på 274 moh. Og først ut i 2. uke av juni er det løvsprett og varme i luften.
Se på bildet -
Hornet speiler seg i Nedre Lysedam
Nedre Lysedam (274 moh.) gjør ikke mye av seg om sommeren, selv om den ligger tett ved en av de mest brukte stiene fra Sørkedalen mot Oppkuven. Men nå er alt løvet falt, og Heggelielva går svær, og da ligger den minste av de tre Lysedammene og betongdammen godt synlig. På det korte stykket mellom midtre og nedre demning er det et fall på hele 26 meter.
Se på bildet -
Gylne dager ved Gopletjernsåsen
Ved vestbredden av Øvre Lysedam og tett innunder Gopletjernsåsen (546 moh.) ligger den ubetjente DNT-hytta Smedmyrkoia vakkert til. Et kjent og kjært utfartsted både sommer og vinter, med både blåsti og preparert skiløype forbi hytteveggen.
Se på bildet -
Midtre Lysedam i varm høstsol
Ved sydenden av Midtre Lysedam hevet ettermiddagssolen seg igjen over åsene i vest, og det ble riktig varmt og trivelig igjen. Samtidig stilnet vinden helt, og de begynnende høstfargene speilte seg i en speilblank vannflate.
Se på bildet -
Lysegrønt ved Lysedammene
På junis første dag, som absolutt må karakteriseres som sommerlig, var det fortsatt en vårgrønn farge på trærne. Det var fint å legge inn en rast her i nordenden av Øvre Lysedam.
Se på bildet -
Ingen vei tilbake
I det nydelige sommerværet fristet det med et bad i Øvre Lysedam. Etter å ha stilt inn kameraet, kastet fotografen seg ut i det 18 grader varme vannet.
Se på bildet -
Rasteplassen i november
I nordenden av Øvre Lysedam er det en fin rasteplass. Det ble en pause her i dag, og så lenge solen var fremme, var novembertemperaturen absolutt til å leve med. Men da solen forsvant, ble det en umiddelbar retur til Sørkedalen.
Se på bildet -
Demningen i Nedre Lysedam
I demningen i Nedre Lysedam er stålplatene fortsatt på plass, men uten funksjon, slik at demningen i praksis står åpen. Forfallet har begynt å gjøre seg gjeldende i lededemningen mot utløpet.
Se på bildet -
Damåsen speiler seg i Nedre Lysedam
I dag er Nedre Lysedam, også kalt Skådammen, den minste av Lysedammene. Likevel har Damåsen og lønnetrærne i vestlia av denne god plass til å speile seg.
Se på bildet -
Lensefeste med kjetting ved Øvre Lysedam
For å holde tømmeret på plass under fløting ble det brukt tømmerlenser festet med kjetting i landfester. Dette festet var ganske godt skjult, og har tydeligvis overlevd helt siden det var fløting i Tverrelva.
Se på bildet -
Speilinger og en bunnstokk i Øvre Lysedam
Denne kvelden gjorde diffus sol gjennom skydekket motlysbilder umulig på grunn av for store kontraster og omfattende utbrenning. Men speiling i en blank vannflate kan fungere som et brukbart gråfilter og ta vekk mesteparten av utbrenningen. Delen av en regnbuefarget sirkelbue rundt solen er en vanlig 22 graders halo. Den varsler vanligvis dårligere vær, og denne gangen stemte det til gangs.
Se på bildet -
Vannsiden av demningen i Øvre Lysedam
Som dette bildet viser, er også vannsiden av demningen i god stand. Det er tre overløp mot vestre (høyre) ende av demningen.
Se på bildet -
Vannliljeblad og speilinger i Øvre Lysedam
Også ved Øvre Lysedam dominerer Hornet landskapet mot nord. Dette er en fin og uforstyrret plass for litt meditasjon på en stille og forholdsvis varm høstkveld.
Se på bildet -
Luftsiden av demningen i Øvre Lysedam
Mesteparten av demningen er fortsatt i god stand, men damluka står åpen. Åpningen kan fungere som en bra innramming av Hornet for fotografer som ikke har for mye imot litt klatring i bratte elvesider.
Se på bildet -
En foss og skåvegg mellom Øvre og Midtre Lysedam
Elvestubben mellom Øvre og Midtre Lysedam er bare vel 150 meter lang og ganske flat, men har likevel plass til denne fine fossen. De høye og kraftige skåmurene viser at her var det stor vannføring da dette var et fløtningsvassdrag.
Se på bildet -
En blank høstdag ved Midtre Lysedam
Høstfargene i Marka er nå nær sitt beste. Mange bjerker har allerede mistet lauvet, og det er meldt sterk vind til natten. Her speiler høsten og demningen seg i den stille vannflaten.
Se på bildet -
Hornet og Tverrelvas utløp i Midtre Lysedam
I forhold til høyden (506 moh.) må det karakteristiske Hornet være en av de mest fotograferte åser i Marka. Her speiler det og Barlindåsen seg i Midtre Lysedam. Lokale lønnetrær gir innslag av oransje i høstfargene. Litt til høyre for midten av bildet skimtes Tverrelvas utløp i vannet.
Se på bildet -
Mars måned fornekter seg ikke
Etter flotte dager med følelse av en kommende vår, slo vinteren i dag tilbake med kuldegrader, sur vind og tett tåke. Og jo lengre opp fra Skansebakken, jo tettere tåke. Ved Lysedammen (314 moh) var det ikke tegn til vann gjennom demningen, men takket være at løypebasen hadde vært ute før meg, var det fine forhold over Oppkuven.
Se på bildet -
Midtre Lysedam: en gammel tømmerfortøyning
Midt i bilde nr. 17456 står en gammel stubbe. På nærmere hold er en jernkrok gjennom denne synlig. Dette var nok et feste for å holde tømmergrimen som ble brukt til å holde tømmeret på plass når det var fløtningsklart.
Se på bildet -
Midtre Lysedam: en høstlig idyll ved demningen
Selv om steinmurene ved demningen i Midtre Lysedam lekker noe, er de fortsatt dekorative eksempler på gamle dagers steinbyggerkunst. Her viser et ferskt vak at det fortsatt finnes ørret av brukbar størrelse i vannet.
Se på bildet -
Midtre Lysedam: demningen med rester av reguleringsmekanismen
Demningene i Lysedammene er fra 1890-tallet, men den opprinnelige reguleringsmekanismen ble skiftet ut i 1942-43 med jernluker type Buinds patent. Her ved Midtre Lysedam er deler av reguleringsmekanismen fortsatt intakt.
Se på bildet -
Et blikk mot Øvre Lysedam
Fra Nye Heggelivei er det god sikt mot Øvre Lysedam, spesielt nå i slutten av oktober da løvet har falt av trærne.
Se på bildet -
-
Mer lys og mindre bøss i løypa
Det er dimensjoner over det moderne skogbruket. Her ved Lysedammene vil de første skientusiastene se store forandringer når vinteren kommer.
Se på bildet -
Vegetasjon i Midtre Lysedam
Ingen tvil om at dagens farge på Midtre Lysedam var blå, for det skulle godt gjøres å unngå påvirkning fra en knallblå himmel ispedd enkelte godværsskyer. Men vegetasjonen gjorde så godt den kunne for at også grønnfargen var godt representert i vannflaten.
Se på bildet -
Idyll ved Midtre Lysedam
Det var flere som søkte seg inn til Lysedammene i dag. Med en temperatur på 20-tallet og solskinn var det populært å raste ved tjernet. Vanntemperaturen var imidlertid ikke høy nok til at det ble bading for de fremmøtte. Det ble med litt vassing.
Se på bildet -
Midtre Lysedam med Hornet i bakgrunnen
Flotte høstfarger ved Midtre Lysedam med den karakteristiske toppen Hornet i bakgrunnen. Midtre Lysedam er en av tre Lysedammer som ligger etter hverandre langs Gamle Heggeliveien og Nye Heggeliveien. Det er mange fine plasser langs de to øvre dammene. Den mest kjente er den som ligger ved demningen av Midtre Lysedam, her må en være tidlig ute for å få plass.
Se på bildet -
Lørdagskveld ved Lysedammene
Et par timer før solnedgang lå Midtre Lysedam badet i et vakkert kveldslys. Den karakteristiske åsen Hornet kunne som vanlig speile seg i et vann omkranset av siv og vannliljeblader.
Se på bildet -
Maigrønn løvskog ved Øvre Lysedam
Det er vår ved Øvre Lysedam, men kun et par kilometer lenger opp ligger snøen, og du kan gå på ski fra Gopletjernskrysset til Gagnumsetra uten å ta av deg skiene. God vårtur!
Se på bildet -
Slutt på syklingen ved Lysedammene
Etter å ha syklet opp til Midtre Lysedam fra Skansebakken på sommerføre, ventet en annen årstid her oppe. I alle fall var det mer skiføre enn sykkelføre. Da var det godt å ha med seg ski på den videre ferden opp Heggeliveien.
Se på bildet -
Midtre Lysedam
Det er flom i de nedre vassdragene nå etter stor snøsmelting i høyden som her ved Midtre Lysedam der vannet flommer over demningen. Trist å tenke på at det er snøen vår som nå forsvinner som har gitt oss så mange gleder i snart 5 måneder.
Se på bildet -
Isen har lagt seg på Lysedammen
Den første isen har lagt seg på Lysedammen. Fortsatt tynn og usikker, men snart.... .
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Et liten oppdemt dam syd for Skapertjern 13.10.2019 16:26
- 15 år med nye sykkelruter og turforslag 29.09.2019 00:00
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen