I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Siden forrige vinter har det kommet nytt, høyt og solid rekkverk over Heggelielva ved den nedre Gråseterhytta. Det gjør det litt tryggere å passere broen når det er mye sne på den.
Se på bildetDet strømmer friskt i vassdragene nå, så også i Heggelielva, som her ved Sloradammen. Dammen var kjentmannspost i perioden 1986-1998. Minst fem hjortelusfluer hadde tilhold her denne siste mandagen i oktober.
Se på bildetRekkverket over Heggelielva ved Nedre Gråseterhytta er skiftet ut. Om en måned eller to kan vi forhåpentligvis bytte ut sykkelen med ski her.
Se på bildetDet er stor vannføring i Heggelielva. Skisporet langs elva er bra hele veien fra parkeringen på Skansebakken.
Se på bildetVed krysset mellom Gråseterveien og løypa fra Skansebakken via Slora er det en bro over Heggelielva. Akkurat her er det en dyp "gryte" i elven. Sikkert et innbydende badested om sommeren, men i dag så det veldig kaldt ut!
Se på bildetTil tross for strålende vær og nykjørte spor var det ikke veldig folksomt verken på Heggelivannene eller Løvlia på påskeaften. Her fra brua over Heggelielva, noen kilometer nedenfor Søndre Heggelivann.
Se på bildetMidtveis i januar er det fortsatt liv i Heggelielva på sin vei fra dammen i Søndre Heggelivann og ned langs Gråseterveien mot Gryta og Slora. Endelig har vi fått en flott skiløype oppover i Sørkedalen mot Løvlia, og i morgentimene i dag kunne skiløperne nyte et vakkert farvespill med knallblå himmel over snøkledte graner.
Se på bildetDet er mange bilder i Markadatabasen av Gryta, men på de fleste er Heggelielva bare som en bekk. Nedbøren denne høsten har gitt muligheter til å rette på dette. Kanskje er vannføringen nå omtrent som normal vannføring før vannet delvis ble ledet over i Trehørningen?
Se på bildetDette bildet viser de mest tydelige restene av skåttbruene i Styggfoss. I forhold til bildet i Trygve Christensens bok «Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen» (1997) er det nå svært lite igjen. Navnet har fossen fått fordi den var så vanskelig å fløte i. Ifølge skogsjef Ove Lange hos Løvenskiold skjedde det i mellomkrigstiden en dødsulykke under fløting der.
Se på bildetBilde nr. 22582 gir bare en liten forsmak på Styggfoss. Den nedre delen er både brattere og mye lengre enn den øvre. Nederst under fossen er restene av skåttbruene som gjorde fløting i fossen mulig. I elvesvingen er det også en fin tørrmurt skåmur. Litt større utfordring å se denne delen av fossen, spesielt om det er vått på svabergene.
Se på bildetStyggfoss ligger helt inntil Gråseterveien, om lag 400 meter nord for Storebekkhytta. Den øvre delen kan uten vansker sees fra veien, og det er bare noen få skritt i veiskråningen til der dette bildet er tatt. Men hvor mange har i det hele tatt lagt merke til denne fossen på vei opp eller ned Gråseterveien? Ingen bilder i Markadatabasen så langt i alle fall.
Se på bildetDet er ikke enkelt å komme opp fra dalbunnen på østsiden før Gråseterbrua, og også der må det krabbing på alle fire til. Uansett er synsvinkelen fra undersiden av brua interessant. På vestsiden er det stor aktivitet med skogsmaskiner i et nytt, stort hogstfelt. Også på østsiden mot nord er det et nytt, stort hogstfelt. Etter brua fortsetter elva i trang dal videre mot Heggelivannet, men en tur dit får bli ved en annen anledning. Konsentrasjon og lyst til å balansere på steiner og svaberg i og ved elva var oppbrukt for i dag.
Se på bildetEt nøyaktig kart over østsiden av dalen er ikke tilgjengelig, men ved kotetelling og skjønn kan de høyeste stupene der anslåes til å være om lag 30 meter høye. Syd for St. Jørgenskastet blir østsiden mer som en skråning. Her, hvor et lite bekkesilder kommer ned, er den siste utsikten nedover mot stupene.
Se på bildetEt bilde i Sverre Grimstads bok «Krokskogen på kryss og tvers» viser det store steinraset i 1921. Dette bildet viser det samme partiet slik som det er i 2014. Kjempeblokkene som sperret elveløpet da, har blitt sprengt i mindre blokker, men blokkene som ligger igjen, er fortsatt velvoksne. Steinsøylen som ligger mot stupveggen på østsiden, er nå mer oppsprukket enn i 1921, og toppen er vekk. Lenger bak i bildet har det nylig gått et ras av små blokker. Blokkene er fortsatt lyse i fargen, og i raset ligger det grastuer som fortsatt er grønne, selv om de nå ligger på steinur.
Se på bildetDette er en nærmere studie av «mellomgrunnen» i bilde nr. 22359. Dette var det vanskeligste stedet å ta seg frem langs elva. Stup rett ned i elveløpet på østsiden, svaberg med mose og vannsig på vestsiden. Stor forsiktighet var nødvendig for å ikke bli selskap for fiskene som svømte omkring i kulpen. Litt videre innover begynner det å bli store steinblokker i elveløpet. Det trange partiet må ha vært en livsfarlig arbeidsplass for fløterne, selv om det neppe var så mye mose og kantkratt der da som nå.
Se på bildetLitt videre innover begynner det å bli store steinblokker i elveløpet. Fjellet på østsiden er oppsprukket, og det er ikke vanskelig å se hvorfra blokkene har falt ut.
Se på bildetEtter hvert er det ikke plass til mer enn elva i dalbunnen. Her er vanskelig å ta seg frem, med kratt og bratt på østsiden, svaberg med mose på vestsiden. Videre innover begynner høye stup å bli synlige.
Se på bildetVed Nedre Fjølhytta og et stykke videre nordover er dalen ganske bred, og bunnen forholdsvis flat. Her er det lange skårøyser på begge sider av elveløpet. Det ligger stedvis lange jernbolter i elveløpet, noe som tyder på at her har det vært skåttbruer. Men så blir dalen trangere, og elva går inn i en S-sving med stup i ytterkanten av svingen. Innerkanten er flatere, siden elva graver i ytterkant og legger fra seg i innerkant av svinger. Det er fortsatt stedvis skårøyser, som er overgrodd med tett kratt.
Se på bildetMange hindringer i tømmerfløtingens tid, og den virkelig store hindringen møtte Heggelielva når sideelva Evja kastet seg ned med store vannmasser mot Heggelielva. Her ville tømmeret garantert stoppe opp, og for å temme slike vannmasser måtte det bygges en kraftig ledevegg. Dette kulturhistoriske monumentet over tømmerfløtingens storhetstid er nå ryddet frem fra glemselens slør. Vakker og mosegrodd, hele 165 meter lang og laget av tørrmuret naturstein.
Se på bildetVed Evja gikk den gamle kløvveien i jevn stigning et stykke vekk fra elva. Over småbekkene her ble det bygget broer, og brokarene står fortsatt igjen. Dette er de to tydeligste brokarene. I periode 2004-06 var det kjentmannspost ved to mindre brokar noe nærmere Søndre Heggelivann. Dette er kjent som Asbjørnsens vei, og blåstien er nå lagt om så den følger denne.
Se på bildetI Evja er det tydelige spor etter at elveløpet fulgte yttersiden (østsiden) av det flate partiet. I slike buktninger vil det kunne være en bakevje hvor vannet strømmer i motsatt retning av hovedstrømmen, noe som med sikkerhet vil gi tømmervase og fløtningsproblemer. Skåmuren hindrer dette ved å lede vannet rett frem og samtidig hindre tømmeret i å sette seg fast i det flate partiet. Skåmurens sydende er inne i krattet mellom elveløpet og kulpen. Det er rimelig å anta at den fortsatte som en steinfylling over enden av kulpen, slik at lekkasjevann kunne strømme ut i elva igjen uten at tømmeret kom inn i kulpen.
Se på bildetDenne steingarden går langs Heggelielva i svingen ved Evja. Det er ingen vanlig steingard, men en av de lengste skåmurene i Marka. Hensikten med den var å holde tømmeret og elva på plass over det flate partiet Evja.
Se på bildetVed Nedre Fjølhytta går blåstien over Heggelielva. Dette tauet var til noe hjelp i dag, men med steiner dekket av is plumpet fotografen likevel, og turen fortsatte med et stivfrossent buksebein.
Se på bildetDet ligger ganske mye is på Heggelielva, her sett fra broen nedenfor Øvre Lyse innenfor Skansebakken. Mange kuldegrader og strålende solskinn her i dag.
Se på bildetOtertjernsrenna startet på vestsiden av Heggelielva, men krysset høyt over elveleiet på en bro allerede etter snaue hundre meter. Deretter tok den en sving inn i dalen før Evjeåsen for å holde høyde, før den fortsatte omtrent parallelt med Gråseterveien, men høyere opp i bratta.
Se på bildetHeggelielva, som har sitt utspring fra dammen i Søndre Heggelivann (488 moh.), har ikke latt seg påvirke av at vi har gått inn i april måned. Og lenger ned i dalen, ved Gråsetra og ved Gryta, er det heller ingen tegn til at elva har våknet.
Se på bildetUpreparerte løyper er ikke tingen akkurat nå som her i løypa mellom Gråseterhytta og Aspeskog. Her går bare de som må gå her.
Se på bildetSkarp sol og dyp skygge er et problem i trange kløfter som denne. Bildet gir likevel et inntrykk av hvor bratt og tettvokst det er her, og mulighetene for at det dannet seg en tømmervase. Ifølge min far, som var fløter ved Randsfjorden i sine unge dager, var det å løsne en tømmervase risikosport, og fløterne levde et farlig liv med store krav til balanse og rådsnarhet og evne til å «lese» tømmeret.
Se på bildetForholdsvis stor vannføring og våte steiner kombinert med sterk og lav sol gjorde fotografering av skåveggen vanskelig. Bildet tatt med kameraet på strak arm ut over skåveggen viser vannføringen og antyder hvor bratt og trangt det er her.
Se på bildetDet er to kvitteringssteder på denne kjentmannsposten 2012-14, ett før det blir bratt, og ett på toppen av skåveggen etter en heller bratt og ganske sleip nedtur. Her «danser» Atie seg ned den siste biten til skåveggen.
Se på bildetSkåvegger av stein ble bygget langs sidene av vassdrag der det var tømmerfløting, for at tømmeret ikke skulle sette seg fast. Disse steinveggene er fra den tiden det ble fløtet tømmer i Heggeli-vassdraget. Nå står det en kjentmannspost her for perioden 2012-14.
Se på bildetFra broen over Heggelielva ser man ned i Gryta med en skåvegg av stein. Her har den oppfinnsomme komiteen for Kjentmannsboken 2012-2014 lagt post 10 halvveis ned i veggen. For å komme helskinnet ned, har de gitt postjegerne et tau å holde (henge) i, og takk for det!
Se på bildetVi har i flere dager kunnet høre Storbekken som går sørvest for Seteråsen og ut i Heggelielva, men i dag kan vi se at den går friskt under broen som kalles Gryta.
Se på bildetDert var brukbar fart i Heggelielva i dag. Regnet den siste tiden har sørget for det. Bildet er tatt mellom Slora og Storebekkhytta.
Se på bildetEtter mange dager med høye temperaturer og lite nedbør var det beskjeden vannføring i Heggelielva den første lørdagen i juli. Bildet er tatt fra broen ved Gryta.
Se på bildet- med dyne på (kl. 14.05). Lenger ned møter denne grenen av elva den andre - Langlielva, og tilsammen renner Sørkedalselva ut i Bogstadvannet.
Se på bildetVannet presser seg fram, tross is og snø - her er Heggelielva i friskt fall nedover fra Søndre Heggelivann mot Storebekkhytta.
Se på bildetBildet er tatt på veien sørvest av Storebekkhytta med utsikt mot Heggelielva og Slora. Nå vil jeg helst parkere sykkelen for sesongen og heller bruke ski, men så langt ser det heller dårlig ut.
Se på bildetDenne hytta ligger der Heggelielva første gang krysser veien fra Skansebakken mot Søndre Heggelivann. Men den egentlige Gråsæterhytta ligger oppe i åsen på andre siden av Heggelielva, og var opprinnelig en Norderhovseter
Se på bildetVannføringen i Heggelielva er nå for tiden sjelden noe å snakke om, men når det ble fløtet i elva for mindre enn en mannsalder siden, var Gryta et sted som alltid bød på utfordringer for fløterkarene. Tømmeret satt seg ofte fast her, og det var farefullt arbeid å løse opp vasene her i Heggelielva.
Se på bildet40 bilder vist.