I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Langs Heggelielva
Det er stor vannføring i Heggelielva. Skisporet langs elva er bra hele veien fra parkeringen på Skansebakken.
Se på bildet -
Nok vann i Gryta!
Ved krysset mellom Gråseterveien og løypa fra Skansebakken via Slora er det en bro over Heggelielva. Akkurat her er det en dyp "gryte" i elven. Sikkert et innbydende badested om sommeren, men i dag så det veldig kaldt ut!
Se på bildet -
På vei mot Heggelivann
Til tross for strålende vær og nykjørte spor var det ikke veldig folksomt verken på Heggelivannene eller Løvlia på påskeaften. Her fra brua over Heggelielva, noen kilometer nedenfor Søndre Heggelivann.
Se på bildet -
Ikke helt i vinterdvale ennu
Midtveis i januar er det fortsatt liv i Heggelielva på sin vei fra dammen i Søndre Heggelivann og ned langs Gråseterveien mot Gryta og Slora. Endelig har vi fått en flott skiløype oppover i Sørkedalen mot Løvlia, og i morgentimene i dag kunne skiløperne nyte et vakkert farvespill med knallblå himmel over snøkledte graner.
Se på bildet -
Heggelielva: Gryta med stor vannføring
Det er mange bilder i Markadatabasen av Gryta, men på de fleste er Heggelielva bare som en bekk. Nedbøren denne høsten har gitt muligheter til å rette på dette. Kanskje er vannføringen nå omtrent som normal vannføring før vannet delvis ble ledet over i Trehørningen?
Se på bildet -
Heggelielva: rester av skåttbruene i Styggfoss
Dette bildet viser de mest tydelige restene av skåttbruene i Styggfoss. I forhold til bildet i Trygve Christensens bok «Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen» (1997) er det nå svært lite igjen. Navnet har fossen fått fordi den var så vanskelig å fløte i. Ifølge skogsjef Ove Lange hos Løvenskiold skjedde det i mellomkrigstiden en dødsulykke under fløting der.
Se på bildet -
Heggelielva: nedre del av Styggfoss
Bilde nr. 22582 gir bare en liten forsmak på Styggfoss. Den nedre delen er både brattere og mye lengre enn den øvre. Nederst under fossen er restene av skåttbruene som gjorde fløting i fossen mulig. I elvesvingen er det også en fin tørrmurt skåmur. Litt større utfordring å se denne delen av fossen, spesielt om det er vått på svabergene.
Se på bildet -
Heggelielva: øvre del av Styggfoss
Styggfoss ligger helt inntil Gråseterveien, om lag 400 meter nord for Storebekkhytta. Den øvre delen kan uten vansker sees fra veien, og det er bare noen få skritt i veiskråningen til der dette bildet er tatt. Men hvor mange har i det hele tatt lagt merke til denne fossen på vei opp eller ned Gråseterveien? Ingen bilder i Markadatabasen så langt i alle fall.
Se på bildet -
Heggelielva: Gråseterbrua fra en uvanlig synsvinkel
Det er ikke enkelt å komme opp fra dalbunnen på østsiden før Gråseterbrua, og også der må det krabbing på alle fire til. Uansett er synsvinkelen fra undersiden av brua interessant. På vestsiden er det stor aktivitet med skogsmaskiner i et nytt, stort hogstfelt. Også på østsiden mot nord er det et nytt, stort hogstfelt. Etter brua fortsetter elva i trang dal videre mot Heggelivannet, men en tur dit får bli ved en annen anledning. Konsentrasjon og lyst til å balansere på steiner og svaberg i og ved elva var oppbrukt for i dag.
Se på bildet -
Heggelielva: Dalen vider seg ut igjen, og stupene blir lavere
Et nøyaktig kart over østsiden av dalen er ikke tilgjengelig, men ved kotetelling og skjønn kan de høyeste stupene der anslåes til å være om lag 30 meter høye. Syd for St. Jørgenskastet blir østsiden mer som en skråning. Her, hvor et lite bekkesilder kommer ned, er den siste utsikten nedover mot stupene.
Se på bildet -
Heggelielva: Her gikk det store steinraset 1921
Et bilde i Sverre Grimstads bok «Krokskogen på kryss og tvers» viser det store steinraset i 1921. Dette bildet viser det samme partiet slik som det er i 2014. Kjempeblokkene som sperret elveløpet da, har blitt sprengt i mindre blokker, men blokkene som ligger igjen, er fortsatt velvoksne. Steinsøylen som ligger mot stupveggen på østsiden, er nå mer oppsprukket enn i 1921, og toppen er vekk. Lenger bak i bildet har det nylig gått et ras av små blokker. Blokkene er fortsatt lyse i fargen, og i raset ligger det grastuer som fortsatt er grønne, selv om de nå ligger på steinur.
Se på bildet -
Heggelielva: den vanskeligste passasjen 2014
Dette er en nærmere studie av «mellomgrunnen» i bilde nr. 22359. Dette var det vanskeligste stedet å ta seg frem langs elva. Stup rett ned i elveløpet på østsiden, svaberg med mose og vannsig på vestsiden. Stor forsiktighet var nødvendig for å ikke bli selskap for fiskene som svømte omkring i kulpen. Litt videre innover begynner det å bli store steinblokker i elveløpet. Det trange partiet må ha vært en livsfarlig arbeidsplass for fløterne, selv om det neppe var så mye mose og kantkratt der da som nå.
Se på bildet -
Heggelielva: store steinblokker i elveløpet
Litt videre innover begynner det å bli store steinblokker i elveløpet. Fjellet på østsiden er oppsprukket, og det er ikke vanskelig å se hvorfra blokkene har falt ut.
Se på bildet -
Heggelielva: dalen blir enda trangere
Etter hvert er det ikke plass til mer enn elva i dalbunnen. Her er vanskelig å ta seg frem, med kratt og bratt på østsiden, svaberg med mose på vestsiden. Videre innover begynner høye stup å bli synlige.
Se på bildet -
Heggelielva: dalen blir trangere
Ved Nedre Fjølhytta og et stykke videre nordover er dalen ganske bred, og bunnen forholdsvis flat. Her er det lange skårøyser på begge sider av elveløpet. Det ligger stedvis lange jernbolter i elveløpet, noe som tyder på at her har det vært skåttbruer. Men så blir dalen trangere, og elva går inn i en S-sving med stup i ytterkanten av svingen. Innerkanten er flatere, siden elva graver i ytterkant og legger fra seg i innerkant av svinger. Det er fortsatt stedvis skårøyser, som er overgrodd med tett kratt.
Se på bildet -
Gammel, vakker og mosegrodd
Mange hindringer i tømmerfløtingens tid, og den virkelig store hindringen møtte Heggelielva når sideelva Evja kastet seg ned med store vannmasser mot Heggelielva. Her ville tømmeret garantert stoppe opp, og for å temme slike vannmasser måtte det bygges en kraftig ledevegg. Dette kulturhistoriske monumentet over tømmerfløtingens storhetstid er nå ryddet frem fra glemselens slør. Vakker og mosegrodd, hele 165 meter lang og laget av tørrmuret naturstein.
Se på bildet -
Skovveien til Stubdal: gamle brokar
Ved Evja gikk den gamle kløvveien i jevn stigning et stykke vekk fra elva. Over småbekkene her ble det bygget broer, og brokarene står fortsatt igjen. Dette er de to tydeligste brokarene. I periode 2004-06 var det kjentmannspost ved to mindre brokar noe nærmere Søndre Heggelivann. Dette er kjent som Asbjørnsens vei, og blåstien er nå lagt om så den følger denne.
Se på bildet -
Evja og skåmurens sydende
I Evja er det tydelige spor etter at elveløpet fulgte yttersiden (østsiden) av det flate partiet. I slike buktninger vil det kunne være en bakevje hvor vannet strømmer i motsatt retning av hovedstrømmen, noe som med sikkerhet vil gi tømmervase og fløtningsproblemer. Skåmuren hindrer dette ved å lede vannet rett frem og samtidig hindre tømmeret i å sette seg fast i det flate partiet. Skåmurens sydende er inne i krattet mellom elveløpet og kulpen. Det er rimelig å anta at den fortsatte som en steinfylling over enden av kulpen, slik at lekkasjevann kunne strømme ut i elva igjen uten at tømmeret kom inn i kulpen.
Se på bildet -
En nedvokst steingard i krattet?
Denne steingarden går langs Heggelielva i svingen ved Evja. Det er ingen vanlig steingard, men en av de lengste skåmurene i Marka. Hensikten med den var å holde tømmeret og elva på plass over det flate partiet Evja.
Se på bildet -
Risikabel kryssing
Ved Nedre Fjølhytta går blåstien over Heggelielva. Dette tauet var til noe hjelp i dag, men med steiner dekket av is plumpet fotografen likevel, og turen fortsatte med et stivfrossent buksebein.
Se på bildet -
Isen legger seg
Det ligger ganske mye is på Heggelielva, her sett fra broen nedenfor Øvre Lyse innenfor Skansebakken. Mange kuldegrader og strålende solskinn her i dag.
Se på bildet -
Her krysset Otertjernsrenna Heggelielva
Otertjernsrenna startet på vestsiden av Heggelielva, men krysset høyt over elveleiet på en bro allerede etter snaue hundre meter. Deretter tok den en sving inn i dalen før Evjeåsen for å holde høyde, før den fortsatte omtrent parallelt med Gråseterveien, men høyere opp i bratta.
Se på bildet -
April måned har startet, men elva sover fortsatt
Heggelielva, som har sitt utspring fra dammen i Søndre Heggelivann (488 moh.), har ikke latt seg påvirke av at vi har gått inn i april måned. Og lenger ned i dalen, ved Gråsetra og ved Gryta, er det heller ingen tegn til at elva har våknet.
Se på bildet -
Ingen skiglede
Upreparerte løyper er ikke tingen akkurat nå som her i løypa mellom Gråseterhytta og Aspeskog. Her går bare de som må gå her.
Se på bildet -
Gryta i Heggelielva: utsikt oppstrøms mot strykene og skåveggen
Skarp sol og dyp skygge er et problem i trange kløfter som denne. Bildet gir likevel et inntrykk av hvor bratt og tettvokst det er her, og mulighetene for at det dannet seg en tømmervase. I følge min far, som var fløter ved Randsfjorden i sine unge dager, var det å løsne en tømmervase risikosport, og fløterne levde et farlig liv med store krav til balanse og rådsnarhet og evne til å «lese» tømmeret.
Se på bildet -
Gryta i Heggelielva: utsikt nedstrøms fra kanten av skåveggen
Forholdsvis stor vannføring og våte steiner kombinert med sterk og lav sol gjorde fotografering av skåveggen vanskelig. Bildet tatt med kameraet på strak arm ut over skåveggen viser vannføringen og antyder hvor bratt og trangt det er her.
Se på bildet -
Gryta i Heggelielva: en øvelse i rytmisk sportsgymnastikk med tau
Det er to kvitteringssteder på denne kjentmannsposten 2012-14, ett før det blir bratt, og ett på toppen av skåveggen etter en heller bratt og ganske sleip nedtur. Her «danser» Atie seg ned den siste biten til skåveggen.
Se på bildet -
Skåveggen i Gryta
Skåvegger av stein ble bygget langs sidene av vassdrag der det var tømmerfløting, for at tømmeret ikke skulle sette seg fast. Disse steinveggene er fra den tiden det ble fløtet tømmer i Heggeli-vassdraget. Nå står det en kjentmannspost her for perioden 2012-14.
Se på bildet -
Godt forankret på vei ned i Gryta
Fra broen over Heggelielva ser man ned i Gryta med en skåvegg av stein. Her har den oppfinnsomme komiteen for Kjentmannsboken 2012-2014 lagt post 10 halvveis ned i veggen. For å komme helskinnet ned, har de gitt postjegerne et tau å holde (henge) i, og takk for det!
Se på bildet -
Storbekken går friskt gjennom Gryta
Vi har i flere dager kunnet høre Storbekken som går sørvest for Seteråsen og ut i Heggelielva, men i dag kan vi se at den går friskt under broen som kalles Gryta.
Se på bildet -
Heggelielva på junis nest siste dag
Dert var brukbar fart i Heggelielva i dag. Regnet den siste tiden har sørget for det. Bildet er tatt mellom Slora og Storebekkhytta.
Se på bildet -
Sommerstrøm i Gryta
Etter mange dager med høye temperaturer og lite nedbør var det beskjeden vannføring i Heggelielva den første lørdagen i juli. Bildet er tatt fra broen ved Gryta.
Se på bildet -
Heggelielva har gått til ro
- med dyne på (kl. 14.05). Lenger ned møter denne grenen av elva den andre - Langlielva, og tilsammen renner Sørkedalselva ut i Bogstadvannet.
Se på bildet -
Vann gjennom is og snø
Vannet presser seg fram, tross is og snø - her er Heggelielva i friskt fall nedover fra Søndre Heggelivann mot Storebekkhytta.
Se på bildet -
Trollskogen
Bildet er tatt på veien sørvest av Storebekkhytta med utsikt mot Heggelielva og Slora. Nå vil jeg helst parkere sykkelen for sesongen og heller bruke ski, men så langt ser det heller dårlig ut.
Se på bildet -
Gråsæterhytta
Denne hytta ligger der Heggelielva første gang krysser veien fra Skansebakken mot Søndre Heggelivann. Men den egentlige Gråsæterhytta ligger oppe i åsen på andre siden av Heggelielva, og var opprinnelig en Norderhovseter
Se på bildet -
Gryta - Heggelielva
Vannføringen i Heggelielva er nå for tiden sjelden noe å snakke om, men når det ble fløtet i elva for mindre enn en mannsalder siden, var Gryta et sted som alltid bød på utfordringer for fløterkarene. Tømmeret satt seg ofte fast her, og det var farefullt arbeid å løse opp vasene her i Heggelielva.
Se på bildet
37 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Langfredagssoloppgang over Krokskogen 19.04.2019 05:54
- Vi har oppgradert kartløsningene våre! 22.02.2019 15:28
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen