I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Ny utsikt
Etter de siste års anleggsarbeid langs Skjærsjøelva har det åpnet seg et videre utsyn nedover veien. Linderudkollen hoppbakke kan muligens skimtes til venstre i åsen lengst unna, bak en gran.
Se på bildet -
Stor vannføring i Skjærsjøelva
Etter en nedbørrik oktober er det stor vannføring i elvene i Marka, og Skjærsjøelva var i morges intet unntak.
Se på bildet -
Bare rør i Maridalen
I 115 år har stålrørene gjort sin plikt og ført vann fra Skjærsjøen og ned i Maridalen. Men nå graves de opp og erstattes av mer moderne materialer, slik bilde nr. 21892 viser.
Se på bildet -
De gamle rørene har gjort jobben
De gamle rørene er i ferd med å bli fjernet, nye skal i bakken. Oslo lysverker er godt i gang med et omfattende arbeid langs Skjærsjøelva. Rørgaten fra Skjærsjøen og ned til Hammeren kraftstasjon ble bygget i 1898-1900. Nå er det på tide å bygge ny. Arbeidet skal være ferdig i løpet av året. Bildet er tatt like nedenfor Skjærsjødammen. Rørgaten bygges fra kraftstasjonen og oppover.
Se på bildet -
Flott skiføre
Frådende i Skjærsjøelva og stor vannføring. Men flott skiføre og nypreppet Ankerveien - Ullevålseter - Sognsvann. Smøring: sølv- og rødt klister.
Se på bildet -
Høst ved Skjærsjødammen
Dette bildet er tatt fra Skjærsjødammen, og viser at det høsten har kommet langt langs den nordlige delen av Skjærsjøelva. Omtrent tre-fire varmegrader kunne denne delen av Nordmarka skilte med i dag, men lyset var bløtt og fint. Se også bilde nr. 18149, som ble tatt fra samme sted 1. juledag året før. For et bilde av elven i vårløsning, se bilde nr. 11652.
Se på bildet -
Tåken letter syd i Skjærsjøelva
En kald natt har gitt rim i lyngen langs veikantene ved Hammeren, og når tåken letter ser vi at løvtrærne langs Skjærsjøelva har fått et gyldent skjær.
Se på bildet -
Sommer og fossebrus
Svær vannføring i Skjærsjøelva denne første søndagen i juli. Elva gir mye lyd fra seg her ved Stangjernshammeren like før den renner ut i Maridalsvannet ved Hammeren. Dette er skikkelig historisk grunn med ruiner fra jernverksdriften helt tilbake til slutten av 1700-tallet, da Peder Anker kjøpte Bærum Jernverk og la vei over Fossum ved Bogstad til Maridalshammeren.
Se på bildet -
Smeltingen er i gang
Fortsatt dominerer sneen i rundt Skjærsjøelva, Den siste tiden har imidlertid dagtemperaturene vært ganske høye, så noe snesmelting har elven fått føle.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: svart vann, steiner med hvite hatter
Skjærsjøelva går fortsatt for det meste åpen. Her, rett nedstrøms demingen, har steinene tatt på høye, hvite snøhatter.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: første juledag 2012
Første juledag er tradisjonelt en ganske stille dag i Marka, og selv med dagens flotte føre var parkeringsplassene i Maridalen ganske tomme da vi ankom. Men snart begynte det å sildre skiløpere innover i landskapet. Her fra Skjærsjøelva, samme sted som bilde nr. 17913.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: skåmur og rester etter skåvegger
Dette bildet viser midtpartiet av S-svingen i bilde nr. 17913, men sett fra østsiden av elva. Her er det mange rester av treverk som turen sommeren 2007 viste at fortjener mer oppmerksomhet, men skygge og kuldedis gjorde at det dannet seg en ishinne på steiner og veier som gjorde det for farlig. Kanskje til sommeren?
Se på bildet -
Skjærsjøelva: modellen av Solbergfoss i Glomma
På orienteringskartet over området er det merket en ruin mellom kraftledningen og kulturstien om lag 120 meter fra Skjærsjødemningen. Det er ikke noen vanlig ruin, men en modell av den da planlagte kraftstasjonen ved Solbergfoss i Glomma M 1:25. Bildet viser arrangementet av demning med overløp. Modellen fra 1919 omfattet også innløp til demningen og utløp av driftsvann og spillvann. Som bildet viser er modellen tilgrodd og viser tegn til omfattende forfall, særlig nedstrøms demningen. Bilde nr. 17918 viser samme område slik det var sommeren 2007.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: Kamphaug sag
Bildet er tatt om lag 250 meter nedenfor Skjærsjødemningen, og viser i forgrunnen tre høye murer og deretter to parallelle lange murer lenger vekk og lavere ned. Muren nærmest elva (til venstre i bildet) er grei, det er en skåmur, men hva er de andre? Da murene ble gjenfunnet i 1995 var konklusjonen at dette var ruinene etter Kamphaug sag, omtalt allerede på 1600-tallet. Dette var den største oppgangssaga i denne delen av landet på den tiden. Området ble ryddet i 1995, men er allerede så mye tilvokst at det er vanskelig å få god oversikt over ruinene.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: fundamenter og rester etter skåvegger
Fundamentene på dette bildet er de samme som på bilde nr. 17913, men tatt med moderat teleobjektiv. Bildet viser hvordan steinblokkene holdes sammen med jernhaker, og hvordan skåveggene av tre ble holdt fast med jernbolter. Det står også igjen noen ganske medtatte rester av treverk.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: foss med kunstig kulp og fundamenter for skåvegger
Om lag 400 meter nedenfor Skjærsjødemningen gjør elva en speilvendt S-sving, delvis med stup på begge sider. I bunnen av fossen er det fortsatt en stor trekonstruksjon som kan ha dannet en kunstig kulp. Etter at elva har roet seg igjen er det fundamenter for skåvegger av tre. Bilde nr. 17914 viser samme foss med større vannføring, bilde nr. 17915 viser restene etter skåveggene.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: et lite avstengt vann
Skåmurene var ledemurer, i motsetning til demninger. Likevel kunne de fungere som en demning, og danne små vann som dette omtrent midtveis mellom Hammeren og Skjærsjødemningen. Her har også beveren nylig funnet grunn til å prøvegnage et par trær, men flere spor etter den fant vi ikke.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: en skåmur i tjukke skauen
Etter at fløtningen ble slutt på slutten av 1960-tallet (eller var det tidlig på 1970-tallet, jeg mener å huske at jeg gikk glipp av den siste ordentlige fløtningen etter at jeg hadde flyttet til Oslo i 1970?), fikk kratt og trær gode vekstbetingelser i områdene som bare ble oversvømmet under fløtningen.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: jernbolt og treverk fra 1890-tallet
Steinforbygningene i Skjærsjøelva er fra 1890-tallet. Treverket er også fra da, men er rimeligvis kraftig medtatt etter så mange år. Denne lille, mosegrodde resten finnes fortsatt på skåmuren på bilde nr. 17910.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: novembersol over jordene på Nordseter
Plassene Steinsrud, Sørseter og Nordseter mellom elva og Ullevåseterveien var opprinnelig husmannsplasser under Skjerven gård, men ble senere boliger for arbeiderne ved stangjernshammeren. Plassene Bråten og Bakken lenger mot øst ble bygget som arbeiderboliger, såkalte hammersmedplasser. Nordseter er i dag hestebruk.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: den nederste fossen
Langs Skjærsjøelva er det fortsatt mange spor etter tømmerfløtingen i tidligere tider. På begge sider av den femte og siste fossen før elva renner ut i Maridalsvannet, er det store skåmurer som fortsatt er i ganske god tilstand, og i elveleiet er det skåttbruer av tømmer. Syd for søndre skåmur (til høyre i bildet) er det rester etter brukaret der Ankerveien krysset elva.
Se på bildet -
Sola skinner på Nordmarks-elgen
Det ble tidlig vår i Nordmarka i år, og den vinterbrøytede veien på østsiden av Skjærsjøelva opp fra Hammeren frister til årets første fottur. Nesten oppe ved Skjærsjødammen venter denne elgen, i dag behendig innrammet og opplyst av naturen selv.
Se på bildet -
Frisk vannføring i Skjærsjøelva
Tross vinterkulda de siste ukene er Skjærsjøelva fra Skjærsjødammen til Maridalsvannet begynt på vårløysinga.
Se på bildet -
Skjærsjøelva
Elver får gjerne navn etter det vannet de renner ut fra. Bjørnsjøelva renner fra Bjørnsjøen til Skjærsjøen, og derfra renner Skjærsjøelva ut i Maridalsvannet. Går du skiløypa mellom Hammeren og Skjærsjøen ser du disse to fossene ganske langt oppe.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: modellen av Solbergfoss i Glomma sommeren 2007
Dette bildet viser samme område av modellen som bilde nr. 17917. Sammenlignet med det var vannføringen betydelig større, og omfanget av områdene angrepet av svartlav mye mindre. Hele anlegget var tilgrodd med vegetasjon, og tilløpet mot demningen var nærmest en sivsjø i miniatyr. Nå er det samme området mer som en grasmyr. Fem år har her medført betydelig forfall. Om ikke denne industrihistoriske modellen skal forfalle helt, må den renskes for vegetasjon og vedlikeholdes.
Se på bildet -
Skjærsjøelva: stor sommervannføring sommeren 2007
Vi tok turen langs Skjærsjøelva den 18. november den våte høsten år 2012 i håp om at det skulle være stor høstvannføring etter et døgns sammenhengende silregn. Alle bekker var riktig nok store, men elva var ikke spesielt stor. Dette bildet fra sommeren 2007 av fossen i bilde nr. 17913 gir et bedre inntrykk av hvor kraftig elva kunne være ved stor vannføring, og enda var det nok langt igjen til vannmengdene når de lot demningen gå for fløting.
Se på bildet -
Hvil ved Skjærsjøelva
Disse to jentene har tatt en avstikker fra skogsbilveien mellom Maridalen og Ullevålseter - og får oppleve Skjærsjøelva på nært hold.
Se på bildet -
Skjærsjøelva
Nedover langs Skjærsjøelva finnes mange rester fra fløtningen som foregikk her. Dette var siste stopp på ferden før Maridalsvannet der tømmeret ble samlet opp
Se på bildet
28 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen