I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Et av de flotteste teltstedene på Krokskogen er ved damvokterboligen. Har aldri sett den i bruk, men den er godt vedlikeholdt. Det er lett å sykle inn hit fra Damtjern. Stedet er mye brukt av skoleklasser og barnefamilier. Men ikke noe søppel på denne siden av dammen. Det blåste kaldt, så ly fra tømmerkoia hjelper mye. Ei meget flott trapp også, mange har nok rastet på denne. Tørk av tarp, soveposer hører med på flerdagsturer. Konemor laget frokost. I dag skal vi gå til Gyrihaugtjerna via Løvlia og Gyrihaugen. Har fått insider-tips ved å «ringe en venn» - den tidligere løypebas Rolf, som er fra området og er meget godt kjent. Så ruta er klar.
Se på bildetVi har her slått opp et knøttlite telt for to personer. Det veier knappe 700 gram, så en tarp på 200 gram til å legge sekker under er kjekt.
Se på bildetDenne ørreten ble fanget i Langtjern og stekt på stormkjøkken ved Storflåtadammen. Den smakte himmelsk, og konemor greide å få skinnet sprøtt også. Litt smør, salt og pepper og selvfanget fisk gjør turopplevelsen enda bedre.
Se på bildetEn turgruppe hadde søkt ly i veggen på damhytta, mens fotografen sto i blåsten og nøt utsikten i cirka ett minutt før hun syklet videre.
Se på bildetSolen varmet, men vinden gjorde det den kunne for å forsure t-skjortetilværelsen i dag. På Storflåtan krøllet bølgene seg hvite, og det føltes bedre å være på sykkel enn i kano.
Se på bildetDet begynner å bli seint, og vi må bare nyte resten av dagen på Storflåten, der solnedgangen farger himmelen i øst.
Se på bildetDette er litt bortgjemt, og hadde nok passet som en kjentmannspost.
Se på bildetDet er mye vann i Marka, og her renner vannet ut. Litt merkelig vinkel av dammen, men veien var isete, og vi ville gå sydsiden av Storflåtan til Vassendvika. Isen ved utløp er alltid svekket, så da ble det å gå litt som elgen i snøen, som for øvrig var kram og bar dårlig.
Se på bildetIsen er passe fin på sidene, men utpå er det overvann/is, og vi trenger litt kulde. Men det er en flott dag. Legg merke til skrittstoppen på sekken. I sekken er det tøy og mat pakket vanntett, dette er en turskøyteløpers redningsvest.
Se på bildetSitte slik i Sæterroa og ta ei pause mens du ser på den flotte isen, gir meg ro i sjela. Isen er så tykk at vi fant aldri ut hvor tykk den var, men tipper 30-40 cm ut i fra sprekkmønsteret. Men det er fortsatt muligheter til å finne kaffevann ved bekker og nes.
Se på bildetRegn og lavt skydekke over Vesleflåtan. Overvann på isen også, men det har vært en flott dag tross alt. Husk nødvendig utstyr og kompetanse ved ferdsel på isen.
Se på bildetDette er et fargebilde, men det ser ikke slik ut. Isen er i ferd med å bli kjempefin i Marka. Husk nødvendig utstyr og kompetanse ved ferdsel på isen.
Se på bildetDet er drømmeforhold og bra spor på Storflåtan. Ganske mange på tur i det fine været.
Se på bildetJeg så ikke så mye mer av Storflåtan enn dette, bortsett i fra elva på nedsiden.
Se på bildetHøsten er flott, og Sæterroa er et veldig flott sted, her har man sola rett på der man kan raste. Denne dagen ser sola nesten ut som kveldssol gjennom skyene, men det er formiddag.
Se på bildetStille og fint på Storflåtan i kveld. Månen henger nesten fast i buskene på andre siden. Bildet er tatt med håndholdt mobil fra Sæterroa - altså tvers over hele Storflåtan, så det er litt kornete.
Se på bildetStille fin høstkveld, sola lyser i skyene, og Sæterroa ligger litt i skyggen. Men litt fascinerende lys, legg også merke til lyset over dammen/Vesleflåtan til venstre i bilde.
Se på bildetStille og fint i ettermiddag. Storflåtan er stor, og med litt vind blir det fort kjølig her ved Sæterroa, da det oftest blåser sydfra, og dermed over store deler av vannet.
Se på bildetVed Flåtadammen studerer en gruppe ivrige vårskiløpere hakkespettens arbeider midt i løypa, som ellers fremstod som ypperlig denne solrike aprildagen på Krokskogen.
Se på bildetEt vakkert fenomen på himmelen søndag formiddag. I horisonten skimtes Tupperen til høyre for skiløypa, mens åsrekka videre mot høyre er Oppkuven.
Se på bildetDen flotte vinteren har gjort at også scooterløypene er i god stand. Disse spreke karene er i ferd med å gå ut på Storflåten fra østsiden, og fotografens erfaringer fra ferden andre veien tilsier at de ikke vil få noen problemer med overvann.
Se på bildetIkke alle o-poster er vanskelige å finne. Denne ved Storflåtan dam tilhører Ti på topp Ringerike, og må være den flateste toppen i årets sesong.
Se på bildetFlott vær og fint å overnatte ved Storflåtans bredd. Marka er ennå myggfri så tidlig i mai.
Se på bildetBroen over elven under Storflåtan-demningen var stengt for større kjøretøy vinteren 2015. Nå har den fått gelender og er forsterket med en støpt mur på nordsiden. Skiløypa går over broen. Her er det ofte mulig å se fossekall langs bekken.
Se på bildetTil tross for lang periode med kulde, er det flere vann som har dårlig is. Løypebasen på Ringkollen var i ferd med å kontrollere isen på Storflåtan, da de oppdaget en stor råk og så seg nødt til å sette opp sperringer. Publikum bes respektere sperringene.
Se på bildetDet ble enda en herlig vinterdag i Marka, kald, men vakker. Over Storflåtan er det ikke preparert løype ennå, men det går skispor mellom øst- og vestbredden, og jeg så minst to skiløpere krysse vannet. Løypa over brua nedenfor demningen var nypreppet, men det var uventet lite snø enkelte steder.
Se på bildetSom bildet viser, er det bare ubetydelige lekkasjer i den isdekkete luka i det gamle fløtningsløpet, slik at vannet hovedsakelig kommer gjennom bunnluka og derfor er bunnvann. Vann har størst spesifikk vekt ved +4 °C, så vanntemperaturen her er høyere enn i utløp hvor det renner overflatevann.
Se på bildetVassdraget fra Storflåtan var fløtningselv blant annet for tømmeret fra kjerraten i Åsa, og var i bruk som det til tømmerbilene overtok. Det var derfor viktig at elveløpet var så rett og regelmessig som mulig, slik som bildet viser.
Se på bildetIdet solen gikk ned over Storflåtan, skiftet himmelen farge fra blå til oransje. Det ble en pause her, selv om myggen gjorde alt den kunne for at oppholdet skulle kortes ned.
Se på bildetBrua ved Aurtjern mellom Storflåtan dam og Skottaveien på sitt mest vårlige og vakre.
Se på bildetDet var flotte forhold i Grenadertraseen vest for Storflåtan i dag, både for klassisk og fristil.
Se på bildetBroen var stengt for tyngre kjøretøy, fordi støtteveggen hadde ramlet ned. Skiløpere kunne passere, men prepareringsmaskinen var for tung til det. Den kjørte frem til broen på begge sider, slik at vi likevel fikk nypreparerte løyper.
Se på bildetStøtteveggen til broen og elven hadde ramlet i elven, men skiløpere kunne passere.
Se på bildetEtter å ha gått over de vakre Storflåtanflaka kunne fotografen slå seg til på den fine odden øst i vannet. "Loffeturen" gjennom Marka er inne i dag seks, og snart kommer gode venner for å overnatte.
Se på bildetMast i Marka, markamonster, monstermast. Installasjonen befinner seg i lia bak Storflåtan gård.
Se på bildetIsen på Storflåtan la seg sent denne vinteren, og er også en av de første til å forsvinne i denne delen av Marka. Her ved demningen er det helt åpent, men også utover vannet ble det i løpet av dagen i dag noen åpne partier. Storflåtan gård i bakgrunnen, hvor den sørvendte vollen har blitt helt snøfri nå. Om man vil ha seg en skitur i området, går det an å gå Damtjern-Skottaveien-Storflåtan-Bleiksjøen, ingen nypreparert opplevelse, men stort sett sammenhengende såle med unntak av noen våte myrer.
Se på bildetSelv om vannene i Marka begynner å legge seg, er langt fra alle farbare for "dødelige" markatravere. Storflåtan er ofte et av de siste vannene hvor isen legger seg, og i dag var det kun litt sørpe ved dammen i øst. Resten av vannet var helt åpent, og vinden laget store bølger. Det forsinker isdannelsen ytterligere.
Se på bildetTømmeret fra Skottarenna ble trukket med spillflåte fra utløpet av renna og forbi Langtangen til Flåtadammen. I andre vann hvor det ble fløtt, er det ofte spor etter fester for tømmerlenser for å holde tømmeret på plass under ugunstige vindforhold. Jeg gikk strandkanten rundt spissen av Langtangen, men fant ingen bolter eller synlige boltehull. Men dette er en fin rasteplass, hvor mangelen på stier ut på Langtangen viser at her er det båtfolket som holder til.
Se på bildetUt fra kartet og retningen på de tre siste røysene med rennematerialer, må utløpet av Skottarenna ha vært omtrent her. Merkelig nok er det ingen spor etter fundamenter eller forankringer av renna i strandkanten langs østsiden av odden vest for Langtangsvika. Til høyre for midten av bildet er Langtangen med den karakteristiske toppløse furua ytterst på spissen.
Se på bildetEtter Kulpmyr er det vanskelig å følge rennetraseen videre, men om lag hundre meter før den endte i Storflåtan, ligger denne stabelen med rennebukker på vestsiden av en liten dal, GPS-koordinater 8148 6502. Etter dette er det to andre materialrøyser som antyder den videre retningen til utløpet. Storflåtan er synlig mellom trestammene.
Se på bildetSnøvinteren 1950-51 tok bokstavelig talt knekken på Skottarenna, og de (kreosot)impregnerte materialene ble brukt til skåvegger i skogbestyrer Hoffarts kanal forbi Loka (bilde nr. 20041) og i diverse uthus. Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) brukte rennematerialer til denne hytta i Langtangsvika i Storflåtan, bygget i 1960. Et primitivt byggverk delvis over en bekk. Takket være impregneringen kunne jeg lukte hytta før jeg så den. Praktisk, siden den er tegnet inn feil på GPS-kartet. Skottarenna endte i Stoflåtan på odden vest for hytta.
Se på bildetDenne kvelden oppsto det et mye større halofenomen enn de «værmennene» vi vanligvis ser. Sirkelen er en relativt vanlig 22 graders sirkel, værmennene vi oftest ser er deler av denne. Den vingeformede buen med spissen ned som er på toppen av 22 graderen, er starten på en meget uvanlig bue, en «sunvex Parry arc». I tillegg er det tendenser til sidetangenter der værmennene vanligvis sees. Haloer skyldes lysbrytning i likt orienterte iskrystaller i luften, og varsler ofte om værskifte. Vi får se.
Se på bildetFlåtademningen, eller Flåtadammen som den vanligvis kalles, er fløtningsdemningen i Storflåtan. Den ble bygget i 1915-20 samtidig med atthaldsdemningen på bilde nr. 20026. Fløtningsløpet var mellom betongveggene. Disse, sammen med betongdekket på toppen, er senere modifiseringer av demningen. Her hadde jeg selskap av en fossekall på turen mot Heggelivannene, men nå da jeg hadde planlagt å fotografere den, hadde den forsvunnet.
Se på bildetAtthaldsdemningen i Storflåtan er en steindam bygget 1915-20 som senere har fått betongdekke på toppen. Fra denne vinkelen er de fint tilhogde steinene godt synlige. Godt synlig er også Storflåtan gård på den andre siden av vika der den bader i ettermiddagssol. Selve fløtningsdammen er i samme utførelse, men tilført flere senere betongdetaljer.
Se på bildetDagen gryner ved Storflåtan, men nattetåke henger ennå igjen og lager en fin stemning.
Se på bildetFra Storflåtan Dam og opp til Spålsveien tiner myrene raskt, men i dag var det bra her øst for Storflåtan.
Se på bildetDet er snart førefall mellom Skottaveien og Storflåtan Dam, men holder nok ut helgen. Men det er fortsatt bra på Skottaveien og Spålsveien.
Se på bildetTriste værforhold i Marka i dag med tåke og tungt føre som her ved Loka mellom Storflåtan Dam og Skottaveien.
Se på bildetFra Vassendvika går det løype sydover Storflåtan (452 moh.) mot Kikut, men tar vi av før dammen, kan vi følge staket løype inn i vika i sydøst og komme på løypa mot Skamrek og Heggelivannet. I bakgrunnen ruver Oppkuven med sine 704 moh.
Se på bildet50 bilder vist.