I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Ærverdig gammel dame
Svartengrana ruver, og er et fast stoppested når fotografen sykler forbi. Treet er gammelt, men skiltet er ganske nytt. Dessverre ser det ut som om treet tørker i toppen, men kanskje tar vi feil i motlyset?
Se på bildet -
Tørt i høyden
Det ser ut som om Svartengrana er i ferd med å bli tørr. Det er i så fall synd, for treet er over 200 år gammelt og et landemerke i Marka.
Se på bildet -
Kraftig legg
Ikke alle liker å høre at de har kraftige legger, men vi velger å tro at denne over 200 år gamle damen godtar det. Stammen på Svartengrana er i hvert fall solid! Lenger opp ser det ut som om treet begynner å tørke. Kanskje det er det samme som har skjedd med mange andre trær etter tørkesommeren i fjor, et barkebilleangrep som ikke ender så godt for treet?
Se på bildet -
Scooterløypa snor seg over Svarten
I enden av Svarten er det en demning, så skiløypa går den tryggeste veien over isen.
Se på bildet -
Svarten eller Butleren, hvem vet?
Det var fine løyper etter Grenaderløpet dagen før. Vannene Svarten og Butleren går inn i hverandre, se bilde nr. 29156. Dette er et område av Marka hvor man er ganske lenge alene mellom hver gang man treffer en annen skiløper. Det er allikevel ikke alltid slik at disse har tid til å hilse på andre når de møter noen. Kanskje fordi de ønsker å komme til områder hvor de treffer flere folk og da «slipper» å hilse på andre?
Se på bildet -
Svarten med Oppkuven i bakgrunnen
Her var det ikke mange folk, bare fire stykker traff jeg på løypa mellom Kikutstua og Storflåtan på langfredag. Her sees den nordlige delen av Svarten. Løypa fra Spålen til Butleren og Svarten er nok en av Markas minst brukte, og der var det ingen andre. De som er i området bruker nok heller løypa over Sandbekkmana til og fra Spålen, men det er kortere til bra skøyteløype der jeg gikk.
Se på bildet -
Solfylt i Holmenkollmarsjens trasé ved Svarten
Kommende lørdag blir det nok flere skiløpere i denne løypa ved Svarten, da går Holmenkollmarsjens deltakere her. Forhåpentligvis vil mange av disse også få med seg den fine utsikten over vannet.
Se på bildet -
Svarten i blåtimen
Med høye åser rundt har solen for lengst gått ned over Svarten, og vi er inne i blåtimen. En lense over vannet bryter småbølgene mot sydenden av vannet, og den blanke vannflaten innenfor brytes av et fiskevak rett utenfor OFAs robåt. Stemningsfullt, men nå er det på tide å komme seg hjem.
Se på bildet -
Svartelva går i kløft
På bilde nr. 25854 forsvinner vannet fra demningen ganske plutselig. God grunn til å undersøke nærmere: i denne mosegrodde kløfta lager elva en ca. seks meter høy foss, med fossetåke og høl under. Ikke lett tilgjengelig, men hensatte markbokser viser at dette nok er en bra fiskeplass. Svartendemningen kan anes i bakgrunnen.
Se på bildet -
Den nye Svartendemningen
Svarten har blitt tappet ned ved minst tre anledninger siden 1995, og ved den siste nedtappingen ble demningen grundig renovert. På luftstiden er nå ikke noe av den gamle steindemningen synlig lenger. Nå er det betong, limtre og stål som gjelder. En utettet stabel av naturstein holder det hele på plass. Kanskje er den sistnevnte etter modell av Sysendammen på Hardangervidda, som nylig er blitt utnevnt til monument over norsk ingeniørkunst, og derfor skal stå med naken steinfylling som en dominerende blokade tvers over Sysendalen.
Se på bildet -
Svartendemningen: vann i hele overløpets bredde
I Svartendemningen er det et bredt overløp, og vannet renner i hele overløpets bredde. I tillegg til dette skal det være en underjordisk tappetunnel, men det er uvisst om den sto åpen. Alle innløpselver og –bekker gikk store denne dagen, og fossedurene kunne høres langs hele østsiden.
Se på bildet -
Haukeelva, utløpet i Svarten
Denne gangen sto sykkelen igjen ved demningen i Hauken, og retur langs Haukeelva var en fristende retur. I Kjentmannshåndboken 2004-06 er utløpet av Haukeelva i Svarten beskrevet som en liten «Trollfjord». Det kan godt stemme om man kommer dit i kano, men de padlende denne dagen dro bare langs motsatt bredd og inn i Butleren, så det fikk jeg ikke sjekket. Men pent er det der, og breddene er bratte og på sydsiden ganske utilgjengelige.
Se på bildet -
Haukerenna, utløpet i Svarten
Etter en ganske interessant sykkeltur i renna, var vi ved Svarten, men hvor var veien? Kartet på bilde nr. 19652 gir svaret, men på kartet fra 1946 var den jo ikke inntegnet. Så da var det å sykle renna opp igjen, men det gikk ikke, for det var ikke plass til pedalene når vi nå måtte trå. Å balansere på rennekanten og trille var heller ikke på tale, alt for risikofylt der renna var oppbygd og over viadukten. Så da ble det å bære syklene med oppakning dem gjennom krattskog med myr eller steinet grunn langs Svarten og opp lia til vi endelig fant veien. Sjelden har vi brukt så mye tid og krefter på en snarvei som skulle spart oss nettopp tid og krefter. Men Roverprøven ble godkjent.
Se på bildet -
Lite vann i Svarten
Svarten er nedtappet på grunn av arbeider med demningen. Vannet blir vakrere igjen når vannstanden kommer tilbake til normalen. Imens kan vi nyte utsikten til Sandungskollen, Knappa og Kveldroshøgda i bakgrunnen.
Se på bildet -
Vannmangel i Svarten
Det er lite vann i Svarten for tiden - det er lett å se fra god utkikkspost i Søndre Kuvelia. Årsaken er at demningen repareres. I bakgrunnen ser vi Ormtjern.
Se på bildet -
Lite vann i Svarten
Dammen i Svarten repareres, og vannet er tappet ned. Det er ikke et pent syn, men en nødvendighet for arbeidet som utføres.
Se på bildet -
Svarten var blå i dag
Denne lørdagen levde ikke Svarten opp til navnet sitt, der vannet speilet en blå ettermiddagshimmel
Se på bildet -
Tåka letter på Svarten
Vi ser utover Svarten og får øye på Oppkuvmassivet gjennom tåka. Oppkuvmassivet er en sterk opplevelse fra Langlia og Svarten.
Se på bildet -
Sprek 200-åring!
Svartengrana er 200 år i år, og treet rager fortsatt høyt til værs. I 1993 ble høyden målt til 38 meter. Nå er den sikkert 40!
Se på bildet -
-
Nysnø i scooterløypa ved Svarten
I år er flere av scooterløypene i Marka kjørt opp. En av disse er løypen over Svarten og Vesleflåtan.
Se på bildet -
-
Svarten er i sommer ikke hva den var (1)
Svarten er neddemmet for inspeksjon og vedlikehold. & meter lavere vannstand er betydelig !!
Se på bildet -
-
Svartengrana I
Svartengrana er ikke vanskelig å få øye på der den står tett inntil veien og ruver høyt over sine "naboer"
Se på bildet -
-
Svartere enn svartest ved Svarten
Med hodelykt utvider man den korte perioden med dagslys, og hodelykta gir også fint blitzlys! Motivet er fra løypa øst for Svarten, omtrent der høyspenten krysser skiløypa. Lyset er så flott i marka i skjæringen mellom dag og natt, men de fleste går jo glipp av denne fine stunden med det flotte lyset!
Se på bildet -
Glitrende skiføre på vei ned mot Svarten
Med minus i snøen og pluss i sola; finnes det flottere dager på jorda ?
Se på bildet -
Rasteplass på Svarten
Fra rasteplassen ved Svarten. Kort adgang over demningen ved Svartenkoia, også til et forfriskende bad. Med 19 grader i vannet, tok fristelsen for en svømmetur overtaket. Artig å svømme blant småfisk og noen mygg.
Se på bildet
29 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Lettere skydekke 19.10.2019 16:28
- 15 år med nye sykkelruter og turforslag 29.09.2019 00:00
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen