I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Aurevann en grå julidag
Solen klarte ikke å komme seg gjennom skydekket på Krokskogen i dag. Her ser vi Aurevann sett fra Åmotkollane.
Se på bildet -
Ørretfallet i Vesleelva: godt gjemt, lite kjent
Fra Aurevann faller Vesleelva 50 meter, regnet fra den gamle steindemningen, over en strekning på under 200 meter. Dette er den nedre delen hvor den faller 25 meter på litt over 50 meter. De med ekstra god skjerm vil kanskje se at det går et høyt gjerde over elva øverst i bildet. Dette er satt opp i forbindelse med at Aurevann nå er en drikkevannskilde. Etter å ha kommet ut av en murt tunnel går elva videre til gjerdet i et ganske dypt og nærmest utilgjengelig gjel. Ørretfallet ga 200 kW da det ble bygget ut i 1918, se bilde nr. 20250.
Se på bildet -
Fjære i Aurevann?
Bildet fra denne lille vika viser tydelig at det ligger om lag to centimeter tykk stålis på land langs bredden, og at vannstanden denne dagen er om lag 40 centimeter lavere enn da isen ble dannet. Da vi var ved vannet for seks dager siden, var vannet isfritt, så her har isen lagt seg og vannstanden sunket raskt. Nå er det naturligvis ikke tidevann i Aurevann, men vannforbruket i Bærum de siste dagene må ha vært betydelig. Det var også mer vann i Vesleelva ut av Aurevann enn vanlig denne dagen.
Se på bildet -
Øya i Aurevann
I Aurevann er det ei øy, og den er liten. Denne vindfulle dagen gjorde nordavinden sitt ytterste for å bryte opp isen rundt den. Merkelig nok var det ikke spor av overvann på isen, til tross for mange varmegrader de siste to dagene, og myrene rundt vannet var fortsatt frosne. I bakgrunnen demningen til Bærums Vannverk, og i horisonten Kolsås' karakteristiske profil.
Se på bildet -
Ulefos ♂ No 598: ingen vanlig hyttekomfyr
På grunnmuren til hytta på bilde nr. 20722 står denne vedkomfyren fortsatt, en treplaters komfyr med stekeovn. Denne typen komfyr har jeg tidligere funnet i ruiner etter seterhus. Dette har sikkert ikke vært noe seterhus, men heller ikke noen vanlig hytte fra før krigen. Dette var hytta til grosserer Plathe på Høvik. Den gamle hoggerbasen som jeg av og til snakker med, sa også at før oppdemmingen av vannet hadde denne hytta blitt demontert og senere satt opp et annet sted.
Se på bildet -
Aurevann: en stor ruin på østsiden
På eldre orienteringkart er det merket av til sammen seks ruiner langs østsiden av vannet. På skikartet Oslo Vestmark, 1933, delvis ajourført 1940, er det fire hytter, men to av disse er sikkert neddemmet nå. Dette er den største ruinen, en skikkelig oppmurt grunnmur med minst tre innvendige støttemurer og spor etter stor, sydvestvendt terrasse. Dette er restene etter hytta til grosserer Plathe på Høvik. Gjennomgående er ruinene her på vannets solside større enn på vestsiden, og alle hadde fin utsikt mot vannet og ut mot Lommedalen i syd.
Se på bildet -
Aurevann: utsikt over vannet mot demningen og Haugkollen
Langs breddene av Aurevann er det i dag dårlig med stier og knapt nok tråkk som kan følges. Men utsikten til og over vannet gir likevel grunn til en tur i terrenget. Isen har nå begynt å legge seg i stille viker, og på Haugskollen/Trulsrudkollen lyser kunstsnøen i Krydsbybakken opp.
Se på bildet -
Aurevannskollen: en rimet prydplante og en ruin
På orienteringkartet fra 1973 er det merket av ti ruiner på vestsiden av Aurevann. Vi fant fem av disse under dagens rimlag. Her er ruinen av en av dem bak den storbladete prydplanten i forgrunnen. Ruinene er vanskelig å se, nærmest som planerte steinrøyser, men med rester av mur- og takstein. Var dette enkle hytter som ble revet da Aurevann ble drikkevannskilde for Bærum?
Se på bildet -
Småvannselva: utløpet i Aurevann
Ved utløpet er Aurevann roer elva seg ned, men fortsatt går den i en trang kløft. Om vannet ikke hadde vært demmet opp så høyt som nå, hadde det fortsatt vært en trang foss videre nedover.
Se på bildet -
Aurevannskraftverket: spor etter kraftstasjonen
Gamle kjentfolk som jeg har vært i kontakt med, har ment at det eneste sporet etter kraftverket er den murte terskelen i Vesleelva rett ovenfor brua på traktorveien. Men ved å følge rørledningsstøttene gjennom krattskogen, kom jeg til denne ruinen med egen kanal ut i Vesleelva om lag 100 meter oppstrøms brua. Det var spor både etter innløpsrør til turbinen og etter fundamenter med bolter til turbin og generator på plata over utløpet, som er tydelig på bildet. Forfall og gjengroing dominerer, men fortsatt er det mulig å se restene om du baner deg vei dit.
Se på bildet -
Aurevannskraftverket: spor etter rørgata
Det har ikke vært lett å finne ut hvor rørgata til Aurevannskraftverket gikk. Den var ikke tegnet inn på gamle turkart, og gamle kjentfolk var heller ikke kjent med den. Men to hensatte rørledningsstøtter i betong innenfor vannverkets inngjerdete område, men på motsatt side av Vesleelva, ga en mulig pekepinn. Og på den andre siden av gjerdet, i steinrøysa og dekket av kratt og vindfall, var det et utgravd/utsprengt renne med flere rørledningsstøtter på rekke. Bildet viser to støtter i det mest oversiktlige området, en tydelig i forgrunnen, og enda en mosegrodd en rett foran vindfallet i bakgrunnen.
Se på bildet -
Aurevannsdemningen
Dagens Aurevanns-demning er fra 1960, og er nederste demning i Trehørningsvassdraget. Ifølge Bærum kommunes hjemmeside er Aurevann fortsatt hovedkilden i Bærums drikkevannsforsyning med 60 %. Demningen er 23 meter høy og 165 meter lang, og hevet vannstanden med 13 meter. Vannet er oppdemmet flere ganger, blant annet med en steindemning da det ble anlagt kraftverk i Vesleelva nedenfor vannet i 1919. Denne er nå neddemmet, og det er ingen spor etter rørgata ved dagens demning.
Se på bildet -
Aurevann sett fra vestlia til Kolletuppen
Selv om åsene rundt Aurevann er både høye og med forholdsvis glissen skog på ryggene, er det ikke enkelt å få et brukbart bilde av vannet og demningen. Her er likevel begge deler synlige, med utsikt til tangen mellom utløpene av Småvannselva og bekken fra Nedre Småvannsmyr. På denne tangen lå kraftverket i Småvannselva, nå neddemmet.
Se på bildet -
September ved Aurevann
Også ved Aurevann setter nå høstfargene sitt preg på vegetasjonen. Aurevann er for øvrig en av Bærums drikkevannreserver, så det er forbundet med restriksjoner å oppholde seg her. Det er hverken lov å fiske eller bade, og det er heller ikke lov til å slå leir i nærheten av vannet.
Se på bildet -
Rørledningen fra Småvann: enden i Aurevann
Kraftverket i Småvannsbekken er på nordmarkskartet fra 1938 merket helt inntil bredden av Aurevann. Men Aurevann ble demmet opp med høyere demning da det ble drikkevannskilde for Bærum i 1960, og ruinene av kraftverket er under vann ved dagens vannstand. Denne betongstøtten er den sydligste som er synlig etter rørledningen.
Se på bildet -
Demningen i skogen
Det var ikke de beste forholdene for avstandsfotografering med innzooming i dag, men fra fra Nordre Kolsås kunne man i alle fall få øye på demningen i sydenden av Aurevann drøyt 8 km unna. Gården i forgrunnen er Vensås (5,4 km fra fotografen), og den til venstre er Jordbærhaugen (7 km unna). I bakgrunnen til høyre troner Gyrihaugen. Dit er det 20 km.
Se på bildet -
Is på Aurevann
Fra Kolletuppen, den sydvestre toppen på Åmotkollane, har man god utsikt i flere retninger. Her har fotografen dreiet seg mot nordvest, og et nylig tilfrosset Aurevann dukker opp 100 høydemetere nedenfor.
Se på bildet
17 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen