I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Frost i løypa
Isen har lagt seg på en vannpytt i den gamle løypetraseen mellom Håvardsetra og Store Røstjern. Fine fotturforhold i vekslende sol og tåke.
Se på bildet -
Skogens ro på Høgåsen
En mild november er også en fin dag for tur. Det er fredelig i skogen. Traktkantarellen er lett å finne. Elgen er ute og rusler. Det blir ikke fredeligere. Bildet er tatt sør for Blekkevann.
Se på bildet -
Tåkete på Krokskogen
Tåka lå tett på Krokskogen i dag, og det var best å holde seg til stier. Her er vi øst for Spålsveien, like ved Langtjern.
Se på bildet -
Sen ettermiddag ved Steinbutjern
En rød jolle i opplag er det eneste som lyser opp med farge en ettermiddag i november. I bakgrunnen ser vi Steinbuseter, og bak der igjen Øyangsrøysa.
Se på bildet -
Søkkvåt myr over Øyangsrøysa
Her går skiløypa over om vinteren, men ennå er ikke frosten kommet, og det er disig og vått, vått, vått.
Se på bildet -
Minnesmerker etter tømmerfløtingen over Bogstadvannet
En gang var det stor trafikk med tømmerfløting over Bogstadvannet og videre til sagene langs Lysakerelven. Lenser festet i stolpene i vannet ledet tømmeret på rett vei. Selv om sagene var flyttet til Fossum Bruk og tømmeret ble fraktet med biler, sto stolpene (doppene på ringeriksdialekt, dykalber i Bærum etter de stolpene hertugen av Alba «duc d´Albe» brukte til å drukne sine nederlandske motstandere på når havet flødde) fortsatt på rekke over vannet. Nå skranter de, og i undergangen har en av dem formet seg som et kors til minne om seg selv og kollegaene.
Se på bildet -
Kråka: restene etter huset ved porten 2018
På bilde nr. 30207 fra 1936 er det et hus til høyre for porten. Denne røysen med takstein er alt som er igjen av det.
Se på bildet -
Kråka 1936
Dette bildet tatt 13. september 1936 av Fritz Holland viser Kråka sett fra porten på bilde nr. 30206. Da var innmarka åpen, og det var fri utsikt til Bogstadvann. Av huset til høyre for porten er det nå bare en røys med takstein igjen, se bilde nr. 30208.
Se på bildet -
Kråka: støpte portstolper
En norskamerikaner som tydeligvis var en meget ivrig murer, murte opp disse portstolpene i stien mot vest til Østernvann og Fløttmyra. På gamle kart vises det vei til Kråka som fulgte samme trasé som dagens vei, så dette var nok pynt mer enn en reell inngang. Dette bildet er tatt fra omtrent samme sted som bilde nr. 30207 fra 1936, og viser at den da åpne innmarka nå er helt gjengrodd av kratt, og at husene på Kråka ikke er synlige derfra lenger.
Se på bildet -
Kråka: en «kaffeplass» i skogen
Der blåstien rundt Bogstadvannet tar av fra veien til plassen Kråka, står dette støpte møblementet i tjukke skauen mellom veien og stien. Et bord og tre krakker, og en støpt jernplate murt fast på noe som kunne vært en minnestein. Som bilde nr. 30207 fra 1936 viser, var det her tidligere åpen innmark, så dette kunne kanskje da vært et åpent lysthus eller en kaffeplass med utsikt. Trygve Christensen kan opplyse om at dette er en ovnsplate med kong Frederik Vs monogram, og at det hele ble utført av en hjemvendt norskamerikaner som likte å mure.
Se på bildet -
Kråka: «kaffebordet» i skogen
Bordet på «kaffeplassen» har innskrften «1881» og ordet «dollar» inne i en sirkel. Kanskje et av norskamerikanerens minner fra USA om sølvdollarer, som var skikkelig solide saker.
Se på bildet -
Huldrestry eller hengestry ved Høgåskleiva
Dette er et bilde av typisk lav ved Høgåskleiva, i prinsippet nokså lik den på bilde nr. 22437. Den gangen var det flere slike lange tråder av lav, noe som er typisk for huldrestry. En forklaring kan være tørr sommer og dårlige vekstforhold, en annen kan være at dette ikke er huldrestry, men hengestry. Bildene av de to artene er nokså like, og en sammenligning med beskrivelse av likheter og forskjeller har jeg ikke funnet på Internett. Så for en amatør på lav er det ikke mulig å trekke noen konklusjon. Det er mange kjente voksesteder for hengestry på Krokskogen, men det er ikke oppgitt hvor de er. Dette kan være et truet sted, for det er ikke langt til nye flatehogster her.
Se på bildet -
Lavskog ved Høgåskleiva
Gjermund Andersen hadde en artikkel i Aftenposten nylig med bilde av lavet huldrestry. Det lignet så mye på det vi fant i 2014 ved Høgåskleiva, se bilde nr. 22437, at det ble nødvendig med en tur til opp dit for å undersøke nærmere. I et nokså avgrenset område er skogen nærmest dekket av lav som vist på bildet. Forholdene der er som tatt ut av beskrivelsen av vekstforholdene for huldrestry: gammel og urørt skog, nærmest eventyrskog, åpen og nordvendt, men samtidig beskyttet mot stekende sol, stein og mose, gjerne en bekkedal. Her renner bekken under steinene, men den holder nok luftfuktigheten ved like, også i tørkeperioder
Se på bildet -
Østre Purvollen: naturlig forfall forsterket med vandalisme
Sist jeg besøkte Østre Purvollen, i januar 2017, hadde inngangsdøra kommet på plass igjen, og det var ryddet litt, se bilde nr. 26643. Nå var det slått to store hull i den, og de nederste tre tømmerstokkene i veggen var røsket vekk. Skogsdrift lenger nord hadde også gjort veien dit til en grisebinge. Det ble et trist og utrivelig gjensyn.
Se på bildet -
Nynorsk landskap med Solkollen i bakgrunnen
Golfbaner med grønne, avrundede terrengdeltaljer, sandgroper og idylliske småtjern er pene å se på, men ikke akkurat typiske for norsk natur. Her tjernet med fontene på golfbanen ved Hellerud i Lommedalen, denne dagen uten fontene, som nok har gått i hi for vinteren. I bakgrunnen Solkollen, det sted i Lommedalen som får sol først om morgenen.
Se på bildet -
En fin foss ved golfbanen
Vi har gått ved golfbanen mange ganger, men søndag var første gangen vi så denne fine fossen fra Badstuåsen i sydenden av Kirkebykollen. Umulige fotoforhold da, men den var fortsatt godt synlig også i dag, mandag. Den er ikke tegnet inn på noe kart vi kjenner til.
Se på bildet -
Vøyenfallet i flom 2018: kverna, damhuset og rørstussen
Restene av installasjonene i Vøyenfallet holder fortsatt stand. På dette bildet er det tydelig hvordan Lomma fyller både det normale overløpet til høyre, og flomløpet til venstre. Den øvre delen av rørledningen har forsvunnet for lenge siden.
Se på bildet -
Vøyenfallet i flom 2018: fossetåke og rørledning
Det var en fuktig fornøyelse å være langs Vøyenfallet i dag. Fossetåke over og langs hele fossen, men heldigvis var det lite trekk i lufta, så den var ganske stabil. Dette er nedre del av rørledningen til turbinen til mølla før den går inn i møllebygningen.
Se på bildet -
Vøyenfallet i flom 2018: kverna
Etter helgens regn var Lomma fortsatt flomstor. På demningen ved Vøyenfallet rant det over både normalt overløp og flomløpet, og omga kverna med vann på alle kanter.
Se på bildet -
Ved Lysaker mølle
Dette bildet er tatt fra broen ved Lysaker mølle (t.h.), og viser litt av Lysakerelvens siste ferd mot fjorden. I motsatt retning går laksen opp for å gyte, via laksetrappene til høyre. På den andre siden av broen så vi åtte store, slitne laks som var ferdig med den forseringen.
Se på bildet -
Mot Fåbro
Hovedhuset på Fåbro ved Lysakerelven ble oppført ca. 1760, og var i sin tid sommerhus for dikteren Christian Braunman Tullin (1728-1765). Han var medeier i en av industribedriftene langs elven: Faabro Spigerfabrique. Den var i virksomhet fra 1750 til 1830. Fåbro gård var for øvrig utskilt fra Sollerud gård. Bildet er tatt fra broen over Granfossen.
Se på bildet -
Hvileplass ved elven
Det var yr i luften denne grå novemberdagen, men fint turvær før det varslede regnet. På den fine turveien langs Lysakerelven er det flere fine rasteplasser, men denne er nok mer aktuell på tørrere dager.
Se på bildet -
Beskjeden novemberutgave
Selv om det er november og høstlig som bare det, var det en relativ beskjeden vannmengde som kastet seg ut i Jarfossen i dag.
Se på bildet -
Langs Lysakerelven
Det var grått i dag, men fint å gå tur langs Lysakerelven. Bildet er tatt på Bærums-siden.
Se på bildet -
November på Blankvannsbråtan
En enslig utelampe lyser opp en tåkete ettermiddag. Men det er mildt og fint, tross noe yr. Og frosten lar vente på seg.
Se på bildet -
Grått på Haveråsen
Ikke den helt store utsikten i dag, men fjorden skimtes mellom skyene på en ellers våt dag i Vestmarka.
Se på bildet -
-
Senhøst på Høgbrennåsen
I dag gikk turen fra Skoglund til Bråtan, og derfra videre over Høgbrennåsen til Lindeberget. Her ser vi Holsfjorden innzoomet fra et av utsiktspunktene på Høgbrennåsen. De tre furubevokste øyene vi ser, er Storøya (t.h.), Midtøya og den lille Kavringen (t.h.).
Se på bildet -
Ikke mye igjen
På dagens tur i Vestmarka var det kun enkelte snøflekker igjen (som her ved Bråtan) etter vinterværet tidligere i uken. Mesteparten er imidlertid smeltet nå. I dag var det et par varmegrader i denne delen av Marka.
Se på bildet -
Minne om Pipit
Bråtan gård var base for Milorg D13s radiostasjon Pipit fra høsten 1944 til mai 1945. Dette skiltet står langs blåstien forbi gården.
Se på bildet -
Høyt over tåka
Fra benken nedenfor toppen av Ringkollen er det vid utsikt over Ringerike. Denne fredagen lå tåka tett over Hønefoss og lavlandet rundt. I det fjerne skimtes snødekkede fjell.
Se på bildet -
Hverdagsmorgen på Fuglemyrhytta
Fremdeles mørkt ute når frokosten er unnagjort på den nye turisthytta ved Vettakollen. Folk fra Vandregruppa i DNT har hatt en hyggelig overnatting, og de fleste skal rett på jobb denne fredagsmorgenen.
Se på bildet -
Hytte med høy wow-faktor
Det er ingenting å si på utsikten fra DNTs nyeste tilskudd i Oslomarka, Fuglemyrhytta ved Vettakollen. Selv på en gråværsdag skimtes fjorden i det fjerne og nå er det bare å glede seg til kveldsutsikten fra peisestua.
Se på bildet -
-
Skimuligheter for den ivrige på Ringkollen
Slik ser det ut etter pakking og glatting i løypene rundt Ringkollen i dag. Ikke ta med deg dine beste ski.
Se på bildet -
Første løypekjøring for sesongen
Da er vi i gang med pakking av såle for løypene ut fra Brovoll.
Se på bildet -
Her blir det mulighet for sesongens første skitur!
Pakking av såle for løypene ut fra Brovoll.
Se på bildet -
Vinterstemning ved veiviserodden
Det ble etter hvert skikkelig vinterstemning ved Spålen i dag, kraftig snøfall med store snøflak, og de la seg både på isen på vannene og i åpne områder i terrenget. Nærmest i snøføyka er veiviserodden, og bak den Spålshytta. Mesteparten av Spålen er isfri, og det samme gjelder også Damtjern og Storflåtan. Også Storflåtan har lav vannstand. Veien ned fra Damtjern var hvit og nokså blank etter bilene som hadde kjørt der.
Se på bildet -
Spålen er fortsatt ikke full
Rehabiliteringen av demningen er nå ferdig, og damluka er satt. Arbeidet ser ut til å være ordentlig utført, med mange originaldeler og noen nye. Fugemasse har laget gråsteinene lyse mange steder, men det går vel over. Det er litt lekkasje nederst i luken, men det må det vel også være om ikke Spålselva skal være tørr. Vannstanden er nå i overkant av en meter lavere enn normalt.
Se på bildet -
Janhula sett fra inngangen
Janhula er ganske trang og mørk, og man må nærmest åle seg inn i den. Den har i årenes løp fått masse patina i form av grønn lav. Det samme har husgerådene som ligger på det som vel var både seng og sittebenk. Men var emaljerte kjeler vanlig på 1830-tallet?
Se på bildet -
Janhula sett fra blåstien
For de som ikke bruker GPS, kan Janhula være vanskelig å finne. Her er den, sett fra blåstien. Janhula er under blokkene til høyre for den store blokka (egentlig to store blokker) i forgrunnen.
Se på bildet -
Spisebord ved gapahuken
Den to år gamle gapahuken øst for Burudvann var godt besøkt i dag, og noen danderte seg til med både spisebord og utsikt over vannet.
Se på bildet -
Populær gapahuk ved Burudvann
For to år siden åpnet Lions Club Bærums Verk denne gapahuken i lia øst for Burudvann. Den var populær i dag. Folk koste seg i det fine været. Noen grillet pølser, mens andre bare slappet av og nøt den fine utsikten mot Burudvann.
Se på bildet -
Flott utsyn fra Vardåsen
Vardåsen i Asker ligger ikke så mye over 300 meter over havet, men utsynet er formidabelt en tidlig høstmorgen. Her har fotografen gått opp alpinbakken, og vendt blikket vestover i retning Dikemark. På en god skjerm kan man så vidt skimte en skorstein på sykehusområdet.
Se på bildet -
Løypearbeid i alpinanlegget i Vardåsen
Alpinanlegget i Vardåsen er ikke blant de største i Oslo-området, men det er få om noen som har bedre fjordutsikt. Denne flotte høstdagen var en maskin i arbeid med å fjerne busker som hadde grodd opp i øverste del av traseen.
Se på bildet -
Fra høst til vinter
Snekanonene går for fullt så lenge værgudene vil, men ifølge yr er det ikke lenge til varmegradene er tilbake. Vi håper uansett på en like bra skisesong som den forrige.
Se på bildet -
-
En forsmak på vinteren
Snekanonene går for fullt i Holmenkollen, noe som har gjort landskapet vinterlig.
Se på bildet -
Fotograf fotograferer fotograferende drone
Da jeg skulle gå ned igjen fra tårnet på Oppkuven, kom en syklist opp stien fra nord. Han, Øivind Langeland, hadde med en drone som han ville prøve i den noe ustabile og tidvis sterke vinden på toppen av tårnet. Han startet og landet dronen på sentrum av sikteplaten uten vanskelighet til tross for vindkastene. Her kommer et kombindert bilde av dronen i aksjon og ett av bildene den tok. Dronen var en Dji Mavic Fly, en noe enklere versjon av den som ble vist på Skiforeningens fotografmøte. Den gjorde et annerledes og bedre inntrykk ved flyving utendørs enn på møtet.
Se på bildet -
Fra Oppkuven mot øst med Sandungen og flere snøbyger
Med tendenser til sol og mindre snø på bakken mot Oppkuvvannene, var det fristende å ta turen opp på Oppkuven i tillegg. I området rundt Oppkuven og på enkelte områder lenger vekk var den tendenser til sol, men for det meste var det mørkt skylag og dis/tåke som ødela utsikten. Her er standardutsikten mot Vesle og Store Sandungen, denne gangen med en rekke av snøbyger i bakgrunnen.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Frost i løypa 18.11.2018 12:35
- En gjemt og nesten glemt plass ved Høgvolltoppen 30.09.2018 22:45
Nyttige linker
Copyright 2001-18 © Skiforeningen