Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Vi har passert Fortjernsbråtan og er nede ved Fortjern der vi snur oss og tar dette flotte motivet av den gamle plassen. Fortjernsbråtan er en liten juvel der den ligger oppe i lia ovenfor Fortjern og et av de mest idylliske steder i Marka. Vi sitter ofte her på vollen og skuer utover Fortjern og dette er stedet for "det gode liv". I alle fall for oss som søker skogens rus og markens grøde. Fortjernsbråtan ligger bare 700 meter fra Nordmarksveien og det tar deg bare 10 minutter å bestige vollen og du vil ikke angre.
På vei fra Helgeren Dam og bort til Fortjernsbråtan fant vi disse snodige bærene og fant ut at det var liljekonvallbær som er svært giftige, vi plukket en bukett til pynt hjemme for vi synes de var så vakre, men ofte er de vakreste bær og sopper giftige.
Fra Øyungen bærer det bratt opp til plassen Liggeren, en av de vakreste plassene i Marka. Stedet leies av Oslo Arkitektforening som holder stedet godt vedlike. Løvenskiold har nå ryddet bort skogen som var tilplantet for mange år siden og planert jordene slik at plassen ser ut slik den gjorde i gamle dager. Håpet er at stedet leies ut til en forening som kan ta i mot overnatting og ha servering på dette populære stedet. Kanskje blir det dyr på beite også, en ting er i alle fall sikkert og det er at noe må gjøres med låven før det er for sent, i alle fall et malingstrøk.
På den siste søndagen i oktober var det solskinn og flott utsikt fra Ramsåsen. Dette utsiktspunktet ligger ca. 400 m.o.h., og vi ser østover mot Stovivann og Kolsåsmassivet. I bakgrunnen aner vi Wyllerløypa, Tryvannstårnet og Holmenkollåsen på venstre side av bildet, mens Oslo og fjorden danner den høyre bakgrunnen. Bebyggelsen på Bærums Verk, på Tanum og i Sandvika er også i sikte, så det er nok ikke mange steder i Bærum som gir så god oversikt over kommunen.
Fra Ramsåsen har man god oversikt over den indre delen av Oslofjorden. Rett foran oss ser vi Sandvika, mens Bærum sykehus skimtes i venstre billedkant. Til høyre i bildet har vi Tanum kirke. I dag var det en del seilbåter ute i det fine været. På bildet kan de så vidt sees nord for Nesoddlandet. Bakerst ligger hovedstaden badet i oktobersol.
Myrområdet Breidmåsan ligger oppe på Ramsåsen rett øst for Stovivollen, ca. 400 meter over havet. Området er flere hundre meter både i bredde og lengde, og man får derfor en god følelse av det åpne landskapet her. Om vinteren går det en upreparert skiløype over Breidmåsan, men i dag var det det mange varmegrader og ganske bløtt her.
Den gulmalte bygningen på bilde nr. 30027 hadde holdt seg litt bedre oppreist enn uthuset. Den så ut som en reisverksbygning med utvendig og innvendig panel, hadde tilsynelatende hatt et stort vindu på østveggen, og hadde nok vært for mennesker. Om det hadde vært seterhus eller hytte, var ikke klart, men med lite areal og ett rom var det neppe noen bolig. At det var hovedhuset, var ganske klart.
Sydveggen var inngangspartiet til huset, med dør og vindu lukket med solide lemmer. Under ytterpanelet var det også spor av papp som vindtettet veggene. Et firereders fuglehus var satt opp under mønet. Åpningen i redet i annen etasje var blitt kraftig utvidet av hakkespett, som vi også andre steder har sett at har hakket seg inn til småfuglers reder, antagelig for et måltid med litt ferskt kjøtt.
Den nærmeste av de to bygningene på bilde nr. 30027 var ganske opplagt et uthus, uten innvendig panel, og med bare ett ganske lite vindu. En gang hadde det nok vært rødmalt utvendig. Østveggen og taket hadde nå råtnet og falt sammen. Innvendig var alt bare rot, mest takstein og bord med spiker i.
Sett fra sydvest så uthuset mye bedre ut. Både langveggen og endeveggen mot syd hang bra sammen og holdt seg oppreist. Døra var forholdsvis bred, og det var fortsatt helt glass i vinduet. På langveggen var det spikret opp naturlige kroker av greiner, kanskje til klær, kanskje til garntørk?
I et da ganske nytt, tilplantet flatehogstområde i lia nedenfor Høgvolltoppen lå denne plassen med to bygninger. De hadde overlevd hogsten, selv om de nok var ganske forfalne allerede da. Erfaringer fra andre steder viser at skogsmaskiner liker å kjøre over falleferdige bygninger, men her var det heldigvis ikke slik.