Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Etter mange mil på godt klisterføre på Krokskogen var det godt å nå tilbake til By i ettermiddagslyset. Bildet ble tatt i det fotografen vendte seg om og skuet mot Solkollen. Traseen vi ser på bildet er svært populær, all den stund den bringer ivrige skiløpere fra By til Helårsløypen langs Lomma mot Tverrelva.
Mellom Ølja og Trantjern traff vi Trond Olav Berg fra Bøler i Oslo. Til vanlig feier han rundt i løypene i Østmarka, men denne lørdagen skulle han gå ti mil i Nordmarka/Krokskogen, og hadde passert 86 kilometer da vi traff ham. Trond Olav er ingen smågutt på ski; for noen år siden var han en av Norges beste turskiløpere; han vant syv-mila (fra Oslo til Eidsvold) to ganger midt på 1980-tallet, og plasserte seg som nr. 3 i sin klasse i Birken i 2001. Med GPS-ur på armen tikker tilbakelagt distanse nøyaktig inn.
Det er noe eget ved å gå i Marka sent på dagen - man opplever en egen stillhet og fred. Og kveldssola skinner så vakkert over åsene i øst. Som her over Trantjern gård, like sør for Mylla. Denne lyse, fine marskvelden fornemmet vi at våren er i anmarsj, selv om snødybden på Spålen var 1,05 meter.
Som skiløper fulgte jeg scootersporet over Plassedammen, men det var andre som også hadde satt sine spor på vannet. På bildet ser vi revespor mellom scootersporet og sporene etter en som har gått med truger. Og mange steder på vannet var det elgspor, selv om de ikke vises på bildet.
Et av Markas flotteste utsiktspunkter er Gyrihaugen (682 m.o.h.). I dag gikk det lekende lett å ta seg opp hit på strykende klisterføre i mykt scooterspor. På bildet ser vi Tyrifjorden med Steinsfjorden nærmest. Migartjern er ikke synlig fra kameraets standpunkt, selv om personen på bildet kikker ned på tjernet. I bakgrunnen til høyre skimter vi Gaustatoppen 100 km unna i vestlig retning, selv om det var litt disig da bildet ble tatt. Er det rart vi søker oss hit gang etter gang?