Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Dette er samme hus som det på bilde nr. 9299 fra september 2008. Fra skjevt, men oppreist, til liggende i løpet av fire år viser hvor fort forfallet kan øke. Det er god grunn til å følge med på og dokumentere slike kulturminner som setergrender. En dag er de bare vekk.
Dette bildet viser en oversikt over Øskjevallseter sett fra fra sydvest en strålende sensommerdag 2012. Det er interessant å sammenligne det med bilde nr. 7062, som viser setra sett fra omtrent samme sted 17. mai 2007. Halvparten av det nærmeste huset til venstre for flagget har rast fullstendig sammen, og på huset rett over flaggstanga har halve taket rast sammen, døra har mistet feste og fungerer nå som sauestengsel.
Dette er samme hus som det på bilde nr. 17097 og på bilde nr. 7300. I teksten til bilde nr. 7300 antydes det at kjentmannsposten er fra begynnelsen av 1990-tallet. Det er riktig at Øskjevallseter var kjentmannspost i perioden 1992-94, men da lå posten der blåstien fra Bruløkka kom inn på setervollen, og postene så ut som den på bilde nr. 15445, som er fra nettopp denne perioden. Så kjentmannsposten på huset er nok enda eldre og fra den serien kjentmannsposter som ifølge håndboken fra 1990-92 startet i 1962. Bilde nr. 17099 viser enda en slik urgammel post.
Dette er samme hus som det helt til venstre på bilde nr. 7062 fra 2007. Ganske stort, sannsynligvis en eller annen type uthus. Også her er forfallet i løpet av fem år tydelig, selv om den delen av huset hvor taket fortsatt er på plass, holder bra stand. Granskogen bak huset gjemmer den fantastiske utsikten mot Gyrihaugen og Lauvliseter som håndboken fra 1992-94 fremhever. Et sted på setervollen kunne man fremdeles skimte Gyrihaugens profil mellom trærne.
Denne varme sensommerdag var det fortsatt et summende insektliv. Denne store øyenstikkeren hadde tatt en pause ved et av vinduene i det nærmeste huset til venstre for flagget på bilde nr. 7062. Den var så avslappet at det var mulig å ta et nærbilde med vidvinkelobjektiv bare man beveget seg meeeget langsomt.
Bilde nr. 10887 viser omtrent samme motiv som dette, men med rimfrost og tendenser til tåke. På denne sene augustdagen var tanken på kommende høst og vinter fjern, solen varmet nesten for godt i oppoverbakkene på Kongeveien. Selv om det var en vanlig mandag utenfor ferien, var det folk på hyttene her, folk som nøt solen med sommerlig påkledning. Ble dette årets siste sommerdag?
Gårdsdriften på Frøshaug er forlengst slutt, men en slåmaskin og en høyrive, begge for hestedrift, står til utstilling og som minne langs Kongeveien. Det er litt rart å tenke på at jeg kjørte en tilsvarende slåmaskin så sent som i 1965, men da med en parafindrevet Gråtass som trekkraft i stedet for hest.
Frøshaug ligger tett inntil veien, men er godt skjermet av en stor kastanje og en like stor lønn. Knutepunkt for skiløyper mellom Djupedalen og Lommedalen, og fra Kleivstua til Langebru og videre til Lommedalen. Bortsett fra rødmerking og veivisere var det ikke mye som minnet om snø og ski denne varme og solfylte dagen sent i august.
Kongeveien mellom Lommedalen og Ringerike ble ferdig i 1807. Dagens vei følger i hovedsak den samme traséen, og flere steder er murene fra den opprinnelige veien med stabbesteiner godt synlige, som her rett øst for Frøshaug. Et imponerende stykke arbeide som setter mange nyere veier i skyggen når det gjelder utførelse og holdbarhet.
På Midtskogen var det stille, men vedlikehold og orden viste at plassen fortsatt var i bruk, nå til feriebolig. Huset til høyre er «Villaen», som ble bygget i 1884 i tømmer med forsiringer. Nå er den kledd med bordkledning, og bare formen vitner om fordums storhet.
Minnesmerker er det to av: bautaen om Kari Hiran, som var kjentmannspost 1990-92, og rodetavle No 53 Næs og Udvig 392 Alen fra 1807, som var kjentmannspost 2008-10. Men i dag var nok plassen mest preget av veddrift med en mengde forskjellige maskiner.