Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Klart, pent vær, trekk fra syd, -1 grad. Ankeldyp (10-12 cm) tørr nysnø som begynner å bli kram i solhellingene. Lysløypa (bildet) er kjørt med skogsmaskin og tømmerbil, sporsatt for klassisk stil av entusiastiske skiløpere. En runde rundt Plassevann og Damtjern viste ingen spor etter skiaktivitet i Toresplassløypa, Linjeløypa eller scooterløypa til Finneflakseter.
Ved Damtjern der skiløypa til Finneflakseter krysser vannet, smeltet og frøs det i sola, og snøen var kram. Damtjern hadde samme type is med vokselinjer som Plassevann, se bilde nr. 17826. Også her var det gjenfrosne, runde hull. Hull etter pilkere er utelukket med så tynn is som her, men hva lager slike runde hull?
Svenskeveien slynger seg som en diagonal gjennom bildet til krysset med linjeløypa. Bildet viser ganske tydelig at her er snølaget ganske tynt. Det er vel i tidligste laget å preppe såle her, spesielt når man tar det varslete mildværet med regn i betraktning.
Det var litt uventet at isen hadde lagt seg på Plassevann allerede, og at det nesten ikke var nysnø på den. Forklaringen er vel at den la seg mens snøen kom, og at linjene er vokselinjer. Men her er det gjenfrosne hull i isen av samme slag som vist på bilde nr. 13033. Slike var det også på Damtjern, og min kone rapporterer om samme sort også på Trollvann i dag. Hva kan disse komme av?
Fra broen over Asdøla går Haukelikleiva opp til hyttegrenda hvor plassen Haukelia lå, og i middelalderen var det muligens en stor gård her. I dag ligger det flere fritidshytter rundt på setervollen, hvorfra det er fin utsikt mot Sylling og Hørtekollen og videre nord mot Gyrihaugen.
Nest siste dag av oktober, men med tre kuldegrader og 25 cm nysnø kunne det like gjerne vært godt ut på vinteren. Mye stor skog i Haukeliåsen (326 moh.) hvor god jord, mye lys og plass har gitt maksimale vekstforhold for svære såkalte skjørtegraner. På denne typen grantrær vokser grove grener ut fra stammen helt nede ved bakken.