Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Selv om det er ganske mye berg i dagen på toppartiet av Lyberga, er utsikten heller beskjeden. Her, litt syd for toppunktet, er den best utsikten mot Maridalsvannet. Midt i bildet sees Linnerudkollen med hoppbakkene, og noe mer mot høyre ligger Grefsenkollen og bebyggelsen vest for denne, der Grefsen Terrassehus dominerer. Det er faktisk bedre utsikter mye lavere langs stien mot Hønefoten, men også disse er i ferd med å vokse igjen.
Som bilde nr. 20232 viser, er toppartiet av Lyberga ganske flatt med lyng og furuskog iblandet ganske mye berg i dagen. Furuene er merket av at det er mer værhardt her enn litt lenger ned fra toppen, hvor granskogen dominerer. På Lyberga var det kjentmannspost i urtiden (1968), men den fant vi ikke spor etter denne gangen.
Lyberga 463 moh. er det høyeste punktet i området mellom Skjærsjøelva/Bjørnsjøelva og Skarselva. Her var det i sin tid, i alle fall frem til 1999, et trigonometrisk tårn. Av tårnet er det nå bare jernbeslag tilbake, og selve markeringen av trig punktet er begravet under den lille varden.
Også ved Aurevann setter nå høstfargene sitt preg på vegetasjonen. Aurevann er for øvrig en av Bærums drikkevannreserver, så det er forbundet med restriksjoner å oppholde seg her. Det er hverken lov å fiske eller bade, og det er heller ikke lov til å slå leir i nærheten av vannet.
Terrenget rundt Øvre Svartkulp er ganske vekslende. Ura ligger i rasvinkelen og består av ganske små og løse stein, ikke grei å ta seg frem i. Hugstfeltet har gjort området mye mer tilgjengelig enn da det var bevokst. Ønsker du å oppleve hvordan det var der, kan du bare gå rett mot øst fra der hestestien syd for utløpet krysser bekken. Har du god skjerm, kan du skimte kjentmannsposten omtrent midt på bildet.
Dette var beskrivelsen av en av kjentmannmerkepostene i 1978-81, dvs. i urtiden. Nå, mer enn tretti år senere, holder posten fortsatt stand. Noe bleket og sprukket, uten stempel, men med stempelpute. Fortsatt ganske bortgjemt, men hogstfeltene har rykket faretruende nær.
Denne plata er satt opp til minne om Milorg, som mottok flyslipp her under andre verdenskrig. Plata er festet på en liten bergvegg like ved Osttjennsvegen (på høyre side når en kommer sørfra). Slippene ble mottatt på Bukkemyra på andre sida av vegen. Enda ligger det konteinere fra disse slippene på vestsida av myra.
Skrukkelia regnes som den mest kjente finnegrenda vest for Finnskogen. Da finnene slo seg ned her på 16- og 1700-tallet, hørte Skrukkelia til Hadeland. Nærmeste kirke var Søsterkirkene på Granavollen. Vegen finnene fulgte over dit, er merket fra fylkesveg 180 og over til Tommelsjøen på Hadelandsåsen. Her, 300 meter fra Skabland og der Skandøla ligger nærmest fylkesvegen, gikk de over elva. Stedet kalles Sylta. Trolig kommer det av det finske "silta", bru eller vadested på norsk. Hvis vannføringa i Skandøla gjør det vanskelig å komme over elva her, går det an å gå skogsbilvegen som går sørover fra Skabland og ta til høyre rett etter en kommer over Skandøla. Ganske raskt krysser da skogsbilvegen og denne gamle ferdselsåra hverandre.